Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen

Transkript

1 Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen

2 Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert, detaljert kartlegging etter internasjonal standard (WRB)

3 «Hvis nedbygging er uunngåelig, bygg da ned de dårligste jordbruksarealene.»

4 Tilgjengelig jordsmonndata Hedmark

5 Jordsmonnkartlegging i felt

6 Kriterier for inndeling av en jordtype Opphavsmateriale: avsetningstype og berggrunn Kornstørrelsesfordeling Jordsmonnutvikling sjikttyper fuktighetsforhold humusinnhold jorddybde

7 Hvordan blir figurene på kartet til? Signatur/kode: Jordtype+helling+steininnhold Eks. UNa B 2 I felt bestemmes jordtype, og steininnholdet i øverste halvmeteren vurderes. Dette settes sammen til en kode/ signatur på flybildet.

8 Utfordringer Ringsaker Hvilke arealer er beite?

9 Helling Fra og med 2014 kartlegges ikke helling i felt, men avledes fra DTED10

10 Metoder for kartlegging Forenklet kartlegging Minste areal 10 daa En grovere inndeling av jorda Detaljert kartlegging Minste areal 4 daa Registrerer avsetningstype Resultatene kan ikke benyttes til å produsere alle karttema, men det kan avledes tema som jordkvalitet, hydrologiske forhold og karbonlager. Aktuell metode for deler av Hedmark Eksempel: *CMha-dy11g Egenskap som innvirker på bruken av arealet Eksempel: Heldekkende kartlegging: kornstørrelse i ploglaget SNe31t jordtypekode tilleggsegenskaper (her: små torvforekomster i mineraljord) mengde av stein og blokk WRB-enhet Stein og blokk i overflata, m3/daa

11 Kartlegging Stange km2 Uke 38-42

12 Oppdatering av jordsmonnkart Ny kartlegging av arealer over 4 daa som ikke er dekket av jordsmonnkart. Eks. arealer i Hamar kartlagt på 1990-tallet

13 Jordsmonnindeks utgangspunkt for nye temakart Beregnes ut fra egenskapene som er observert i felt, for hver kartfigur. Verdsettes i forhold til begrensninger for den bestemte bruken. Vurderer om begrensningene er permanente eller kan reduseres ved ulike tiltak. Rangering fra 0-100, 100 = ingen begrensninger

14 Jordmonnindeks for jordressurser på dyrka mark 8 faktorer: 1: Type overflatesjikt 2: Type sjikt under overflatesjiktet 3: Dybde til fast fjell 4: Dreneringsforhold 5: Grus og grovere materiale 6: Basemetning og karbonater 7: Opphavsmateriale 8: Andre egenskaper

15 Jordressursklasser

16

17 Begrensende faktorer Ringsaker (91 % av dyrka mark) Kommunestatistikk tilgjengelig på www.

18 Jordkvalitet

19 Jordkvalitetsklasser Svært god jordkvalitet Lettdrevne arealer Gir normalt gode og årvisse avlinger av kulturvekster tilpasset lokalt klima Forutsetter at arealer med grøftebehov har fungerende grøftetilstand, og at tørkeutsatt jord kan vannes God jordkvalitet Arealet har egenskaper som kan begrense vekstvalg og påvirke den agronomiske praksisen: Jordegenskaper som er ugunstige for enkelte kulturvekster, eller: Arealer med helling 20 % - 33 % Svært tørkeutsatt jord Mindre god jordkvalitet Store begrensninger, enten på grunn av: Jordegenskaper som i stor grad påvirker valg av vekster og agronomisk praksis, eller: Bratt terreng: > 33 % helling

20 Jordkvalitet Elver um Våler Nord- Odal Sør- Odal Grue Ringsa ker Åsnes Kongsvin ger Hamar Stange % % % % % % % % % % Svært god 80,9 83,2 82,1 88,9 89,8 67,3 86,6 86,9 78,7 83,9 God 14,8 15,4 10,9 10,0 8,7 29,7 11,5 11,6 20,5 14,1 Mindre god 4,3 1,4 7,1 1,1 1,5 3,0 1,9 1,4 0,8 2,0 (88 % av dyrka jord) (93 % av dyrka jord) (93 % av dyrka jord) (94 % av dyrka jord) (94 % av dyrka jord) (91 % av dyrka jord) (95 % av dyrka jord) (83 % av dyrka jord) (44 % av dyrka jord) (40 % av dyrka jord)

21 Jordkvalitetskart og Grønnsakskart for Vestfold

22 Jord som kulturminne Menneskeskapt jordsmonn, med et tykt matjordlag (Anthrosol)

23 Anthrosol gammel god kulturjord Jordgrupper (WRB) Jordsmonnkartlegging: Anthrosol menneskeskapt jord Målinger av magnetisk susceptibilitet - menneskelig aktivitet

24 Anthrosol i Ringsaker

25 Jordsmonn påvirker smak Edel-løk dyrkes på den spesielle jordarten Cambisol, en sjelden jordart som kun dekker 13% av jordbruksarealet i Vestfold.

26 Flytting av matjord -en løsning for jordvernet? Teknisk mulig, men krevende og risikofylt Siste tiltak for å kompensere tap av jordbruksproduksjon Ivareta matjordsjiktet Unngå spredning av skadelige sykdommer, organismer, ugress eller forurensing Jordflytting i Askim. Foto: Oskar Puschmann.

27 Albeluvisol, 4500 (+)år Godt egnet til korn og grasdyrking Ap Egnet til flytting? Eg Drenering via sprekker og meitemarkganger Btg Cg Hvitvasket leirjord

28 Hvor skal jorda flyttes? Etablere et nytt jordbruksareal Forbedre eksisterende jordbruksområder / områder som nydyrkes /rapporter_planer/rapporter/2013/fysiskkompensasjon-for-jordbruks--ogna.html?id= Foto: Oskar Puschmann.

29 Dyrkbar jord Kartene Dyrkbar jord og AR Jordbruksareal finner du på Kilden til arealinformasjon Elverum, Trysil, Ringsaker og Åmot er blant kommuner med en stor andel dyrbar jord

30 Potensiale for nytt areal Dyrkbar jord (daa) Anna jorddekt Innmarksbeite Myr Skog Sum Dyrkbar jord med klare interessekonflikter Mindre egnet dyrkbar jord Årsak Areal (daa) Myrjord Skog med svært høy og høy bonitet Omfattet av vernebestemmelser Dårlig jordkvalitet på mineraljord Avstand til nærmeste driftsenhet > 2500 m

31 Potensiale for nydyrking i Hedmark Anna jorddekt Dyrkbar jord (daa) Innmarksbeite Myr Skog Sum Kilde: Bioforsk Rapport Vol Grunnlag for prioritering av områder til nydyrking

32 Dyrkbar jord Historiske kart viser viktige jordegenskaper

33 Historiske kart finner du på: Historiske kart Kartene vises best dersom man velger Bakgrunnskart, Ingen bakgrunn Kartlaget Dyrkbar jord viser hvor den dyrkbare jorda befinner seg Zoom ned til målestokk på 10000, eller mer, for å få tilgang til Historiske kart, Gammel ØK-raster Dyrkbar jord og Gammel ØK-raster Markslagskartet viser ulike jord-egenskaper hos den dyrkbare jorda.

34 Eksempel bruk av gamle ØK-raster Barskog, høy bonitet. Lettbrukt jord, ikke selvdrenert dyrkingsjord. Barskog, middels bonitet på dyp (torvlag over 100 cm) myr. Middels omdannet i øvre og sterkt omdannet torv i nedre lag Barskog, høy bonitet. Tungbrukt, ikke selvdrenert dyrkingsjord. Barskog, middels bonitet. Lettbrukt, tørkesvak dyrkingsjord. Barskog, høy bonitet. Lettbrukt, blokkrik, selvdrenert dyrkingsjord.

35 Nedlastbare data (SOSI og shape) 07/nedlasting_jordsmonn WMS-tjenester fra Skog og landskap Jordsmonn: Forskjellige jordsmonntema Foto: Oskar Puschmann