Porsgrunn kommune Liane / nordre del av Hovenga

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Liane / nordre del av Hovenga GNR. 381, BNR. 3,5 M.M Figur 1: Oversiktbilde av vestre del av planområdet, tatt mot sørøst

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Austad Gardsnummer: 381 Bruksnummer: 3,5 m.m. Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Gunnar Sørlie Navn på sak: Saksnummer: 01/01845 Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Niall Armstrong Rapport utført: Ved Niall Armstrong Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon: XXX-XXX Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløbig uavklart Merknader: - 1 -

3 BAKGRUNN FOR PLANEN: To km øst for rundkjøringen på Osebakken i Porsgrunn ligger gårdene Liane og Austad, nord i Hovenga, like sørøst for Borgeåsen. Dette er et voksende boligbyggefelt, og en tidligere åker lengst vest på Austad, på grensa til Liane og sør for Lianevegen, skal nå utbygges. Figur 2: Kart som viser hvor Hovenga ligger i Grenland Registrering var nødvendig ettersom man ved navnene i området, og stedets velegnethet for jordbruk, og funn i nærområdet, kunne forvente å finne spor av eldre tiders jordbruk og tilknyttet bebyggelse. Ettersom stedet var oppdyrket, så måtte registreringen skje ved maskinell sjakting, som blottlegger nedgravninger som har unngått plogens forstyrrelser

4 Figur 3: Kart som viser planområdet i forhold til Porsgrunn OMRÅDET Planområdet ligger sør for Borgeåsen, like nordøst for Porsgrunn by. Åkeren som ble undersøkt ligger på sørsiden av Lianevegen, vest for Kleppevegen, og nord for elva Leirkup. Dette området omkranser det gårdsbruket som tidligere drev det

5 Figur 4: Ortofoto over planområdet og området rundt På flere gårder i nærområdet er det funnet automatisk fredete kulturminner. Like sør for Liane ligger Bjørketvedt, hvor det er registrert 9 gravhauger og en markant hulveg. Nordøst for Austad ligger gården Sanni, hvor en gravhaug er registrert. I forhold til disse gårdene er Hovenga veldig interessant, ettersom det er sørvendt i en slak skråning, som er velegnet for jordbruk i eldre tid. Figur 5: Eksempel på sjakt, den nest lengst mot sørvest, tatt mot sørøst. STRATEGI OG METODE Området ble undersøkt ved maskinell sjakting. Dette blir benyttet når undersøkelsesområdet har blitt pløyd, som medfører at matjordlaget blir forstyrret og det er nærmest umulig å se strukturer på overflata. Ved hjelp av en gravemasking blir så matjordlaget fjernet, slik at den uskadede jorden under blir åpenbart. Derved kan man oppdage eldre tiders nedgravninger under matjordlaget, slik som stolpehull, ildsteder, kokegroper, flatmarksgraver osv. Ved sjakting avdekkes bare en mindre del av området, i dette tilfellet en 3 meter bred sjakt for hver meter. Samtidig legges sjakten på skrå i forholdet til fallet i terrenget, slik at husstrukturer ikke skal falle mellom sjaktene. Ved funn av strukturer, så blir disse fotografert og oppmålt, og videre utgravning overlatt til Oldssaksamlingen

6 Figur 6: Oversikt over planområdet og sjaktene På Hovenga så ble det undersøkte området begrenset i forhold til planområdet av flere grunner. For det første så var det nordvestlige hjørnet av området allerede overbygget av en ny veg. For det andre så var det tidligere et sagbruk i samme området. Og for det tredje så var opprinnelig terrenget i den sørlige delen av planområdet mye brattere enn det er i dag, og dermed av liten interesse for arkeologisk undersøkelse. Hovedområdet for undersøkelsen var på den vestlige åkeren, hvor fjorten 3m brede sjakter ble lagt med 8-10m mellomrom, og hvor det var enkelte store flater. Men også den lille delen av åkeren på østsiden av gårdsbruket ble undersøkt, med 8m mellom de fem 3m brede sjaktene. Også sør for gårdsbygningene ble det lagt to sjakter. Sjaktene varierte i lengde fra 9 til 77m, og variasjonen i distansen mellom sjaktene ble regulert i forhold til en kum midt i åkeren. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble gjort av undertegnede og gravemaskinfører Bjørnar Rønningen, fra firmaet Ole Reidar Karlsen, over 4 dager, fra 4. til 7. mai. Været var preget av kraftig regn, men det klarnet opp på siste arbeidsdag. Været hadde ingen umiddelbar effekt på arbeidet, ettersom jordmassene var leirete og tydelige, både i regn og sol

7 BESKRIVELSE TERRENGET Planområdet er en åker som skråner hovedsakelig mot sørøst. Matjordlaget er forholdsvis tynt, på cm, og er tung og leirete. Undergrunnen består i hovedsak av gul-oransj sandig leire, med mer grålig, og mindre sandig, leire lengst i sørøst. I nord er undergrunnen flere steder gjennomskjært av nord-sørgående dreneringsgrøfter, imens det i sør er flere store områder med påført masse, mest like sør for gårdsbygningene. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke funnet noen automatisk fredete kulturminner. Sjaktene avdekket ingen strukturer. Et enkelt løsfunn ble funnet i matjordlaget: et stykke flint, av uviss periode, som hadde det hadde blitt slått flekker og andre avslag fra. Dette ble funnet i matjorda i den fjerde sjakten fra nord i den vestre delen av planområdet. Figur 7: Flintfunnet KONKLUSJON INGEN KULTURMINNER Det ble ikke funnet noen automatisk fredete kulturminner i planområdet, og planen er dermed ikke i konflikt med noen kulturminner. SKIEN Feltleder / Saksbehandler - 6 -

8 Vedlegg: Liste over strukturer Tegninger Funnlister (diverse jordprøver inkludert) Fotolister Innmålinger Under denne setningen er det lagt inn et sideskift slik at neste avsnitt alltid vil begynne øverst på en ny side. Dette gjør at du kan gjøre endring i selve rapporten uten at det fører til at vedleggssidene flytter på seg. LITT OM VEDLEGG GENERELT Helst bør man prøve å gjøre vedleggene minst mulig omfattende. Ved lange traséer, slik som veier eller rørledninger blir det nødvendigvis mange kartblad som ikke kan scannes inn. Sørg for å alltid ha ett oversiktskart som viser hele traséen på ett ark. BILDER Man trenger ikke legge alle bildene ved som vedlegg. Helst bør man legge de bildene man vil ha med inn i selve tekstdelen av rapporten, f.eks et bilde som illusterer stukturen man skriver om. Det kan tenkes at man i tillegg vil ha noen illustrerende bilder med til slutt som vedlegg. PLANTEGNINGER Alle plantegninger må reintegnes og ofte nedkopieres. Prøv å unngå å få for mange A3-ark i rapporten; det fører til mye ekstra-arbeid hos trykkeri og saksbehandler når rapporten skal stiftes sammen. Husk på at hver tegning skal nummereres og påskrives kommune, gnr og bnr. motiv, tegner og dato. Lag gjerne en forklaring på hva de ulike tegnkodene på tegningen betyr, f.eks. om du skiller mellom grunnfjell og stein. Har du små detaljtegninger av f.eks enkeltstrukturer kan de godt taes med i selve rapportdelen der strukturen er beskrevet. Disse kan scannes og legges inn som et bilde i rapporten. Den ferdig innscannede plantegningen må "renses" for å gjøre markeringene klarere. En rask og grei måte å gjøre dette på er å bruke filteret "stämpel". Det er også mulig å scanne inn felttegningen slik den er, og reintegne den i Adobe Photoshop. Dette gjøres ved å tegne på et lag som ligger over det innscannede bildet. Kan være litt plundrete å få til i begynnelsen, og anbefales ikke for større tegninger. Det er raskere med pen og papir... Velg "Fil" og "Skriv ut" (bruk ikke ikonet med en skriver på i knapperaden) VOILA! Rapporten er ferdig

9 - 8 -