Forutsetninger for godt resultat

Transkript

1 Svært godt oppmøte til skårleggingsdemonstrasjon Fredag, 29. juli Den annonserte demonstrasjonen av skårlegging av timoteifrøeng hos Anders Fadum ble godt besøkt. Invitasjonen var sendt ut til hele landet gjennom Frøavlsnytt, men det var nesten bare Vestfoldinger som møtte opp. Fordelene ved skårlegging John Ingar Øverland i NLR Viken startet med en oppsummering av fordelene ved å skårlegge timotei godt supplert av Thor Johan Thorød som har erfaring fra skårlegging fra siste år: Kun en gangs tresking Sikrere for å få god spireprosent når frøet er jevnt tørt ved tresking Ikke behov for å tømme henger ofte, det er ikke fare for varmgang i frømassen når den er godt nedtørket Bedre utnytting av tørka, frømassen kan legges i tykkere lag når den er tørrere Billigere tørking når frømassen er tørket mye ned på forhånd (ofte % vann etter skårlegging) Svært lite eller ingen behov for rullering av frøet i tørka Vestfold Frøavlerlag har kjøpt inn en luftgjennomstrømningsmåler for bruk i tørka, Thor Johan poengterte at det var viktig å benytte den når en legger inn tykke lag på tørka, en må ha kontroll med luftstrømmen slik at det ikke danner seg lommer hvor det ikke tørker. Han poengterte at den også er et godt hjelpemiddel i de andre artene har avler, rødkløver og engrapp. En måler koster antakelig i området rundt 1000 kroner og er kjøpt gjennom Felleskjøpet men kan sikkert skaffes andre steder også. Forutsetninger for godt resultat

2 Timoteifrøenga bør ikke ha legde om den skal skårlegges, fordi en da ikke får tilstrekkelig stubb å legge skåren på. Vekstregulering er derfor ekstra viktig om en planlegger å skårlegge, kanskje skal en satse på to ganger vekstregulering sjøl om en noen ganger har sett at det er har ført til avlingstap i timotei i Sør-Norge. Skårleggerene, enten det er de store rapshøggerne eller de små slåmaskintypene, så holder de ganske stor hastighet. Dersom det ikke skal være for stor slitasje på kjørekar og maskin så bør jordet være så slett så mulig, vær nøye med jordarbeidinga ved gjenlegg og unngå dype hjulspor (så langt det lar seg gjøre). Timoteifrøet skal ha en vannprosent på % ved skårlegging, da er frøet fylt og det vil kun skje en opptørking etter det. Dersom det er tørrere vil en få dryssing. Ta ut en prøve hvor du gnir ut frøet og blåser det reint for agner. Mengden frø du behøver avhenger av hvor nøyaktig vekt du har, men den brevvekt med 1 gram intervall bør du benytte 100 gram frø. Tørk det i steikeovn på grader i minst en time(avhengig av hvor tykt lag du legger det i). Vær oppmerksom på at steikeovner for husholdninger ikke er nøyaktige på så lave temperaturer, skaff et termometer og kontrollmål temperaturen. I utgangspunktet skal en ha % ca 35 dager etter blomstring, men i mange enger i år så vi at det ikke var noen kraftig blomstring en enkelt dato, da er det viktig å måle vanninnhold i frøet. Maskinene To typer maskiner er særlig aktuelle for skårlegging av frøeng. Rapshøgger eller slåmaskintype. Begge finnes i forskjellige bredder, pass på at den bredden som velges passer til bredden på treskeren. Slåmaskintypen: Maskinene som er benyttet har vært av fabrikatet BCS. Kniven skjærer ut skåren på siden av traktoren, det benyttes to fjøler + styrepinner for å samle skåren. Bredden på skåren må

3 passe mellom hjula på traktoren, en kjører over forrige skåre når en tar den neste, dette begrenser skårebredde på denne type maskin. Åge Bergan i Bergan Maskinsalg forhanlder BCS, han deltok på demonstrasjonen og kunne fortelle at de hadde to størrelser som de solgte, 6 og 7 fot. De hadde solgt noen skårleggere både i Vestfold og i Telemark. Skårleggeren har en dobbeltvirkende kniv, det vil si at både kniven og fingrene beveger seg, det gir en enorm klippekapasitet og den klarer godt å gå gjennom arter med mye bunngras, slik som rapp og kvein. Den vil antakelig være mer fleksibel enn de større maskinene dersom en har forskjellige arter som skal skårlegges. Modellen som ble vist fram hadde kort avstand mellom fingrene, Åge Bergan forklarte at de finnes med vanlig og med liten avstand. Til bruk på steinholdig jord(og det er de fleste stedene i Norge) bør en velge den typen med liten avstand og Bergan har kun tatt inn denne typen. Ole Arne Hotvedt som har brukt slik skårlegger de siste par årene fortalte at den ikke klabber til under kniven om det er mye vånd i enga, men går seg helt rein. Han har benyttet skårleggeren i engrapp, timotei og i et forsøk med skårlegging i rødkløver. Rapshøggertypen: Denne finnes i flere størrelser, kniven ligger mellom hjulene på maskinen og det vil selvfølgelig begrense hva som er praktisk størrelse på maskinen. Maskinen som ble vist på demonstrasjonen var en John Deere som Ole Sivert Våge og Anders Fadum har kjøpt brukt i Danmark, den var utstyrt med en Schumacherknivbjelke. Denne typen knivbjelker er bedre egnet hvor det er mye bunngras enn vanlige knivbjelker. Den er neppe så god til å skjære de vanskeligste engene som den typen kniv som benyttes på BCS. Bak kniven er det på hver side en duk som samler skåren. Maskinen bruker liten plass til å snu og vil tråkke mindre i skårene enn hva slåmaskintypen gjør.

4 Hvilken bør en velge? Slåmaskintypen vil alltid ha mindre kniv og dermed mindre kapasitet enn rapshøggeren, men du kan antakelig kjøpe en nye BCS for samme pris som en godt brukt rapshøgger koster. Vil du ha mulighet for skårlegging av arter som kvein, raps og hvitkløver, er antakelig slåmaskintypen bedre egnet. Vi skal ikke se bort fra at en rapshøgger med schumacherkniv også vil klare disse artene. Slåmaskintypen er lett å transportere og får greit plass på en vanlig biltilhenger og krever også liten lagringsplass. Rapshøggeren gjør antakelig litt bedre jobb i timotei, og den har helt klart bedre kapasitet. Skårlegginga og treskinga Legg skåren på så høg stubb som mulig, det gir to viktig fordeler, bedre tørk og bedre mulighet for å skille ut stubb. Ved tresking bør en sørge for å stubbe så lavt at den avklipte stubben blir så lang at den ikke blir med i frømassen. Det er ingen fare for at en mister spireevne eller at frøet begynner å spire mens det ligger på skåren, en skal derfor ikke være redd for at det kommer regn mellom skårlegging og tresking. Vi har erfaring for at 4 uker på skåre ikke har gitt problemer for spireprosenten, men det kan bli gjennomgrodd. Tresk som om det skulle være 2.gangstresking, du må ikke behandle frøet hardere sjøl om det er godt nedtørket, det er begrensninger for hvor mye det tåler. Normalt vil det være lite aktuelt å treske før vannprosenten i det skårlagte frøet har kommet godt under 20 prosent, vi vil anta at prosent vil være normalt. Ta gjerne en prøve på samme måte som før skårlegging.

5 Spørsmål fra de fremmøtte Hvorfor skal vi begynne med skårlegging nå når vi ser at de i naboland som Danmark reduserer bruken av skårlegging? Viktigste årsaken er nok at de artene som skårlegges i mindre grad i Danmark nå er arter som normalt ligger ved modning og derfor ikke er utsatt for dryssing. Et godt eksempel er rødsvingel som det avles mye av i Danmark, samtidig skal vi huske det som Birte Boelt poengterte på frøavlskonferansen i Tønsberg i år. I rødsvingel er det viktig å vekstregulere kraftig slik at du er sikker på at frøenga står ved blomstring og i tiden etter. Dersom frøenga ikke legger seg bør den skårlegges. Mange frøenger er betydelig mer ujevne enn denne vi har demonstrasjon i, hva skjer med de mest grønne toppene, blir frøet i disse spiredyktige? Trygve Aamlid svarte på spørsmålet og sa frøet helt sikkert ville være spiredyktig, men ganske sikkert noen lettere. Når en skårlegger så blir toppene i skåren liggende i samme retning, hvilken vei skal det treskes, skal en kjøre med toppene først inn? Ole Sievert Våge som sto for skårlegginga sa at det tar dem ikke hensyn til, de skårlegger fram og tilbake slik at skårene ofte ligger annen hver vei.

6