Førsteårseng av timotei og alsikekløver, Landvik Tidligere forsøksserier. Andreårseng. Etter såing av timotei og rødkløver

Transkript

1 Økologisk engfrøavl Erfaringer fra forsøk Utfordringer ved økologisk frøavl 1. Næringsforsyning 2. Ugras 3. Høsteteknikk Oppstart av nytt økofrøprosjekt Gjennestad, 28.jan. 29 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Dansk dyrkingsveiledning, 1923 Frøavl af Timothe lader sig drive, som det fra gammel Tid har været Skik her i Landet, ved Dyrkning i Blanding med Rødkløver eller Alsikekløver og saaledes, at der tages en Høafgrøde i 1.Aar og høstes frø af Timothe i 2.Aar. Hvor Kløveren lykkes godt i 1.Brugsaar, kan man her, selv på kold og mager jord, med ringe Gødningstilskud eller helt uden Gødningstilførsel, høste en rimelig Frøafgrøde af Timothe i 2.Aar. Lindhard & Bagge, 1923 Tidligere forsøksserier 1. Samdyrking / belgvekster som N-kilde ved frøavl av timotei og engsvingel a) Storskalaforsøk med etablering av timoteifrøeng sammen med rødkløver, alsikekløver eller norsk kvitkløver i det økologiske dyrkingssystemfeltet på Landvik b) Milkanova kvitkløver eller husdyrgjødsel som N-kilde ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel, Landvik, Sande og Buskerud, c) Etablering sammen med ettårige / vinterettårige belgvekster ved frøavl av timotei og engsvingel, Landvik og Gjennestad, Type og mengde husdyrgjødsel til økologisk engsvingelfrøeng, Ugrasharving og dekkvekster ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng, Utnyttelse av frøenga i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel, Vårharving til økologisk rødkløverfrøeng, Avpussing av økologisk rødkløverfrøeng, Høsteforsøk, økologisk rødkløver, Blæstad 23. Andreårseng Førsteårseng av timotei og alsikekløver, Landvik 1995 Etter såing av timotei og alsikekløver Etter såing av timotei og rødkløver Andre engår Første engår 1

2 Timoteifrøavling i andre engår etter såing sammen med ulike belgvekster (øko- storskalaforsøk Landvik ) Alsikekløver Alpo Rødkløver Nordi Kvitkløver Kvkv 91 Frøavling av timotei, kg/daa Ingen Forsøksplan Faktor 1: Type frøeng 1. Rein timotei (Grindstad) 2. Timotei + Milkanova 3. Rein engsvingel (Fure) 4. Engsvingel + Milkanova 5. Rein bladfaks (Leif) 6. Bladfaks + Milkanova 7. Rein kvitkløver (Milkanova)) 8. Rein rødkløver (Nordi) 9. Rein alsikekløver (Alpo) Faktor 2: Vårgjødsling A. Ingen tilførsel B. Husdyrgjødsel tilsvarende 3 kg tot-n/daa C. Husdyrgjødsel tilsvarende 6 kg tot-n/daa Virkning av underkultur av Milkanova kvitkløver på frøavling av timotei (middel av ulike gjødselledd i seks felt i første engår og tre felt i andre engår) Virkning av underkultur av Milkanova kvitkløver på frøavling av engsvingel (middel av ulike gjødselledd i seks felt i første engår og tre felt i andre engår) (1% renhet) Uten kvitkløver Med kvitkløver 1.engår 2.engår Middel (1% renhet) Uten kvitkløver Med kvitkløver 1.engår 2.engår Middel En god venn. Virkning av husdyrgjødsel om våren på frøavling av timotei (middel av ruter med og uten kvitkløver i seks felt i første engår og tre felt i andre engår) 6.ble et stort problem (1% renhet) kg total-n/daa i husdyrgjødsel om våren 1.engår 2.engår 2

3 Virkning av husdyrgjødsel om våren på frøavling av engsvingel (middel av ruter med og uten kvitkløver i seks felt i første engår og tre felt i andre engår) (1% renhet) kg total-n/daa i husdyrgjødsel om våren 1.engår 2.engår Konklusjon samdyrking med kvitkløver Milkanova var for aggressiv og konkurransesterk som underkultur. På nyomlagt jord førte kvitkløver til økt timoteifrøavling i andre engår. Bruk av kvitkløver som underkultur ved frøavl av timotei hadde lite for seg på gammel økologisk jord. For engsvingel var avlingsøkningen i andre engår etter såing med kvitkløver aldri stor nok til å veie opp for avlingsreduksjonen i første engår. Optimal vårgjødsling til økologisk timoteifrøeng var ca 3 kg tot-n/daa i første engår og ca 6 kg tot-n/daa i andre engår. Engsvingel utnyttet mindre N om våren. Forsøk med etablering av timoteifrøeng sammen med ulike belgvekster Plantehøyde og dekningsprosent om høsten i gjenleggsåret Faktor 1: Belgvekst 1.Ingen 2.Aleksandrinerkløver 3.Perserkløver 4.Blodkløver 5. Jordkløver 6.Sneglebelg 7.Tiriltunge 8. Steinkløver Gjenlegg i vårhvete 3 4 Faktor 2: Såmåte A. Frø av gras og belgvekst blanda og sådd i hver labb. Ingen fjerning av belgvekst. B. Frø av gras og belgvekst sådd i annenhver labb. Belgvekst fjernes ved seksjonsfresing / radrensing om våren i første engår Høyde (cm ) / Dekning (%) Ingen Aleks.kløver Perserkløver Blodkløver Jordkløver Sneglebelg Plantehøyde, cm Dekning % Tiriltunge Steinkløver JORD- KLØVER OM HØSTEN JORDKLØVER OM VÅREN 3

4 Frøavling i første engår, timotei (middel av fire felt) Frøavling i andre engår, timotei (middel av fire felt) F rø avlin g, kg /d aa Ingen Aleks.kløver Perserkløver Blodkløver Jordkløver Gras- og belgvekstfrø blanda før såing i hver labb Sneglebelg Tiriltunge Steinkløver Grasfrø og belgvekstfrø sådd i annenhver labb. Seksjonsfresing / radrensing. Ingen Aleks.kløver Perserkløver Blodkløver Jordkløver Gras- og belgvekstfrø blanda før såing i hver labb Sneglebelg Tiriltunge Steinkløver Grasfrø og belgvekstfrø sådd i annenhver labb. Seksjonsfresing / radrensing. \ Frøavling av timotei i sum over to engår (middel av fire felt) Sneglebelg Frøavling i økologisk førsteårseng av Grindstad timotei Storskalaforsøk Hva med engsvingel? Uten jordkløver Med jordkløver Qvale, Romerike Enger, Romerike Øko-drift, Sande Middel 4

5 F r øa v ling, k g/da a Ingen, hver labb Ingen, radrens Frøavling av engsvingel i sum over to engår (middel av fire felt) Sneglebelg, hver labb Sneglebelg, radrens Tiriltunge, hver labb Tiriltunge, radren s 2.engår 1.engår Engsvingel er dårlig til å utnytte symbiotisk N Konklusjon etablering med ettårige belgvekster 1. På bruk med liten eller ingen tilgang på husdyrgjødsel kan vi øke timoteifrøavlingene i første engår med ca 2 % ved å blande inn eller jordkløver ved såing. Aktuell blanding:.6 kg timotei kg jordkløver pr daa 2. Ingen av de ettårige belgvekstene er aktuelle ved frøavl av engsvingel. 3. Sneglebelg er interessant i et opplegg med forutnyttelse i første engår og frøhøsting av timotei i andre engår. Husdyrgjødsel til økologisk engsvingelfrøeng, 21-4 Fra forsøket i Buskerud, 23-4 Faktor 1: Gjødseltype (samme type både høst og vår) 1. Blautgjødsel fra storfé 2. Vadheim Groplex Marihøne, 4% N 4. Fullgjødsel Faktor 2: Nitrogenmengde høst + vår A kg tot-n/daa B kg tot-n/daa 23 1.engår 24 2.engår Blautgjødsel 3 kg N/daa Groplex, 6 kg N/daa Virknng av ulike type og mengde N-gjødsel på frøavling og % N i tørrstoff (1% renhet, 12% vann) Vårgjødsling, kg tot-n/daa Blautgjødsel Groplex Marihøne Fullgjødsel % N i plantestørrstoff ved Z 42 Frøavling % N i tørrstoff Gjødseltyper til engsvingel endelig konklusjon: 1. Frøeng av engsvingel trenger lettløselig N, både høst og vår. 2. Beregnet pr kg totalnitrogen er kyllinggjødsel Groplex mer effektiv i å øke frøavlingene enn blautgjødsel fra storfe eller Marihøne hønsegjødsel. 3. En total N-mengde på 8 kg N/daa bør fordeles med 2-3 kg tot-n/daa umiddelbart etter tresking av dekkveksten, og 4-6 kg tot-n/daa om våren. 5

6 Forsøksplan : Faktor 1: Såtid / såmåte for gjenlegget A. Samtidig med dekkveksten B. I forbindelse med ugrasharving, i middel 9 dager etter dekkveksten ( forsinka blindharving ) Faktor 2: Dekkvekst + gjødsling i vekstsesongen. Ugrasharving og dekkvekster ved gjenlegg av økologisk engsvingelfrøeng, Ingen. To avpussinger. 2+3 kg N/ha (Groplex). 2. Bygg Annabell (16 kg/ha = 32 såkorn/m2). 2+3 kg N/ha 3. Vårhvete, Zebra (21 kg/ha = 57 såkorn/m2). 2+3 kg N/ha 4. Grønnfor av bygg/ert (16 kg/ha) høsta ca 2.juli. 2+ kg N/ha 5. Grønnfor av bygg /ert høsta ca 2.juli. 2+3 kg N/ha. 6. Erter, Integra (235 kg/ha = 7 såerter/m2). Ingen gjødsling. 7. Erter, Integra (235 kg/ha = 7 såerter/m2). 3 kg N/ha. Virkning av ugrasharving på frøavling Ugrasharving negativt i samtlige felt Såing sammen med dekkveksten, ingen ugrasharving Forsinka såing, ugrasharvingr Ugrasharving med forsinka såing førte til mer balderbrå! Balderbrå På ett av feltene var det mye balderbrå Uten ugrasharving 22% Med ugrasharving 3% P% <5 6

7 Lys til gjenlegget i ulike dekkvekster (Resultater fra lysmålinger på Landvik i 25) 1 9 Uten dekkv. 8 Hva med valg av dekkvekst? % lysgjennomtrenging til undersådd engsvingel Bygg Hvete Grønnfôr 1 Erter 13. mai. 27. mai. 1. jun. 24. jun. 8. jul. 22. jul. 5. aug. 19. aug. 2. sep. Inntrykk fra høsten, etter tresking av dekkveksten Virkning av ulike dekkvekster på frøavling av engsvingel i første engår (middel av 4 felt) Dekkvekst bygg Uten dekkvekst Timoteigjenlegg sådd samtidig med dekkvekst Konklusjon Erter slipper gjennom mye lys i første del av vekstsesongen, men kan seinere skygge mye på grunn av legde. 1. Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. I middel for seks årsfelt gav 9 dagers utsettelse av såinga til etter ugrasharving 14% reduksjon i frøavlinga. 2. Gjenlegg uten dekkvekst eller gjenlegg i grønnfôr av bygg og ert gav større frøavling enn gjenlegg i bygg, hvete eller erter. 3. Selv om det brukes grønnfôr som dekkvekst, bør gjenlegget gjødsles etter høsting av dekkveksten! 7

8 Forsøksplan utnyttelse i første engår Alternativ utnyttelse av førsteårsenga ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Vanlig frøeng (kontroll). Halmen kuttes og tilbakeføres ved tresking. 2. Grønngjødslingseng med 3 avpussinger ( 1.juni, 5.aug og 25.sept). Tilbakeføring av avpussa materiale. 3. Grønngjødslingseng med 2 tidlige avpussinger (1.juni og 5.aug). Tilbakeføring av avpussa materiale. 4. Grønngjødslingseng med 2 seine avpussinger (25.juni og 2.aug). Tilbakeføring av avpussa materiale. 5. Slåtteng: Som ledd 2, men med fjerning av avpussa materiale og ekstra gjødsling etter første og andre slått (totalt 5 kg N/daa ekstra). 6. Slåtteng: Som ledd 3, men med fjerning av avpussa materiale og ekstra gjødsling etter første slått (2.5 kg N/daa ekstra). 7. Slåtteng: Som ledd 4, men med fjerning av avpussa materiale og ekstra gjødsling etter første slått (2.5 kg N/daa ekstra). Frøavling og renhet på kontrollrutene (ledd 1) i første engår Frøavling, kg/ha (1% renhet, 12% vann) % ugras i rensa frø Frøavling % ugras totalt % kvitkløver Forsøksfelt i første engår Timotei Engsvingel NB! Avlingsnivået av engsvingel er ikke representativt for økologisk førsteårseng Virkning av ulik utnyttelse i første engår på frøavling i andre engår, timotei Fra andreårsenga på Landvik Frøeng Grønngjødslingseng Slåtteng (fjerning) Frøeng i første engår Grønngjødslingseng i første engår 8

9 Virkning av ulik utnyttelse i første engår på frøavling i andre engår, engsvingel Konklusjon 1. Ved å slå førsteårseng av timotei eller engsvingel til fôrproduksjon eller grønngjødsling oppnås 15-2% større frøavling i andre engår enn om førsteårenga høstes som frøeng. Frøeng Grønngjødslingseng Slåtteng (fjerning) 2. Dersom førsteårenga høstes til fôr eller som grønngjødsling, bør vi begrense oss til to slåtter, med siste slått i første uke av august. Hyppig slått fører til mer kvitkløver. Vårtharving eller avpussing i økologisk førsteårseng av rødkløver Vårharving, Vårharving til rødkløverfrøeng, (middel av tre felt i 21 og 22, Betty) Forsøks - ledd Behandling Plantehøyde i juni Frøavling, kg/daa Renfrø % 1 Uharva kontroll 56 18,7 97,8 2 Tidlig harving 1x 41 18,3 97, 3 Tidlig harving 2x 34 16,5 93,9 4 Sein harving 1x 42 17,1 96,9 5 Sein harving 2x 33 14,7 96, LSD 5% 9 ns ns Konklusjon: Vårharving til økologisk rødkløverfrøeng Vårharving har ikke gitt større frøavling, snarere tvert imot. Vårharving har heller ikke gitt mindre problemer med timotei i frøenga. Vårharving har hatt liten virkning på modningstidspunktet. Vårharving kan kanskje lette opptørkinga i vanskelige år. Men harvinga kan også føre til at det blir mer ettårig frøugras og at det kommer mer jord inn på skjærbordet ved tresking. Vi mangler forsøk fra seinere sorter (eks. Nordi) og fra frøenger med mye balderbrå. 9

10 Kontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om våren / forsommeren i økologisk rødkløverfrøeng 28-9 Forsøksplan 1. Ingen avpussing (kontroll) 2. Avpussing med halmsnitter til ca 2 cm / like over vekstpunktene når rødkløverens bladverk er 4-5 cm høyt, normalt i månedsskiftet mai/juni. Avpusset materiale liggende på feltet. 3. Avpussing med fôrhøster til ca 2 cm / like over vekstpunktene når rødkløverens bladverk er 4-5 cm høyt, normalt i månedsskiftet mai/juni. Avpusset materiale sugd opp. Pussing over øverste bladhjørne, 27.mai 28 (Landvik) Virkning av 3 x insektsprøyting på forekomst Fra feltet av skadeinsekter på Landvik i storskalaforsøk Avpusset 27.mai -Bilde tatt 11.juni Fra feltet på Landvik 29 Avlingsresultater Avpusset 28.mai 1

11 Dekningsprosent, balderbrå Hva med skadeinsektene? For hard pussing kan virke mot sin hensikt! Det ble aldri funnet balderbrå i frøanalysene! Fra feltet i Buskerud. Foto: John Ingar Øverland Klekking av kløvergnagere fra innsamla frøhoder Klekking av rødkløversnutebiller (Apion sp.) fra innsamla frøhoder Virkning av avpussing på andel modne hoder ca en uke før tresking 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Hvittingfoss Skjeberg Landvik (begge år) I blomst Brune Svarte, med inntørka aksspindel Hvittingfoss, Buskerud 28 Spireevne (inkl. inntil 2 harde frø) Skjeberg, Østfold 28 Landvik, Aust- Agder 28 Landvik, Aust- Agder 29 Ingen avpussing Avpussing med halmsnitter Avpussing med fôrhøster 11

12 Konklusjon: Avpussing om forsommeren går bra i sørlige kyststrøk, men kan ikke anbefales i størstedelen av det norske kløverdyrkingsområdet. - Avpussing bidrar til mindre balderbrå i frøenga. - Sprikende utslag for insektbekjempelse Høsteforsøk økologisk rødkløverfrøeng, Blæstad 23 Høsteforsøk, Betty rødkløver Blæstad 23 kg/daa Rel. Tusen frøvekt, mg Spireevne 1. Direkte tresking 29.aug. (kontroll) Skårlegging med JF rotorslåmaskin uten stengelknekker 24.august, 1.9 m brei. Tresking 29.aug Som 2, men strengelknekker på slåmaskinen Skårlegging med Busatis knivbjelkeslåmaskn, 24.aug. Tresking 29.aug. 5. Nedslåing med knivbjelkeslåmaskin, innkjøring og tørking av loa på låvetørke Oppsummering tanker foran nytt prosjekt 1. Vi har gjennomført ganske mange forsøk og vet en god del om flaskehalsene i økologisk frøproduksjon, men det er fortsatt behov for mer kunnskap. 2. Nye forskning må planlegges slik at den gir nyttig informasjon ikke bare for økologisk, men også for konvensjonell frøavl. 3. Forslag til nye forsøksserier: - Effektive og billige organiske gjødseltyper, spesielt til engsvingel - Etableringsteknikk, økologisk grasfrøeng: Mål: Frøavling allerde første året - Høsteteknikk / skårlegging, økologisk rødkløver - (Etablering av økologisk timoteifrøeng sammen med snegleberg, fôrslått i første året) -? 4. Det aller viktigste for å få opp den økologiske frøavlen er intensiv rådgivning og miljøbygging LSD 5% ns 12