Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting"

Birgit Carlson
8 år siden
Visninger:

1 Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold Gartnerdagene,GjennestadGjennestad Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen i Vestfold Foto: TDL Entreprenad AB

1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.

2 Årlig grøfting, nydyrking og planering i Vestfold Årlig grøfting Planering Nydyrking Grøfting deka ar Kilde: FMLA og Fylkeslandbrukskontorets årsrapporter for grøfting. Innsamlet data fra kommunene etter 1990.

1950 1953 1956 1959 1962 1965 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004

3 Grøftenes alder i Vestfold Grøftenes alder Grøfta (med plastrør) Grøfta (med teglrør) Jord med naturlig stort dreneringsbehov som ikke er grøfta etter 1953 Jord med lite dreneringsbehov Kilder: Fylkesmannen statistikk for grøfting Skog og landskap jordsmonnsdata for naturlig dreneringsgrad

dreneringsbehov som ikke er grøfta etter 1953 Jord med lite dreneringsbehov Kilder:

4 Grøftebehov Det er en vanlig oppfatning blant bønder, rådgiving og lokal landbruksforvaltning at grøftebehovet er stort: Avlingene øker ikke slik en skulle forvente med nye sorter og bedre plantevern Grøftene forringes på en del jordtyper: Gjenslamming gir dårlig kapasitet, t jordsvinn gir grunne grøfter På store arealer er det gamle grøfter som er grøftet med stor avstand (10 m) Vi ser oftere blauthull som det må kjøres rundt - jord går ut drift Store og tunge traktorer, treskere og maskiner krever bedre grøftetilstand enn tidligere Behovet for vekstskifte gjør at potet og grønnsaker dyrkes på tyngre jord og dermed stort krav til god grøftetilstand Økende andel leiejord krever mer rasjonell drift med jordarbeiding og innhøsting på samme tid på hele skiftet/hele eiendommen Effekt av klimaendringer? Vil mer nedbør og mer intens nedbør kreve bedre drenering enn det som var godt nok tidligere?

blauthull som det må kjøres rundt - jord går ut drift Store og tunge traktorer, treskere og maskiner krever bedre grøftetilstand enn tidligere Behovet for vekstskifte gjør at potet og grønnsaker

5 Grøftekostnad Anslått grøftebehov i Vestfold de neste 20 år: Arealer med stort dreneringsbehov som ikke er grøfta etter 1953: /3 av arealene som er grøfta med teglrør i perioden : = Sum Grøftebehovet per år: 5000 Gjennomsnittskostnad 4000 kr/ gir en årlig grøftekostnad på 20 mill. kroner Til sammenlikning så utbetaler vi årlig ca 16 mill. kroner i tilskudd til Regionalt miljøprogram i Vestfold. Vestfold har ca 10 % av åpenåkerarealet i landet. Kan vi da anslå samlet grøftekostnad til 200 mill. kroner årlig i fylkene med mye åpenåkerareal?? Kanskje litt mindre grøftebehov og litt større grøftekostnad i gjennomsnitt for fylkene? I tillegg kommer grøftebehov og overflateprofilering på grasarealene i grasfylkene.

kroner i tilskudd til Regionalt miljøprogram i Vestfold. Vestfold har ca 10 % av åpenåkerarealet i landet. Kan vi da anslå samlet grøftekostnad til 200 mill.

6 Grøftenes alder i Vestfold Grøftenes alder Grøfta (med plastrør) Grøfta (med teglrør) Jord med naturlig stor dreneringsbehov som ikke er grøfta etter 19 Jord med lite dreneringsbehov Kilder: Fylkesmannen statistikk for grøfting Skog og landskap jordsmonnsdata for naturlig dreneringsgrad

dreneringsbehov som ikke er grøfta etter 19 Jord med lite dreneringsbehov Kilder:

7 Hvorfor grøftes det ikke? Ikke lønnsomt for bonden på kort sikt Mye leiejord - utleier vil ikke grøfte Usikkerhet om grøftebehovet på det enkelte jorde? Usikkerhet om lønnsomheten? Bøndene forventer at det kommer en tilskuddsordning? Landbrukstellingen 2010 gir noen svar på bøndenes oppfatning av grøftebehovet og dermed også motivasjon for grøfting. - Spørsmål om hvor stort areal som er drenert de siste 5 årene på eide og leide arealer. - Spørsmål om eide og leide arealer som vurderes å være dårlig drenert og dermed har et dreneringsbehov.

Usikkerhet om lønnsomheten? Bøndene forventer at det kommer en tilskuddsordning?

8 Miljøeffekt av grøfting Større avling pr enhet innsatsfaktor som gjødsel, plantevern og diesel Mindre tap av næringsstoffer? Mindre tap av lystgass/klimautslipp? auts Jordvern Vi trenger mer kunnskap om grøfting, miljøeffekter og grøftebehov

næringsstoffer? Mindre tap av lystgass/klimautslipp?

9 Vi bør vite mer om: Kost Nytte for bonden varighet av grøfter på ulike jordarter riktig grøfteavstand på ulike jordarter etter klimaendringer avlingsøkning etter grøfting utvidet vekstsesong varmekrevende vekster/ utvidet sortsvalg grøftemetoder, ny teknikk? vedlikehold av grøfter, spyling, kartfesting av gamle grøfter (GPS) - grøfte mellom? ØKONOMI Miljøeffekt effekt på avrenning av jord, næringsstoffer og plantevernmidler (overflateavrenning grøfterørsavrenning) effekt på klima; redusert lystgasstap? Økt CO 2 -tap?

vedlikehold av grøfter, spyling, kartfesting av gamle grøfter (GPS) - grøfte mellom?

10 Foto grøfting Kilde: Disse fotoene har vi fått fra tidligere fylkesagronom i Vestfold, Per Bjerkø. Bjerkø har skrevet den historiske oversikten over grøfting i rapporten Grøfting i Vestfold

11 Grøftedemonstrasjon på Jarlsberg ca Felleskjøpets grøfteplog koblet til en gråtass. Foto: Else Torp

12 Foto: Rakkestad historielag Fig. 35 i N. Ødegaards jordbrukslære bilder Soil-Max (USA): Gold Digger Foto: TDL Entreprenad AB

Like dokumenter

Grøfting i Vestfold Innledning

Grøfting i Vestfold Innledning Grøfting i Vestfold 1920-2009 ¾ av dyrka jorda i Vestfold har stort grøftebehov og er grøfta. Mange av grøftene begynner nå å bli gamle. Grøfteaktiviteten har variert opp gjennom tida. Det aller meste