Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel

Transkript

1 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, 2) Vestfold forsøksring, 3) Forsøksringen SørØst Innledning Tidligere høstbehandlingsforsøk i engsvingel har vist at avpussing om høsten kan gi overvintringsskader og redusert frøavling i frøavlsdistriktene på Sørøstlandet, hvor snødekket om vinteren er ustabilt (Havstad 2002). Faren for vinterskader og avlingstap kan imidlertid unngås hvis en venter til våren med å fjerne det isolerende laget av stubb og vissent plantemateriale (daugras). I 2002 ble det satt i gang en forsøksserie hvor en ønsket å undersøke hvordan avpussing og brenning til ulike tider om våren virker inn på frøavlingen hos engsvingel. Mer om bakgrunnen for forsøksserien og resultater fra to forsøksfelt i Vestfold i 2002 og 2003 er nærmere omtalt i Jord- og plantekulturbøkene for henholdsvis 2003 og Forsøksplan og metoder Det ble anlagt to nye forsøksfelt i Vestfold og Østfold i denne serien våren De to feltene ble begge anlagt i andreårseng av Fure engsvingel etter følgende plan: 1. Ingen brenning eller avpussing (kontroll) 2. Avpussing med slåmaskin (Agria) før vekststart. Avpussa materiale fjernes fra feltet 3. Avpussing med traktormontert halmsnitter før vekststart. Avpussa materiale fjernes ikke 4. Som ledd 3, men 7-10 dager senere 5. Som ledd 3, men dager senere 6. Brenning av stubb og vissent plantemateriale (daugras) før vekststart 7. Som ledd 6, men 7-10 dager senere 8. Som ledd 6, men dager senere

2 300 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Den første behandlingen med avpussing/brenning (ledd 2, 3 og 6) ble i begge felt utført tidlig om våren (tabell 1), og det var ingen/svært få nye skudd som var begynt å vokse ved første behandlingstid. Lengden av det visne daugraset var på dette tidspunktet 35 cm i Vestfold (bilde 1 og 2) og 10 cm i Østfold (bilde 3). Etter planen skulle andre behandling (ledd 4 og 7) vært utført 5-10 dager etter første behandling. På grunn av ulike forhold ble imidlertid andre behandlingstid ikke utført før 11 og 17 dager etter første behandlingstid i henholdsvis Vestfold og Østfold. Ved andre behandlingstid ble det registrert skuddvekst (2-7 cm) i begge feltene (tabell 1). Bilde 1. I Vestfold var det mye og langt vissent daugras som lå klistret til bakken tidlig om våren. Foto tatt 2. april 2004 av John Ingar Øverland Siste behandlingstid (ledd 5 og 8) ble i Vestfold og Østfold utført henholdsvis 20 og 30 dager etter første behandling. I Østfold var nyveksten blitt hele 20 cm (tabell 1), og på grunn av saftspente planter var det svært vanskelig å få utført brenningen. Totalt ble det registrert bare 8 og 10 mm nedbør i perioden mellom første og siste behandlingstid i henholdsvis Vestfold ( april) og Østfold (30. mars april). Etter slått med Agria (ledd 2) og kjøring med beitepusser (ledd 3-5) ble lengden på graset redusert til henholdsvis 4-5 og 5-7 cm (kuttehøyde) i begge felt.

3 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 301 Bilde 2. Brenninga av vissent plantematerialet 2. april 2004 gikk greit i feltet i Vestfold. Foto John Ingar Øverland Bilde 3. I Østfold var det mindre daugras i feltet enn i Vestfold. Her demonstreres avpussing med beitepusser 30. mars Foto: Bjørn I. Rostad

4 302 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Andre opplysninger om de to feltene er vist i tabell 1. Tabell 1. Opplysninger om forsøka i Vestfold og Østfold Vestfold Østfold Tidspunkt for avpussing/brenning før vekststart (ledd 2, 3 og 6) 2/4 30/3 Høyde på daugras ved vekststart, cm TS-avling (kg/daa) på ruter hvor stubb og daugras ble fjernet (ledd 2) Tidspunkt for andre behandlingstid (ledd 4 og 7) 13/4 16/4 Lengde på nye skudd, cm 2 7 Tidspunkt for tredje behandlingstid (ledd 5 og 8) 22/4 29/4 Lengde på nye skudd, cm 5 20 Dato for vårgjødsling 4/4 17/4 N-gjødsling om våren (kg N/daa) 6 9 Dato for vekstregulering med Moddus (60 ml/daa) 20/5 Ingen vekstreg. Gjennomsnittlig legdeprosent ved blomstring 1 0 Dato for frøhøsting 27/7 27/7 Gjennomsnittlig frøavling (kg/daa) 63,0 33,8 Resultater og diskusjon De høyeste frøavlingene både i Vestfold og i Østfold ble høsta på ruter som var brent før vekststart (ledd 6) (tabell 2). Sammenlignet med ubehandla kontrollruter var avlingsgevinsten av tidlig vårbrenning (ledd 6 vs. 1) om lag 16 og 30 prosent i henholdsvis Østfold og Vestfold. At den positive virkningen av vårbrenninga var størst i Vestfold hang nok sammen med at det var over tre ganger så mye dødt plantemateriale å fjerne i dette feltet som i Østfold-feltet (tabell 1). I tillegg var avlingsnivået i Vestfold generelt høyere enn i Østfold (tabell 1 og 2). Leddet med vårbrenning før vekststart kom i Vestfold signifikant bedre ut avlingsmessig enn alle de andre ledda. Selv om tidlig vårbrenning har vist seg å være en effektiv og avlingsfremmende metode både i praksis og i tidligere forsøk, var det i middel for to tidligere Vestfold-felt i samme serie i bare små og usikre avlingsforskjeller mellom ruter som var brent før vekststart (ledd 6) og ruter som var avpusset enten med slåmaskin før vekststart (ledd 2) eller med halmsnitter til ulike tider om våren (ledd 3-5) (tabell 2). Den overlegne positive virkningen på frøavlingen av tidlig vårbrenning, sammenlignet med de andre ledda, var derfor noe uven-

5 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 303 tet. Muligens har det vært spesielt gunstig å fjerne all stubb og vissent plantematerialet under de varme og tørre klimaforholdene som rådet våren I Østfold var det imidlertid ikke sikre avlingsforskjeller mellom de ulike behandlingene (tabell 2). Viktigheten av å utføre brenninga før veksten i plantene tar til om våren ble imidlertid svært tydelig demonstrert i Vestfold-feltet. Tabell 2 viser at når brenninga om våren ble utsatt fra 2. til 13. april (ledd 7 vs. 6) ble frøavlingen redusert med om lag 33 prosent. I Østfold var det svært lite vissent plantemateriale å brenne, og varmeutviklingen under brenninga var nok av den grunn atskillig mindre. Dette kan ha vært medvirkende årsak til at det ikke ble oppnådd samme dramatiske avlingsreduksjon i dette feltet når brenninga ble utsatt fra første til andre behandlingstid (ledd 7 vs. 6). Ved siste behandlingstid (ledd 8) var det for mye grønnmasse, særlig i feltet i Østfold, til at brenninga kunne bli effektivt utført. Tabell 2. Virkning av ulike tidspunkt for avpussing og brenning om våren på prosent legde ved blomstring, antall frøstengler pr. m 2, vekt pr. utreska frøtopp (mg) og frøavling (kg/daa) Behandling Ant. frøstengler Frøavling (kg/daa) pr. m² Østfold Vestfold (2 felt) (2 felt) (4 felt) Rel. (4 felt) 1. Ingen brenning eller avpussing (kontroll) ,7 32,9 59,6 41, Avpussing med slåmaskin og raking før vekststart ,2 29,9 66,7 46, Avpussing med beitepusser før vekststart ,3 37,1 64,8 46, Som ledd 3, men 7-10 dager senere ,6 34,8 66,2 46, Som ledd 3, men dager senere ,2 34,0 54,7 43, Brenning før vekststart ,7 38,1 77,2 49, Som ledd 6, men 7-10 dager senere ,5 37,2 52,0 40, Som ledd 6, men dager senere ,4 29,0 62,6 39,6 97 P% > <0,1 7 LSD 5% ,5 - I middel for alle fire felta kom leddet med vårbrenning før vekststart avlingsmessig best ut av samtlige ledd. Frøavlingen på disse vårbrente rutene var om lag 20 prosent høyere enn på de ubehandla kontrollrutene (ledd 1). Leddene med avpussing, enten med slåmaskin før vekststart (ledd 2) eller med halmsnitter før vekststart eller 7-10 dager etter første behandlingstid (ledd 3-4) oppnådde prosent høyere frøavling enn ledd 1. Bare på rutene som ble brent etter vekststart (ledd 7 og 8) fikk en lavere frøavling enn på kontrollrutene. Det ble ikke oppnådd sikre forskjeller mellom de ulike behandlingene med hensyn antall frøstengler pr. m 2 (tabell 2).

6 304 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Foreløpige konklusjoner I frøavlsområdene på Sørøstlandet hvor snødekket om vinteren er ustabilt vil avpussing om høsten kunne gi overvintringsskader og redusert frøavling. Dette kan unngås hvis en venter til våren med å fjerne det isolerende laget av stubb og vissent plantemateriale (daugras). Erfaringene etter tre års forsøk med vårbrenning og avpussing til ulike tider tilsier at brenning før vekststart er den mest effektive og mest avlingsfremmende metoden for å få fjernet stubb og daugras fra engsvingelfrøenga om våren. For å oppnå et vellykket avlingsresultat er det imidlertid avgjørende at brenninga utføres før veksten i plantene kommer i gang om våren. I de viktigste frøavlsdistriktene langs kysten i Sør-Norge vil det normalt si at brenninga bør utføres i slutten av mars/først i april. Størst fare for å skade plantenes vekstpunkt ved å brenne etter vekststart vil det være hvis det er mye vissent plantemateriale i enga (stor varmeutvikling). Hvis værforholda umuliggjør brenning før vekststart vil det være sikrere å fjerne stubb og daugras ved hjelp av avpussing enn ved brenning. Snitting og spredning av plantemassen jamt utover enga ved hjelp av beitepusser/halmsnitter vil trolig være det mest aktuelle alternativet til vårbrenning. I middel for fire felt i har en på ruter hvor stubb og daugras er blitt snittet med beitepusser/halmsnitter oppnådd om lag 6 prosent lavere frøavling enn ruter hvor tidlig vårbrenning er praktisert. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det ennå er tele i jorda, eller snarest mulig etter at jorda er tørket opp om våren. Referanser Havstad, L.T Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.). I: Vallfröodling/ Grass and clover seed production. NJF-rapport nr 341, Ystad, Sverige juni 2002: 93-98