Frømodning og frøhøsting. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Transkript

1 Frømodning og frøhøsting Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

2 Disposisjon: Modningsforløp Virkning av tresketid / treskeinnstillinger på frøkvalitet (timotei) - like etter tresking - ved langtidslagring Høsting av ulike arter - timotei - engsvingel - raigras

3 Bakgrunn Direkte tresking har vært den vanligste høstemetoden av frøeng av gras- og kløver. Valg av strategi En eller to-gangers tresking (omtresking av halmen). (Nye forsøk med skårlegging i timotei/engsvingel). Riktig tidspunkt for direkte tresking kan være vanskelig å bedømme. Utfordringen blir å starte innhøstingen før det blir avlingstap (pga. frødryssing), samtidig som frøets spireevne beholdes. I praksis vil regn og dårlig vær i innhøstingsperioden vanskeliggjøre optimal innhøsting.

4 % vanninnhold Modningsforløpet, fra blomstring til frøhøsting, kan deles inn i tre faser: Celledelingsfasen: Ca 10 dager. Vanninnhold i frøet: > 75% Innmatingsfasen: dager. Frøet øker i tørrvekt. Vanninnholdet avtar fra 75 til ca 40% (fasen avsluttes ved gulmodning) Modningsfasen dager. Vanninnholdet faller under 40% og står etter hvert i likevekt med luftfuktigheten. På gode dager kan vanninnholdet avta med 2-3 prosentenheter pr dag Dager etter befruktning Etter Hyde et al., 1959

5 Frømodninga preges av: Ujamnhet (tvemodenhet) Mellom planter Innafor samme plante Innafor den enkelte frøtopp (Ved gulmodning har de øverste frøa i timoteitoppen vanligvis 1-2 prosentenhter lavere vanninnhold enn de nederste frøa. Dryssing Frøa i øvre del av toppen er mest modne og drysser først. Disse frøa er som regel også de tyngste Graden av ujamnhet og dryssing varierer fra år til år og fra art til art (strandrør drysser lett/mye, mens engrapp, bladfaks og engkvein er lite utsatt for dryssing).

6 Selv om frøenga er ujevn modent må en forsøke å finne et optimalt tresketidspunkt: 1. Dato 2. Antall dager fra maksimal blomstring (avh. av temp.) 3. Frøengas farge (stengelens og toppens farge) 4. Frøets farge og konsistens. 5. Dryssing. 6. Frøets vanninnhold. - bestemt i håndhøsta topper / frø tanken

7 Frøutvikling og høstetid (håndhøstet timoteifrø) % vanninnhold i frøet ved høsting Etter Time & Hillestad, 1966 Max. avling: Når vanninnholdet i frøet er rundt 40% (når frøets farge er i ferd med å skifte i fra grønt til gult.). Riktig tid for strenglegging. Spireevne: Frøet har fullgod spireevne allerede på tidlig stadium, dager etter blomstring

8 Faktorer som påvirker frøkvaliteten ved direkte tresking: Tverrsnitt av hvete: -Høstetidspunkt (frøets vanninnhold) - Slagerhastighet (periferihastighet) - Bruavstand Bruavstand Foran Bak Slager Embryo ligger relativt ubeskyttet, og er derfor utsatt for mekaniske skader.

9 Krav til spireevne: Art Internasjonalt minimumskrav Basis ved norske frøoppgjør Timotei, raigras Engsvingel, engkvein Engrapp, rødsvingel, strandrør Hundegras Bladfaks, kvitkløver, rødkløver 80 85

10 Virkning av høstetidspunkt og slagerhastighet på timoteifrøets spireprosent, middel av 9 felt. Høstetid (Vanninnhold i frøet) Liten (11-15 m/s) Slagerhastighet (m/s) Medium (20-23 m/s) Stor (29-34 m/s) Størst tap av spireevne ved høy slagerhastighet Middel Tidlig (36%) Medium (26%) Seint (22%) Middel Etter Time & Hillestad, 1975 Tresking med stor slagerhastighet er særlig uheldig for frøets spireevne når skurtreskingen blir utført tidlig. Vanninnholdet i frøet må under 30 % for å unngå tap av spireprosent

11 Virkning av slagerhastighet og bruavstand på timoteifrøets spireprosent, middel av 9 felt og tre høstetider Avstand mellom bru og slager, cm (foran /bak) Liten (11-15 m/s) Slagerhastighet (m/s) Medium (20-23 m/s) Stor (29-34 m/s) Middel Liten (7 / 3) Medium (17 / 8) Stor (26 / 13) Middel Etter Time & Hillestad, 1975 Slagerhastigheten har størst innvirkning på spireevnen! Faren for redusert frøkvalitet øker med økende slagerhastighet og minkende avstand mellom bru og slager.

12 Spireprosent Virkning av lagringssted og høstetid på spiring (%) av timoteifrø, frølagring i 5 år : Holstad Landvik Tynset Vaksdal (kjølelager) (Innlandsklima) (Kystklima) Lagringssted Vanninnhold i frøet ved høsting (høstetid) % (H.tid 1) % (H.tid 2) % (H.tid 3) I Vaksdal var tapet av spireevne spesielt stort hos det tidligst høsta frøet (34-35 % vann), mens den negative virkningen av tidlig frøhøsting var minst i kjølelageret (Kystklima) på Landvik. Dette viser at gode lagringsforhold kan være med å redusere tapet av spireevne hos frøpartier som ikke er høstet optimalt, mens lagring under ugunstige værforhold, på tilsvarende måte, forsterker lagringstapet.

13 Anbefalte strategier, timotei: To gangers tresking Første gangs tresking: Forsiktig tresking når vanninnholdet i handtreska frø er under 32%. På dette stadiet har enkelte topper så vidt begynt å drysse. Andre gangs tresking: Andre gangs tresking kan tas 3-4 dager etter første høstetid Periferihastighet, m/sek Treskespalte foran, mm Treskespalte bak, mm Oversåld, mm Frøsåld, mm 1. gang maks min 6 2. gang min 6

14 Anbefalte strategier, timotei: En gangs tresking Dersom timoteien skal treskes bare en gang, bør vi vente til vanninnholdet i handtreska vare er kommet ned i 25-27%. Innstilling av tresker: Periferihastighet, m/sek Treskespalte foran, mm Treskespalte bak, mm Oversåld, mm Frøsåld, mm min 6

15

16 Skårlegging vs. direkte høsting ved frøavl av timotei

17 Forsøksopplegg: Sju høsteforsøk gjennomført i frøeng av Grindstad (6 felt) og Lidar (1 felt) timotei i Vestfold (3 felt), Aust-Agder (2 felt), Østfold (1 felt) og Nord-Trøndelag (1 felt) i , etter følgende plan: Ledd Tid Behandling Skårlegging med knivbjelkeslåmaskin ved % vanninnhold i frøet. Tresking ved tid Skårlegging med knivbjelkeslåmaskin ved % vanninnhold i frøet, ca. 4 dg etter tid 1. Tresking ved tid To gangers tresking. Første tresketid utføres ved % vanninnhold i frøet samtidig med siste skårlegging (ledd 2). Andre tresketid utføres ved Tid En gangs tresking ved % vanninnhold i frøet.

18 Skårleggere : 2009: BCS Duplex, knivbredde 1,8 m Stubbehøyde:5 cm : Hesston selvgående rapshogger knivbredde 3,7 m. Stubbehøyde:15-20 cm. Foto: J.I. Øverland

19 Frøkvalitet: Spireprosent Tusenfrøvekt Høstemetode (mg) Middel Middel Antall felt Skårlegging ved 40-45% vann Skårlegging ved 30-35% vann To-gangers tresking, 1.g g En-gangs tresking P% < LSD 5% 14 Dårligst spiring ved førstegangs, direkte tresking (ledd 3). Spesielt hos frø som var tresket ved høyt vanninnhold (36 %). (Bør vente til % vann.) Skårlagt frø kom vanligvis best ut med tanke på spireevne. NB! Avhengig av vanninnhold! Ved den tidligste skårlegginga (ledd 1) er ikke frøet fullt utviklet ved høsting (små og lette frø).

20 Frøavling: Frøavling (kg/daa) Høstemetode Middel Aust- Agder Østfold Nord- Tr.lag Middel Rel Antall felt Skårlegging ved % vann 93,5 86,9 84,2 46,1 88, Skårlegging ved % vann 79,4 75,2 100,3 42,9 81, To-gangers tresking, 1. g. 74,1 68,1 25,1 46,8 61,3 2. g. 26,0 38,2 61,3 6,9 32,4 Totalt (sum tresking) 100,1 106,3 86,4 53,7 93, En-gangs tresking 85,2 100,3 84,8 44,3 73,8 79 P % 3 <0,01 5 4,0 1,0 LSD 5 % 29,3 6,7 12,1 7,2 11,5 Høyeste frøavlingene berget på ruter som var høstet på tradisjonell måte med direkte skurtresking i to omganger. Skårlegging før tresking, enten tidlig (40-45 % vann i frøet) eller seint (30-35 % vann i frøet) reduserte avlingsnivået med henholdsvis 6 og 13 % (utsatt skårlegging gir mer dryssing). Sein engangs tresking gav størst avlingsreduksjon (mye dryssing).

21 Erfaringer, skårlegging: Til tross for lavt vanninnhold i frøet har det i noen tilfeller vært dårlig uttresking av frø fra skårlagte frøtopper (tørre men «seige» frøtopper). Fordel om det kommer litt nedbør på den skårlagte massen, siden frøhalmen da gjerne blir mer "sprø" og frøet lettere slipper taket etter opptørking.

22 Erfaringer, skårlegging: Foto: J.I. Øverland I enkelte felt har det vært dryssing av frø fra skårlagte frøtopper. Størst fare for dryssing når det faller (kraftig) regn på skårlagt materiale som allerede har vært fuktet opp og så har tørket igjen. Særlig når toppene har lagt lenge i skåren er de utsatt for dryssetap. I de aktuelle feltene var det større dryssetap fra skårlagt topper enn fra toppene i den stående frøenga.

23 Oppsummering / konklusjon: I middel for sju høsteforsøk i timoteifrøeng i ble de høyeste frøavlingene berget på ruter som var høstet på tradisjonell måte med direkte skurtresking i to omganger. Skårlegging før tresking, enten tidlig (40-45 % vann i frøet) eller seint (30-35 % vann i frøet) reduserte avlingsnivået med henholdsvis 6 og 13 %. Sammenliknet med to gangers direkte tresking vil skårlegging øke treskekapasiteten og gi mindre tørkekostnader og større tørkekapasitet. Til tross for lavere avling er derfor skårlegging en aktuell høstemetode i den praktiske timotei-frøavlen. Optimalt tidspunkt for skårlegging er når vanninnholdet i timoteifrøet er %. Frøeng som er skårlagt ved dette vanninnholdet bør ligge på skår i om lag ei uke, og for at frøet skal slippe lettere er det en fordel med ikke for rask nedtørking, men gjerne litt nedbør på skåren i første del av skårleggingsperioden. Andre erfaringer er at kraftig nedbør på timoteifrøeng som har ligget på skår i over ei uke kan gi store dryssetap. Som ved direkte tresking må også slagerhastigheten ved tresking av skårlagt frøeng justeres etter frøets fuktighetsinnhold for å oppnå god spireevne.

24 Høsting av engsvingel

25 Danske høstetidsforsøk, liggende engsvingelfrøeng, 1973 Vannprosent i tanken Avling Kg/daa Frø- Spireevne 7.juli juli juli juli juli Fuktig periode (Andersen 1975)

26 Danske høstetidsforsøk, stående (tynn) engsvingelfrøeng, 1974 Vannprosent i tanken Avling Kg/daa Frø- Spireevne 2.juli juli juli (Andersen 1975)

27 Konklusjon, engsvingel Liggende frøeng treskes bare en gang. Vi starter treskinga når vanninnholdet i handtreska vare er kommet under 35%. Vanninnholdet av treska vare i tanken bør ikke være over 38-40%. Innstilling av tresker: Slagerhastighet m/s. Broåpning foran mm, bak 5-6 mm. Oversåld (lamellsåld): mm, undersåld: 8-10 mm. Stående frøeng er utsatt for dryssing. De tyngste og mest modne frøa øverst i toppen drysser lettest To gangers tresking vil være nødvendig for å få berga alt frøet. I så fall kan starte når vanninnholdet i handtreska vare er kommet under 40%. Vi må da kjøre med slagerhastighet max 15 m/s og broåpning mm foran og mm bak. Men: I stående frøeng er avlinga ofte så liten at to gangers tresking ikke lønner seg. Engsvingelfrøeng med kveke skal aldri treskes med enn en gang, og vi bør uansett treske forsiktig for ikke å treske ut kveka.

28 Skårlegging av engsvingelfrøeng

29 Landvik ml Moddus/daa Ingen vekstreg.

30 Det ble berget 4 % mer frø på ruter som var direkte høstet enn på ruter som var skårlagt ca 1 uke før tresking. Med bakgrunn i årets forsøk er det avlingsmessig ingen grunn til å anbefale skårlegging framfor direkte tresking. Hovedeffekt av vekstregulering og høstemetode: Behandling ring legging Antall felt Faktor 1. Vekstregulering A. Ingen vekstregulering ,6 50,5 12,1 40,7 100 B. 60 ml Moddus /daa ,7 61,2 13,0 48,6 119 C. 120 ml Moddus / daa ,0 68,3 16,4 53,9 132 P% 7 16 >20 <0,1 <1 16 4,0 LSD, 5% ,9 10,1-9,3 Landvik Frøavling (kg/daa) Vestfold Hedmark Middel % legde Vekt pr ved blomst ved Skår- frøtopp, mg (Landvik) Faktor 2. Høstemetode 1. Skårlegging ,4 59,6 14,0 46, Direkte tresking ,5 60,4 13,7 48,8 104 P% >20 3,0 >20 >20 >20 Rel Det ble høsta høyere frøavling på vekstregulerte enn på usprøyta ruter. Dette trolig pga. mindre legde, og dermed bedre pollineringsforhold og mindre gjennomgroing av bunngras.

31 Frøhøsting av raigras

32 Til vanlig vil det bli legde i frøenga når det nærmer seg modning. Dette er ønskelig fordi raigrasfrøet har lett for å drysse i stående frøeng. Vanlig høstetid er i slutten av juli eller først i august, mellom engsvingel og timotei. Fra maksimal blomstring til høsting går det normalt 4-5 uker.

33 Modning og høsting Vi tresker når det meste av frøet slåes ut når vi slår toppen mot handflata. Vanninnholdet i frøet er da i området %. De fleste frøene er da gule eller har et svakt grønnskjær. Raigraset treskes lett ut, og to gangers tresking er sjelden nødvendig. Slagerhastigheten bør være m/s, og treskespalten settes til mm foran og 7-8 mm bak. Åpning av agnesåld og returrist bør være mm, og frøsåld 7-8 mm. Selv om raigras hører til de storfrøa artene, må lufthastigheten være lav. Det skal være jevn luftfordeling over såldene, slik at mest mulig av agner og tomt frø blåser ut og avrensprosenten blir liten. Innstillingen gjøres best ved å ha en medhjelper som går bak treskeren og kontrollerer at det ikke blåses ut godt frø. Hvis raigrasfrøenga er utsatt for dryssing, eller en har fått mye gjennomgroing, kan det være aktuelt med to gangers tresking, med andre tresking 4-6 dager etter første tresking. Tresking av raigrasfrø med over 30% vann må skje svært skånsomt. Slagerhastigheten bør være ned mot 15 m pr. sek, og bruåpningen mm foran og mm bak. Ved andre gangs tresking kan brua strammes og slagerhastigheten økes til m pr. sek.