Halmbehandling, avpussing og tynning

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort

2 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve S. Aamlid og Åge Susort Bioforsk Øst Landvik trygve.aamlid@bioforsk.no Innledning I USA og Mellom-Europa er det vanlig å ta en forsommerslått ved frøavl av kvitkløver. Fordeler med dette kan være mindre ugras, redusert bladmasse, færre snutebiller eller at en forskyver og/eller synkroniserer blomstringa til en periode med større aktivitet av pollinerende insekter. Motsatt kan forsommerslått føre til at plantebestandet blir kortere og vanskeligere å skurtreske. Norske forsøk i 2003 viste jamt over mindre frøavling etter forsommerslått (Aamlid et al. 2004), men i Sverige er det de siste åra blitt mer og mer vanlig å pusse frøengene i månedsskiftet maijuni, også ved konvensjonell frøavl. Ifølge danske dyrkingsveiledninger må behovet for forsommerslått vurderes ut fra hvor frodig (vegetativ) kvitkløverfrøenga er om våren, men veiledninga skiller ikke mellom ulike kvitkløversorter. Tre av fire norske forsøk i 2003 var utført i den småblada og blomsterrike sorten Norstar, og alle disse viste klar negativ virkning av forsommerslått, selv i et nedbørrikt år. Det fjerde forsøket var utført i foredlingslinja LøKv9601, som seinere har fått navnet Litago og i dag er hovedsort i Norge. Sammenlikna med Norstar og den tidligere sorten Snowy er Litago mer bladrik, og den regnes som vanskeligere å frøavle. Forsøket i Litago viste faktisk ca. 20 % avlingsauke ved avpussing av det 24 cm høye plantebestandet til 10 cm den 6.juni, men i kommentaren til forsøket ble dette delvis bortforklart med treskerhavari og derfor usikkerhet i avlingsbestemmelsen (Aamlid et al. 2004). I 2013 kom spørsmålet om forsommerslått i kvitkløver opp på nytt, og et forsøk i Litago ble gjennomført på Landvik. Bilde 1. Ved avpussing til 14 cm den 15.juni var det mange blomsterknopper inntil 10 cm over bakken (a), men det var også noen «slengere» nesten i nivå med bladverket (b). Foto: Trygve S. Aamlid.

3 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 277 Forsøksplan Forsøket hadde fire gjentak og var anlagt etter følgende plan: 1. Ingen avpussing 2. Avpussing til 8-10 cm når de første blomsterknoppene kan ses i bunnen av frøenga. Avpussa materiale fjerna (rakt ut av rutene) 3. Avpussing til 8-10 cm når de første blomsterknoppene kan ses i bunnen av frøenga. Avpussa materiale liggende på feltet Høyde, cm ,3 cm Ingen pussing 5,0 cm Avpussing med fjerning Bladstilker Blomsterstilker 7,5 cm Avpussing uten fjerning Kvitkløverens utvikling Kvitkløveren var sein fra våren, og ved sprøyting med Fastac 3.juni var det ingen antydning til blomsterknopper i bunnen av frøenga. Deretter gikk det imidlertid fort, og ved avpussing 15.juni var utviklinga kommet i lengste laget. Høyden på bladverket varierte fra 22 til 28 cm med et gjennomsnitt på 25 cm. De fleste blomsterknoppene befant seg i en høyde på inntil 10 cm (bilde 1a), men det var enkelte «slengere» opp til 20 cm over bakken (bilde 1b). For å være på den sikre siden ble pussehøyden økt til 14 cm. Pussinga ble utført med en Kverneland halmsnitter med standard J-kniver. Bilde 2 gir inntrykk av forsøket etter pussing. Figur 1. Lengde av bladstengler og blomsterstengler 4.juli. Tallene viser gjennomsnittlig høydeforskjell mellom blad og blomsterhoder ved de ulike behandlingene. Avpussing forsinka blomstringa, og sjøl i slutten av juli var blomstringsintensiteten ikke like stor på pussa som på upussa ruter (bilde 3, tabell 1). Dessuten var det som venta betydelig utslag av de ulike behandlingene på plantehøyden (figur 1). Der det avpussa materialet var fjerna (ledd 2), var høydereduksjonen for blomsterstenglene større enn for bladstenglene, og det er neppe positivt for pollinerende insekter som søker blomster og gjerne vil unngå bladverk. I ledd 3 ble dette utslaget langt på vei viska ut av plantematerialet som lå igjen i frøenga etter avpussing. Avpussing førte også til en viss forsinkelse av modninga. Den 12.august viste telling i frøenga at 50 % av frøhodene var helt modne (svarte og inntørka) på upussa ruter, mot 41 og 45 % på ruter med avpussing med og uten fjerning av avpussa materiale. Tre dager etter dette, den 15.august, ble samtlige ruter svidd ned med Reglone, 300 ml i 60 liter vann pr daa. På grunn av nedbør de følgende dagene var det nødven- Frøavl Bilde 2. Forsøket like etter avpussing 15.juni. Behandlingene i det nærmeste gjentaket er fra venstre mot høyre: Ledd 3: «Avpussing uten fjerning», Ledd 2: «Avpussing med fjerning» og Ledd 1: «Ingen avpussing». Foto: Trygve S. Aamlid. Bilde 3. Forsøket 25.juli, en til to uker etter maksimal blomstring. Blomstringsintensiteten ble aldri like stor på pussa som på upussa ruter. Foto: Trygve S. Aamlid.

4 278 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Bilde 5. Ved tresking fantes det fortsatt litt grønt bladverk og noen umodne frøhoder. Foto: Trygve S. Aamlid. Bilde 4. Åge Susort tresker forsøket 26.aug. Foto: Trygve S. Aamlid. Tabell 1. Avrens, frøavling og frøkvalitet i forsøk med forsommerslått i Litago kvitkløver, Landvik 2013 Frøavling 1 Frøavling pr. Tusenfrø Spireanalyse Behandling Kg/ hode 2, mg Vekt, mg Normale Friske Harde Døde frø og daa Rel. (12 % vann) spirer uspirte frø frø abn. spirer 1. Upussa 33, Avpussa og fjerna 25, Avpussa, ikke fjerna 25, P % 14 - <5 >20 >20 >20 >20 >20 LSD 5 % Korrigert til 100 % renhet og 12 % vann 2 Uavhengig bestemmelse i 50 handhøsta hoder dig å gjenta denne sviinga 20.august. Ved tresking 26.august (bilde 4) fantes det fortsatt noe grønt bladverk i frøenga (bilde 5). Frøavling og frøkvalitet Avpussing førte til om lag 25 % reduksjon i frøavlinga. På ruter med fjerning av det avpussa materialet var denne reduksjonen fulgt av en nesten lik stor prosentvis reduksjon i frøavlinga pr. blomsterhode, med andre ord kan det ikke ha vært så veldig stor forskjell i antall modne hoder på tresketidspunktet. På ruter der det avpussa materialet lå igjen var hodene gjennomgående større, så her er det rimelig å tro at de svakeste blomsterstenglene ikke klarte å trenge gjennom den avpussa bladmassen. I forsøka i 2003 var det sikkert negativt utsalg av å la det avpussa materialet ligge igjen i frøenga (ledd 3 vs. ledd 2) bare i ett av fire felt (Aamlid et al. 2004) Spireanalyser av frø fra alle rutene i forsøksfeltet viste ingen signifikante forskjeller mellom de ulike forsøksledd. På grunn av sopp var det generelt mange døde frø og abnorme spirer. Spirekravet for godkjenning av kvitkløverpartier er minimum 80 %, og dette inkluderer både normale spirer, friske uspirte frø og

5 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 279 inntil 40 % harde frø. Ut fra dette kriteriet var det bare frøavlinga fra ruter uten avpussing som hadde blitt godkjent. Konklusjon Dette forsøket i Litago bekrefter tidligere erfaringer fra småblada kvitkløversorter, nemlig at det ved konvensjonell drift har lite for seg å pusse kvitkløverfrøenga om våren eller forsommeren. Fordi avpussinga muligens ble gjort litt i seineste laget, ønsker vi likevel å gjenta forsøket ett år til, og da med pussing til 8-10 cm allerede når Litago er cm høg i slutten av mai. Litteratur Aamlid, T.S., Susort, Å., Steensohn, A.A., Hetland, O., Rønningen, J.H., Breivik, L.O., & Kval-Engstad, O Forsommerslått i kvitkløverfrøeng. Grønn kunnskap 8(1). s (Jord- og plantekultur 2004) Frøavl