Velkommen til FRØ i SØR kurs

Transkript

1 Velkommen til FRØ i SØR kurs

2 Gjenlegget viktigst i frøavlen Frøavlskurs FRØ i SØR, Landvik, 3.april 2013 Trygve S. Aamlid

3 Disposisjon Oversikt over norsk frøavl og frøavlen på Agder Valg av jordart, omløp, jordarbeiding Plantetetthet og plantestørrelse for gjenlegget Såmengde av gjenlegget og optimalt plantetall Plantenes fordeling på arealet: Radavstand Såtid: Nødvendig plantestørrelse ved avslutning av gjenleggssesongen Gjenlegg med dekkvekst Valg av dekkvekst: Art og sort Såmengde, radavstand, og gjødsling til dekkveksten Høstetid for dekkvekst: Stubbehøyde og halmbehandling

4 Norsk frøavl 12 arter Konvensjonelt Økologisk kontraktareal kontraktareal Timothy Engsvingel Rødkløver Rødsvingel 1178 Engrapp 1048 Engkvein 831 Bladfaks 467 Kvitkløver 371 Hundegras 370 Raigras 288 Sauesvingel 216 Strandrør 126 Total

5 Kontraktareal, daa Norsk frøavl av timotei (konvensjonell) (Middel ) Landet ellers Aust-Agder

6 Kontraktareal, daa Norsk frøavl av engsvingel (konvensjonell) (Middel ) Landet ellers Aust-Agder

7 Kontraktareal, daa Norsk frøavl av raigras (middel ) Landet ellers Aust-Agder

8 Frøavling, kg/daa Avlingsnivå i frøavlen Timotei Engsvingel Raigras Aust-Agder Landet

9 Valg av jordart Timotei, engsvingel og raigras gir størst og mest stabil frøavling på tyngre jordarter: Siltjord, leirjord. Frøavlen kan gå bra også på sandjord, men da kreves mer gjødsel! På skarp sandjord vil både timotei, engsvingel og raigras sette pris på vanning tidlig i sesongen Frøavl egner seg ikke på myrjord, men hvis dette skal prøves, er timotei best Optimal ph ved frøavl av de fleste grasarter er Av hensyn til gjnelegget er det sjelden behov for kalking i gjenleggsåret

10 Forgrøder og ugrastilstand Innholdet av ugrasfrø og fremmed kulturfrø i jorda er viktigere enn jordart. Vær tilbakeholden med frøavl på ukjent leiejord! Hovedregler: Jord til grasfrøavl skal være floghavrefri og kvekefri Aldri mer enn en art til frøavl i samme omløp OK å gå over fra engsvingel til timotei eller raigras, men ikke motsatt!

11 Engsvingelfrøavl på jord som tidligere var brukt til timoteifrøavl

12 Fra Såvareforskriften: Frø må ikke avles på jord der det har vært avlet annen sort av samme art de siste Klasse prebasis og basis Klasse sertifisert Gras 4 år 2 år Kløver 6 år 2 år

13 Frøbankanalyser: Hvor mye frø finnes i jorda?

14 Spireevne Hvor lenge bevarer frø av ulike arter spireevnen ved nedgraving på 13 cm djup? Antall år etter nedgraving i jorda Meldestokk Høymole Engsvingel Flerårig raigras Timotei (Lewis 1973)

15 Et spill på 5% av ei timoteifrøavling på 50 kg/daa tilsvarer: 2.5 kg/daa, dvs. fem ganger så stor såmengde som vi bruker ved gjenlegg av timoteifrøeng Ca 3500 frø pr m 2

16 VEKSTSKIFTE: Frøeng passer godt inn i et omløp med mye potet og andre radkulturer Økt moldnnhold i jorda (fruktbarhet, vannkapasitet etc.) Bedre jordstruktur Mindre sjukdommer og skadedyr Nitrogeneffekt? -Avhengig av grasart og frøengas alder -Ikke samme virkning av ei sparsomt gjødsla treårig timoteifrøeng som av ei eng med mye kløver eller mye husdyrgjødsel -Av artene som frøavles på Sørlandet: Størst fleksibilit og best forgrødevirkning av ettårig raigrasfrøeng

17 Potetavlinger etter ulike forgrøder (svenske forsøk) Eng Havre Bygg Vårhvete Grønnforraps Oljeraps Potet Relativ potetavling

18 Porteavlng, kg/daa Potetene har mindre gjødselbehov når det er kortvarig eng med i omløpet Korn-potet Ensidig potet 2400 Engkornpotet Kg N/daa

19 Vekstskifte med korn På Østlandet foregår mesteparten av frøavlen i omløp med korn: Forekomsten av brysomme ugras, f.eks. markrapp og balderbrå, er mindre i omløp med vårkorn enn i omløp med mye høstkorn

20 Markrapp!!

21 Virkning av høstkorn og jordarbeiding på forekomst av markrapp (Straalberg 1999)

22 Jordarbeiding Jordarbeiding: Frøavl passer best i omløp med tradisjonell jordarbeiding: GOD PLØYING - Roundupsprøyting + høst- (eller vårpløying) før nytt gjenlegg. - Roundupsprøyting og sein høstpløying ved avslutning av enga (spillfrøet bør få spire før pløying)

23 Etablering av frøeng: Fra en dansk dyrkingsveiledning For seint! Forberedelsene til en god gjenleggsåker begynner året før såing, like etter at foregående kultur er høstet. Jordarbeidingen om høsten må være formålsbestemt med sikte på å skape gode forhold for grasfrøet. Tidlig høstpløying med etterfølgende harvinger er å foretrekke. Når vårarbeidingen begynner, har man en ren, jevn overflate med vinterfuktigheten helt opp til overflaten. Om våren kreves et minimum av jordarbeiding for å skape gode spirebetingelser for frøet. Dyp harving er unødvendig og kan forårsake uttørking av såbedet.

24 Oppsummering så langt Frøavl av timoei, engsvingel og raigras kan foregå på alle jordarter, men tyngre jord er best. Frøavl skal foregå på kjent jord med minst mulig grasugras Frøavl er en god vekselvekst både i ensidige kornomløp og i omløp med mye potet/grønnsaker Struktureffekt: Best av eldre frøeng (timotei) Nitrogeneffekt: Best av yngre frøeng (raigras) Glyfosat (Roundup) + Pløying + Frøavl = SANT.

25 Plantetall og plantestørrelse MÅL: Jamt og glissent bestand med kraftige planter Optimalt plantetall av timotei, engsvingel, raigras: Ca 100 pr m2 Større såmengde kan aldri kompensere for seinere såing For noe arter må vi også ta hensyn til ugrassituasjonen. Større såmengde kan gi mindre ugrasproblemer

26 Betydningen av få og store planter Modellforsøk med ulik plantedato og plantetetthet til engsvingel Liten tetthet, få sterke skudd Plante dato Planteavstand (cm) Planter pr m2 Skudd pr m 2 (1 Nov) Frøtopper pr m2 Vekt pr utreska frøtopp (mg) Frøavling, kg/daa 15,juni 30 x juli 15 x aug 7.5 x Planter med mange, små skudd Skudd som dannes seint i sesongen har ikke bare mindre sjanse til å bli frøbærende, men de vil også gi mindre/lettere frøtopper.

27 Siste sådato uten dekkvekst Timotei Raigras Siste sådato uten dekkvekst for å få frøavling i første engår 15.aug 15.aug Engsvingel 15.juli Etablering av timotei (og raigras) i august gir små frøtopper neste år!

28 Såmengde av ulike grasarter til frøeng: Hvor stor såmengde er nødvendig for å nå målet om 100 planter pr m2? Tusenfrøvekt, g Bladfaks 3.50 Raigras (4x) 4.20 Engsvingel 2.00 Hundegras 1.00 Rødsvingel 1.00 Strandrør 0.80 Timotei 0.55 Sauesvingel 0.45 Engrapp 0.40 Engkvein 0.10 Feltspire % Nødvendig såmengde for å få 100 planter, kg/daa?? Saue vingel Engrapp Engkvein Engreve -rumpe Bladfaks Raigras. Hundegras Engsvingel Rødsvingel Strandrør Timotei

29 % germination Sådybde og feltspiring Timoteifrø Sådybde cm In pots with soil In field Optimal sådybde for timotei, engrapp og andre småfrøa grasarter: cm. Storfrøa arter (engsvingel, raigras): 1-2 cm. Timotei Engsvingel Vi kan sjelden regne med mer enn % feltspiring. Ofte mindre! Hvor godt er såbedet? Laust? Fast? Klump? Hva slags såmaskin brukes? Utmaterpresisjon. Labbutrustning.

30 Såbed labbutrustning - sådjup: Frøet må ha jordkontakt, men ikke komme for djupt!

31

32 Feltspireprosent Fra danske forsøk med sådybde: Potteforsøk Feltforsøk Sådjup, cm Nordestgaard, 1983

33 Såmengde av ulike grasarter til frøeng: Hvor stor såmengde er nødvendig for å få 100 planter pr m2? Tusenfrøvekt, g Feltspire % Nødvendig såmengde for å få 100 planter, kg/daa Bladfaks Raigras (4x) Engsvingel Hundegras Rødsvingel Strandrør Timotei Sauesvingel Engrapp Engkvein Saue vingel Engrapp Engkvein Engreve -rumpe Bladfaks Raigras. Hundegras Engsvingel Rødsvingel Strandrør Timotei

34

35 Seed yield (kg/ha) Seed yield (kg/ha) Danske såmengdeforsøk, timotei Middel av 15 forsøk (Nordestgaard) Seeding rate (kg/ha) Seeding rate (kg/ha) Første engår Andre engår

36 Anbefalte såmengder i dyrkingsveiledningene g/daa Bladfaks Raigras (4x) Engsvingel Hundegras Rødsvingel Sauesvingel Engrapp Strandrør Timotei Engkvein Rødkløver og kvitkløver Laveste såmengde ved ideelt såbed / gode spireforhold

37 Radavstand På noen eldre såmaskiner kan såing i annenhver labb være nødvendig for å få ned såmengden. Såmengden er viktigere enn radavstanden, men forutsatt samme såmengde viser mange forsøk en liten avlingsgevinst ved å doble radsavstanden fra til cm, dersom ugraset kontrolleres. Fordelen ved å så gjenlegget i annenhver labb er størst for timotei, og minst for raigras. Dette henger også sammen med at varigheten på frøeng av timotei vanligvis er større enn varigheten på frøeng av raigras (og engsvingel)

38 Virkning av radavstand og såmengde på legdeprosent og frøavling av timotei

39 Oppsummering plantetetthet Mål: En kraftig plante pr 10 cm x 10 cm Sein såing kan aldri kompenseres ved større såmengde Rask etablering av fra frø krever optimal sådjup / god jordkontakt. Radsåing er normalt bedre enn breisåing. Så gjerne gjenlegg av timotei i annenhver labb. Såmengden er viktigere enn radavstanden, men dobbel radavstand kan i seg selv gi en liten avlingsgevinst, dersom ugraset kontrolleres.

40 Med eller uten dekkvekst? The best cover crop is a dead one?? Dekkveksten gir inntekt i gjenleggsåret, men den konkurrerer også med de små gjenleggsplantene, spesielt om lys! Men dekkveksten konkurrerer også med ugraset, og den hindrer uttørking og slemming av såbedet

41 Virkning av dekkvekst på plantestørrelse om høsten i gjenleggsåret (gamle norske forsøk med gjenlegg av vanlig eng)

42 Sørlandet er begunstiget med en lang vekstsesong. Derfor er reduksjonen i første års frøavling ved bruk av dekkvekst mindre hos oss enn på Østlandet Grasart % avlingsreduksjon Landvik (58 o N) Hellerud (60 o N) Engsvingel Hundegras Jonassen & Hillestad 1990

43 Hva kan vi gjøre for å redusere skadevirkningen av dekkvekst? 1. Unngå forsinkelse mellom såing av dekkvekst og gjenlegg 2. Velge en kortstrået og åpen kornart /sort 3. Redusere såmengden for dekkveksten 4. Så dekkveksten i annenhver labb, evt. med graset imellom 5. Forsiktig med gjødsling til dekkveksten, eventuelt delt gjødsling. 6. Vekstregulering til dekkveksten. Unngå legde. 7. Høste dekkveksten tidlig. 8. Låg stubbing ved tresking av dekkveksten. 9. Unngå spillkorn 10. Gjødsle like etter høsting

44 Hva skjer hvis gjenlegget blir sådd lenge etter dekkveksten (f.eks. på grunn av ugrasharving)?

45 Fra forsøksserien Såtid og dekkvekst ved gjenlegg av (økologisk) engsvingelfrøeng Faktor 1: Såtid / såmåte for gjenlegget A. Samtidig med dekkveksten B. I forbindelse med ugrasharving, i middel 9 dager etter dekkveksten Faktor 2: Dekkvekst + gjødsling i vekstsesongen. 1. Ingen. To avpussinger. 5 kg N/daa i vekstsesongen. 2. Bygg Annabell, 16 kg/daa. 5 kg N/daa i vekstsesongen. 3. Vårhvete, Zebra, til modning. 5 kg N/daa i vekstsesongen. 4. Grønnfor av bygg/ert høsta ca 20.juli. 2 kg N/daa i vekstsesongen. 5. Grønnfor av bygg /ert høsta ca 20.juli. 5 kg N/daa i vekstsesongen. 6. Erter, Integra, til modning. Ingen gjødsling i vekstsesongen. 7. Erter, Integra, til modning. 3 kg N/daa i vekstsesongen.

46 Frøavling, kg/daa Det var seks forsøk i serien og i samtlige felt hadde forsinka såing av gjenlegget klar negativ virkning på frøavlinga Buskerud, 1.engår 2005 Buskerud, 2.engår 2006 Landvik, 1,engår 2005 Landvik, 2.engår 2006 Stange, 1.engår 2006 Landvik 1.engår 2006 Middel Uten ugrasharving Med ugrasharving

47 Dette bekreftes av andre forsøksserier, også i timotei Timoteigjenlegg sådd samtidig med dekkvekst Timoteigjenlegg sådd etter to ugrasharvinger Fra et eldre forsøk på Landvik

48 Valg av dekkvekst Viktige egenskaper: Tidlighet Åpenhet (lysgjennomgang) Stråstyrke (Strålengde) Ut fra disse kriterier har vi vanligvis anbefalt gjenlegg i toradsbygg eller vårhvete

49 Eksempel: Frøavling av engsvignel i første engår etter bruk av ulike dekkvekster Bygg: Vårhvete: Frøavling, 1. engår Kg/daa Rel. tall Iver (2 rads) Annabell (2 rads) Edel (6 rads) Frøavling, 1. engår Kg/daa Rel. tall Bjarne Zebra Bastian Bygg og hvete høsta hver for seg i ca halvparten av forsøka! I denne serien var altså 2 radsbygg litt bedre enn vårhvete

50 Lysgjennomtrengning i ulike bygg og vårhvetesorter For toradsbygg, men ikke for seksradsbygg (Edel), ble mindre lys i byggåkeren i første del av sesongen kompensert av tidligere tresking

51 Dekkvekstegenskaper til ulike byggsorter som selges på Agder i 2013 Sort Veksttid Stråstyrke (10 er minst legde) Strålengde (10 er kortest) Edel (6r) Brage (6r) Heder (6r) Marigold (2r) Helium (2r) Gustav (2r) Mye tyder på at det går bra å etablere timotei og raigras de beste 6rads sortene

52 Trenger vi å redusere såmengden og gjødslinga til dekkveksten? Inntil for et par år siden var det anbefalt å redusere både såmengden og N-gjødselmengden med prosent sammenlignet med åker uten gjenlegg Anbefalingene bygde på erfaringer med eldre kornsorter. Dagens kornsorter er kortere og stivere enn de eldre sortene

53 FORSØKSPLAN, engsvingel : Faktor 1: Art av dekkvekst 1. 'Annabell' bygg 2. Bjarne vårhvete 3. Belinda havre Faktor 2. Såmengde av dekkveksten A. Full såmengde av bygg (22 kg/daa), vårhvete (21 kg/daa) og havre (21 kg/daa) (henholdsvis 380, 560 og 520 spiredyktige korn/m 2 ) B. Redusert såmengde av bygg, vårhvete og havre (henholdsvis 15, 14 og 15 kg/daa) Faktor 3. Grunngjødsling av dekkveksten X. Full N-mengde (11, 12 og 10 kg N/daa for henholdsvis bygg, vårhvete og havre) Y. Redusert N-mengde (8, 9 og 7 kg N/daa for henholdsvis bygg, vårhvete og havre)

54 Kornavling (kg/daa) Kornavling (middel av fire felt): Såmengde / N- mengde Full (A) /Full (X) Full (A) / Red. (Y) Red. (B) / Full (X) Red. (B) / Red. (Y) Bygg Hvete Havre Størst kornavling i bygg og hvete på ruter som var sådd med full såmengde og gjødslet kraftigst.

55 Frøavling (kg/daa) Frøavling (middel av fire felt): Såmengde / N- mengde Full (A) /Full (X) Full (A) / Red. (Y) Red. (B) / Full (X) Red. (B) / Red. (Y) Bygg Hvete Havre I denne serien var vårhvete en klart bedre dekkvekst enn toradsbygg og havre Høyest frøavling på ruter med vårhvete sådd med full såmengde og kraftigst N-gjødsling. I bygg og havre, størst avling på ruter med redusert såmengde og N-gjødsling.

56 Lønnsomhet (middel av to felt): Figuren viser at gjenlegg i vårhvete gav bedre totaløkonomi enn gjenlegg i bygg og spesielt havre Best ut kom hveterutene etablert med full såmengde og største N-mengde i såingsåret

57 Oppsummering - dekkvekst Nye og stråstive sorter av bygg og vårhvete er gode dekkvekster til timotei, raigras og engsvingel Det er avgjørende at vi unngår legde i gjenleggsåkeren. Hvis vi har erfaring for at vi får mye legde i korndyrkinga, må såmengde og gjødsling til dekkveksten reduseres med 1/3. Såfremt vi er rimelig sikre på å unngå legde er liten eller ingen reduksjon i såmengde og gjødsling til dekkvekst nødvendig ved gjenlegg av timotei eller raigras i bygg eller vårhvete. Det samme gjelder ved gjenlegg av engsvingel i vårhvete. Ved gjenlegg i engsvingel i bygg er det nok fortsatt sikrest å redusere gjødslinga av dekkveksten med ca 1/3 for å unngå at kornet busker seg for mye

58 Tidlig og spillfri tresking av dekkveksten er viktig!

59 Virkning av halmkutting og stubbehøyde ved tresking av dekkveksten Frøavling (kg/daa) Timotei Engsvingel Red kløver Antall forsøk Stubbehøyde ved tresking av dekkveksten 1. Lav (5-10 cm) 65.7 (100) 48.7 (100) 31.2 (100) 2. Høy (20-30 cm) 64.8 (99) 46.4 (95) 27.5 (88) Sign. ns ns Kutting av kornhalmen ved tresking A. Kornhalm fjerna 64.2 (100) 47.9 (100) 29.2 (100) B. Kornhalm kutta og spredt 66.4 (103) 47.2 (99) 29.5 (101) Sign. ns ns ns Dekkveksthalmen av bygg og hvete kan gjerne kuttes. Lav stubbehøyde er viktig for engsvingel og rødkløver.

60 Ny norsk forsøksserie: Virkning av såmengde og\ etableringsmetode ved gjenlegg av (økologisk) frøeng av engsvingel og timotei

61 Forsøksplan: To feltforsøk, på Bioforsk Landvik og i Vestfold, ble lagt ut enten våren 2010 (timotei) eller våren 2011 (engsvingel) etter følgende plan: Faktor 1: Etableringsmetode (såmengde av hvete i alle ledd: 22 kg/daa) 1. Breisåing av grasfrø. Dekkvekst (bygg/hvete) sås med 13 cm radavstand. 2. Såing av dekkvekst og gras i hver rad (kryssåing), 13 cm radavstand. 3. Såing av dekkvekst og gras i annenhver rad (en operasjon), 26 cm mellom radene av samme art). Faktor 2: Såmengde engfrø A. 0,5 kg /daa for engsvingel og timotei B. 1,0 kg /daa for engsvingel og timotei C. 1,5 kg /daa for engsvingel og timotei

62 Radsåing: Ledd 1 (korn) og 2: Såaggregat med 10 sålabber. Ledd 3: Såaggregat med 5+5 sålabber (to utmatere). Såing av korn og gras i en operasjon.

63 Breisåing + tromling:

64 Landvik, 26. mai 2011, hvete + engsvingel

65 Vestfold ( Grindstad timotei + Bjarne vårhvete: Rute sådd med annenhver rad med timotei og vårhvete (ledd 3). Foto 18. juni 2010

66 Landvik, 20. august 2011, engsvingel

67 Resultater timotei Såmetode / såfrømengde Korn-avling (kg/daa) Frøavling, 1.engår (kg/daa) Antall felt 2 Rel. 1 Rel. 1. Breisåing av timotei ,6 100 Radsåing av korn. 2. Kryss-såing av korn og timotei i ,3 99 hver rad 3. Såing av korn og timotei i annenhver rad ,1 105 A. 0,5 kg /daa ,7 100 B. 1,0 kg /daa ,3 95 C. 1,5 kg /daa ,0 91

68 Resulatater, engsvingel: Kornavling i Såmetode / såfrømengde gjenleggs året (kg/daa) Antall felt 2 1. Breisåing av engsvingel. Radsåing av korn i hver labb 2. Krysssåing av dekkvekst og engsvingel i hver rad 3. Såing av dekkvekst og engsvingel i annenhver rad Rel. Frøavling i 1.engår (kg/daa) Rel A. 0,5 kg /daa B. 1,0 kg /daa C. 1,5 kg /daa

69 Konklusjon: 1. I denne økologiske serien har såing av dekkvekst og gjenlegg i annenhver labb vært lønnsomt for engsvingel, men ikke for timotei. Metoden bør prøves også ved konvensjonell frøavl 2. Størst frøavling ved minste såmengde av timotei og engsvingel