Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger
|
|
|
- Therese Magnussen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg
2 Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for avrenning gir muligheter for nye produksjoner
3 Jordas tilpasning til framtidas jordbruk: Større nedbørintensitet i deler av året: Viktigheten av gode dreneringsforhold i jorda forsterkes Jordas manglende evne til å drenere bort overflødig vann gir ugunstige vekstforhold for plantene og vanskelige driftsforhold Dårlig drenering gir økt risiko for avrenning Økt temperatur: Kan gi mulighet for å utvide dyrkingsområdene for kulturer som hittil har vært begrenset til de aller beste klimasonene i landet Kunnskapen om jordas egenskaper som vekstmedium for ulike kulturer er tilgjengelig og kan brukes for å finne fram til egnete arealer for en ny kultur i et gitt område Krever store investeringer: økonomi og kompetanse
4 Jord og drenering 60 % av det jordmonnkartlagte arealet i Norge har, fra naturens side, behov for dreneringstiltak Jordas dreneringsegenskaper er avhengig av: innhold av stein, grus, sand, silt og leir innhold av organisk materiale mengde og opptreden av vannførende sprekker og porer tilstedeværelse av tette lag eller skarpe lagskiller Kunnskap om jordas dreneringsforhold og årsak til eventuell dårlig drenering finnes for alt jordsmonnkartlagt areal kan tas i bruk for en målrettet planlegging av dreneringstiltak og prioritering mellom ulike arealer
5 Dårlig vannledningsevne Jorda har høyt innhold av silt og/eller leir allerede fra plogsjiktet og nedover Vannet bruker svært lang tid på å drenere ut De største porene fylles fort opp med vann Utsatt for pakking Systematisk grøfting med kort avstand mellom grøftene Tette sjikt innen 1 meters dybde Jorda er lagdelt: sand, siltig sand eller sandig silt i et rundt 50 cm tykt lag over tett leire Det øvre laget er porøst og vann infiltrerer raskt, men i perioder med mye nedbør vil vannet stopper opp over det tette leirlaget Systematisk grøfting, men med større avstand mellom grøftene enn i tilfelle over, vil raskt tømme det øvre laget for overflødig vann
6 Dårlig vannledningsevne og tette sjikt innen 1 m Foto: Åge Nyborg
7 Jordpakking på jord med dårlig vannledningsevne Foto: Ove Klakegg
8 Dreneringsproblemer og flomutsatt Jorda kan ha dårlige dreneringsegenskaper I tillegg gjør plasseringen (på elvesletter) at jorda er utsatt for sesongvise flommer Jorda kan være vannmettet i lange perioder etter at flomvannet har trukket seg tilbake Dreneringstiltak på slike arealer kan være vanskelig Åpne grøfter eller kanaler kan lede vannet raskere bort og profilering kan bidra til raskere opptørking
9 Grunnvannspåvirket organisk jord Organisk jord (myrjord) har et organisk jordlag som er minst 40 cm tykt Ved kunstig drenering av organisk jord må flere faktorer tas i betraktning, som omdanningsgrad, dybde til mineraljord og klimaforhold Liten bæreevne, svært utsatt for pakking og kjøreskader, spesielt ved innhøsting på et for jorda ugunstig tidspunkt Systematisk grøfting, omgraving, åpne kanaler og profilering
10 Dreneringsforhold
11 Årsak til dårlig drenering
12 Erosjon
13 Store jordbruksarealer bakkeplanert på 50-, 60- og 70-tallet Ofte jord med dårlig struktur og lavt innhold av organisk materiale Korndyrking med liten tilførsel av husdyrgjødsel Jordegenskaper + terreng + klima + drift = stor erosjonsrisiko Erosjonsrisikokart: mye brukt i tilskuddssammenheng Eksisterende kart klarer ikke å skille ut de delene av et jorde som er ekstra utsatt Tilgang til detaljerte terrengdata vil gi nyttig tilleggsinformasjon drågkart: framstilling av de reelle vannveiene i jordbrukslandskapet mulig å målrette tiltak i større grad enn nå
14 Eksempel på jord som ved økt temperatur kan gi muligheter for dyrking av «nye» kulturer: Ren sandjord: varm og tidlig lagelig for jordarbeiding om våren Godt voksested for planterøtter En variant av denne jorda har et relativt høyt innhold av skjellfragmenter Men: Liten evne til å lagre på vann, lavt innhold av næringsstoffer Tørkeutsatt Ved for sterk gjødsling / stor bruk av plantevernmidler er det risiko for utvasking nedover i jorddybden og ut i vassdrag Stor risiko for sandflukt
15 Lofoten: fra grasjord til gulrotjord?
16 Ørland: fra gulrotjord til aspargesjord?
17 Nesten 5000 km 2 av jordbruksarealet i Norge er jordsmonnkartlagt For alt kartlagt areal er det utviklet kart for ulike bruksområder Med ny teknologi kan eksisterende kart forbedres for å gi enda bedre verktøy for bedre beslutninger: - Jordegenskaper fra jordsmonnkartleggingen - Oppdaterte klimadata: nåtid og framtid - Terrengmodeller en agronomi tilpasset arealenes naturlige forutsetninger for planteproduksjon, med minst mulig miljøbelastning
18 fra jordet til Kilden Takk for meg!
Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim
Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på
Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?
Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Siri Svendgård-Stokke, seksjon jordsmonn, Skog og landskap 14.11.2013 En tenkt arbeidsdag for rådgivere i tre rådgivningsenheter > Østlandet, Midt-Norge,
Jordsmonndata for bedre drenering
Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best
Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,
Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, 25.03.2015 Foto: Åge Nyborg Foto: Ragnhild Sperstad Disposisjon Jordåret 2015
Bruk av jordsmonnkart
Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,
Hvordan påvirkes jordbruket av klimaendringer?
Siri Svendgård-Stokke Siri Svendgård-Stokke: How does climate change affect agriculture? KART OG PLAN, Vol. 75, pp. 90 95, POB 5003, NO-1432 Ås, ISSN 0047-3278 Annual precipitation and temperature are
Jorda i Oppdal. Jordbrukskommunen Oppdal. Datainnsamling og jordsmonnkart VOL 1 - NR
VOL 1 - NR. 10-2015 Jorda i Oppdal Siri Svendgård-Stokke, Åge Nyborg, Hilde Olsen og Hege Ulfeng [email protected] Den dyrka jorda i Oppdal kommune ble jordsmonnkartlagt i perioden 2003-2005.
Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013
Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting
Jordsmonndata for RMP / SMIL Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen, Skog og landskap
Jordsmonndata for RMP / SMIL Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen, Skog og landskap Bruk av jordsmonndata RMP / SMIL Erosjonsrisiko Flom Dreneringsegenskaper Karbonlagring http://www./kart/kilden
Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013
Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000
Våtere og villere agronomi og energi
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima
Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen
Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,
Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring
Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper
Nye jordressurskart fra Skog og Landskap. Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn
Nye jordressurskart fra Skog og Landskap Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn 1 Hva er et jordressurskart? > En klasseinndeling av jordbruksareal på bakgrunn av jordsmonnegenskapenes innvirkning på jordbruksdriften.
Dyrka mark er delt inn i klassene:
Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal
Kalender for. Jordåret 2015. Jordbruksdrift. Jordåret 2015. Matproduksjon. Miljø. Bevissthet om jord. Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap
Kalender for Jordåret 2015 Jordåret 2015 Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap Jordbruksdrift Matproduksjon Miljø Bevissthet om jord Jordåret 2015 Sollys, klima, luft, vann og jordsmonn er avgjørende faktorer
Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012
Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi
Stort behov for drenering. Landbrukstelling 2010
Drenering Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010 Hvorfor grøfte? Når alle porene er fylt opp med vann, dårlig vekstmedium Har dårlig bæreevne Dårlig drenert jord er mer erosjonsutsatt Andre vekster
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur
Vurdering av nedbrytningsforhold i graver ut fra jordsmonnsegenskaper A pedological approach for evaluation of decomposition of organic matter in graves Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432
God agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
NIBIO POP. Jorda i Målselv
VOL 2 - NR. 36 -DESEMBER 2016 Potetdyrking ved Grunnes i Målselv. Foto: Siri Svendgård-Stokke Jorda i Målselv På slutten av 1700-tallet startet oppdyrkingen av landbruksjord i Målselv. De driftigste og
MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten
MARKDAG I STEIGEN 21.05.13 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter
Forutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12
Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt
EU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten
EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter tiltaksplaner for å sikre god eller svært god økologisk tilstand
Velkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA
Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike
Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL
Nye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø
Nye erosjonsrisikokart Sigrun H. Kværnø Bakgrunn Erosjon en trussel mot jord- og vannkvalitet Erosjonsrisikokart utviklet av Lundekvam/NIJOS i 1989 Basert på jordsmonnkartet Viktig verktøy for landbruksforetak
Praktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland
Praktisk om nydyrking Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland Rollefordeling Vanlegvis er dyrkingsarealet ferdig godkjent når vi kjem inn. Vi har i sjeldne tilfelle vore med å lage til søknad om få godkjent
Det går fortsatt skred nedover de bratte fjellsidene i Nord-Fron. Dette bildet er tatt i Skåbu. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO
NIBIO POP VOL 3 - NR.23 - OKTOBER 207 Det går fortsatt skred nedover de bratte fjellsidene i Nord-Fron. Dette bildet er tatt i Skåbu. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO Jorda i Nord-Fron Jordsmonnets egenskaper
God agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
BERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden
BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Lite endring i berggrunnen etter dette Bergarter deles inn i 3 grupper
Grunnlag for varige anlegg
FAGUS Nettverkstreff Sandefjord 11-12. oktober 2018 Grunnlag for varige anlegg Agnar Kvalbein Pensjonist Tidligere lærer på Gjennestad og gressforsker i NIBIO Agnar Kvalbein [email protected] 25 år Gjennestad
Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver
Grøfting eller drenering Knut Volland - landbruksrådgiver Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike jordarter Grøfting Grøfteavstander Grøftedjup Dekkmaterialer Dimensjonering Diverse råd
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra
Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra Hvorfor drenering En viktig funksjon av grøftesystemet er å senke grunnvannsnivået så rask som mulig for å sørge for gode vekstforhold,
JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU
JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER
Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund
Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen
GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016
GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset, NFK Tromsø, 25.- 28. april 2016 BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden Lite endring i berggrunnen etter
Kompetansesamling grøftetilskudd. Møte 22. mai 2013
Kompetansesamling grøftetilskudd Møte 22. mai 2013 Program Kl. 9 9.15: Olav Sandlund: Presentasjon av bokprosjektet «Historien om landbrukets driftsbygninger» eksempler fra Vestfold Kl. 9.15 12: Torgeir
Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium
DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten
DRENERINGSSEMINAR Bodø 6. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015
Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
Isola Plantex. Fiberduker for hage og landskap. www.isola.no
Isola Plantex Fiberduker for hage og landskap www.isola.no Varige hage- og landskapsløsninger enklere med Isola Plantex Lettstelt Et fint grøntanlegg eller uteareal gir trivsel, men krever stell og vedlikehold.
Viktige moment ved drenering:
Drenering Viktige moment ved drenering: Hindre vatn å kome inn på teigen Få vatnet på teigen inn i dreneringssystemet. Infiltrasjonsevna må stå i forhold til nedbørsmengda! Tette jordarter og stor nedbør
Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet
Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»
JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL
Myrenes rolle i klimagassregnskapet
Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye
Jordsmonndata for arealplanlegging
Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Arealanalyser > Utbygging Vatneli, Auestad, Sviland i Sandnes kommune > Fv 505 Orstad,
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
Drenering. Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold
Drenering Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold Stor behov for drenering Kornareal Østfold 559 000 daa Landbrukstelling 2010: Ca 90 000 daa oppgitt med behov for drenering
BESKRIVELSE AV JORDSMONNGRUPPER OG JORDSMONNENHETER PÅ DYRKA MARK I NORGE
Dokument fra Skog og landskap 05/2008 BESKRIVELSE AV JORDSMONNGRUPPER OG JORDSMONNENHETER PÅ DYRKA MARK I NORGE Karakteristikk, egenskaper og utbredelse Ragnhild Sperstad og Åge Nyborg Dokument fra Skog
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium
JORDSMONNSTATISTIKK. Rogaland. fra Skog og landskap
Rapport fra Skog og landskap 02/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- JORDSMONNSTATISTIKK Rogaland -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver
Grøfting eller drenering Knut Volland - landbruksrådgiver Vann i jord - Fritt Vann - Overflatevann - Sigevann - Grunnvann - Bundet vann - Vann som holdes fast på jordpartiklene Når mengden fritt vann er
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret XX. april 2018 2018-2021 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
Kalender for. Jordåret Jordbruksdrift. Jordåret Matproduksjon. Miljø. Bevissthet om jord. Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap
Kalender for Jordåret 2015 Jordåret 2015 Jordbruksdrift Matproduksjon Miljø Bevissthet om jord Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap Jordåret 2015 Sollys, klima, luft, vann og jordsmonn er avgjørende faktorer
Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk
Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak
Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp
Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
FAGSAMLING DRENERING
FAGSAMLING DRENERING Bodø 6. mai Kleiva 7. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Hva skal med i en dreneringsplan? Oversiktskart Plankart Søknadsskjema Miljøplan fase 2 KART: Søknadsskjema
(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING.
(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING. Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Nordland JORDKVALITET ER VIKTIG(ST) HVA ER GOD DRENERING Brun farge er en indikator på god naturlig drenering. Oppstår
Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll
Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll 2 Innledning Ønsket om forbedret effektivitet - bruk av større og tyngre maskiner Økende andel leiekjøring og
JORDSMONNSTATISTIKK 015 NUMEDALSLÅGEN OG SILJANVASSDRAGET
Ressursoversikt fra Skog og landskap 01/2009 JORDSMONNSTATISTIKK 015 NUMEDALSLÅGEN OG SILJANVASSDRAGET Frauke Hofmeister og Ove Klakegg Ressursoversikt fra Skog og landskap 1/2009 JORDSMONNSTATISTIKK 015
Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO
Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet
Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler
165 Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler Jens Kværner 1), Tore Sveistrup 1), Ole Martin Eklo 3), Marit Almvik 3), Randi Bolli 3), Marianne Stenrød 3), Espen Haugland 2) / [email protected]
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt
CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel
JORDSMONNSTATISTIKK. Aust-Agder og Vest-Agder. fra Skog og landskap
Rapport fra Skog og landskap 20/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- JORDSMONNSTATISTIKK Aust-Agder og Vest-Agder -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Drenering og hydroteknikk
Drenering og hydroteknikk Sør Trøndelag bondelag 07.03.18 Atle Haugnes Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt
Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst
Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring
GRØFTING. Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth
GRØFTING Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth Vatnet i jorda Fritt vatn 1. Overflatevatn 2. Sigevatn 3. Grunnvatn Når det blir stor mengde fritt vatn, må det grøftast Vatnet i jorda
Fagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk
Fagsamling Målselv 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk Hydroteknikkutvalget GRUNNLEGGENDE OM VANN Vann forflytter seg nedover og bortover så lenge det ikke møter motstand Når vann
KARBONLAGRING I JORD
KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser [email protected] OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON
Jordplan arkitektur. h<p://jordplan.no. Jordplan bruker database. Dir. For Natur forvaltning. Andre WMS kilder. Skog og Landskap.
Sandvika våren 2014, Rolf A. Hillestad, Jordplan AS epost [email protected] Web http://jordplan.no Twitter http://twitter.com/jordplan Facebook http://www.facebook.com/jordplan DRENERING Jordplan AS Etablert
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
