FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG,

Transkript

1 Foto: Ellen Svalheim Foto: Lars Grani FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG, Utmagring av røff for å fremme biologisk mangfold og spillbarhet Trygve S. Aamlid, Turfgrass Research Group 1

2 STERF s fire forskingsprogrammer

3 Multifunksjonelle golfbaner og økosystemtjenester Golfbanen som senter for sport og rekreasjon Golfbanen som sosialt møtested og senter for utendørs undervisning Golfbanen som senter for biologisk mangfold

4 TAP AV BIOLOGISK MANGFOLD Urbanisering og moderne landbruk har redusert mangfoldet av planter og insekter, spesielt pollinatorer. Mange arter er rød-lista. I Norge har vi spesielt fokus på de gammeldagse semi-naturlige slåtteengene i landbruket. Over 600 slike lokaliteter følges opp gjennom en nasjonal handlingsplan. Mange drømmer seg tilbake til barndommens blomstereng Røffen på golfbaner kan utvikles i retning blomstereng! 4

5 TO UTFORDRINGER FOR Å KOMME FRA GRAS TIL BLOMSTERENG 1. Jorda er for næringsrik. Gresset er så tett og dominerende at urter ikke klarer å etablere seg. 2. Mangel på stedegnet blomsterengfrø. 5

6 Skaffe kunnskap om hvordan man raskest mulig kan redusere næringsinnholdet I jorda for å (1) fremme biologisk mangfold (2) spillbarhet av røff, byparker og marginale landbruksarealer Produsere blomsterengfrø MÅL MED PROSJEKTET FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG

7 FORSØKSSTEDER / UTMAGRINGSFELT 1. Knut Amund Grani, Nannestad: 3 gjentak: 18 ruter a 8 x 8 m = 1152 m2 2. Oslo Golfklubb, Bogstad: 3 gjentak: 18 ruter a 8 x 8 = 1152 m2 (lokalisert i to ulike røffer på golfbanen) 3. Universitetet i Oslo, Blindern: 4 gjentak: 24 ruter a 10 x 8 = 1920 m2 4. Slottsparken, Oslo: 3 gjentak: 18 ruter a 8 x 8 = 1152 m2 (lokalisert i på tre ulike steder i Slottsparken) 5. Hans Edvard Torp, Nykirke, Horten: 18 ruter a 8 x 8 = 1152 m2 6. Landvik: 4 gjentak: 24 ruter a 10 x 8 = 1920 m2 TOTALT 120 ruter 8448 m2

8 FORSØKSBEHANDLINGER / UTMAGRINGSTILTAK 1. Skjøtsel som halvlangt gras: Avpussing til 5 cm i månedsskiftet mai/juni og siste halvdel av august med slagklipper/bioklipper/halmsnitter som finfordeler og tilbakefører avpussa materiale (kontroll= dagens praksis) 2. Slått med knivbjelkeslåmaskin i siste halvdel av august. Slåttehøyde 5 cm. Graset tørker i ca en uke slik at frøene drysser av. Deretter hard raking (med risping i jorda) og fjerning. 3. Slått med knivbjelkeslåmaskin (2x) i månedsskiftet mai/juni og siste halvdel av august. Slåttehøyde 5 cm. Ved første slått skal graset rakes sammen og fjernes med det samme. Ved andre slått skal graset tørke i ca en uke slik at frøa drysser av. Deretter hard raking (med risping i jorda) og fjerning. 4. Som ledd 2, men med tilførsel av 0.5 kg fin sagmuggtørrstoff pr m2 (for å immobilisere N) etter fjerning av avklipp i august (Skal iallfall gjøres i 2017, muligens også i 2018 og 2019). Hard raking for at sagflisen skal få jordkontakt. 5. Som ledd 2, men med såing av Rhinanthus minor, (0.5 g = 200 frø pr m2) høsten Hard raking for at Rhinanthus-frøet skal få jordkontakt. 6. Som ledd 1, men ingen såing av blomsterengfrø. I samtlige ledd unntatt ledd 6 skal det sås inn blomsterfrø i august 2018, etter at de ulike utmagringstiltaka har virka i ett år. 8

9 BRUK AV HEMIPARASITTEN (SNYLTEPLANTEN) ENGKALL (RHINANTUS) FOR Å MAGRE UT RØFFEN Jan Mladek, ETS confernence, Brno, Czech Republic, Sep

10 INNSAMLING AV DATA Botanisk sammensetning Pollinatorer, spes. humler Biomasse og jordanalyser

11 SLOTTSPARKEN SLÅTT OG JORDPRØVER 23.AUG (REP I OG II) OG 25.AUG (REP III) TØRRSTOFFAVLING: 251 KG/DAA VARIASJON: , CV= 29% RAKING 30.SEPT. UTDRYSSING SAGFLIS I TO OMGANGER 30.AUG 7.SEP

12 OSLO GK RØFF, HULL 15 (REP I OG II) OG HULL 10 (REP III) SLÅTT OG JORDPRØVER 24.AUG. TØRRSTOFF- AVLING: 224 KG/DAA. VARIASJON: (CV=47 %) RAKING OG UTDRYSSING SAGFLIS 1.SEPT

13 BEDØMMING AV RØFFENS SPILLBARHET, MARIUS THORP, OSLO GK 25.AUG PROTOKOLL Hjelper hiver inn golfball på et tilfeldig sted i ruta. Spiller står 10 m unna ruta og ser en annen vei. Hjelper registrerer hvor lang tid det tar for spiller å gå fra sin posisjon og finne ballen. Spiller slår ball ut av ruta mot et målpunkt på fairway, m unna. Han registrerer vanskelighetsgraden med slaget på skala 1-9, der 9 er vanskeligst

14 Time to find golfball (sec.) SAMMENHENGEN MELLOM STÅENDE BIOMASSE OG TID TIL Å FINNE BALLEN R² = 0, Standing biomass (kg DM/ha)

15 Distance from ball to target point on fairway (m) SAMMENHENGG MELLOM STÅENDE BIOMASSE OG HVOR LANGT FRA MÅLPUNKTET BALLEN STOPPER R² = 0, Standing biomass (kg DM ha-1)