ARKEOLOGISK REGISTRERING, BRENNÅSEN

Transkript

1 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, BRENNÅSEN SONGDALEN KOMMUNE Brennåsen gnr. 76, bnr. 1, 9 og 10 Rapport ved Torbjørn Preus Schou

2 R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Songdalen Gårdsnavn: Brennåsen Gårdsnummer: 76 Bruksnummer: 1, 9, 10 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Per Arnt Carlsen, Asplan Viak AS Navn på sak: Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: og Ved: Torbjørn Preus Schou Rapport utført: Ved Torbjørn Preus Schou Redigert ved: Ghattas Sayej, 26. juni Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet Merknader:

3 Bakgrunn for undersøkelsen Bakgrunn for arkeologisk registrering etter automatiske fredede kulturminner er søknad om utvidelse av næringsområde til næringsformål, samt en mindre del til boligformål. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede kulturminner. Registreringen ble foretatt av Torbjørn Preus Schou i perioden og Natur- og kulturmiljø Naturmiljø: Brennåsen ligger i en elvedal mellom lave åser bevokst med blandingsskog. Dalen preges av flate marker hvor mindre bekker renner ut i hovedelva Songdalselva (også kjent som Sygna eller Søgneelva). Denne renner nedover dalen i meanderende svinger både ovenfor og nedenfor Brennåsen, men elveløpet retter seg ut langs vestsiden av dalen i Brennåsenområdet. Vannet Farvannet ligger like øst for det undersøkte området. Kulturmiljø: Det er ikke tidligere registrert automatisk fredede kulturminner på Brennåsen. Markene rundt Songdalselva er dyrket opp, og elveløpet i seg selv kan ifølge flyfoto synes å ha blitt rettet ut ved Brennåsen, da meandersvinger kan skimtes på jordene øst for det nåværende løp. Flere eneboliger samt Brennåsen senter ligger rundt det undersøkte området, som i seg selv består av et lite og et stort jorde, hvor det lille ligger heller svakt sørøstover og det store heller svakt nord-nordvestover. En lokal beboer informerte om at det skal ha vært en tyskdrevet fangeleir her under andre verdenskrig. Problemstilling og metode Undersøkelsen ble utført ved maskinell sjakting på de to jordene i undersøkelsesområdet som berøres av utbyggingsplanene. Dette for å påvise bl.a. eventuelle bosetningsspor, som stolpehull etter bygninger eller kokegroper. Ettersom det ikke var mulig å legger sjakter over hele området, ble de høyereliggende flatene prioritert. Det ble dog forsøkt å dekke alle delene av området. Det ble også foretatt forundersøkelser i arkiv og kulturminnedatabasen Askeladden. Resultater av registreringen Sjaktene A-L varierte i bredde fra 2-4 m og ble fordelt slik innenfor undersøkelsesområdet:

4 Sjaktenes plassering innenfor det undersøkte området. Brennåsen senter ses til høyre i bildet. Sjakt Bredde Lengde Resultat A 3 m 44 m Negativ B 3 m 21 m Negativ C 3 m 56 m Positiv D 3 m 51 m Positiv E 4 m 13,5 m Negativ F 3 m 56 m Negativ G 3 m 21 m Negativ H 3 m + utvidelse 32 m Positiv I 3 m 32 m Positiv J 2 m 46 m Positiv K 2 m 29 m Negativ L 2 m 27 m Positiv

5 Det ble påvist ni strukturer (S1-S9) i seks av sjaktene. Undergrunnen i området var hovedsakelig preget av en bortimot sementhard skorpe (av en lokal beboer kalt mål ), som måtte hakkes gjennom med maskin og krafse. Denne lå rett under matjorda, og var flekket av svarte harde grusområder. Under skorpa var det ofte løsere sand og grus, trolig lagt av elva. Mange av sjaktene inneholdt ellers grøfter av moderne karakter og varierende størrelse og retning. Under følger en beskrivelse av positive sjakter: Sjakt C: Et staurhull (S1 VP3) med trekullrester etter staur ble påvist 11 meter fra sjaktens sørende. Staurhullet var ca. 30 cm dypt og fylt av brunoransje sand. Beta : Cal BC Bildet til venstre viser staurhullet (S1) med brent staur fra sjakt C, mens bildet til høyre er staurhullet (S2) funnet i sjakt D. Sjakt D: Et staurhull (S2 VP4) av samme type som i sjakt C med litt trekull ble påvist 17,5 m fra sjaktens sørende. Sjakt H: Tre grunne stolpehull (S3-S5) lå i sørenden av denne sjakta (se figur av sjakt under). En utvidelse ble foretatt, men strukturene forble isolerte og dermed avskrevet som rester etter forhistoriske hus. De inneholdt noe trekull og var rundt 25 cm dype. Bildene viser profilen av to av de tre grunne stolpehullene i sjakt H (S3 til venstre og S4 til høyre). Disse to var grunnlaget for utvidelsen av sjakta, men ble funnet å ligge helt isolert innenfor en radius av 3 m.

6 Skjematisk fremstilling av sjakt H, med inntegnet S3-S5 (grunne stolpehull). Som vist på figuren ble det ikke påvist flere stolpehull i tilknytning til disse. Sjakt I: Helt sør i sjakta ble en sandfylt grop (S6 VP7) delvis avdekket. Den var rundt 50 cm dyp, men ettersom bare deler ble avdekket, kan ikke størrelsen i plan bestemmes. Litt kull ble påvist mot bunnen av gropa og sanden virket ublandet. Beta : Cal BC S6: sandfylt grop: plan og profil Sjakt J: En grop (S7 VP8) med blandet sandmasse og med trekull spredt nedigjennom ble påvist ca. 13,5 m fra nordenden av sjakta. Formen i plan var noe avlang og ubestemmelig, og dybden var på rundt 40 cm. Sjakt L: En grop (S8 VP2) av samme type som den i sjakt J ble funnet 12 m fra sjaktens vestre ende. Eneste forskjell var at den ser ut til å være umiddelbart omgitt av brent sand. En grop eller grøft (S9 VP1) ble påvist 23,5 m fra sjaktens vestre ende, men den ble bare delvis avdekket. Den inneholdt en del trekull og lys sand og var rundt 25 cm dyp. Beta : Cal BC Grop eller grøft (S9) funnet øst i sjakt L. Legg merke til at den fortsetter inn i sjaktveggen på bildet til venstre. Bildet til høyre er samme struktur i profil.

7 Gjenstandsfunn: Et fragment av ei krittpipe ble funnet på overflaten av det store jordet, i området som avgrenses av sjakt A, K og F. Konklusjon: Det ble påvist 9 strukturer i seks sjakter. Det er foreløpig uvisst om de er forhistoriske. Kristiansand Torbjørn Preus Schou Redigert ved: Ghattas Sayej 26. juni Det ble sendt inn trekullprøver fra tre strukturer til C14-datering. Resultatene av datering er: S1: Cal BC (Askeladden id: ), S6: Cal BC (Askeladden id: ) og S8: Cal BC (Askeladden id: ). Dateringen er fra eldre og yngre steinalder. Slike intakte bosetningsspor fra steinalderen er relativt sjeldne på Sørlandet. Vi har kun lagt smale søkesjakter i området og det må påregnes at selve bosetningsområdet har en langt større utbredelse. Steinalderlokaliteter er fredet gjennom kulturminneloven 4.