Jordsmonndata for bedre drenering

Transkript

1 Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

2

3 «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best effekt på grønnsaksarealer

4 Naturgitte dreneringsforhold avhengig av: > Jordas sammensetning av sand, silt og leir, samt grove partikler > Forekomst av vannførende sprekker og porer > Forekomst av tette lag som hindrer vanntransporten nedover i jorda > Innhold av organisk materiale

5 Konsekvenser av dårlige grøftesystem: > Forringelse av jordas fysiske egenskaper > Langvarig vannmetning kan gi ugunstige kjemiske forhold > Liten O 2 -tilgang til plantene, og høy konsentrasjon av CO 2 > Nitrifikasjonsprosessen stanser opp: dårlig utnyttelse av dyrt innkjøpt N-gjødsel, lystgass (N 2 O) til atmosfæren > Utvikler et grunt rotsystem > Senere opptørking, økt risiko for erosjon > Kulturplantene utkonkurreres av ugras

6 Gjengitt etter tillatelse fra Trond Børresen, UMB

7 Kart over dreneringsforhold viser: > hvilke områder som krever kunstig drenering og hvilke som er selvdrenert > dreneringsforhold ut fra jordsmonnets dreneringsegenskaper og kartfigurens dominerende helling, uavhengig av grøftetilstanden Areal med behov for kunstig drenering er delt inn etter helling: > Flate arealer som helt eller delvis består av jordsmonn med grøftebehov > Areal med 6 % - 20 % helling som helt eller delvis består av jordsmonn med grøftebehov > Areal med mer enn 20 % helling som helt eller delvis består av jordsmonn som bærer preg av perioder med vannmetning innen 50 cm dybde

8

9 Sitat: «Det foreslås å avsette 100 mill. kroner til grøfting, og at midlene forvaltes gjennom den kommunale SMIL-ordningen. Det foreslås et tilskudd på inntil 1000 kroner per daa grøftet areal. Søknad om grøftetilskudd skal inneholde en grøfteplan med kart.»

10 Eksempel fra Ringebu kommune: Landbruksbaserte søknader til utviklingsfondet: forslag fra utvalg for miljø, utmark og landbruk Tilskudd til grøfting og omgrøfting av overflatedyrka eller fulldyrka jord: Kr 25 pr. meter grøft, maksimalt kr pr. søker pr. år Plan med kart i målestokk 1:2000 Antall meter grøft må spesifiseres Gjelder både lukkede drensgrøfter og nye, åpne grøfter Gjelder ikke rensing av eksisterende åpne grøfter Søknad må sendes før tiltaket igangsettes, må være gjennomført og godkjent før tilskuddet utbetales

11 > Tilskudd til grøfting inkl. omgrøfting: overflatedyrka og fulldyrka jord (også tidl. fulldyrka som ikke lenger er klassifisert som fulldyrka fordi det må grøftes som nyanlegg) > Ringebu kommune: daa overflatedyrka og fulldyrka jord (27 %) har dårlig dreneringsforhold og behov for grøfting > Arealet ble grøfta på og 80-tallet, under tilskuddsordninger

12 Totalt grøftebehov Grøftebehov og < 6 % helling daa % daa % Sola , ,7 Sandnes , ,5

13 ÅRSAK TIL DÅRLIG DRENERING Grue Hedmark Sandnes Rogaland Jordbruksareal med dreneringsproblemer (% av totalt kartlagt areal) 25,8 55,9 Dårlig vannledningsevne 44,9 2,6 Årsak Tette lag innen 1 m dybde Flomutsatt og dreneringsproblemer 9,2 6,1 4,6 0,5 Periodevis grunnvannspåvirket 41,3 90,8 Potensielle dreneringsproblemer % av totalt kartlagt areal 23,7 0,6 % av flatt og selvdrenert kartlagt areal 41,8 4,8

14 1. Annen jord som er dårlig drenert (antar at disse er grunnvannspåvirket)

15 > Organisk jord > God vannlagringsevne, stort grøftebehov > Dårlig bæreevne > Utsatt for pakking og kjøreskader > Åpne grøfter, profilering

16 2. Jord med tette sjikt under et mer permeabelt topplag

17 Lagdelt: ofte sand (50 cm) over tett leire Vann blir stående i sanda i perioder av året med mye nedbør Systematisk grøfting med drensrør i sandlaget Kan ha behov for vanning utover i vekstsesongen

18 3. Jord som er både flomutsatt og dårlig drenert

19 Dannes i sedimenter avsatt i rennende vann Ofte lagdelt Stor vannføring i elv/bekk gir høyt grunnvannsnivå Flomvern, lukka grøfter lite effektivt

20 4. Jord med lav vannledningsevne, ser bort fra makroporestrømning

21 > Leirjord > Vertikale sprekker som leder vann ganske raskt > Mellom sprekkene er jorda lite tilgjengelig for både vann og røtter > Ved mye nedbør fylles sprekkene med vann og den delen av jorda hvor røttene hovedsakelig er blir vannmettet > Behov for systematisk grøfting

22 Fylke Jordbruksareal (km2) Kartlagt areal (%) Grøftebehov, totalt (%) Grøftebehov, flate arealer (%) Østfold 741, ,4 50,6 16,6 Vestfold 435, ,5 42,6 34,5 Buskerud 400, ,9 26,7 43,1 Akershus 806, ,8 33,1 27,2 Hedmark 529, ,5 18,0 76,5 Rogaland 190, ,0 31,7 58,0 Nord- Trøndelag 561, ,3 30,0 42,4 Selvdrenert jordsmonn (%)

23 Foto: Siri Svendgård-Stokke