Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo,
|
|
- Esben Arntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås
2 Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg for bruk til grøntareal utendørs, jfr. NS 2890, B3 Blandet dyrkingsmedium produsert jord av flere råvarer (kompost, torv og lignende) til pottevekster, drivhusplanter og lignende, jfr. NS 2890, B 2. Matjord - folkelig betegnelse på dyrket jord med høyt moldinnhold. Et matjordlag er blitt til gjennom langvarig jordarbeiding, gjødsling og kalking, og ved at meitemark og andre jordorganismer har omsatt råtnende planterester til humus og næringsstoffer som plantene kan utnytte.
3 Vurdering av jordblandinger/anleggsjord Håndterbarhet; smuldring, klumpdannelse Erosjonsrisiko; infiltrasjonsevne, tilslemming av overflaten Vannledningsevne, vannlagringsevne, drenering Næringstilstand og surhetsgrad; næringsfrigjøring, saltinnhold, behov for gjødsling og kalking Evne til å motstå tråkk, kjøring og komprimering
4 Anleggsjord av sand og torv Lett å lage ensartet blanding, som er lik over tid Inneholder ikke ugras Inneholder ikke nevneverdige mengder næringsstoffer i seg selv. Jorda har som oftest liten vannlagringsevne, men vannlagringsevnen øker i forhold til mengde torv som er blandet inn Hvis ikke produsenten har tilsatt kalk og gjødsel, må det tilsettes før jorda tas i bruk
5 Anleggsjord basert på gravemasser/soldet jord Egenskapene til gravemasser varierer mye, både i tekstur og kjemiske egenskaper. Gravemasser kan inneholde en betydelig frøbank, i noen tilfeller av ulike urter med fine blomster, i andre tilfeller av problemugras. For å oppnå godt og forutsigbart resultat med bruk av gravemasser, må jordprodusenten prøveta massene som skal brukes For å hindre at frøbanken gir problemer i plantefelt, må en nytte effektive jorddekker som hindrer at ugraset spirer
6 Anleggsjord av steinmel, kompost og naturlig jord Lett å lage ensartet jord, som er lik over tid. Både kompost og steinmel inneholder plantenæringsstoffer som frigjøres over tid Naturlig skogsjord har stabil humus med etablert jordfauna og mikroliv Naturlig undergrunnsjord (B-sjikt), vil oftest smuldre lett og være lett blandbart med andre masser Det er sjelden problem med ugras i slike jordblandinger Jordblandinger med flere komponenter (f.eks. steinmel, kompost, naturlig jord og ensartet sand), kan optimaliseres og tilpasses nøyaktig i forhold til bruksområde
7 Kjøp av anleggsjord Det er stor forskjell i egenskaper mellom ulike typer anleggsjord som er på markedet Den billigste jorda kan være helt uegnet til formålet, og vegetasjonsetableringen kan bli mislykket (overvekst/misvekst) Til områder i hellende terreng må en ta hensyn til erosjonsrisikoen, og velge jord som har motstandevne mot erosjon og er brukbart vanngjennomtrengelig Til områder som skal beferdes må det tas hensyn til at jord og vegetasjon skal tåle tråkk
8 Egenskaper til ulike kornstørrelsesgrupper Sand og grus; enkeltkorn, rask vannedtrenging, liten evne til å holde på vann og næringsstoffer, stor motstand mot komprimering Silt (0,002-0,06 mm); partikler med liten evne til å binde seg sammen -> lett å slemme til overflata, svært fine porer (kapillærporer) som gir stor vannlagringsevne, men er vanskelig å drenere, store porer lett utsatt for komprimering Leir (<0,002 mm); stor grad av sammenbinding mellom partikler i aggregater, binding av næringsstoffer til leirmineraler og frigjøring av næringsstoffer fra leirmineraler
9 Jordarter som egner seg i grøntanlegg Sand; sortert sand med lite innhold av silt og leir (<15%), liten vannlagringsevne og stor vannledningsevne, enkeltkorn, egnet til tråkkutsatte grasflater som vannes Siltig sand; sand med lavt leirinnhold (<10 %) og opp til 50 % silt; god vannlagringsevne, lett å håndtere, men noe utsatt for komprimering, noe utsatt for erosjon og tilslemming, egnet til plen og grasbakke, velegnet til planting av busker og trær Lettleire; % leir og % silt; jord med god struktur, god vannlagringsevne og brukbar vannledningsevne, generelt godt egnet i grøntanlegg, kan bli noe klinete og utsatt for tråkkskader ved intens nedbør Sandig lettleire; % leir og <25 % silt, lite utsatt for erosjon og tilslemming av overflata, blir mindre klinete enn lettleire ved intens nedbør og er lite utsatt for erosjon, mindre vannlagringsevne enn lettleire
10 Jordarter egnet til grøntanlegg
11 Kornfordelingskurver for jord til plen og grasbakke Vekt % ,001 0,01 0, Partikkelstørrelse, mm Groveste anbefalt Fineste anbefalt - plen Fineste anbefalt - grasbakke Stake
12 Bruk av organiske avfallsprodukter i jordblandinger Hovedbruksområder Krav til avfall Høyt Gjødsel næringsinnhold Jordforbedring Organisk innhold eller høy ph Vekstjord Lavt/moderat Rent vekstmedium næringsinnhold, Ingrediens i jordblanding gode fysiske egenskaper Mengde 0,1-20 kg/m vol. % vol. % Avfallets egenskaper bestemmer bruksområdet
13 Organisk materiale i jord Mold er dannet ved at mikroorganismer og jordfauna har finfordelt det organiske materialet og blandet det med mineralmateriale. Naturlig mold består derfor i stor grad av ekskrementer av ulike jorddyr (meitemark, spretthaler, midd, insektlarver), og det er disse ekskrementene som gir moldjord god grynstruktur. I naturen finnes mold oftest i lauvskog på finkornige jordarter. Råhumus er svært vanlig i barskog. Råhumus er mindre nedbrutt enn mold og ligger som et tydelig sjikt over mineraljorda. I råhumus spiller ulike sopper en viktigere rolle enn jordfaunaen i nedbrytningen. Torv dannes ved delvis nedbrytning av moser og andre våtmarksplanter uten oksygentilgang (anaerobe forhold). Både råhumus og torv er sure humustyper med lite innhold av næringsstoffer. De vil bli videre nedbrutt hvis miljøforholdene ligger til rette for det.
14 Moldklasser Betegnelse på moldklasse Organisk innhold (vekt) Moldfattig 0-3 % Moldholdig 3-6 % Moldrik 6-12 % Svært moldrik % Mineralblandet mold % Organisk jord >40 %
15 Hvor mye organisk materiale trengs? Stor nytte av å øke moldinnholdet når jorda i utgangspunktet er moldfattig (0-3 % organisk materiale) Dyrka jord er oftest moldholdig (3-6 %) og dette er oftest tilstrekkelig i grøntanlegg også Noen vegetasjonssamfunn liker svært moldrik jord Hvis det er lite silt og leir i jorda (sandjord), kan økt moldinnhold være viktig for å øke vannlagringsevnen. Vannledningsevnen vil da avta.
16 Anbefalte jorddybder til ulik vegetasjon
17 Anbefalte egenskaper for anleggsjord Jordtype Fraksjon, mm Enhet Mineraljord Største partikkel mm 20 Største partikkel i jord til plen mm 10 Anleggsjord moldfattig Anleggsjord moldholdig Max grus av jordmassen >2 % av massen Krav til leir <0,002 % < 2 mm Idealverdi leir <0,002 % < 2 mm Krav til leir+silt <0,06 % < 2 mm Idealverdi leir+silt <0,06 % < 2 mm Organisk materiale % av TS < (glødetap, korrigert) ph 5,5-7 (7,5*) K-AL mg/100 g < P-AL mg/100 g < Mg-AL mg/100 g Na-AL mg/100 g <5 <10 <15 Bruksområde Mineraljord, undergrunnslag Nedre del av rotsone for trær/busker, ekstensive Øvre del av rotsone grasarealer for trær/busker, prydplantefelt, plen *Dersom ph er i området 7-7,5 må jorda i tillegg deklareres for løselig Mn og Zn, samt titrerbar alkalinitet.
18 Noen eksempler fra fine grøntanlegg
19 Misvekst i grøntanlegg med ulike årsaker
20 Fornebu fra flyplass til grøntanlegg Hundremeterskogen Hundremeterskogen plantet 2000 Øvrige plantefelt på Storøya plantet 2004 med bruk av flis som dekke Plantefeltene har tatt igjen Hundremeterskogen i vekst Jevnlig slått nødvendig for å holde grasarealer/blomstereng visuelt tiltalende
21 Huskeregler ved vurdering av jord Be alltid om deklarasjon av jorda i henhold til NS 2890 Sjekk om jorda som blir frembudt er den samme som deklarasjonen gjelder Spør etter referanser, hvor er slik jord levert. Vurder tilslaget selv om nødvendig Still krav om jord uten spirende frø eller plantedeler. Er det ikke stilt krav er det ingen reklamasjonsgrunn om det spirer ugras Det skal veldig alvorlig misvekst til for å få medhold i reklamasjon på jord. En må i så fall kunne påvise at jorda ikke tilfredsstiller gjødselvareforskriftens 10.8 Produktet skal være godt egnet til dyrking av planter og må ikke ha veksthemmende effekt. Jordblandingen kan bestå av opptil 30 volumprosent (før blanding) av produkt som kommer inn under denne paragraf. Jord må ikke tas fra deponi, industriområder eller lignende arealer som kan være forurenset med tungmetaller eller andre miljøgifter
Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord?
Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? Grøntfaglig konferanse Planlegging og utføring av vedlikehold, Fagforbundet,Oslo, 22.mars 2012 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert
DetaljerUtvikling av kvalitetsjord til grøntanlegg med vannverksslam og avløpsslam Fagtreff Avløpsslam Norsk Vann Gardermoen
Utvikling av kvalitetsjord til grøntanlegg med vannverksslam og avløpsslam Fagtreff Avløpsslam Norsk Vann Gardermoen 28.10.2011 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerBioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 165 2010
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 165 2010 Vurdering av prosesskoder for jord til grøntanlegg Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Innhold 1. Innledning... 2 2. Kvalitet av anleggsjord...
DetaljerJord som forventet
Jord som forventet Renate Vea Petersson Grøntfaglig rådgiver Statens vegvesen Oslo Forventninger Baser es på kr av fr a kontrakt Prosess 74.44 Innkjøpt vekstjord/anleggsjord 1 Utbygging Prosess 74.44 Innkjøpt
DetaljerGRØNN VEKST Kvalitetsjord til grøntanlegg Torleiv Næss Ugland
GRØNN VEKST Kvalitetsjord til grøntanlegg Torleiv Næss Ugland Grønn Vekst Norge Grønn Vekst er Norges største produsent av kompostbaserte jordprodukter Over 200.000 tonn pr. år 29 jordfabrikker/utsalgssteder
DetaljerMOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat
DetaljerMassehåndtering i anleggsvirksomhet - masseforedling, deponering og avslutning av deponier
Massehåndtering i anleggsvirksomhet - masseforedling, deponering og avslutning av deponier Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, Ås FAGUS Jordseminar, Gjennestad 07.03.2019
DetaljerKrav til jordkvalitet ved etablering av naturlik vegetasjon og ulike grøntanlegg
Krav til jordkvalitet ved etablering av naturlik vegetasjon og ulike grøntanlegg Når en skal etablere ny vegetasjon etter terrenginngrep eller ved etablering av grøntanlegg, er det svært viktig at jordas
DetaljerForedling av gravemasser til bruk på jordbruksarealer og i grøntanlegg
Foredling av gravemasser til bruk på jordbruksarealer og i grøntanlegg Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser s temamøte, Oslo, 09.11.2017 Noen erfaringer fra terrenginngrep
DetaljerTrond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur
Vurdering av nedbrytningsforhold i graver ut fra jordsmonnsegenskaper A pedological approach for evaluation of decomposition of organic matter in graves Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432
DetaljerJord med kompost, jord med kvalitet. Ingrid Indergaard Grønn Vekst Høst verdien i avfall
Jord med kompost, jord med kvalitet Ingrid Indergaard Grønn Vekst Høst verdien i avfall Verdikjeden fra til www.verdieniavfall.no 2 3 19 utsalgssteder i Norge (bulk) Agder Akershus Buskerud Hordaland Møre
DetaljerAske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010
Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket
DetaljerKvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:
DetaljerPå tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?
På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerAske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel
Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011 Aske verdens
DetaljerUlike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
DetaljerKompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener
Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener Foreløpige resultater fra delprosjekt 3 i STERFs rødsvingelprosjekt FESCUE GREEN NGF Anleggsseminar 14.nov 2013 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass
DetaljerGrunnlag for varige anlegg
FAGUS Nettverkstreff Sandefjord 11-12. oktober 2018 Grunnlag for varige anlegg Agnar Kvalbein Pensjonist Tidligere lærer på Gjennestad og gressforsker i NIBIO Agnar Kvalbein agnkval@gmail.com 25 år Gjennestad
DetaljerGRØNN ETAT Prosjekt Håsteinarparken 2 Konkurransegrunnlagets del 2 - oppdragsbeskrivelse. BEPLANTNING vedlegg nr 04 B - OPSJONER, KART
GRØNN ETAT Prosjekt Håsteinarparken 2 Konkurransegrunnlagets del 2 - oppdragsbeskrivelse BEPLANTNING vedlegg nr 04 Innhold: A - BEPLANTNING - priser/godtgjørelse - plantesortiment, jord - vedlikehold B
DetaljerVann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
DetaljerMiklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter
Turfgrass Research Group Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Juni 2014 Agnar Kvalbein Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Metode... 4 Resultater... 4 Vurdering hull for hull...
DetaljerSuksessfaktorer for jordflytting flytting av «matjord» eller reetablering av jordsmonn?
Suksessfaktorer for jordflytting flytting av «matjord» eller reetablering av jordsmonn? Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Seksjon for grøntanlegg og miljøteknologi FAGUS
DetaljerNyttig bruk av organisk avfall
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 57 2015, M361 2015 Nyttig bruk av organisk avfall Vurderinger av organisk gjødsel, jordforbedringsmidler og ingredienser i jordblandinger Trond Knapp Haraldsen
DetaljerUtfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv
Utfordringer med gravplasser Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi,
DetaljerDyrka mark er delt inn i klassene:
Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal
DetaljerTRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås
TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:
DetaljerSuksessfaktorer for jordflytting
Suksessfaktorer for jordflytting Trond Knapp Haraldsen og Torhild Narvestad Anda NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Seksjon for grøntanlegg og miljøteknologi Gjerdrum kommune 10.05.2017 Hva slags
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
Detaljer«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium
DetaljerKOMPOST OG SLAM I GRØNTANLEGG
KOMPOST OG SLAM I GRØNTANLEGG Fagmessig bruk av slam og kompost gir verdifullt tilskudd av organisk materiale, stimulerer et sunt mikroliv i jorda, gir god jordstruktur, tilfører plantenæringsstoffer og
DetaljerCO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel
DetaljerGRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016
GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset, NFK Tromsø, 25.- 28. april 2016 BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden Lite endring i berggrunnen etter
DetaljerSkiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan
Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver
DetaljerBRUKERVEILEDNING FOR KOMPOST OG SLAM I GRØNTANLEGG
BRUKERVEILEDNING FOR KOMPOST OG SLAM I GRØNTANLEGG Tanaquil Enzensberger Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Ferskt, avvannet avløpsslam inneholder mye ammonium og kan avgi lukt. Det bør derfor
DetaljerHvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?
Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse
DetaljerBurning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?
Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Trond Knapp Haraldsen med bidrag fra Eva Brod, Arne Grønlund og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Jord og miljø 1430 Ås Avfall Innlandet 2014
DetaljerFlytting av jordsmonn Hva er nødvendig for å oppnå drivverdige jordbruksarealer?
Flytting av jordsmonn Hva er nødvendig for å oppnå drivverdige jordbruksarealer? Trond Knapp Haraldsen og Torhild Narvestad Anda NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Seksjon for grøntanlegg og miljøteknologi,
DetaljerHva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø.
Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø Erik.Joner@bioforsk.no Noen emner Hva «er» jord? Hva slags funksjoner har jord? Hva består jord av? Egenskaper Holde på vann og næring Jordstruktur
DetaljerKontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus
Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres
DetaljerJordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010
Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerAnvendelser av biorest i Norge
Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner
DetaljerProduktkatalog. Når kvalitet teller. 5. utgave. Kvalitetsprodukter fra
Produktkatalog 5. utgave Når kvalitet teller Kvalitetsprodukter fra Høsting av torv. Nittedal Torvindustri A.S ble etablert i 1948 og har i dag produksjon, lager og administrasjon på Bjørkåsen, 2266 Arneberg.
DetaljerHvordan måles innholdet av organisk materiale og karbon i norsk jord?
Hvordan måles innholdet av organisk materiale og karbon i norsk jord? NORSØK FAGINFO Nr. 1 2019 Norsk senter for økologisk landbruk Reidun Pommeresche, NORSØK, Randi B. Frøseth, NIBIO og Hugh Riley, NIBIO.
DetaljerSTATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN. - Ny giv i arbeidet med revisjon
STATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN - Ny giv i arbeidet med revisjon Nytt regelverk organisk gjødsel Det ble bestemt i jordbruksoppgjøret i 2009 at det skulle gjennomføres en helhetlig gjennomgang
DetaljerSuksessfaktorer for jordflytting
Suksessfaktorer for jordflytting utfordringer med jord og klima i Nord-Norge Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Seksjon for grøntanlegg og miljøteknologi Jord i nord, Bodø
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerØstlandet 2015 Veiledende priser og produktoversikt
Østlandet 2015 Veiledende priser og produktoversikt NS-EN ISO 9001:2008 og NS-EN ISO 14001:2004 li Grønn Vekst proffkunde i dag! Kontakt oss på 05673 eller post@gronnvekst.no for avtale. www.grønnvekst.no
DetaljerENDRING AV ORGANISK MATERIALE I JORDA VED ULIKE DYRKINGSSYSTEMER. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) KORN Skjetten
ENDRING AV ORGANISK MATERIALE I JORDA VED ULIKE DYRKINGSSYSTEMER Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) KORN 2018 - Skjetten 06.02.2018 Hva betyr moldinnholdet i jorda? Fordeler ved å ha et høyt moldinnhold: Forsyner
DetaljerGjødsling Gaute Myren 1
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve
DetaljerGenerelle tekniske krav Side: 1 av 10
Generelle tekniske krav Side: 1 av 10 1 INNLEDNING...2 2 MINERALSKE JORDARTER...3 2.1 Fraksjonsinndeling...3 2.2 Regler for benevning etter kornstørrelse...3 2.2.1 Etter leirinnhold... 3 2.2.2 Etter innhold
DetaljerJORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerJORD OG KOMPOSTPRODUKTER LINDUM Biologisk avdeling v/tom Inge Hole
JORD OG KOMPOSTPRODUKTER LINDUM 2019 Biologisk avdeling v/tom Inge Hole LINDUM AS *100% eid av Drammen Kommune *220 ansatte *Behandler 1,5 millioner tonn *550 millioner i omsetning LINDUMS VISJONER, VERDIER
DetaljerDrenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken
Drenering Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken Program 09:45 Velkommen presentasjon 10:00 Grøftetilskudd organisering i Vestfold (Jon Randby, FMLA Vestf.) Nytt om krav til arkeologiske undersøkelser
DetaljerVEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark
VEDLEGG 7 Delrapport: Næringsforsyning i jordblandinger med slam og bark Hans Martin Hanslin 1, Per Anker Pedersen 2 og Arne Sæbø 1, 1 Planteforsk Særheim forskingssenter, 4353 KLEPP ST. 2 Universitet
DetaljerBERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden
BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Lite endring i berggrunnen etter dette Bergarter deles inn i 3 grupper
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord
DetaljerGjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken
Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer
DetaljerJORDMASSER. - ta vare på matjorda FRA PROBLEM TIL RESSURS. PRAKTISK veileder - kortversjonen. Mineraljord
JORDMASSER FRA PROBLEM TIL RESSURS - ta vare på matjorda PRAKTISK veileder - kortversjonen G e n e r e lt o m j o r d Mineraljord Mineraljord kommer fra forvitra fjell. De minste partiklene, som vi ikke
DetaljerVedlegg til avtale om mottak av biogjødsel
Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres
DetaljerOrganiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,
DetaljerJordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
DetaljerKarbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring
Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper
DetaljerNotat. Sak: Massehåndtering ved Drøbakveien Jord og Gjenvinning
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahlsvei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Massehåndtering ved Drøbakveien Jord og Gjenvinning Til: Per-Ove Siggerud Fra: Trond Knapp Haraldsen Kopi
DetaljerBiokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar
Biokull Arne Grønlund og Daniel P. Rasse NJF-seminar 18.10.2010 Hva er biokull? Forkullede rester av biomasse F. eks. trekull og grillkull Produseres ved pyrolyse: Høy temperatur Lav oksygentilgang Svært
DetaljerJORDMASSER. - ta vare på matjorda FRA PROBLEM TIL RESSURS. PRAKTISK veileder - kortversjonen. Mineraljord
JORDMASSER FRA PROBLEM TIL RESSURS - ta vare på matjorda PRAKTISK veileder - kortversjonen G e n e r e lt o m j o r d Mineraljord Mineraljord kommer fra forvitra fjell. De minste partiklene, som vi ikke
DetaljerBiokull fra parkavfall
Rudolf Meissner Biokull fra parkavfall Avfall Norge Gjenvinningsseminaret 2018 Stavanger, 14.03.2018 Oversikt Hva er biokull? Hva kan den brukes til? Hvordan produsere biokull? Biokull fra parkavfall:
DetaljerKALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av
KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL
DetaljerKARBONLAGRING I JORD
KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON
DetaljerLiv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima
Liv og prosesser i jord Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no Oversikt Hva slags liv finnes i jorda? Noen måter å dele det levende inn på
DetaljerRudolf Meissner. Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall
Rudolf Meissner Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall Grønn frokost Sola Strand Hotell, 03.05.2018 Hva er biokull? (Nesten) rent karbon fra plantemateriale, trekull. Vanligvis framstilt gjennom
DetaljerUtprøving av Franzefoss vekstjord
Utprøving av Franzefoss vekstjord Resultater fra vekstforsøk med raigras og grøntanleggsplanter Jordforsk rapport nr. 108/01 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432
DetaljerVelkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerTor Erik Frydenlund. Eurokodene og NGF melding NR. 2
Eurokodene og NGF melding NR. 2 Eurokodene og NGF melding NR. 2 Endringer Skjærstyrke Skjærfasthet s u c u kpa Tabell 14 Betegnelse for leire Udrenert skjærfasthet c u (kpa) Svært lav
DetaljerFlytting av jordsmonn og oppbygging av nye jordbruksarealer
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 12 2015 Flytting av jordsmonn og oppbygging av nye jordbruksarealer Faglig vurdering av løsninger knyttet til nytt IKEA varehus på S9 ved Deli, Vestby kommune
DetaljerEffekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis
Detaljer& park. anlegg. Temahefte: Jord til grøntanlegg - sammensetning, egenskaper og vekstenes vitalitet FAGBLADET FOR GRØNTANLEGGSSEKTOREN
& park anlegg Temahefte: Jord til grøntanlegg - sammensetning, egenskaper og vekstenes vitalitet FAGBLADET FOR GRØNTANLEGGSSEKTOREN 0672 INNHOLD 4 Jordegenskapene er nøkkelen til varierte grøntanlegg Norsk
DetaljerVEDLEGG 1. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Regionale forsøk
VEDLEGG 1. Delrapport: Feltforsøk med lokale typer slam på seks lokaliteter Arne Sæbø 1, Åsmund Asdal 1, Inger S. Fløistad 1, Hans Martin Hanslin 1, Trond K. Haraldsen 2, Jan Netland 1, Helge Sjursen 1
Detaljer90 år som leverandør til Landbruket Frukt- og bærdyrkere Gartnerier Hagesentre
90 år som leverandør til Landbruket Frukt- og bærdyrkere Gartnerier Hagesentre Entreprenører Kommuner Anleggsgartnere Eiendom Borettslag alle som planlegger, prosjekterer, eier, lager eller drifter et
DetaljerDrenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013
Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000
DetaljerJord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland
Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Kveldens program Hva er jord Hvorfor er jordstruktur så viktig Jordpakking stjeler avling +
DetaljerKOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum FLÅM
KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum 09.03. 2018 - FLÅM Jeg kommer til å snakke om: Miljøet vårt Kompost i miljøet vårt Kompost og råstoff Kompost og kvalitet Oslo 8. mars 2018 side
DetaljerAvrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering
DetaljerVanning i bær. Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst. Hugh Riley Bioforsk. Lars Møller Gartnerirådgivningen
Vanning i bær Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst Hugh Riley Bioforsk Lars Møller Gartnerirådgivningen 17.03.2011 Dan H. Christensen 1 Bakgrunn FBØ har i 2010 hatt et liten prosjekt
DetaljerJORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU
JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerAske - hva og hvorfor
Aske - hva og hvorfor Simen Gjølsjø NFR, 12.10.2014 Forbruk av trebrensel i Norge - 14,4 TWH (2011) > Trebasert industri 7 TWh > Årlig forbruk av ved 6-7 TWh > Flisfyringsanlegg, fjernvarmeanlegg ca 1,3
DetaljerSamspill vekstmasser og vegetasjon i naturbaserte løsninger. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø NIBIO, avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi
Samspill vekstmasser og vegetasjon i naturbaserte løsninger Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø NIBIO, avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi Naturbaserte løsninger er ofte krevende for vegetasjonen suboptimale
DetaljerRudolf Meissner. Biokull fra parkavfall
Rudolf Meissner Biokull fra parkavfall AFR-seminar om biologisk avfall Stavanger, 16.11.2017 Oversikt Hva er biokull? Hva kan den brukes til? Hvordan produsere biokull? Biokull fra parkavfall: Klimasatsprosjektet
DetaljerNytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet
Nytt om gjødselregelverket Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet Tema Registrering av hageavfallskompost Oppdrag fra LMD i 2016: Revisjon gjødselvareforskriften Hvordan tenker
DetaljerEffekten av kompost i grønnsaksproduksjonen
Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen 1. NLR Viken; finansiert av BU-midler og Levende Matjord, Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektperiode: 2013-2017 2. NIBIO; finansiert av klima- og miljømidler,
DetaljerHvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019
Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Ved å lete i jorda etter meitemark og meitemarkganger, kan det bli diskusjoner om meitemark og fisking, men også om vekstskifte,
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerJordsmonndata for bedre drenering
Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best
DetaljerOm permanent fylling på jordbruksarealer Vedlegg til reguleringsplan E6 Odenrud Nord-Fron grense
NOTAT Dato 2010-02-03 Oppdrag 4080009 Kunde Notat nr. 4080009-14 Til Statens vegvesen Fra Kari Bentdal Kopi Tor Christensen Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T +47 61 27 05 00 F +47 61 27 05 10 www.ramboll.no
Detaljer