Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Transkript

1 Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein

2

3 Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt forskjellige årsaker Skyldes dårlig drenering. Høy grunnvannstand Bilder: Peter Jones

4

5 Repetisjon av litt jordfysikk Porer også fylt med luft Kapilært bundet vann (Capillary fringe) Fritt vann Dette vannet kan strømme sidelengs i jorda.

6

7 Repetisjon av litt jordfysikk Porer også fylt med luft Kapilært bundet vann (Capillary fringe) Fritt vann Dette vannet kan strømme sidelengs i jorda.

8 Det er ikke alltid så enkelt i virkeligheten. Ulike jordtyper og sig fra høyereliggende påvirker grunnvannspeilet. Her fra grunnundersøkelser på hull 18 Vestfold GK

9

10 Situasjon hull 18 Vestfold golfklubb

11

12

13 h Jord som inneholder luft H Jord der alle porer er fylt med vann Dreneringsrør som ligger dypt gir en mye tørrere jord enn rør som ligger grunt. Svært grunne rør drenerer ofte ikke noen ting!

14 Små porer (leire, silt, finsand) gir stor kapillærkraft Lang sammenhengende vannsøyle nedover gir stor tyngdekraft Ingen drenering hvis ikke tyngdekraften er større enn kapillærkraften!

15 Jordoverflaten til venstre blir mye tørrere enn jordoverflaten vil høyre! h h Dreneringsrør

16 Hvorfor drenering? Gir luftfylte makroporer i jorda. Dette er en betingelse for rotvekst for nesten alle planter. En tørrere overflate: Mindre sykdom Gir fortrinn for kulturplanter framfor ugras med svakt rotsystem: Tunrapp, Krypsoleie, mose. Gir jorda bedre bæreevne. Mindre pakkeskader. Bedre fremkommelighet. Høyere jordtemperatur om våren. Mindre overvintringsskader på gress

17 Definisjon drenering Drenering er å trekke vann ut av porene i jorda. Overflatedrenering er å fjerne vann som renner eller står i dammer oppå bakken BEGGE DELER ER NØDVENDIG I ET GRØNTANLEGG

18 Dreneringsgrus?

19 Test: Hvilken av disse tre gir den tørreste overflaten?

20 Om dette bidrar til drenering av jorda er avhengig av dybden på grøfta. Men når slissene fylles med grus vil overflatevann lettere presses ned og forsvinne. Dette er derfor god overflatedrenering.

21 Forstår du nå hvorfor dette ikke vil fungere? Vi har alltid gjort slik Dessuten skal jeg fylle på med grus

22

23 Mange aksepterer hvordan USGA-greenen virker, men de vil ikke overføre denne kunnskapen til vanlige grøfter (diker)

24

25

26

27 Forslag til halvåpen avskjæringsgrøft Sand / vekstmasse Dreneringsgrus Dreneringsrør Mykt formet overflate for klipping med stor maskin Lavpunkt! Her anbefaler jeg grus helt opp!

28 Konklusjoner 1. Dybden på dreneringen er avgjørende for hvor effektiv dreneringen er 2. Vann går ikke fra små porer inn i store porer før det er et trykk som presser vannet ut av de små porene. grus i grøfter gir ikke bedre drenering, men kan føre bort vann fra overflaten (fungere som sluk)

29 Overflatedrenering! Steinar Selle viser fram et sluk for å ta unna overflatevann. Viktig på en golfbane!

30

31

32

33 Foto: Terje Haugen Legg merke til at vannet står her!

34 Sluk ved en green på København golfklubb (helt nytt) Hvorfor er det kliss vått rundt sluket? h Fordi utløpet fra sluket ikke ligger dypere enn den kritiske dreneringshøyden.

35 Drenering rundt en USGA-green Vanlig dreneringsgrøft rundt hele greenen. Dybde tilpasset jordtypen, cm Plastskille mellom vekstmasse og jord Overflateprofilert, grusfyllt grøft der det kan renne overflatevann inn fra høyereliggende terreng. NB smal grusfylling.

36 Greener og greenområder

37 Mange bygger greener riktig. Problemene dukker opp i områder rundt fordi man ikke skiller jorden fra greenen med en vannsperre.

38

39

40 Dyp drenering rundt en green vil tappe utkanten av greenen for vann dersom det mangler en sperre Dreneringrør

41 Drenering rundt en USGA-green Vanlig dreneringsgrøft rundt hele greenen. Dybde tilpasset jordtypen, cm Plastskille mellom vekstmasse og jord Overflateprofilert, grusfyllt grøft der det kan renne overflatevann inn fra høyereliggende terreng. NB smal grusfylling.

42 Sikring av utløp til bekker Særlig ravinelandskap (leirjordsområder med bratte skråninger ned til bekken) er utsatt for skader Prøv å unngå å legge utløp til yttersving av bekken der det normalt graver mest. Stivt rør siste lengde mot bekken Sprengstein (helst) til sikring av utløpet

43 I praksis brukes slike dreneringsrør. Korrugert plast med små hull som vannet kan renne inn i. Mange dimensjoner og utallige koblingsdeler.

44 Noen punkter for å legge et dreneringsrør riktig Dypt nok Forsiktig tilbakefylt tørr jord Godt filtermateriale* dekker rørets åpninger Dreneringsrør inntil en side av grøfta Stødig bunn med jevnt fall. Grus er enklere å jevne * Beste filtermateriale er sagspon fra tømmer som kløyves på langs

45 Lukkede grøfter må legges med riktig fall. Vannet renner ikke oppover! Et gruslag i bunnen gjør det enkelt å justere fallet. Rørene bør dekkes med et filtermateriale av sagflis eller fin grus.

46 Oppsummering / konklusjon Drenering er avgjørende viktig for å lykkes med et golfanlegg Det er svært kostbart å drenere etter at gressmatta er etablert. Drenering påvirker kvaliteten på gressmatta sterkt og er en lønnsom investering på nesten alle jordtyper også fordi sesongen blir lengre og antall dager med stengt bane reduseres.

47 Turfgrass Research Group