Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Transkript

1 Frøavl Foto: Lars T. Havstad

2 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik lars.havstad@bioforsk.no Arealer av ulike arter og sorter Innmeldt kontraktareal av konvensjonelt og økologisk dyrka frø i 2006 var totalt daa (tabell 1+2). Dette er 9 % lavere enn tilsvarende areal i 2005, men 20 % høyere enn i Nedgangen i kontraktareal fra 2005 til 2006 skyldtes særlig mindre konvensjonelle utlegg av Vega og Grindstad timotei og Norild engsvingel (tabell 1). Timotei la i 2006 beslag på 53 prosent av det totale arealet, etterfulgt av engsvingel (22%), rødkløver (15%) og engrapp (3%). Av timoteiarealet utgjorde de tre sortene Grindstad, Vega og Noreng henholdsvis 69, 23 og 8%, mens Norild, Fure, Stella og Salten ble frøavlet på henholdsvis 53, 40, 6, og 1% av det totale engsvingelarealet i Av rødkløver ble det dyrket mest frø av Bjursele (36%), Lea (25%) og Nordi (22%) (tabell 1+2). Etter flere år med svært lite hundegrasfrøavl er det gledelig å legge merke til at arealet av denne arten igjen er på vei oppover. Økningen beror på tiltakende dyrking av den nye sorten Frisk, som fikk nær seksdoblet arealet i 2006 sammenlignet med året før. Den økte interessen for hundegras skyldes særlig at Frisk har bedre motstandsevne mot bladsoppsjukdommer enn sortene som ble brukt tidligere. Også flere av de andre små artene opplevde økning i arealet fra 2005 til 2006, blant annet sauesvingel, engkvein, bladfaks, strandrør og hybridraigras (tabell 1). På tross av at det totale frøavlsarealet avtok, økte arealet med økologisk dyrket frø med hele 56 %, fra 1343 daa i 2005 til 2097 daa i 2006 (tabell 2). Av det totale frøavlsarealet var dermed om lag 7 prosent økologisk i Til sammenligning var den tilsvarende økologiske andelen i 2004 og 2005 på henholdsvis 5 og 4 %. Det var særlig økningen i kontraktareal av Grindstad timotei, Fure engsvingel og Alpo alsikekløver som bidro til den positive utiklingen av det økologiske dyrkingsarealet (tabell 2). Avlingsnivå sesongen 2004/05 Med en gjennomsnittlig frøavling på hele 76 kg/daa ble 2005 et svært godt år for timoteifrøavlen. Faktisk har avlingsnivået hos timotei bare en gang tidligere, i 1991, vært like høyt som i Tabell 1 viser at både Vega, Noreng og Grindstad oppnådde avlinger godt over femårsmidlet. Også avlingsnivået i den økologiske timoteifrøavlen var svært høyt dette året (tabell 2). Av de to andre hovedartene gjorde engsvingelsortene det brukbart, med avlinger over gjennomsnittet for både Salten, Fure, Norild og Stella, mens de fleste rødkløversortene, både konvensjonelt og økologisk dyrket, oppnådde et avlingsnivå rundt eller lavere enn femårsmiddelet. Heller ikke alsike- og kvitkløver gjorde det særlig bra avlingsmessig i 2005 (tabell 1). Med en gjennomsnittsavling på bare 28 kg/daa ble 2005, i likhet med året før, skuffende for Knut engrapp som både i forsøk og i praktisk dyrking har vist seg å ha høyt avlingspotensiale. For de fleste andre sortene var frøavlingen i 2005 omtrent på nivå med eller bedre enn gjennomsnittet for de siste fem åra. I likhet med de siste åra ble om lag halvparten av det økologiske kontraktarealet i 2005 enten ikke høsta som frø, eller frøavlinga ble ikke godkjent på grunn av dårlig renhet eller spireevne.

3 104 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) Tabell 1. Frøavlsstatistikk for konvensjonelt dyrket frø i Prognosen for 2006 er et veid middel av foreløpige oppgaver fra Felleskjøpet Øst Vest, Felleskjøpet Rogaland og Agder, Felleskjøpet Trondheim og A.S. Strand Brænderi. Sorter som ikke er ferdig renset eller hvor opplysninger om renseresultat mangler er angitt med (-) Kontrakt- % høsta og Kontrakt- Gjennomsnitts- Endelig avlings- Avlingsareal 2005 godkjent areal 2006 avling tall 2005 prognose (daa) i 2005 (daa) (kg/daa) (kg/daa) 2006 (kg/daa) Timotei Noreng ) Vega Grindstad Engsvingel Salten Norild ) Fure Stella Hundegras Frisk Glorus Engrapp Knut Ryss Rødsvingel Klett ) 42 - Leik Frigg ) 54 - Sauesvingel Lillian ) 40 - Engkvein Leikvin Nor Leirin Krypkvein Nordlys ) 43 - Bladfaks Leif ) Strandrør Lara Hybridraigras Fenre Flerårig raigras Fia Rødkløver Bjursele Nordi Lea ) Reipo ) Alsikekløver Alpo Kvitkløver Norstar ) Snowy ) SUM ) Alle fem år er ikke representert i gjennomsnittet.

4 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 105 Tabell 2. Frøavlsstatistikk over økologisk dyrket frø i Prognosen for 2006 er et veid middel av foreløpige oppgaver fra Felleskjøpet Øst Vest og A.S. Strand Brænderi. Sorter som ikke er ferdig renset eller hvor opplysninger om renseresultat mangler er i tabellen angitt med (-) Kontrakt- % høsta Kontrakt- Gjennom- Endelig Avlingsareal 2005 og godkjent areal 2006 snittsavling avlingstall 2005 prognose 2006 (daa) i 2005 (daa) (kg/daa) (kg/daa) (kg/daa) Timotei Vega Grindstad Engsvingel Salten Fure Norild Rødkløver Nordi Bjursele Alsikekløver Alpo Hvitkløver Snowy SUM Vekstforhold og avlingsprognoser for sesongen 2005/06 En kald og snørik vinter førte til at våren kom forholdsvis seint. På Landvik var ikke snøen borte fra jordene før i midten av april. Ordentlig vekst i graset ble det ikke før i begynnelsen av mai, da en lengre varmeperiode fra 4. til 14. mai førte med seg sommertemperaturer over det meste av Sør-Norge. Rundt 17. mai fikk vi et værskifte med regn og kjøligere vær som fortsatte ut måneden. De fuktige forholdene førte til at graset fikk gode vekstforhold, men legdepresset i 2006 ble likevel ikke mer enn moderat på grunn av tørre og solrike forhold i juni og juli. På Landvik kom det bare 55 prosent av normal nedbørsmengde i juni. Også i Trøndelag var det gode forhold under timoteiblomstringa. Årets juli var en av de varmeste vi har opplevd på Sørøstlandet de siste hundre åra. På Melsom i Vestfold var middeltemperaturen for måneden 19,2 C, som er 2,9 C over 30-årsnormalen. De varme og tørre forholda førte til at modningen av frøet gikk svært raskt i denne perioden. I enkelte kløverenger, spesielt på lett jord, førte de tørre forholda til redusert frøfylling og dermed til utvikling av mye smått frø. Bortsett fra at lokale kraftige regnbyger førte til noe frødryssing i enkelte modne timoteifrøenger, blant annet i Aust-Agder og Vestfold (se bilde 2), var værforholda stort sett bra under treskinga av de ulike gras og kløverartene. I den konvensjonelle avlen ser sesongen 2006 ut til å bli et svært bra frøår for timotei og engsvingel (tabell 1). Hvis avlingsprognosene slår til vil begge de to hovedartene oppnå den høyeste gjennomsnittsavlinga siden oppbyggingen av den moderne frøavlen tok til tidlig på 1970-tallet. Også for rødkløver, som har slitt med små og varierende avlinger de seinere åra, ser avlingsnivået ut til å ende godt i overkant av femårsmiddelet. Etter to år med lave avlinger er det også gledelig å legge merke til at Knut engrapp igjen ser ut til å oppnå avlinger mer i tråd med sortens potensiale (bilde 3). Bortsett fra Nordi rødkløver, som hadde en pen avlingsøkning fra 2005 til 2006, ser avlingsnivået i den økologiske frøavlen ut til å bli omtrent som gjennomsnittet for

5 106 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) A B C D Bilde 1. Varmt vær i første halvdel av mai etterfulgt av mye nedbør i slutten av mai og begynnelsen av juni førte i år til mye brunflekk (ulike Drechslera arter) i frøeng av flere grasarter. a) Engrapp, Telemark, 29. mai (Foto: Arne Svalastog); b) bladfaks, Telemark, 26. juni (Foto: Trygve S. Aamlid); c) engsvingel Østfold, 30. juni (Foto: Trygve S. Aamlid), d) krypkvein, Telemark, 26. juni (Foto: Trygve S. Aamlid). Bilde 2. Lokale kraftige regnbyger førte til en del frødryssing i enkelte modne timoteifrøenger, som her i ei eng med Vega timotei i Re, Vestfold. Foto: John I. Øverland.

6 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 107 Bilde ble et godt år for Knut engrapp, og flere dyrkere oppnådde avlinger rundt 100 kg/daa. Her fra tresking i Vestfold 19. juli Foto: Øivind Solheim. Forsøksoversikt 2006 Det ble i 2006 høsta 57 frøavlsforsøk, noe som er likt med året før. Forsøkene ble utført på Bioforsk Øst Landvik (17 felt) og i regi av Vestfold forsøksring (11 felt), Buskerud forsøksring (6 felt), Hedmark forsøksring (5 felt), Telemark forsøksring (5 felt), Forsøksringen SørØst (5 felt), Aust-Agder forsøksring (3 felt), Forsøksringen FABIO (2 felt), Trøndelag forsøksring (2 felt) og Romerike forsøksring (1 felt). Som det framgår av tabell 3 ble det høstet flest forsøksfelt i de to hovedartene timotei og engsvingel. I disse arter, samt rødkløver var det særlig stor forsøksaktivitet i et prosjekt som tar sikte på å utvikle kutting/snitting av halm som alternativ til halmfjerning, både i gjenleggsåret og i frøåra. De fleste av forsøkene som ble høstet i 2006 var imidlertid storskalaforsøk som ikke vil bli nærmere omtalt her. Både i engsvingel og engrapp er det for tida fokus på etablering. I engsvingel går forsøkene ut på å finne fram til bedre dekkvekster både i økologiske og konvensjonelle gjenlegg, mens ulike såteknikker og bruk av Hussar står sentralt i forsøkene i engrapp. I 2006 ble det også gjennomført nye forsøk med vekstregulering til ulike arter i kombinasjon med insekt- eller soppsprøyting. Resultater fra disse forsøksseriene, og fra nye gjødslingsforsøk i timotei og rødsvingel er omtalt i dette frøavlskapitlet. I tillegg til de nevnte storskala halmbehandlingsforsøka vil heller ikke ugrasforsøk i timotei, engrapp og rødsvingel, gjødslingsforsøk i raigras samt sortsforsøk i timotei og engsvingel bli nærmere omtalt i årets Jord- og plantekulturbok. Sistnevnte serie omfatter bare foredlingslinjer og har foreløpig liten interesse for praktisk frøavl. Tabell 3. Oversikt over frøavlsforsøk som ble høstet i 2006 Etablering Gjødsling Vekstregulering, Ugras- Halm-/høst- Sorter Øko-frø Sum sopp- og insekt- bekjemp. Behandling bekjempelse Timotei Engsvingel Rødsvingel Engrapp Krypkvein 1 1 Rødkløver Kvitkløver Fl. raigras / hybridraigras 2 2 Sum engfrø