Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler
|
|
- Hanna Eliassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 165 Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler Jens Kværner 1), Tore Sveistrup 1), Ole Martin Eklo 3), Marit Almvik 3), Randi Bolli 3), Marianne Stenrød 3), Espen Haugland 2) / jens.kvarner@jordforsk.no 1) Jordforsk 2) Nordnorsk kompetansesenter Holt 3) Planteforsk Plantevernet Sammendrag I det strategiske instituttprogrammet Plantevernmidler i miljøet studeres transportprosesser og betingelser for transport av plantevernmidler i elveavsetninger i Grue i Solør og Målselv i Troms. Resultatene viser at sandig jordsmonn med liten vannlagringsevne vil være særlig utsatt for utlekking av plantevernmidler, og at variasjonen i jordegenskaper er en viktig årsaksfaktor for varierende transportmønster for plantevernmidler på ulike arealer. Både i Målselv og Grue har vann og bromid blitt transportert gjennom øvre del av elveavsetningene under vårsmeltingsperioden. I Målselv har også glyfosat blitt transportert nedover i jordprofilet. Både vinter- og vårsmeltingsperiodene er viktig for utvasking og transport av mobile stoffer i områder med vintre med tele og is. I perioder med tele og is endres jordas hydrauliske egenskaper, og nedbør og smeltevann vil kunne samles i lokale terrengforsenkninger med påfølgende infiltrasjon og rask vannedstrømning gjennom jorda. Slike forsenkninger vil kunne være særlig utsatt for plantevernmiddelutlekking. Arealdifferensierte tiltak for redusert miljørisiko ved bruk av plantevernmidler har til nå fått lite oppmerksomhet i Norge. Ved å ta hensyn til terrengforhold, ulikheter i jordsmonn og klimaet, og i større grad rette oppmerksomheten mot vinteren og avsmeltingsperioden om våren, vil tiltak kunne målrettes mot kritiske arealer, samtidig som unødvendige restriksjoner unngås.
2 166 J. Kværner et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Innledning Transportprosessene i jorda påvirker binding og nedbrytning av plantevernmidler i jordsmonnsonen, og bestemmer sammen med plantevernmidlenes egenskaper i stor grad faren for utvasking av disse til grunnvannet. I det strategiske instituttprogrammet Plantevernmidler i miljøet, som ledes av Planteforsk Plantevernet og gjennomføres i samarbeid med Jordforsk, Planteforsk Holt og INRA Centre de Grignon, Frankrike, studeres og modelleres spredning, nedbrytning og transport av plantevernmidler i elveavsetninger under ulike klimaforhold. I transportdelen av programmet har det vært lagt vekt på sammenhenger mellom jordsmonn, transportbetingelser og transportprosesser. I det følgende presenteres utvalgte resultater fra prosjektet så langt. Det legges vekt på å illustrere effekter av lokal- / mikrotopografi og vinterklima for stoffutvasking. Materiale og metoder Studiene har vært gjennomført i Grue i Solør og Målselv i Troms. I tillegg har INRA utført parallelle studier ved Sully i Loiredalen i Frankrike. Alle tre forsøksområdene er lokalisert til elveavsetninger. På feltene i Grue og Målselv har det i tilknytning til splitplot-forsøk (utført av Planteforsk Plantevernet) med sprøyting av plantevernmidler (glyfosat og metribuzin) og bromid (Br) blitt gjennomført detaljerte studier av betingelsene for transport i jordsmonnet. Jordsmonnets lagdeling og de fysiske egenskapene med spesiell vekt på metta og umetta hydrauliske ledningsevne er studert, og søyleforsøk med umetta transport av metribuzin og Br er gjennomført. Kontinuerlig registreringer av jordfuktighet og jordtemperatur i 7 sjikt, grunnvannsnivå, nedbør og lufttemperatur har vært foretatt på feltene siden 2000 og pågår fortsatt. Telemålinger og observasjoner av vinterhydrologi er utført i utvalgte perioder. Tracerforsøk med fargestoffet Brilliant Blue, dels i kombinasjon med Br, og mikromorfologiske studier har blitt gjennomført for belysning av strømningsprosesser i forhold til variasjoner i jordegenskaper og mikrotopografi. Resultater og diskusjon Jordsmonn og vannlagringsegenskaper Vannets transport gjennom jordsmonnet bestemmes av jordas egenskaper og ytre hydrologiske forhold. Jordsmonnet på feltet i Målselv består av 60 cm
3 167 siltig sand over sand, mens jordsmonnet på feltet i Grue består av ca 120 cm sandig silt over finsand. Høyere sandinnhold og lavere siltinnhold medfører en vesentlig lavere fysisk vannlagringsevne i jordprofilet i Grue (Tabell 1). I sonen ned til 120 cm har jorda i Grue nesten dobbelt så stor lagringsevne som Målselvjorda. For rotsonen, som i Grue er 55 cm og Målselv 28 cm, er forskjellen i lagringsevne 100 mm. Jordartsforskjeller og rotsonedybde tilsier større risiko for utlekking av mobile plantevernmidler i Målselvjorda enn i Gruejorda. Tabell 1. Vannlagringsevne i jord fra Grue og Målselv Dybde (cm) Sted/vannlagringsevne (mm) Grue Målselv Rotsone Lokaltopografi og variasjon i infiltrasjons og avrennings mønster Figur 1 viser en dyp nedtransportert av Brilliant Blue mellom potetradene der overflatevannet samles etter nedbør, og en minimal nedvasking under potetradene. Dette illustrerer betydningen av lokale topografiske forskjeller og viser hvordan periodevis stor vanntilførsel påvirker faren for stoffutlekking. Figur 2 viser fordelingen av overflatevann på ei elveslette i Grue i Solør i april Bildet viser hvordan snø som smelter på telen mark vinterstid kan samles i dammer i lokale forsenkninger. Her blir vannet stående så lenge tele og is hindrer infiltrasjon.
4 168 J. Kværner et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Figur 1. Fordeling av Brilliant Blue mellom potetrader i Målselv august 2003 Figur 2. Elveslette i Grue 8. april 2002
5 169 Jordfuktighet og transport av vann, bromid og plantevernmidler i jordsmonnet Temporært høyt vanninnhold i jorda avspeiler episoder med vanntilførsel og transport av vann og mobile stoffer nedover i jordprofilet. De mest markerte episoder med høy jordfuktighet, og gjennomfukting av de øvre lag har i Grue vært knyttet til avsmeltingen om våren (Figur 3). Episoder med relativt høy jordfuktighet forekommer tidvis også i andre perioder, etter stor nedbør. I Målselv har det vært markerte oppfuktingsepisoder både høst og vår, samt hele vinteren (Figur 4). Vanninnhold (%) cm 35 cm 85 cm Vanninnhold (%) cm 35 cm 85 cm Figur 3. Jordfuktighet i ulike nivåer i jordsmonnet i Grue-feltet Figur 4. Jordfuktighet i ulike nivåer i jordsmonnet i Målselv-feltet Episodene om våren er knyttet til smelting av akkumulert snø og tining av is og tele. Fargetracer spredd på jordoverflata om høsten i ulike år har gitt ulike nedtrengningsbilder gjennom vinteren. I Målselv trengte fargetraceren helt ned til sonen rett over grunnvannet etter vinteren , som var nærmest telefri, mens nedtrengningen av fargetraceren var svært grunn den påfølgende vinteren, da det var stabil tele. Dette viser at graden av episodisk oppfukting og transport nedover i jordprofilet vinter og vår vil variere, avhengig av vinterforholdene. Kombinerte sprøyteforsøk med spredning av Br og glyfosat på jordoverflata ble gjennomført i Grue og Målselv henholdsvis oktober 2001 og september Både i Grue (Figur 5) og Målselv ble det mobile sporstoffet Br, som følger vanntransporten, gjenfunnet i undergrunnsjorda ved første prøvetaking etter vårsmeltingen.
6 170 J. Kværner et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Br (g/m3) / / / /5-02(B+D) 0-20 cm' cm cm cm 15/5-02(A+C) Figur 5. Br konsentrasjoner i jorda på Grue-feltet etter sprøyting (Almvik 2004) Sprøyteforsøket i Grue viste jevnt Br-innhold i de ulike deler av feltet høsten Våren 2002 var mesteparten av bromidet vasket ut fra de øverste 80 cm i en del av forsøksfeltet (A+C, se Figur 5), mens det fortsatt var Br igjen i tilsvarende jordsjikt i resten av feltet. Jordvariasjon kan ikke forklare forskjellen i Br-utvasking. Selv om forsøksfeltet ligger på ei elveslette, er feltet ikke helt horisontalt. Raskere nedvasking av Br i en del av feltet skyldes trolig terrengfokusert infiltrasjon, lokalt forhøyet vannbelastning om våren som følge av vanntilstrømning fra tilstøtende arealer i perioder med tele. I forsøket i Målselv ble det i begynnelsen av juni 2003 funnet glyfosat i cm dybde (Almvik et al. 2005), dvs i et nivå under rotsonen og sonen med kapillært opptrekk. I oktober ble glyfosat ikke lenger påvist i dette nivået. Dette kan tyde på at glyfosat har blitt transportert videre med markvannet ned mot grunnvannsonen. I feltforsøket i Grue var spredningsforløpet for glyfosat annerledes. Glyfosat og nedbrytningsproduktet AMPA ble her ikke påvist under ploglaget. For nærmere beskrivelse av spredningsbildet av glyfosat i forsøkene vises til Almvik et al. (2005). Transportbildene for Br og glyfosat viser at sandig jordsmonn med liten vannlagringsevne vil være særlig utsatt for utlekking av plantevernmidler, og at variasjonen i jordegenskaper er en viktig årsaksfaktor for varierende transportmønster for plantevernmidler på ulike arealer. De foreløpige resultatene fra programmet Plantevernmidler i miljøet tilsier at teleinduserte endringen i jordegenskaper og terrengfokusert vårinfiltrasjon også er viktig for risikoen for utlekking av plantevernmidler til grunnvann.
7 171 Selv om undersøkelsene har foregått på elvesletter, er problemstillingen generell. Lokale vannsamlinger og partier med høyt vannivå om våren kan også i andre områder gi muligheter for strømning i makroporer og sprekker, og dermed rask transport av plantevernmidler ned til soner med liten mikrobiologisk aktivitet og nedbrytning. Konklusjon Sandig jordsmonn med lavt siltinnhold og lav vannlagringsevne vil være særlig risikoutsatt for rask vannedstrømning og utlekking av mobile plantevernmidler. Undersøkelsene viser at både vinter og vårsmeltingsperiodene er viktig for utvasking og transport av mobile stoffer i områder med vintre med tele og is. I perioder med tele og is vil smeltevann og nedbør kunne samles i lokale forsenkninger med påfølgende infiltrasjon av store vannvolum og rask vannedstrømning gjennom jordprofilet, og slike forsenkninger vil være særlig utsatt for plantevernmiddelnedvasking. Betydningen av slike infiltrasjonsmønstre vil variere med vinterforholdene, og være størst i år med stor hydraulisk belastning i avsmeltingsperioden. Arealdifferensierte tiltak for redusert miljørisiko ved bruk av plantevernmidler har til nå fått lite oppmerksomhet i Norge. Ved å ta hensyn til terrengforhold, ulikheter i jordsmonn og klimaet, og i større grad rette oppmerksomheten mot vinteren og avsmeltingsperioden om våren, vil tiltak kunne målrettes mot kritiske arealer, samtidig som unødvendige restriksjoner unngås. Referanser Almvik, M Transport av glyfosat og bromid i felt i Grue og Målselv Internt prosjektnotat.planteforsk Plantevernet. 8 s. Almvik, M., Eklo O. M., Bolli. R., Moni. C., Kværner. J. og Sveistrup. T Hva skjer med glyfosat i norsk jord?. Grønn kunnskap 9 (2).
Hva skjer med glyfosat i norsk jord?
M. Almvik et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 159 Hva skjer med glyfosat i norsk jord? Marit Almvik 1), Ole Martin Eklo 1), Randi Bolli 1), Marianne Stenrød 1), Christophe Moni 2), Jens Kværner 3), Tore Sveistrup
DetaljerREFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016
REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 Presentasjon av årets resultater (2014-15) Foreløpige resultater fra 2015-16 Praktiske utfordringer Planer fremover Lunsj Befaring på feltet NIBIO 25.04.2016 1 KJELLE
DetaljerVegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt
192 R. Bolli og O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt Randi Bolli, Ole Martin Eklo / randi.bolli@planteforsk.no
DetaljerEffekt av klimatiske forhold på nedbrytning av glyfosat i jord
179 Effekt av klimatiske forhold på nedbrytning av glyfosat i jord Marianne Stenrød 1), Ole Martin Eklo 1), Marit Almvik 1), Jens Kværner 2), Tore Sveistrup 2), Marie-Paule Charnay 3), Pierre Benoit 3)
DetaljerEffekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko
Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Foto: Marit Almvik, Bioforsk Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse Kontakt: olemartin.eklo@bioforsk.no
DetaljerFINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark
FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2
DetaljerUlike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
DetaljerJordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim
Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på
DetaljerTrond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur
Vurdering av nedbrytningsforhold i graver ut fra jordsmonnsegenskaper A pedological approach for evaluation of decomposition of organic matter in graves Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432
DetaljerMETODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN
T E R R E NG E TS E V N E T I L Å I N F I LT R E RE O V E R VA N N METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN Elisabeth Blom Solheim 2017-10-16 1 INFILTRASJON I BY Første trinn i 3-trinnstrategien Infiltrasjon
DetaljerVannets veier over og under bakken
Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerOljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning
Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier
DetaljerPlantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no
Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Miljøgifter og miljøgiftspredning i akvatisk miljø Seminar Norsk Vannforening 09.10.2013
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima
DetaljerFosforutvasking fra organisk jord
Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-
DetaljerVegetasjonssoner bidrar til renere vann i vassdrag og innsjøer
Vol. 2 Nr. 22 2007 www.bioforsk.no/jordmiljo Bilde 1: Bekk med kantsone. Foto: R. Aspmo Vegetasjonssoner bidrar til renere vann i vassdrag og innsjøer Anne Kristine Søvik Bioforsk Jord og miljø Kontaktperson:
DetaljerHøgskolen i Nord Trøndelag : Kjemilaborant, Ørsta videregående skole : Fræna videregående skole
Navn: Randi Iren Bolli Født: 4. mai 1972 Nåværende stilling: Ansvarsområde: Språk: Avdelingsingeniør Nedbrytning og sorpsjon av plantevernmidler i jord, kjemisk analyse, risikomodellering, rapportering
DetaljerJordsmonndata for bedre drenering
Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best
Detaljer1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5
Oppdragsgiver: Sel Kommune Oppdrag: 537122 VA-sanering Otta Sør Dato: 2015-02-25 Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Rolf Forbord VURDERING AV GRUNNVANN OG GRUNNFORHOLD INNHOLD 1 Innledning...1
DetaljerUtvasking av fosfor fra organisk jord
Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk
Detaljer«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium
DetaljerBruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt
Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt 1995-2012 Marianne Stenrød, Bioforsk Fagansvarlig plantevernmidler i JOVA marianne.stenrod@bioforsk.no Bruk av ulike typer plantevernmidler korn a) areal sprøytet,
DetaljerInfrastrukturdagene 2014
Infrastrukturdagene 2014 Bruk av georadar og andre nye kartleggingsmetoder Rolf Sandven Senior rådgiver, faglig leder grunnundersøkelser Multiconsult Innhold Hensikt med grunnundersøkelser Gjennomføring
DetaljerBetydningen av grunnvanns- og markvannsforhold for tilsig og kraftsituasjon. Hervé Colleuille
Betydningen av grunnvanns- og markvannsforhold for tilsig og kraftsituasjon BL-seminar rondheim 9.11.2008 Hervé Colleuille E. Holmqvist, S. Beldring, L.E. Haugen Disposisjon Grunnvann & tilsig Prognosesystem
DetaljerVINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?
VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN? FRENCH, HELEN K., Bioforsk, Jord og miljø FLESJØ, KRISTINE, Master grad, UMB/Bioforsk WIKE, KJERSTI, Master
DetaljerRedusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer
Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)
DetaljerJordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
DetaljerBruk av jordsmonnkart
Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerStrategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater
14 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 8 (2) Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater Ole Martin Eklo / ole-martin.eklo@planteforsk.no
DetaljerVann i jord R A P P O R T. Simulering av vann- og energibalansen på Værnes markvannsstasjon, Nord-Trøndelag
Vann i jord Simulering av vann- og energibalansen på Værnes markvannsstasjon, Nord-Trøndelag Trude Øverlie Hervé Colleuille Lars Egil Haugen 15 2006 R A P P O R T Vann i jord Simulering av vann- og energibalansen
DetaljerVann i jord Simulering av vann- og energibalansen på Kvithamar markvannsstasjon, Nord-Trøndelag
Vann i jord Simulering av vann- og energibalansen på Kvithamar markvannsstasjon, Nord-Trøndelag Trude Øverlie Hervé Colleuille Lars Egil Haugen 18 2007 R A P P O R T Vann i jord Vann- og energitransport
DetaljerO. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.
Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton
DetaljerGummigranulat og tiltak for å hindre spredning fra kunstgressbaner. Fagtreff om tiltak mot mikroplast Oslo, 15. januar 2018
Gummigranulat og tiltak for å hindre spredning fra kunstgressbaner Coutris C. Rivier P.A. Fongen M. Treu A. Joner E. Fagtreff om tiltak mot mikroplast Oslo, 15. januar 2018 Hvorfor er gummigranulat fra
DetaljerTilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013
Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting
DetaljerJORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL
DetaljerGRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016
GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset, NFK Tromsø, 25.- 28. april 2016 BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden Lite endring i berggrunnen etter
DetaljerJordarbeiding og glyfosatbruk
Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning
DetaljerProsjektrapport: Norske scenarier og modelvalidering: Kalibrering og validering av MACRO og PRZM3 for utlekking i to felt.
Prosjektrapport: Norske scenarier og modelvalidering: Kalibrering og validering av MACRO og PRZM3 for utlekking i to felt. skrevet av Lars Egil Haugen (IJVF, NLH), Ole Martin Eklo (Plantevernet), Kristin
DetaljerKurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2015 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media... Aftenposten
Detaljer1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER
1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerInfiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS
Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for
DetaljerUtfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv
Utfordringer med gravplasser Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi,
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerOm permanent fylling på jordbruksarealer Vedlegg til reguleringsplan E6 Odenrud Nord-Fron grense
NOTAT Dato 2010-02-03 Oppdrag 4080009 Kunde Notat nr. 4080009-14 Til Statens vegvesen Fra Kari Bentdal Kopi Tor Christensen Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T +47 61 27 05 00 F +47 61 27 05 10 www.ramboll.no
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerInfiltrasjonsprosesser i frossen jord på Gardermoen Analyse av markvann-, grunnvann-, tele- og snøobservasjoner.
Infiltrasjonsprosesser i frossen jord på Gardermoen Analyse av markvann-, grunnvann-, tele- og snøobservasjoner. Norges vassdrags- og energidirektorat 2001 Rapport nr 8-2001 Infiltrasjonsprosesser i frossen
DetaljerBERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden
BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Lite endring i berggrunnen etter dette Bergarter deles inn i 3 grupper
DetaljerKurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i Vegteknologi Vann og drenering 7. nov. 2017 Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Avvannings- og dreneringssystem
DetaljerUtfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp
Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi
DetaljerGrøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø
Grøfting, avling og miljøvirkning Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Hvorfor grøfting under våre klimatiske forhold Hvorfor trenger vi grøftesystemer? Dårlig naturlig dreneringstilstand
DetaljerFELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD
Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerGrunnvannsovervåkning i Frodeåsen
NGU, 15. febr. 2011 Grunnvannsovervåkning i Frodeåsen Karakteristiske grunnvannsfenomener i berggrunn og løsmasser i forbindelse med tunneldriving, basert på 12 år med digitale tidsserier av grunnvannsnivå
DetaljerNorske scenarier II
Norske scenarier II 2005-2006 Sluttrapport for et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk Plantehelse, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Mattilsynet. Prosjektmedarbeidere har vært: Marit Almvik,
DetaljerAvrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag
Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning
DetaljerGummigranulat og tiltak for å hindre spredning fra kunstgressbaner
Gummigranulat og tiltak for å hindre spredning fra kunstgressbaner Claire Coutris Pierre-Adrien Rivier Monica Fongen Erik Joner Temamøtet om Plastforurensning, tiltaksmetoder og miljøplaner Oslo, 14. mars
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010
Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART
DetaljerDet går fortsatt skred nedover de bratte fjellsidene i Nord-Fron. Dette bildet er tatt i Skåbu. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO
NIBIO POP VOL 3 - NR.23 - OKTOBER 207 Det går fortsatt skred nedover de bratte fjellsidene i Nord-Fron. Dette bildet er tatt i Skåbu. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO Jorda i Nord-Fron Jordsmonnets egenskaper
DetaljerTurfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt
DetaljerHydrologisk vurdering Hansebråthagan
Hydrologisk vurdering Hansebråthagan Bjerke, Ytre Enebakk, under gnr 95 bnr 3 Figur 1 Oversiktskart Hansebråthagan er en tomt på 4903 m 2 som planlegges utbygd med fire eneboliger. Terrenget er jevnt hellende
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerKarakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune
Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning
DetaljerInfiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio
Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Jets Bio er en renseenhet som reduserer partikkelinnholdet i utslippet fra vakuumtoaletter ved filtrering. Utløpet er derfor fritt for store partikler, men inneholder
Detaljer_G_01 GEOTEKNISK VURDERING
memo01.docx 2012-03-28 KUNDE / PROSJEKT Melhus kommune Områderegulering Søberg vest PROSJEKTNUMMER 40055003 PROSJEKTLEDER Steinar Lillefloth OPPRETTET AV Johannes Gaspar Holten DATO REV. DATO UTARBEIDET
Detaljer1 Innledning. Figur 1: Lokalisering av planlagte omsorgsboliger på Klæbu (www.kart.finn.no)
Omsorgsboliger Klæbu, GNR/BNR 21/137u Geoteknisk vurdering av bebyggbarhet multiconsult.no 1 Innledning Klæbu kommune planlegger for bygging av omsorgsboliger i Klæbu. Beliggenheten av området er vist
DetaljerMiljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer
Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Rolf D. Vogt NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth, A. Engebretsen, C. W. Mohr, T. Andersen, K. Tominaga, P.J.
DetaljerRedusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet
Miljø 215-konferansen 211 Redusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet Kirsten Semb Tørresen 1, Marianne Bechmann 1, Lars Olav Brandsæter 1,2, Arne Hermansen 1, Aina Røste
DetaljerGrunnlag for varige anlegg
FAGUS Nettverkstreff Sandefjord 11-12. oktober 2018 Grunnlag for varige anlegg Agnar Kvalbein Pensjonist Tidligere lærer på Gjennestad og gressforsker i NIBIO Agnar Kvalbein agnkval@gmail.com 25 år Gjennestad
DetaljerSituasjonsrapport - roteskavering
Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo 2 15.04.2016 Situasjonsrapport - roteskavering Fv. 156 Røerveien - Fjordvangveien Erik Solfjeld Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Ida Viddal
DetaljerProsjektbeskrivelse «Effekter av jordarbeiding og klimaendring på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko»
Prosjektbeskrivelse «Effekter av jordarbeiding og klimaendring på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko» Bakgrunn EUs direktiv om bærekraftig bruk av plantevernmidler (EU
DetaljerHvordan lages vanndata for xgeo.no og senorge.no?
INNLEDNING Hvordan lages vanndata for xgeo.no og senorge.no? Her forklares hvordan NVE lager vanndata for xgeo.no og senorge.no. Red. Ingeborg Kleivane Krøgli, ikl@nve.no 15.02.2017 Hydrologisk modell:
DetaljerJordplan arkitektur. h<p://jordplan.no. Jordplan bruker database. Dir. For Natur forvaltning. Andre WMS kilder. Skog og Landskap.
Sandvika våren 2014, Rolf A. Hillestad, Jordplan AS epost rhi@jordplan.no Web http://jordplan.no Twitter http://twitter.com/jordplan Facebook http://www.facebook.com/jordplan DRENERING Jordplan AS Etablert
DetaljerVann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 14. nov. 2017 Vann og drenering 14. 11.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
DetaljerGRUNNVANN SOM RESSURS - OG SOM RISIKO
GRUNNVANN SOM RESSURS - OG SOM RISIKO Bjørn Frengstad Lagleder Grunnvann NGU NGU-dagen 8.-9. februar 2010. Geologi i arealplanleggingen. Grunnvann i løsmasser Opptrer i porerommene mellom sedimentkornene
DetaljerKan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll
Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll HE-VA combi-tiller Dalbo Ratoon Foto: Landbruk Nord Potet 2017, Hamar, 18. jan 2017 Forsøk med jordløsning 2013-2015 Undersøke
DetaljerWP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala
WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala Formål 1. Kvantifisere effekter av økt biomasseuttak på jord og jordvann,
DetaljerNy plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen
Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Plantevernmidler i Norge - godkjenning og bruk EØS avtalen unntak fra direktivet om markedsføring av plantevernmidler
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Fredag 1. juni 2001 Tid for eksamen: kl. 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 8 sider Vedlegg: Formelhefte,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: HYD 00 - Mark- og grunnvannshydrologi Eksamensdag: Tirsdag 7. desember 00 Tid for eksamen: kl. 1.30-17.30 Oppgavesettet er på
DetaljerNesodden kommune. Hydrogeologiske vurderinger i forbindelsee med reguleringsplan for flerbrukshall på Bjørnemyr, Nesodden kommune
Nesodden kommune Hydrogeologiske vurderinger i forbindelsee med reguleringsplan for flerbrukshall på Bjørnemyr, Nesodden kommune RAPPORT Reguleringsplan flerbrukshall Bjørnemyr Rapport nr.: 857591_1 Kunde:
DetaljerRapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold
Rapport 4148-99 som ny drikkevannskilde for Vestfold Mulig bakteriell påvirkning av VIV's e drikkevannsinntak på 70 m's dyp i sørenden av Norsk institutt for vannforskning Oslo O-99158 som ny vannkilde
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 129 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Hobølelva 2006 Annelene Pengerud, Gro Hege Ludvigsen, Hans Olav Eggestad, Geir Tveiti og Lillian Øygarden, Bioforsk Jord
DetaljerSkog og skred. Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga
Skog og skred Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga Oversikt Om prosjektet Barskog og skred Lauvskog og skred Skred og lovverk Om skog og skredprosjektet Prosjektperiode:
DetaljerDATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE
DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE Statens vegvesen, Region midt Rv 62 Bru 15-1119 Drivabrua og 1125 Driva GS-bru Oppdrag nr: 2100251 Rapport nr. 1 Dato: 05.11.2010 AVDELING GEO & MILJØ, TRONDHEIM - 2
DetaljerMetodikk for karakterisering av grunnvann. Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV)
Metodikk for karakterisering av grunnvann Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV) Bakgrunn Miljømål for grunnvann: Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres
DetaljerHelhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
Detaljer«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»
«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI
DetaljerAksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk
Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk Høgskolen i Ålesund 5. September 2011 Geir Berntsen Statens vegvesen Region øst 1 Aksellast Størrelse angitt i lover og regler Mengde varierer ut fra sted, tid,
DetaljerGeologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.
Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2
DetaljerVender Golfstrømmen?
Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)
DetaljerSolør Renovasjon IKS
Grunnundersøkelser - dokumentasjon 105-6 I ÅSNES KOMMUNE Test ref.: 2012-043 Dato: 19.07.2012 Rev.: A Solør Renovasjon IKS Dokumentasjonen er utarbeidet med bakgrunn i befaring og grunnundersøkelser på
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerUndersøkelser av utlekking av herbicidet glufosinat-ammonium på Gardermobanen
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 167, 2008 Undersøkelser av utlekking av herbicidet glufosinat-ammonium på Gardermobanen Marit Almvik, Randi Iren Bolli, Jan Netland, Olav Lode, Ole Martin Eklo Bioforsk Plantehelse
Detaljer