Jordsmonndata for RMP / SMIL Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen, Skog og landskap

Transkript

1 Jordsmonndata for RMP / SMIL Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen, Skog og landskap

2 Bruk av jordsmonndata RMP / SMIL Erosjonsrisiko Flom Dreneringsegenskaper Karbonlagring

3 Politiske mål Landbruket skal være en del av løsningen på klimautfordringene ved å: Å ivareta naturmangfoldet, legge til rette for jordbrukets produksjon av miljøgoder og begrense miljøbelastninger fra jordbruket, bl.a. gjennom å videreutvikle dagens økonomiske virkemidler og forvaltningen av disse. Å vurdere behov for forsterkede juridiske virkemidler for å redusere jordbrukets miljø-belastning ytterligere. Å redusere avrenning og tilførsel av næringsstoffer til vann. Å ta i bruk virkemidlene i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for fremtidig matproduksjon.

4 Erosjon og avrenning fra jordbruksareal Bakgrunn for erosjonsrisikokartene Algekatastrofen i Skagerrak på slutten av 80-tallet førte til Nordsjøavtalen med målsetting om 50% reduksjon (basis 1985) i avrenning av P og N til Nordsjøområdet innen 2005 Målsettingen for landbruket var å redusere sine utslipp med 44 % for N og 38 % for P Et viktig virkemiddel for å oppnå dette var å redusere erosjon og avrenning fra jordbruksområdene En systematisk jordsmonnkartlegging av jordbruksarealene som drenerte til Nordsjøområdet ble satt i gang

5 Skader på stedet som følge av vannerosjon Tap av organisk materiale Forringelse av jordstruktur Pakking av jordoverflaten Redusert nedsiving Redusert vannforsyning til grunnvannsspeilet Tap av overflatejord Bortføring av næringsstoffer Økning i grovkornet del av jordsmonnet Dannelse av riller og dråg Opprivelse av planter med rot Redusert jordsmonnproduktivitet Skader på omgivelser som følge av vannerosjon Vannforurensing Vanneutrofiering Oversvømmelse Begravelse av infrastruktur Fortetting av dreneringssystem Endring i vannveier Grumsete vannveier og hav

6 Erosjonsrisiko EU 1/8 av Europas samlede landområde er utsatt for vannerosjon, og rundt 5 prosent er utsatt for vinderosjon. Middelhavsområdet er spesielt utsatt for erosjon, når det etter lange tørre perioder oppstår kraftig nedbør.

7

8 Erosjon og avrenning fra jordbruksareal Bakgrunn for erosjonsrisikokartene Med basis i Lundekvams erosjonsforsøk og kalibrering av USLE for norske forhold, samt jordsmonndata fra NIJOS, ble det i 1988 laget en stofftapsmodell som ble kjørt for utvalgte areal på Romerike og Jæren Arealene ble delt inn klassene Liten-Middels-Stor- og Svært stor erosjonsrisiko ved henholdsvis korndyrking og grasdyrking. Dette arbeidet er grunnlaget for dagens rutinemessige produksjon av erosjonsrisikokart

9 Erosjonsrisikokartet Dagens kart er basert på norsk versjon av USLE (Universal Soil Loss Equation) A = X * K * L * S * CR * P A Totalt jordtap X K L S CR P Hydrologifaktor (basert på årsgj.sn. for jordtap ved dyrking av vårkorn og høstpløying) Erosjonsegenskaper (regnes ut for den enkelte jordtype) Lengde på bakkefall (100 meter standard) Hellingsgrad (måles i felt) Dyrkingsfaktor relativ erosjonsrisiko for ulik jordbruksdrift m vårkorn og høstpløying Faktor for erosjonstiltak

10 Erosjonsrisikokartet Dagens kart er basert på norsk versjon av USLE (Universal Soil Loss Equation) Svakheter: Konstant hellingslengde (100m), Kalibrert til klimatiske forhold i Østfold og Akershus Robuste klasser Liten < 50 kg/daa og år Middels kg/daa og år Stor kg/daa og år Svært stor >800 kg/daa og år

11

12 Utfyllende info om utvalgt areal/ polygon

13 Fordeling av erosjonsrisikoklasser Klasse Kongsvinger Ringsaker Nord-Odal Sør-Odal Grue Svært stor 1,3 0,1 0,5 0,1 0,7 Stor 9,3 14,8 10,8 4,7 3,7 Middels 73,5 72,0 77,9 65,9 55,5 Liten 16,0 13,1 10,7 29,2 40,0 Klasse Ånes Våler Elverum Stange Hamar Svært stor 0,1 0,4 0,2 0 0 Stor Middels Liten 3,4 6,0 3,5 1,0 2,8 55,2 55,4 63,6 57,4 67,1 41,3 38,2 32,7 41,6 30,1

14 Jordsmonnstatistikk per vassdragsområde Statistikk for vilkårlig utvalgte vassdragsenheter på ulike nivåer Oversiktsnivå: hele vassdragsområde Overordnet nivå: sammenlikning av delenheter i vassdragsområdet Detaljnivå: statistikk for utvalgte delenheter Både jordsmonn og andre tema Statistikk og kart Eksempelområde Glomma

15 Overordnet nivå 002.CZ 002.C0 002.D0 002.B0 002.AZ 002.FZ 002.A0 002.E Z 002.EZ 002.F0 002.H0 002.G GZ Z % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Liten erosjonsrisiko Middels erosjonsrisiko Stor erosjonsrisiko Svært stor erosjonsrisiko

16 Kilde: Skog og landskap, Jordsmonnstatistikk 002 Glommavassdraget

17 Forbedring av erosjonsrisikokart Hellingslengde Vellykket test til å avlede hellingslengde fra laserdata Men: det jobbes med uttesting og implementering av en ny erosjonsmodell (PESERA) som ikke har behov for informasjon om hellingslengde

18 Test av PESERA-modellen Europeisk modell under testing og tilpassing for norske forhold av BIOFORSK SLF bidrar økonomisk til utvikling og kalibrering av modellen for norske forhold Utvikling og testing i løpet av 2014 Testeområder: Akershus, Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland Arbeid med å få modellen til «å kjøre» pågår Må deretter kalibreres mot kjente data (nedbørsforhold etc.) Utvikling av ny produksjonslinje og implementering i løpet av 2015?

19 Laserdata Bruk av laserdata til å avlede «dråg» har vært vellykket Et drågdatasett vil bli implementert som tilleggstema i erosjonsrisikokartet Vil kunne brukes i planlegging av grasdekte vannveier mm. Siden laserdata ikke foreligger for hele landet / alle erosjonsutsatte områder utsettes implementeringen

20

21 Klima - Økt fare for flom? Foto: Ragnhild Sperstad

22 Flomutsatte arealer - NVE kart tilgjengelig i Kilden (Eksterne)

23 Flomutsatt areal Basert på jordtypekart (WRB Tilpasning til klimaendringer

24 Forskrift om tilskudd til drenering

25

26 Dreneringsforhold Jordas naturlige dreneringsegenskaper påvirkes av: Sammensetning av sand, silt og leir, samt grove partikler Forekomst av vannførende sprekker og porer Forekomst av tette lag som hindrer vannbevegelse nedover

27 Dreneringsforhold Viser hvilke områder som krever kunstig drenering Areal med behov for kunstig drenering er videre delt inn etter helling

28 Dreneringsforhold (Grøftebehov = Jord med dårlige dreneringsegenskaper) Klasse Kongsvinger Ringsaker Nord-Odal Sør-Odal Grøftebehov Grøftebehov og flatt 40,6 % 21 % 49,1 % 51,1 % 26,5 % 11,5 % 30,2 % 42,7 % Klasse Åsnes Våler Elverum Grue Grøftebehov 21,5 % 17,3 % 15,7 % 25,7 % Grøftebehov og flatt 19,2 % 14,5 % 11,3 % 21,5 %

29 Dårlige dreneringsegenskaper kan føre til: Forringelse av jordas fysiske egenskaper (pakking, kjøreskader) Ugunstige kjemiske forhold som påvirker plantevekst og annen biologisk aktivitet Plantene utvikler et grunt rotsystem Ugras utkonkurrerer kulturplantene Økt fare for vinterskade Senere opptørking Økt risiko for erosjon

30 Årsak til dårlig drenering Nytt temakart på «Kilden» Jord med dårlig vannledningsevne Jord med tette sjikt under et mer permeabelt topplag Jord med dreneringsproblemer som er flomutsatt Grunnvannspåvirket organisk jord Andre årsaker (grunnvannspåvirket mineraljord etc.) Potensielle dreneringsproblemer Ingen dreneringsproblemer

31 Jord med dårlig vannledningsevne Behov for tett systematisk grøfting

32 Jord med tette sjikt under et mer permeabelt topplag Systematisk grøfting Kan ha behov for vanning utover i vekstsesongen

33 Jord som er både flomutsatt og dårlig drenert Flomvern

34 Organisk jord Åpne grøfter, profilering

35 Årsak til dårlig drenering

36 Karbonlagring i jord - Jordbruket skal øke opptak av karbon i jord (NMP) Ved: Ingen jordarbeiding / tilført biokull?

37 Karbonlagring i jordbruksjord Det er mest realistisk å oppnå en netto karbonlagring i jordsmonn som i dag har et lavt karboninnhold. Redusert erosjonsrisiko og forbedret jordkvalitet Ap Ap Ap Eg Bw Cg Btg C Cg

38 Tørkeutsatt jord

39 3Q Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap Et nasjonalt overvåkingsprogram som skal dokumentere tilstand og endringer i jordbrukslandskapet - Utvalgsundersøkelser med kartlegging av prøveflater á 1 x 1 kilometer spredt utover det norske jordbrukslandskapet. - En omdrevsundersøkelse hvor den viktigste metoden for datafangst er kartlegging ved bruk av flybilder.

40 3Q- viser at Blomsterrike tørrbakker forsvinner på Østlandet

41 Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap Status og utvikling Rapport fra Skog og landskap 07/14, ved Grete Stokstad Viser forekomst og endringer av landskapselementene av betydning for tilgjengelighet, biologisk mangfold og/eller driftsforhold. Landskapselementer som inngår er stier og veier, grøfter, vegetasjonslinjer, tre-rekker, steingjerder, åkerholmer, samt bygninger og bygningsruiner.

42 Viktige virkemidler «Vi finner ingen drastiske endringer på 2000 tallet, selv om størrelsen på jordstykkene mange steder har økt. Det vil si at små arealer er tatt ut av drift, eller at jorder som tidligere er drevet separat nå blir drevet sammen. Vi vet ikke hva som hadde vært fasiten uten dagens virkemidler, men vi vet at bonden har økende økonomiske insentiver til å fjerne driftsmessige hindringer som f.eks. kantsoner. Vi vet også av tidligere erfaring fra 70- og 80-tallet at sterkt fokus på produksjon lett får utilsiktede konsekvenser for miljøet. Det er viktig at virkemidlene også framover bidrar til at framtidens bønder fortsatt tar på seg rollen som kulturlandskapspleiere, i tillegg til å være matprodusenter som skal fø en økende befolkning. For denne befolkningen vil formodentlig også ha det så bra økonomisk at den bryr seg om å ha et variert og spennende landskap å leve i.» - Grete Stokstad, Skog og landskap, Nationen

43

44 International Year of Soils 2015 Under suggestion of FAO's Global Soil Partnership and with the support of the EU, in December 2013 the General Assembly of the United Nations proclaimed 2015 as the International Year of Soils (IYS) and 5 December of each year as the World Soil Day (WSD). Facing ongoing soil degradation at European and global level, 2015 offers a unique opportunity to highlight the importance of sustainable soil management as the basis for food systems, fuel and fibre production, essential ecosystem functions and better adaptation to climate change for present and future generations.

45 Kunnskap for miljø og verdiskaping Takk for meg!