Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?
|
|
- Inge Arntzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Siri Svendgård-Stokke, seksjon jordsmonn, Skog og landskap
2 En tenkt arbeidsdag for rådgivere i tre rådgivningsenheter > Østlandet, Midt-Norge, Nord-Norge > Heldekkende jordsmonnskart for enhetens geografiske område > Grønnsaksdyrking på friland > Korndyrking > Grovfôrdyrking
3
4 Jordsmonnskartlegging > Jord inndeles i ulike jordtyper ut i fra følgende egenskaper: > Opphavsmateriale > Tekstur (kornstørrelse) > Innhold av organisk materiale > Jordas naturlige dreneringsgrad > Jorddybde > Jordsmonnutvikling > Kombinasjon av borstikk ned til en meters dybde, flybildetolking og GPS > Basert på modeller avledes temakart
5 Alle kart tilgjengelig på: Følg oss på Facebook for informasjon og oppdatering: skap
6 Foto: Ragnhild Sperstad
7 Sak 1 > En bonde i Larvik har behov for et nytt areal for gulrotdyrking > Leiekontrakt utgår og kan ikke fornyes > Mye av arealet i nærheten har blitt brukt til gulrotdyrking i mange år og avlingene har vist en nedgang i det siste, både i kvalitet og i kvantitet Kan rådgivningsenheten anbefale et område?
8 Egnethet for gulrot/persillerot
9 Bakgrunn for grønnsakskart > Kartene er utviklet etter initiativ fra FMLA Vestfold og VestfoldMat SA > Norsk landbruksrådgivning Viken viktig samarbeidspartner > Støttet av midler fra VRI Vestfold Ønske om økt produksjon av grønnsaker Behov for et praktisk hjelpemiddel for produsenter og rådgivere
10 Framgangsmåte Norsk landbruksrådgivning Viken: > Informasjon om ulike kulturers krav til jord, klima, terreng > Innhenting av dyrkererfaringer Skog og landskap: > Oversette kunnskap til parametere som hentes ut fra jordsmonnkartene Samarbeid NLR Viken, Skog og landskap, Vestfoldmat SA, produsenter: > Kobling av klimadata opp i mot modell for jord og terreng > Testkjøringer og dialog med påfølgende endringer Egnethetskart for dyrking av ulike vekster
11 Egnethet for dyrking av ulike grønnsaker > Tilgjengelig på Kilden (kun for Vestfold foreløpig): > Egnethet for tidligkulturer > Egnethet for gulrot/persillerot > Egnethet for løk > Egnethet for salat > Flere er klare for publisering: > Egnethet for selleri, rosenkål, hodekål, blomkål/brokkoli, bønner, purre, kinakål, kålrot, beter, mais, vårløk, asparges
12 Foto: Siri Svendgård-Stokke
13 Sak 2 > En kornbonde i Stjørdal må prioritere mellom to arealer han disponerer i søknad om tilskudd til dreneringstiltak: ett på Skatval, ett like øst for Stjørdal sentrum > Begge arealene har dreneringsproblemer Kan rådgivningsenheten bistå med hjelp til en prioritering mellom arealene, samt gi råd om valg av type tiltak?
14 Drenerings -forhold Område 1 Stjørdal
15 Drenerings -forhold Område 2 Stjørdal
16 Dreneringsforhold > Jord har ulik evne til både å lagre og å lede bort vann: Forholdet mellom innhold av sand, silt, leir og grove partikler Innhold av organisk materiale Forekomst av vannførende sprekker og porer Innhold av tette lag eller skarpe lagdelinger som påvirker vanntransporten > Begge områdene har arealer med dårlige dreneringsforhold, men bør kjenne sannsynlig årsak for å planlegge og gjennomføre dreneringstiltak
17 Årsak til dårlig drenering
18 Hovedårsak til dårlig drenering på utsnitt område 1 Dårlig vannledningsevne: > Jorda har høyt innhold av silt og/eller leir > Vannet bruker svært lang tid på å drenere ut > Anbefalt tiltak: systematisk grøfting med kort avstand mellom grøftene
19 Foto: Åge Nyborg
20 Årsak til dårlig drenering
21 Hovedårsak til dårlig drenering på utsnitt område 2 Dreneringsproblemer og flomutsatt: > Jorda kan ha dårlige dreneringsegenskaper grunnet dårlig vannledningsevne og vekslende lag med ulik sammensetning > Jorda er flomutsatt og kan være vannmettet i lange perioder etter at flomvannet har trukket seg tilbake > Dreneringstiltak på slike arealer er vanskelig > Elveforbygning effektiv til en viss grad
22 Foto: Ragnhild Sperstad
23 Sammenlikning av de to områdene i Stjørdal > Begge områdene har fra naturens side behov for dreneringstiltak > De dårlig drenerte arealene i område 2 vil være påvirket av den høye grunnvannsstanden i området når elva stiger > Mest effektivt å sørge for systematisk grøfting på arealene i område 1
24 Foto: Åge Nyborg
25 Sak 3 > En bonde i Vestvågøy driver melkeproduksjon og har behov for å utvide grasarealet > På store deler av det arealet som drives i dag har det vært en del problemer knyttet til jordpakking Kan rådgivningsenheten bistå med hjelp til å finne et egnet leieareal som forhåpentligvis er mindre utsatt for pakking?
26 Organisk materiale
27 Organisk materiale > Innhold av organisk materiale har stor innvirkning på jordas bæreevne > Organisk jord har dårlig bæreevne under våte forhold > Større risiko for jordpakking > Kartet Organisk materiale gjør det mulig å identifisere arealer som har et lavt innhold av organisk materiale > Arealer med rosa farge vil være minst utsatt for pakking i våt tilstand > Rosa arealer kan være mest interessante for å utvide leiearealet
28 Disse kartene fra Skog og landskap har blitt vist: > Grønnsakskart: gulrot/persillerot > Dreneringsforhold > Årsak til dårlig drenering > Organisk materiale > Alle er avledet av det samme basiskartet fra jordsmonnkartleggingen > Delvis utviklet i samarbeid med enheter innen NLR og kommunal landbruksforvaltning
29 Foto: Åge Nyborg
30 Oppsummering > Samarbeid mellom Skog og landskap og NLR er nyttig ut i fra flere hensyn: > Selve jordsmonnkartleggingen > Utvikling av nye, brukervennlige temakart > En vinn-vinnsituasjon for: > Skog og landskap > Rådgivere i NLR-enhetene > Medlemmer i NLR-enhetene > Næringa som helhet > Samarbeid kan bidra til økt innovasjon og næringsutvikling i landbruket, og dette etterspørres av den sittende regjering
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
DetaljerJordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,
Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, 25.03.2015 Foto: Åge Nyborg Foto: Ragnhild Sperstad Disposisjon Jordåret 2015
DetaljerJordsmonndata for bedre drenering
Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best
DetaljerJordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim
Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på
DetaljerJORDÅRET 2015 JORDSMONNET I ØSTFOLD. Siri Svendgård-Stokke, senioringeniør og seksjonsleder i seksjon jordsmonn, Kart- og statistikkdivisjonen
JORDÅRET 2015 JORDSMONNET I ØSTFOLD Siri Svendgård-Stokke, senioringeniør og seksjonsleder i seksjon jordsmonn, Kart- og statistikkdivisjonen Foto: Hilde Olsen, NLR 2 SørØst DISPOSISJON Jordåret 2015
DetaljerBruk av jordsmonnkart
Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,
DetaljerJorda i Oppdal. Jordbrukskommunen Oppdal. Datainnsamling og jordsmonnkart VOL 1 - NR
VOL 1 - NR. 10-2015 Jorda i Oppdal Siri Svendgård-Stokke, Åge Nyborg, Hilde Olsen og Hege Ulfeng siri.svendgard-stokke@nibio.no Den dyrka jorda i Oppdal kommune ble jordsmonnkartlagt i perioden 2003-2005.
DetaljerJordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen
Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,
DetaljerDRENERING, DOKUMENTASJON OG TILSKUDDSORDNINGER
Tønsberg 22. mai 2013, Rolf A. Hillestad, Jordplan AS epost rhi@jordplan.no Web http://jordplan.no Twitter http://twitter.com/jordplan Facebook http://www.facebook.com/jordplan DRENERING, DOKUMENTASJON
DetaljerTilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting
Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen
DetaljerJordplan arkitektur. h<p://jordplan.no. Jordplan bruker database. Dir. For Natur forvaltning. Andre WMS kilder. Skog og Landskap.
Sandvika våren 2014, Rolf A. Hillestad, Jordplan AS epost rhi@jordplan.no Web http://jordplan.no Twitter http://twitter.com/jordplan Facebook http://www.facebook.com/jordplan DRENERING Jordplan AS Etablert
DetaljerNye jordressurskart fra Skog og Landskap. Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn
Nye jordressurskart fra Skog og Landskap Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn 1 Hva er et jordressurskart? > En klasseinndeling av jordbruksareal på bakgrunn av jordsmonnegenskapenes innvirkning på jordbruksdriften.
DetaljerHvordan påvirkes jordbruket av klimaendringer?
Siri Svendgård-Stokke Siri Svendgård-Stokke: How does climate change affect agriculture? KART OG PLAN, Vol. 75, pp. 90 95, POB 5003, NO-1432 Ås, ISSN 0047-3278 Annual precipitation and temperature are
DetaljerDrenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013
Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000
DetaljerGrøfting i Vestfold Innledning
Grøfting i Vestfold 1920-2009 ¾ av dyrka jorda i Vestfold har stort grøftebehov og er grøfta. Mange av grøftene begynner nå å bli gamle. Grøfteaktiviteten har variert opp gjennom tida. Det aller meste
DetaljerKompetansesamling grøftetilskudd. Møte 22. mai 2013
Kompetansesamling grøftetilskudd Møte 22. mai 2013 Program Kl. 9 9.15: Olav Sandlund: Presentasjon av bokprosjektet «Historien om landbrukets driftsbygninger» eksempler fra Vestfold Kl. 9.15 12: Torgeir
DetaljerTrond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur
Vurdering av nedbrytningsforhold i graver ut fra jordsmonnsegenskaper A pedological approach for evaluation of decomposition of organic matter in graves Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432
DetaljerJordsmonndata for arealplanlegging
Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Arealanalyser > Utbygging Vatneli, Auestad, Sviland i Sandnes kommune > Fv 505 Orstad,
DetaljerJORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL
DetaljerHvordan kan kommunene benytte kompetansemeglerene?
Hvordan kan kommunene benytte kompetansemeglerene? 6.02.19 Hva er en kompetansemegler? Initiere FoU-prosjekter i næringslivet. Være et bindeledd mellom bedrift og FoU-miljø Styrke FoU-miljøenes rolle som
DetaljerHydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk
Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig
DetaljerJordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
DetaljerHva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerTilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013
Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting
DetaljerJords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
Detaljer«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium
DetaljerJordsmonndata for RMP / SMIL Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen, Skog og landskap
Jordsmonndata for RMP / SMIL Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen, Skog og landskap Bruk av jordsmonndata RMP / SMIL Erosjonsrisiko Flom Dreneringsegenskaper Karbonlagring http://www./kart/kilden
DetaljerEndrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012
Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima
DetaljerDet går fortsatt skred nedover de bratte fjellsidene i Nord-Fron. Dette bildet er tatt i Skåbu. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO
NIBIO POP VOL 3 - NR.23 - OKTOBER 207 Det går fortsatt skred nedover de bratte fjellsidene i Nord-Fron. Dette bildet er tatt i Skåbu. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO Jorda i Nord-Fron Jordsmonnets egenskaper
DetaljerTilstanden til grøftesystemer i Norge, behov og økonomi ved nygrøfting
Tilstanden til grøftesystemer i Norge, behov og økonomi ved nygrøfting Av Jon Randby Jon Randby er seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold. Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 30. august 2010 Sammendrag
DetaljerBESKRIVELSE AV JORDSMONNGRUPPER OG JORDSMONNENHETER PÅ DYRKA MARK I NORGE
Dokument fra Skog og landskap 05/2008 BESKRIVELSE AV JORDSMONNGRUPPER OG JORDSMONNENHETER PÅ DYRKA MARK I NORGE Karakteristikk, egenskaper og utbredelse Ragnhild Sperstad og Åge Nyborg Dokument fra Skog
DetaljerNye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø
Nye erosjonsrisikokart Sigrun H. Kværnø Bakgrunn Erosjon en trussel mot jord- og vannkvalitet Erosjonsrisikokart utviklet av Lundekvam/NIJOS i 1989 Basert på jordsmonnkartet Viktig verktøy for landbruksforetak
DetaljerRessursoversikt 02/2010 JORDSMONNSTATISTIKK. Buskerud. Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke. fra Skog og landskap
Ressursoversikt 02/2010 fra Skog og landskap JORDSMONNSTATISTIKK Buskerud Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke Ressursoversikt 02/2010 fra Skog og landskap JORDSMONNSTATISTIKK Buskerud Roar Lågbu og Siri
DetaljerGrønt i nord NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI
Grønt i nord NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI Bakgrunn Innspill på Hurtigruteseminaret 2017 Oppfølging på Tenkeloftet Et ønske fra næringa, Gartnerhallen, Bama, forvaltning Foto: Ragnar Våga Pedersen NORDLAND
DetaljerKalender for. Jordåret 2015. Jordbruksdrift. Jordåret 2015. Matproduksjon. Miljø. Bevissthet om jord. Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap
Kalender for Jordåret 2015 Jordåret 2015 Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap Jordbruksdrift Matproduksjon Miljø Bevissthet om jord Jordåret 2015 Sollys, klima, luft, vann og jordsmonn er avgjørende faktorer
DetaljerInternational year of soils
International year of soils Jordsmonn, matproduksjon og offentlig kartgrunnlag Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 9. Juni 2015 Hva skjer med verdens jordressurser? Tap og forringelse av produksjonspotensial!
DetaljerKan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll
Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll HE-VA combi-tiller Dalbo Ratoon Foto: Landbruk Nord Potet 2017, Hamar, 18. jan 2017 Forsøk med jordløsning 2013-2015 Undersøke
DetaljerJORDSMONNSTATISTIKK. Aust-Agder og Vest-Agder. fra Skog og landskap
Rapport fra Skog og landskap 20/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- JORDSMONNSTATISTIKK Aust-Agder og Vest-Agder -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerPraktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland
Praktisk om nydyrking Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland Rollefordeling Vanlegvis er dyrkingsarealet ferdig godkjent når vi kjem inn. Vi har i sjeldne tilfelle vore med å lage til søknad om få godkjent
DetaljerDetaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap
Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap Trenger Norge en detaljert nasjonal høydemodell? Norge trenger
DetaljerViktige moment ved drenering:
Drenering Viktige moment ved drenering: Hindre vatn å kome inn på teigen Få vatnet på teigen inn i dreneringssystemet. Infiltrasjonsevna må stå i forhold til nedbørsmengda! Tette jordarter og stor nedbør
Detaljer(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING.
(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING. Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Nordland JORDKVALITET ER VIKTIG(ST) HVA ER GOD DRENERING Brun farge er en indikator på god naturlig drenering. Oppstår
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerDrenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken
Drenering Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken Program 09:45 Velkommen presentasjon 10:00 Grøftetilskudd organisering i Vestfold (Jon Randby, FMLA Vestf.) Nytt om krav til arkeologiske undersøkelser
DetaljerNIBIO POP. Jorda i Målselv
VOL 2 - NR. 36 -DESEMBER 2016 Potetdyrking ved Grunnes i Målselv. Foto: Siri Svendgård-Stokke Jorda i Målselv På slutten av 1700-tallet startet oppdyrkingen av landbruksjord i Målselv. De driftigste og
DetaljerJORDSMONNSTATISTIKK. Rogaland. fra Skog og landskap
Rapport fra Skog og landskap 02/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- JORDSMONNSTATISTIKK Rogaland -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerJordsmonnstatistikk 07 VESTFOLD Ove Klakegg
Jordsmonnstatistikk 07 Ove Klakegg NIJOS ressursoversikt 1/04 Jordsmonnstatistikk 07 Ove Klakegg Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS-ressursoversikt 1/2004 ISBN 82-7464-321-6 Forsidefoto:
DetaljerKorn og klima. Innledning på Kornkonferansen januar 2012 Hanne Eldby
Korn og klima Innledning på Kornkonferansen 12 24. januar 12 Hanne Eldby Om undersøkelsen Oppdragsgivere er Norske Felleskjøp, Norges Bondelag, Yara og FK Agri Undersøkelsen ble gjennomført i perioden
DetaljerDrenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR
Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda. Viktig å se under overflata Kursuka 2014 Are Johansen NLR Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK FARGE ER EN VIKTIG INDIKATOR 1 VANNBEVEGELSE
DetaljerVåre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,
Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,
DetaljerPresentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen
DetaljerHva kan Bioforsk tilby. innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll
Hva kan Bioforsk tilby innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hva er Bioforsk? Et nasjonalt forskningsinstitutt Tilstede regionalt/lokalt Leverandør av kunnskapsbaserte løsninger for
DetaljerLønnsomhet ved grøfting. Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst
Lønnsomhet ved grøfting Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst Hva er målet med investeringen? Tjene mer penger (kort eller lang sikt) Spare tid Ha det gøy Velferd helse miljø Spare skatt Status Hva
DetaljerProduktspesifikasjon: Jordsmonn
SOSI Produktspesifikasjon - 0 - Produktspesifikasjon: Jordsmonn Foto:Hilde Olsen / NIBIO SOSI Produktspesifikasjon - 1-1 Innledning, historikk og endringslogg 4 1.1 Innledning 4 1.2 Historikk 4 1.3 Endringslogg
DetaljerNye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll
Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Bioforskkonferansen, 6. februar 1 Potetens vekstbetingelser Lys Varme/temperatur Vann
DetaljerArealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap
Arealtapet og potensiale for nytt areal Hilde Olsen, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap LMD Direktør - Ca. 220 ansatte Interne tjenester 4 seksjoner RK Nord Norge Skogressurser 4 seksjoner
DetaljerAgronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit
Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette
DetaljerEr ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon?
Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon? Lillian Øygarden Bioforsk /NMBU Prosjektleder AGROPRO- Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO, prosjekt 225330, finansiert
DetaljerNorsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker Pr
Norsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker 2015. Pr. 15.04.2015 Skadedyr (15) Kultur Skadegjørere Preparat Godkjenning Godkjennings
DetaljerDrenering og hydroteknikk
Drenering og hydroteknikk Sør Trøndelag bondelag 07.03.18 Atle Haugnes Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt
DetaljerDATASETT JORDSMONN per
DATASETT JORDSMONN per 2016-05-25 Her foreligger en beskrivelse av datasettet Jordsmonn som kan lastes ned fra Skog og landskaps nedlastingstjeneste. Hensikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere
DetaljerJordressurser under press. Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014
Jordressurser under press Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014 Matsikkerhet eller mat-usikkerhet? Hva kjennetegner det bærekraftige samfunnet? Nok mat til
DetaljerRapport nr.: 1. Prosjekt - type : Geotekniske vurdering av grunnforhold
Prosjekt : 17103 Sorrisniva vurdering av grunnforhold Tittel: Rapport nr.: 1 Prosjekt - type : Geotekniske vurdering av grunnforhold Utarbeidet av: William Hagell.. Dato: 28 /07/201 7.. Humleveien 11 9514
DetaljerHvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?
Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Fagdag «Bekrefte DOK», Østfold, 31.10.2016 Siri Svendgård-Stokke (siri.svendgard-stokke@nibio.no), avdelingsleder jordkartlegging, Kart- og statistikkdivisjonen
DetaljerKornproduksjon i Vestfold
Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre
DetaljerTilskudd til drenering. Bård Kollerud Rakkestad kommune
Tilskudd til drenering Bård Kollerud Rakkestad kommune Hvem kan søke om tilskudd? 1. Foretak som eier eller leier jordbruksareal som tidligere er grøftet, kan søke om tilskudd til drenering. 2. Det kan
DetaljerJordsmonnstatistikk 01 ØSTFOLD
Jordsmonnstatistikk 01 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS-ressursoversikt 2/2004 Forsidefoto: Jordsmonndatabasen ved NIJOS inneholder opplysninger om kartleggingsenhetenes (jordtypenes)
DetaljerArkivsak 07/347 Saksbehandler Ingunn Brøndbo Moss. SAKSGANG Behandles av Møtedato Saksnr Utvalg for kultur, næring og miljø
VÅLER KOMMUNE Arkivsak 07/347 Saksbehandler Ingunn Brøndbo Moss SAKSGANG Behandles av Møtedato Saksnr Utvalg for kultur, næring og miljø 11.04.2007 037/07 Verdsetting av jord i konsesjonssammenheng i Våler
DetaljerGrønt og tørken. Per Harald Agerup
Grønt og tørken Per Harald Agerup Bakgrunn Alvorlig situasjon for norsk matproduksjon Tørke rammet Østlandet og Agder Stor avlingssvikt Rammet alle produksjoner Store økonomiske konsekvenser Hva er gjort?
DetaljerKarbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring
Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper
DetaljerStatus Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
DetaljerDersom grunneieren ikke tillater feltpersonell å gå over innmarka i det nevnte tidsrommet er det fint om vi får tilbakemelding om dette.
18 Landbrukskontoret 6 Varsling om jordsmonnkartlegging gicog - landskap NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP 2juni 2014 Fra 1.juli 2014 vil personell fra Norsk institutt for skog og landskap utføre jordsmonnkartlegging
DetaljerInternational year of soils
International year of soils Jordsmonn, matproduksjon og offentlig kartgrunnlag Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 9. Juni 2015 Hva skjer med verdens jordressurser? Tap og forringelse av produksjonspotensial!
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerVirkning av mekanisk og biologisk jordløsning
Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire
DetaljerJORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU
JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER
DetaljerDrenering. Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold
Drenering Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold Stor behov for drenering Kornareal Østfold 559 000 daa Landbrukstelling 2010: Ca 90 000 daa oppgitt med behov for drenering
DetaljerBeregning av nye nasjonale satser for erstatning ved avlingssvikt
NOTAT Beregning av nye nasjonale satser for erstatning ved avlingssvikt GRY-HEIDI RUUD-WETHAL 29.10.2010 ii INNHOLD SAMMENDRAG... 1 1 KORN, OLJEFRØ, ERTER TIL MODNING OG ENGFRØ... 3 1.1 Hvete... 3 1.2
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerKLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET
KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerEn smakebit av Regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) Oslo og Viken PURA seminar 14. februar 2019
En smakebit av Regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) Oslo og Viken 2019-2022 PURA seminar 14. februar 2019 Organisering Styringsgruppe: Landbruksdirektørene Arbeidsgruppe: Faglig ansvarlig i de tre
DetaljerBERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden
BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Lite endring i berggrunnen etter dette Bergarter deles inn i 3 grupper
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerMARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, /10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK
Oppdragsrapport frå Skog og landskap 12/2007 MARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, 833-97/10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK Ove Klakegg Elling Mjaavatten Oppdragsrapport frå Skog og landskap 12/07 MARKSLAG
DetaljerHva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL
DetaljerJordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium
DetaljerTurfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerFremtidens økonomiutdanning. Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst
Fremtidens økonomiutdanning Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst Ulike typer bønder Storbonden Nye næringer bonden Hva gjør de? Tradisjonell bonde Deltidsbonden Hobbybonde Strukturrasjonalisering
DetaljerBor. Foredragsserie om mikronæringsstoff Utarbeidet av grønnsaksrådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving
Bor Foredragsserie om mikronæringsstoff Utarbeidet av grønnsaksrådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving Innlegg under kursuka 2013 Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken Kilder: Mangelsjukdomar, Landbruksforlaget,
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerÅrsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter
DetaljerMauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike
Prosjekter innen korn, olje- og proteinvekster i rådgivingsenhetene 2011 Per 20.nov 2011 Prosjekt Prosjektmål Rådgivingsenhet/er Prosjektleder Tlf Finansiering Eie/SP* Varighet NLR SørØst Polysakarider
Detaljer«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»
«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI
DetaljerFAGSAMLING DRENERING
FAGSAMLING DRENERING Bodø 6. mai Kleiva 7. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Hva skal med i en dreneringsplan? Oversiktskart Plankart Søknadsskjema Miljøplan fase 2 KART: Søknadsskjema
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: V21 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: V21 Arkivsaksnr.: 17/1643-2 Klageadgang: Nei Høring - Endringer i reglene om nydyrking - Forbud mot nydyrking av myr Administrasjonssjefens
DetaljerReferat fra årsmøtet i Sverdstad Andelslandbruk
Referat fra årsmøtet i Sverdstad Andelslandbruk 24.01.2018 Velkommen Kjernegruppemedlem Tore Holden ønsket de 30 frammøtte velkommen og presenterte kveldens temaer: Årsberetning v/ Asbjørn Asbjørn hadde
DetaljerJordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
Detaljer