ARKEOLOGISK REGISTRERING, LØYNING, HOLUM

Transkript

1 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, LØYNING, HOLUM MANDAL KOMMUNE Gnr. 99, Bnr 17 Rapport ved Torbjørn Preus Schou

2 R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Mandal Gårdsnavn: Løyning Gårdsnummer: 99 Bruksnummer: 17 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Mandal k., teknisk forvaltning/stein Sverre Løyning Navn på sak: Oppstart av reguleringsarbeid på Løyning Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Torbjørn Preus Schou Rapport utført: Ved Torbjørn Preus Schou Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader:

3 Bakgrunn for undersøkelsen Bakgrunn for arkeologisk registrering etter automatiske fredede kulturminner er søknad om frigivelse av område for bygging av boligfelt. Det ble oktober 2007 foretatt overflateregistrering av området, hvorpå en heller ble prøvestukket. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede kulturminner. Registreringen ble foretatt av Torbjørn Preus Schou i perioden Natur- og kulturmiljø Naturmiljø: Det undersøkte området Løyning avgrenses i nordvest og nord av vei, langs hele dets østre side av Mandalselva, og i sørvest av skogkanten mot jordene og i sør av et steingjerde (se figur 1). Løynings vestre del er som vist på figur 1 preget av jorder. Som forsidebildet viser er jordene i den sørlige halvdelen ikke flate, men bølgende med en lavereliggende del som strekker seg fra veien og rett sør mot grensa. Figur 1: Flyfoto av det undersøkte området Løyning. Det avgrenses i sør/sørvest av skogkanten, og i nord/nordøst av veiene på bildet. De dyrkede og udyrkede områdene ses greit på bildet.

4 Den høyereliggende delen av jordet i sørvest danner et slags flatt platå. Jordene ved siden av veien og nordøst for kårboligen er derimot flate. Området domineres av Løyningheia, en kolle eller liten ås med furu, gran og blandet løvskog. Dens østre side faller bratt ned mot Mandalselva og flater ut omtrent 50 m fra elva til en bølgende gressvoll. Kulturmiljø: Det er bare registrert ett fredet kulturminne på Løyning, og det er helleren som ble prøvestukket under overflateregistreringen, med negativt resultat. En gammel vei mot et fergeleie kan påvises i områdets nordøstlige del, under Løyningheia mot elva. Ellers skal det ikke være påvist noe på jordene under pløyning. I bygda Holum finnes det imidlertid flere gravfelt og det er også funnet forhistoriske gjenstander her. Disse er i Askeladden bare registrert i området mellom Holum kirke og sørøstover mot elva. Grunneier Stein Sverre Løyning nevnte også at de eldre i bygda mente all gammel bosetning befant seg i dette beltet og at de heller aldri hadde funnet noe østenfor her, dvs. der det undersøkte området befinner seg. Grunneier på Løyning opplyste også om et hus som skal ha stått like nord for steingjerdet mellom sjakt B og C s sørøstlige del. Dette hadde han sett bilder av, men det ble revet på begynnelsen av 1900-tallet. Et nedsunket felt i marka kan i dag sees hvor huset skal ha stått. Problemstilling og metode Undersøkelsen ble utført ved maskinell sjakting på jordene i undersøkelsesområdet som berøres av utbyggingsplanene. Dette for å påvise bl.a. eventuelle bosetningsspor, som stolpehull etter bygninger eller kokegroper. Det ble også foretatt forundersøkelser i arkiv og kulturminnedatabasen Askeladden. Resultater av registreringen Det ble åpnet 8 lengre sjakter (A-H) og 5 små testsjakter (I-M) under registreringen. Det ble uten unntak påtruffet undergrunn etter cm med torv og dyrkingsjord. Denne jorda skal tilsigende være et resultat av intens gjødsling de siste 100 årene, og således at gården ble ryddet i nyere tid. Undergrunnen bestod av det som kalles mål, dvs stedvis sementhard sand, flere svarte, lysegrå og gråhvite flekker eller områder av udefinerbar form og løsere sand. Det ble imidlertid ikke påtruffet noe i undergrunnen som kunne tolkes som kulturminner, og heller ingen gjenstandsfunn. Noen av sjaktene fikk en begrenset utvidelse i sammenheng med mulige stolpehull, men disse ble avskrevet da utvidelsene gav negative resultater. Et gjennomgående trekk var plogspor i undergrunnen, noe som kan sees på figur 2.

5 Figur 2: Bildet viser sjakt B sett mot sørøst. De udefinerbare flekkene i undergrunnen ( mål ) som nevnes i teksten kan sees i sjakta, samt plogsporene fra moderne bruk. Dette var gjennomgående trekk og sjakt B er således representativ for alle sjaktene i denne sammenheng. Konklusjon: Det ble ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor det undersøkte området. Kristiansand Torbjørn Preus Schou

6