Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no

Transkript

1 Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Miljøgifter og miljøgiftspredning i akvatisk miljø Seminar Norsk Vannforening

2 Disposisjon Bakgrunn Forekomst Risikofaktorer Mulige tiltak

3 Godkjenning av plantevernmidler Godkjenningsmyndighet: Mattilsynet Risikovurdering: Vitenskapskomiteen for Mattrygghet 111 godkjente virksomme stoffer og 236 godkjente preparater av plantevernmidler pr Helse- og miljørisiko grunnlag for avgiftsklassifisering Obligatorisk autorisasjonskurs for brukere og funksjonstesting av sprøyteutstyr i landbruket

4 Bruk av plantevernmidler 2012 Statistisk sentralbyrå Kilde:

5 Bærekraftig bruk og redusert risiko

6 Miljørisiko ved bruk av plantevernmidler Plantevernmiddelregelverket EUs regelverk (EC, 2009 mv.) skal implementeres i ny norsk plantevernmiddelforskrift harmonisering og økt samarbeid Krav til dokumentasjon av lav miljørisiko for godkjenning Fokus på risikoreduserende tiltak ved bruk (eks. integrert plantevern, tiltak nær sårbare resipienter mv.) Krav til rapportering av trender for miljørisiko (modeller, indikatorer) Grenseverdier EQS-verdier for prioriterte stoffer iht Vannforskriften i stor grad midler som er ute av bruk Miljøfarlighetsverdier for plantevernmidler (MF-verdier) Utarbeidet gjennom JOVA-programmet, med fokus på plantevernmidler som er i bruk og gjenfinnes i overvåkning. Ikke forskriftsfestet. (Stenrød et al., 2012;

7 Spredning av plantevernmidler i miljøet Bruksområder: Landbruk Parkanlegg Veier Jernbane Private hager Biocider

8 Plantevernmidler i vannmiljø Overvåkingsprogram og kartleggingsundersøkelser i jordbruksdominerte områder Overflatevann Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) løpende Veksthusundersøkelser kartlegging avsluttet 2012 Grunnvann Pesticider i grunnvann i jordbruksområder. Kartlegging Tidligere overvåkning gjennom JOVA avsluttet 2011 Tidligere, mer kortvarige undersøkelser med fokus på forekomst i nedbør og sediment samt effekter på begroingsalger

9 Plantevernmidler i bekker og elver - generelle konklusjoner fra JOVA-overvåkingen Høyest målte konsentrasjoner ved nedbør kort tid etter sprøyting Klima er viktigste faktor for avrenning/tap av plantevernmidler Plantevernmidler kan gjenfinnes lang tid etter sprøyting Transport gjennom jordprofilet til overflatevann Persistente stoffer binding, langsom nedbrytning Langsommere nedbrytning under norske klimaforhold? Plantevernmidler kan tapes fra alle jordtyper, men hyppigst fra lettere, sandige jordtyper Forekomst av plantevernmidler i overflatevann skyldes hovedsakelig bruk på nærliggende områder Prosentandel jordbruksareal - omfang av bruk

10 Mulige utfordringer knyttet til økning i antall funn over MF-verdien senere år (foreløpige data for 2012) Færre prøver/ analyser Større søkespekter Redusert MFverdi for enkelte middel

11 Skadedyrmidler - eksempel imidakloprid Neonicotinoid knyttet til biedød Bruksområde beising av potet og bruk i veksthus (forbud mot bruk til beising av rapsfrø i 2013) Funn i forbindelse med prøvetaking ved veksthus Funn i 10 av 13 prøver i perioden Enkelte funn i konsentrasjoner over MF-verdi Funn ved prøvetaking av grunnvann i potetdyrkingsområde Funn i bekker i områder med utstrakt potetdyrking Inkludert i standard søkespekter i JOVA fra 2011 Enkelte funn i konsentrasjoner over MF-verdi Forekommer i konsentrasjoner som kan ha negativ effekt i vannmiljø, men foreløpig ikke nok data til å si noe om trender Kilder: JOVA-basen, 2013.; Roseth, 2012; Roseth, 2013.

12 Soppmidler - eksempel protiokonazol Mykotoksiner i korn - økt behov for sprøyting mot Fusarium spp. (aksfusariose) Protiokonazol godkjent for bruk fra Brytes raskt ned til protiokonazol destio, som er mer giftig for vannlevende organismer Funn av metabolitt i jordbruksbekker og overflatenært grunnvann i områder med kornproduksjon Inkludert i standard søkespekter i JOVA i 2011 Enkelte funn i konsentrasjoner som kan ha negative effekter i vannmiljø Foreløpig ikke nok data til å trekke noen konklusjoner Kilde: JOVA-basen, 2013.

13 Ugrasmidler - eksempel glyfosat Overvåkes ikke i JOVA pr i dag tidligere undersøkelser indikerer funn i ca. 90 % av analyserte prøver Inngår i den nasjonale overvåkningen i Sverige funn i ca. 70 % av analyserte prøver Funn i lave konsentrasjoner ikke antatt miljørisiko Resultater basert på analyse av løst glyfosat bindes sterkt til jord, og nyere undersøkelser viser risiko for til dels store tap med partikler (Ulén et al., 2012) Mangler data på miljøeffekter av partikkelbundet glyfosat Kilder: Ludvigsen og Lode 2005; Datavärdskap Jordbruksmark 2012

14 Plantevernmidler i grunnvann -noen resultater fra norske undersøkelser Undersøkelser av drikkevannsbrønner i tilknytning til gårdsbruk viser at de kan være utsatt for forurensning fra plantevernmidler (Eklo et al., 2002) Undersøkelser av overflatenært grunnvann i JOVA-feltene viser andel funn og funnkonsentrasjoner på nivå sammenliknbart med jordbruksbekker (Haarstad og Ludvigsen, 2007) Kartlegging ( ) i jordbrukspåvirka områder viser funn i grunnvannsbrønner over veiledende grenseverdi i drikkevannsforskriften (0,01 µg/l) i ca 10 % av analyserte prøver (Roseth, 2013)

15 Risikofaktorer - Skjebne i miljøet Figur: Ole Martin Eklo

16 Langsom nedbrytning i norsk jord og klima - eksempel soppmidler Table 1. Laboratory degradation half-lives at 20ºC for the fungicides as compared to the EU agreed endpoints (EU Pesticides Database). The last column shows number of detections of the fungicide and the total number of water samples analyzed for this pesticide, from rivers and streams in the Norwegian Agricultural Environmental Monitoring Programme (JOVA), in the period (Hauken et al. 2012). Kilde: Almvik et al., 2013

17 Variasjon i nedbrytning innafor et jorde - eksempel ugrasmiddelet glyfosat = Ca. 40 % brutt ned = Ca. 2 % brutt ned Kilde: Stenrød et al., 2006.

18 Økt risiko for utlekking ved frysing/tining - eksempel ugrasmiddelet metribuzin Økt fraksjon plantevernmiddel i porevannet etter frost i jorda Kilde: Stenrød et al., 2008.

19 Risikofaktorer - Kilder Diffus forurensning Vindavdrift Overflateavrenning/erosjon Utlekking til grunnvann/drensgrøfter Punktkildeforurensning Håndtering av plantevernmidler Vasking av sprøyteutstyr (innvendig, utvendig) Påfylling av sprøytevæske Bruk også utenfor landbruket Hobbybruk av plantevernmidler hager, gårdsplasser mv Bruk langs veier, jernbaner, parkanlegg mv Biocider (bunnstoff, maling, skadedyrbekjemping mv)

20 Tiltak Tekniske tiltak Forebyggende Godkjenning Informasjons- og rådgivningstiltak

21 Tiltak mot punktkilder - eksempel Biobed Håndtering av spill ved påfylling- og vaskeplass for sprøyteutstyr binding og nedbrytning i en biomiks av jord, torv og halm Lite utbredt i Norge Utbredt i en del europeiske land (bl.a. Sverige) Utfordringer knyttet til: mulig utlekking av rester håndtering av vanntilførsel håndtering av brukt biobedmasse Foto: Bayer

22 Tiltak mot diffus forurensning Sprøyteteknikk redusering av drift (autorisasjon og funksjonstesting) Sprøytefrie soner (krav ved godkjenning Vegetasjonssoner Grasdekte vannveier Fangdammer

23 Pesticidrisikokart valg av middel med lav miljørisiko Modellsimulering basert på lokale jord- og klimadata Klimaforhold avgjørende for nedbrytning og mulighet for transport fra jord til vannmiljø Jordtype og hellingsforhold svært viktig for mulige lokale hot-spots ift utlekking av plantevernmidler Ulike midlers ulike egenskaper gir ulik miljørisiko under ulike jordog klimaforhold

24 Bruk av Metribuzin i JOVA-felt (kg) Antall funn over MF-verdi Gjennomsnittlig målt konsentrasjon (µg/l) Endring i godkjenning vs gjennfinning i vann - eksempel metribuzin Bruk Funn over MF-verdi Gj.snittlig funnkons. Use of Metribuzin Detections > env. risk index Mean conc. 25 0,18 0, ,14 0, , ,08 0,06 5 0,04 0,02 0 0,

25 Oppsummering Plantevernmidler gjenfinnes i vannmiljø også i konsentrasjoner som kan ha negative miljøeffekter Værforhold, jordforhold og bruksomfang er de viktigste styrende faktorene for tap av plantevernmidler fra jord til vannmiljø Endringer i godkjente midler, endret klima og endrede utfordringer innen plantevern gir skiftninger i miljøutfordringene og krever kontinuerlig overvåkning og oppfølging

26 Kilder Almvik et al., Posterpresentasjon PBSWA York Slow degradation of fungicides in soils from cold temperate climate Bolli et al., Bioforsk Rapport vol. 6 nr. 34. Datavärdskap Jordbruksmark Eklo et al., Grønn forskning 46/2002. Planteforsk, Ås. EC, Directive 2009/128/EC Haarstad og Ludvigsen, Ground water monitoring & remediation 27: Hauken et al., Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 78. Hofsvang, Bioforsk TEMA nr. 12. Ludvigsen og Lode, Jordforsk Rapport 102/05. Roseth, Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 26. Roseth, Bioforsk Rapport vol. 8 nr. 46. Stenrød, Dr. scientiarum theses 2004:39. UMB, Ås. Stenrød et al., Soil biology and biochemistry 38: Stenrød et al., Cold regions science and technology 53: Stenrød et al., Bioforsk TEMA nr Stenrød et al., Bioforsk Rapport vol. 8 nr Ulén et al., Acta Agriculturae Scandinavica Section B 62: