VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?
|
|
- Jan Andersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN? FRENCH, HELEN K., Bioforsk, Jord og miljø FLESJØ, KRISTINE, Master grad, UMB/Bioforsk WIKE, KJERSTI, Master grad, UMB/Bioforsk DU SAIRE, MARTIN, USDA, Minneapolis, USA BAKER, JOHN, USDA/University of Minnesota, Minneapolis, USA BINLEY, ANDREW, Environmental Sciences, Lancaster University, UK HEIDI GRØNSTEN, Bioforsk, jord og miljø HANS-OLAV EGGESTAD, Bioforsk, jord og miljø Takk for finansiering- og teknisk støtte fra Forskningsrådet, Statens vegvesen og OSL!
2 NORKLIMA PROSJEKTER Pollution risks and water management at airports and roads in a changing climate, NFR: 5-8 Stormwater and roads dimensioning for climate change, NFR: 7-9
3 Klimasoner Class D: Cold Average temperature of the warmest month > C and that of coldest month < - C. Koeppen (9)
4 Innhold Forurensningskilder og hva vet vi fra tidligere arbeider? Hvilke prosesser er viktige i forhold til grunnvannsforurensning? Hvordan påvirkes disse av klimatiske faktorer? Hva kan vi forvente fremover? Kvalitativt nå Kvantitativt mot slutten av prosjektet
5 Forsøksfelt : Oslo lufthavn Gardermoen, OSL Avisingskjemikalier: Kilfrost - flyavising, Propyleneglycol CH -CH(OH)-CH (OH) Clearway - runways, Potassium Formate COOHK N Foto:OSL km
6 Foto:OSL
7 Foto:OSL
8 Forsøksfelt : Rv 5 Vegsalt: NaCl
9 Krav til lokal forvaltning Oslo lufthavn Gardermoen: ingen avisingskjemikalier i grunnvannet Rv5: salting skal ikke medføre nevneverdige skader eller ulemper
10 Fysiske prosesser Teledannelse, smelting og infiltrasjon
11 Field lay-out small plot, Moreppen
12 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity -April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-
13 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity 8-April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-
14 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity -April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-
15 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity -April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-
16 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity -April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-
17 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity 8-April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-
18 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity 9-April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-
19 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity -April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-
20 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity 5-April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-
21 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity 7-April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-
22 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity -April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-
23 Distribution of snowmelt infiltration topography effect Change in D resistivity relative to -April- -April Ratio of resistivity relative to -April-
24
25
26
27 Time lapse measurements in cable parallel to runway at airport () m
28 Ohmm Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 days 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date Ratio of ER on 8. March
29 Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 days 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date Ratio of ER on 8. March
30 Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 9days 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date Ratio of ER on 8. March
31 Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 days 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date Ratio of ER on 8. March
32 Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 days 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date Ratio of ER on 8. March
33 Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 days 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date Ratio of ER on 8. March
34 Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 days 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date Ratio of ER on 8. March
35 Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 days 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date Ratio of ER on 8. March
36 Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date 7days Ratio of ER on 8. March
37 Klimatiske faktorer som påvirker risiko for grunnvannsforurensning på Gardermoen Behov for avising Været i dag Regn + frost Snø Ingen nedbør Jordforhold Høyest risiko Tele/høyt vanninnhold Været i perioden før i dag Tele/lavt vanninnhold Ingen tele/høyt vanninnhold Ingen tele/lavt vanninnhold Lavest risiko Sannsynligheter for ulike typer vær, data fra DNMI Sannsynligheter for avising, basert på data fra saltefirma (Mesta), OSL Sannsynligheter for lav jordforhold basert på en kombinasjon av feltdata og modellering
38 8 Årsforbruk i forhold til gjennomsnitt Behov for avising Flyavising, OSL Baneavising,OSL Vegsalting, Rv Normalisert gjennomsnittlig forbruk År Ref. Wike, 7; Mesta; OSL Damdyp, m Gjennomsnittstemp..-., C Antall dager med snøfall År Gjennomsnittlig Forbruk per vintersesong i perioden 999- Flyavising (PG): tonn Baneavising(KF):7 m - Vegsalt (NaCl): tonn/km År Observert men ikke målt År
39 Været i perioden før i dag, vinteren / 5 Temperatur, C 5 Akkumulert snøfall, mm Målt:mm 5-5 // // // // 9// 8// // 9// Dato
40 Jordtemperaturer cm -cm -cm Jordtemperatur, C // // // // 9// 8// // 9// Dato
41 Været i perioden før i dag, vinteren 5/ 5 Temperatur, C 5 Akkumulert snøfall, mm Målt:5mm 5-5 //5 //5 //5 //5 9// 8// // 9// Dato
42 Jordtemperaturer Jordtemperatur, C 9-5cm -cm -cm - /9/5 //5 9//5 9//5 8// 7// 9// 8// Dato
43 Fremtiden?
44 Konklusjon Sannsynligheten for at avisingskjemikalier skal nå grunnvannet er avhengig av Hvor mye kjemikalier som brukes Jordas tilstand ved smelteperioder Lagrede vannmengder i snøen Tekniske mottiltak som hindrer punktinfiltrasjon Vi har vha geofysiske målinger dokumentert at infiltrasjonen kan skje på små områder Hva skjer videre? Feltobservasjoner skal brukes til å teste hvor gode de fysisk baserte umettet sone modellene er, fryse og tine prosesser skal legges inn i D modell Fremtids-scenarier skal modelleres med input fra nedskalerte klimascenarier
45 Notater Forklare om renseprosesser Infiltrasjonsmønster betydning for oppholdstid kanskje få laget en animasjon av dette fra SUTRA Betydning av jordtemp målinger Hvordan skjer infiltrasjonen egentlig?? Studert vha elektroder og endringer i elektrisk ledningsevne.
Foredragsholder: Helen K. French, Bioforsk, jord og miljø
Foredrag C7: Overvann avrenning og infiltrasjon Foredragsholder: Helen K. French, Bioforsk, jord og miljø 8.. mai 27 Brukermøte 27 på Hamar Hva bør vi vite om avrenning og infiltrasjon i snøsmeltingen?
DetaljerVINTERVÆR HVA BETYR DET FOR FORURENSNING OG AVRENNINGSSITUASJON?
VINTERVÆR HVA BETYR DET FOR FORURENSNING OG AVRENNINGSSITUASJON? FRENCH, HELEN K., Bioforsk, Jord og miljø FLESJØ, KRISTINE, Master grad, UMB/Bioforsk nå i Vegvesenet WIKE, KJERSTI, Master grad, UMB/Bioforsk
DetaljerVann, snø, is og virkninger på vannmengder og forurensningstransport i et endret klima. Helen K. French m.fl.
Vann, snø, is og virkninger på vannmengder og forurensningstransport i et endret klima Helen K. French m.fl. NORKLIMA prosjekter Pollution risks and water management at airports and roads in a changing
DetaljerMiljøtiltak- vann og samferdsel. Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø
Miljøtiltak- vann og samferdsel Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø Samferdsel Rv7 Ramsrud++ Veg Flyplass Jernbane Overflatevann Grunnvann Gardermoen, OSL, Rv35 Anleggsfasen Driftsfasen
DetaljerVannets veier over og under bakken
Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets
DetaljerEffekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid
Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid Birgitte Gisvold Johannessen, NTNU/ Trondheim kommune Klima 2050 Lunsjpresentasjon 10 Mars 2016 Kunnskap for
DetaljerMiljøpåvirkninger av salting
Miljøpåvirkninger av salting Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen, UMB, hvis ikke annet er oppgitt Veisaltingen påvirker: Vann Overflatevann- innsjøer Grunnvann
DetaljerNORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)
1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme
DetaljerSalt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting
Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting Vannforeningen, 19.november 2012 Kjersti Wike Kronvall Miljøseksjonen, Vegdirektoratet, Statens vegvesen Kjersti.kronvall@vegvesen.no 1 FoU-program
DetaljerSnøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011
Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte
DetaljerVannhåndtering langs veg
Vannhåndtering langs veg Hilde Sanden Nilsen Kommuneplankonferansen 28. oktober 2009 Miljømål NTP hovedmål; at transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART
Etatsprogrammet Salt SMART Status pr september 2010 NVF-seminar Horsens 25 september Åge Sivertsen Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Trenden i Norge viser økt saltbruk Målet for etatsprogrammet Salt
DetaljerSnøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018
MET report no. 5/2018 ISSN 2387-4201 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018 Helga Therese Tilley Tajet MET report Title: Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018 Section: Klimatjenesteavdelingen
DetaljerFaneprosjektet Gardermoen Erfaringer og kompetanseoppbygging, samt utvikling av kunnskapene om naturbaserte renseløsninger generelt på Gardermoen.
Faneprosjektet Gardermoen Erfaringer og kompetanseoppbygging, samt utvikling av kunnskapene om naturbaserte renseløsninger generelt på Gardermoen. Per Aagaard & Gijs Breedveld 1 Institutt for geofag, Universitetet
DetaljerFakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske
Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske systemer Energiforbruk 100 GWh/år 13 000 arbeidsplasser Oslo
DetaljerSnøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015
MET report no. 17/2015 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015 Helga Therese Tilley Tajet Abstract Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn
DetaljerEffekter av valg av driftsstrategier. Harald Norem, Statens vegvesen
Effekter av valg av driftsstrategier Harald Norem, Statens vegvesen Hva påvirker valg av vinterdriftsstrategi? Framkommelighet Kjørehastighet Regularitet Komfort Kapasitet Sikkerhet ----------------------
DetaljerPéter Bakonyi VITUKI
Péter Bakonyi VITUKI Outline EU vs. Hungarian requirements Hungarian approach Preliminary flood hazard maps Flood hazard mapping Large rivers Small rivers Excess water What s next? 16-11-2009 Meeting of
DetaljerRegnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima
Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann
DetaljerVirkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras
Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar
DetaljerJordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler
165 Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler Jens Kværner 1), Tore Sveistrup 1), Ole Martin Eklo 3), Marit Almvik 3), Randi Bolli 3), Marianne Stenrød 3), Espen Haugland 2) / jens.kvarner@jordforsk.no
DetaljerProgrammet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,
Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret
DetaljerErfaringer fra JOVA-felt. Johannes Deelstra og Hans Olav Eggestad
Hydrologi i mindre nedbørfelt Erfaringer fra JOVA-felt Johannes Deelstra og Hans Olav Eggestad Bioforsk Jord og miljø JOVA felter Feltene overvåkes med hensyn på erosjon og avrenning av næringsstoff og
DetaljerBy Bioforsk SEALINK Team
By Bioforsk SEALINK Team Csilla Farkas Johannes Deelstra Per Stålnacke SEALINK Meeting 16-17 September, 2009 Bioforsk Calibration period: 1 January, 1994 31 December, 1999 Validation period: 1 January,
DetaljerEkstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater
Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi
DetaljerSnøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010
Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte
DetaljerHvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva
Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Line Elisabeth Sundt-Hansen Richard D. Hedger Ola Ugedal Ola Diserud Anders G. Finstad Torbjørn Forseth Lena Tøfte Julian Sauterleute
DetaljerDimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann
Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann Kim H. Paus, Asplan Viak(kimh.paus@asplanviak.no) Fagtreff i Norsk Vannforening: Grønn teknologi for urban overvannsbehandling. Vitenparken
DetaljerKan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra
Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra Hvorfor drenering En viktig funksjon av grøftesystemet er å senke grunnvannsnivået så rask som mulig for å sørge for gode vekstforhold,
Detaljer25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen
Kantsoner som erosjonshindrende tiltak Nina Syversen, Asplan Viak Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen»løste næringssoffer Overflateavrenning»partikkelbundne stoffer Grøfteavrenning»løste
DetaljerAnalyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV170 v/bjørkelangen
Analyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV7 v/bjørkelangen Hensikten med analysen er å se om det er forskjeller i friksjon, dekketemperatur og utvikling av spor/jevnhet mellom de
DetaljerKlimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk
1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance
DetaljerÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen
ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER Hvorfor åpne overvannsløsninger? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold Normalt billigere, og lavere driftskostnader?
DetaljerSnøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019
MET report no. 3/2019 ISSN 2387-4201 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019 Helga Therese Tilley Tajet MET report Title: Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019 Section: Klimatjenesteavdelingen
DetaljerSalting av vinterveger
1 Salting av vinterveger Utvikling av saltmengde etter utstrøing PhD-student Kai Rune Lysbakken 2 Innhold Bakgrunn Problemstilling Feltobservasjoner Noen resultater: Måling av salt på vegbane Prosesser
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART
NVF Hurtigruta 11-12/3 2010 Etatsprogrammet Salt SMART Åge Sivertsen Vegteknologiseksjonen Trafikksikkerhet, miljø og teknolog Hovedbegrunnelse for Salt SMART Trenden viser økt saltbruk Saltforbruk (inkludert
DetaljerSalt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger
Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet
DetaljerSalt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo
Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere
DetaljerKlimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi
Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi Harald Norem (Staffan Möller) Målsettinger med arbeidet ved VTI Analysere sammenhengen mellom vinterrelaterte ulykker, klimatiske forhold og standard
DetaljerBy Bioforsk SEALINK Team
By Bioforsk SEALINK Team Csilla Farkas Annelene Pengerud Hans Olav Eggestad Johannes Deelstra Per Stålnacke SEALINK Meeting 12-13 March, 2009 NIVA CIENS, Oslo, Norway Providing appropriate INCA-N parameter
DetaljerMODELLER FOR VARSLING AV MYKOTOKSINER I HAVRE. Anne-Grete Roer Hjelkrem Avdeling for Landbruksteknologi og systemanalyse Korn 2018
MODELLER FOR VARSLING AV MYKOTOKSINER I HAVRE Avdeling for Landbruksteknologi og systemanalyse Korn 2018 ARBEIDSGRUPPE Ingerd S Hofgaard NIBIO Guro Brodal NIBIO Heidi U Aamot NIBIO Berit Nordskog NIBIO
DetaljerOSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag
OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?
DetaljerSkog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup
Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >
DetaljerNOTAT FLOMBEREGNING FOR STEINERUDBEKKEN
NOTAT Oppdragsgiver: Selvaag Bolig AS Oppdrag: 529735 Lørenskog stasjonsby Del: Dato: 2012-08-21 Skrevet av: Degaga Balcha, Jon Bergersen Zeigler Kvalitetskontroll: Jon Bergersen Zeigler FLOMBEREGNING
DetaljerKildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden
Kildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden Arve Heistad Associate Professor. Petter D. Jenssen Professor Norwegian University of Life Sciences 2111 2005 Kildeseparerende avløpssystemer
DetaljerForskningsprosjektet ClimTour
Forskningsprosjektet ClimTour Om klimaendringers påvirkning på reiselivet, et prosjekt finansiert av Norges forskningsråds program KLIMAFORSK Karin Marie Antonsen Formål med prosjektet ClimTour Bidra til
DetaljerModeller for varsling av mykotoksiner i norsk havre
Modeller for varsling av mykotoksiner i norsk havre Anne-Grete Roer Hjelkrem Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Avdeling for Landbruksteknologi og systemanalyse Arbeidsgruppe Ingerd S Hofgaard NIBIO
DetaljerKartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører. Tore Humstad, Vegdirektoratet
Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører Tore Humstad, Vegdirektoratet Klima(endrings)tilpasning Datahåndtering? Flom og erosjon? Skred? Vegnedbryting? Vintervedlikehold? Sårbarhet
DetaljerHva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)
DetaljerEUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse
EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerOvervann i tre trinn og regnbed
Overvann i tre trinn og regnbed Stauder i fokus Ås 20. september 2016 dr.ing, Kim H. Paus Avrenning Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Tid Increasing
DetaljerTerranimo a model for estimation of the risk for soil compaction.
Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction. Trond Børresen Norwegian University of Life Science 19.09.2017 The model Terranimo for Norwegian condition are a cooperation between Århus
DetaljerMekanisk fjerning av snø, is og vatn
Bruk av sweeper/kost FoU-prosjekt i Ålesund 2009-2012 (del av Salt Smart prosjekt) Kjell Haukeberg Gardermoen 16.mars. 2016 Sammenhenger Det er en direkte sammenheng mellom behovet for mengden av salt
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerIPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
DetaljerKritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima
Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P
DetaljerStrømundersøkelse Breivika Sør S A. i Dønna kommune April k b v
S A n sjo ssta k ru b v a H d n la e lg e H Strømundersøkelse Breivika Sør i Dønna kommune April 1 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 Sandnessjøen are@havforsk.com, 93 Informasjon om
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerStatoils erfaringer fra CO 2 -lagring
Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Presentert av Ola Eiken Tekna kursdager 7. januar 2011 Offshore Sleipner Onshore In Salah Sub-sea Snøhvit 1 - Classification: External 2011-01-07 Snøhvit Sleipner
DetaljerNorACIAs klimascenarier
v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering
DetaljerArbeidspakke 1 Salt SMART
Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget for Arbeidspakke 1 Inndeling av vegnettet
DetaljerFordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt
Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013 Urbanisering påvirker det
DetaljerKlimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon. Markedskonferansen september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning
Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon Markedskonferansen 11. 12. september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning Bakgrunn Delaktivitet i prosjektet Nordic Project on Climate and Energy Prosjektperiode:
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010
Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART
DetaljerNOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296
NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning
DetaljerHva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,
DetaljerEffektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,
Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål
DetaljerAnmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av
DetaljerHAVBRUKSTJENESTEN A/S
HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Langskjæret, Frøya kommune Dato: Mai 13 Omsøkt/disponert av: Lerøy Midt AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 76 Sistranda 7 44 93 77/ 99
DetaljerTiltak for bedre vannmiljø ved veg
Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for
DetaljerBruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid.
Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid. Kim Robert Lisø Norsk bygningsfysikkdag 2006 Thon Hotel Vika Atrium, 30.
DetaljerSe vedlegg. Se Spesifikasjons og resultatoversikt.
Lokaliteten: Rotholmen, Meløy. Sprednings- og bunnstrøm. Som avtalt oversender vi resultatene fra våre strømmålinger utført i området ved Rotholmen i Meløy kommune. Vår vurdering av lokaliteten er i hovedsak
DetaljerHvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?
Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hege Hisdal, E. Langsholt & T.Skaugen NVE, Seksjon for hydrologisk modellering Bakgrunn Ulike modeller Et eksempel Konklusjon 1 Bakgrunn: Hva skal vannføringsestimatene
DetaljerSalt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo
Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Samfunnets forventninger «Opprettholde
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerSD6000 Rapport rådata
SD Rapport rådata Firma: oomas Sertifisering as Postboks: Repslagergaten. Telefon: Faks: Dato: /- Deres ref: JG Lokaliteten: Rotøy, Øygarden. Overflate- og spredningsstrøm. Strøm på m og m dybde. Strømmålingene
DetaljerAlgevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )
Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEO3020/4020 Mark- og Grunnvann Eksamensdag: Fredag 5 desember 2006 Tid for eksamen: 09.00 2.00 Oppgavesettet er på 5 side(r)
DetaljerStrømmåling ved lokalitet Eime, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune November-2013
SAM Notat nr. 9-3 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Strømmåling ved lokalitet Eime, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune November-3 Tone Vassdal Trond Einar Isaksen SAM-Marin Thormøhlensgt.
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
DetaljerSalt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene
Salt SMART seminar 27.02.2007 Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Sjefingeniør Magne Smeland Statens vegvesen Region øst Veg- og trafikkavdelingen Funksjonskontrakter Funksjonskontrakt
DetaljerKlimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
DetaljerProteinoppbygging og nedbryting i hvete
Proteinoppbygging og nedbryting i hvete Korn 17 13.-14. feb. 17 Shiori Koga, Nofima AS (shiori.koga@nofima.no) Bakgrunn Proteininnhold 13.2 % Proteininnhold 12.9 % Sterk gluten Svak gluten (Aamodt et al.,
DetaljerØkosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN
Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør
DetaljerHAVBRUKSTJENESTEN A/S
HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seterneset, Molde kommune Dato: Oktober og desember og januar Omsøkt/disponert av: SalMar Organic AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad
DetaljerOle Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College
The behavior of the reindeer herd - the role of the males Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management University of Tromsø Sami University College Masters student at Department
DetaljerSD6000 Rapport rådata
SD Rapport rådata oomas DV GL Johan Berentsens vei 19-111 13 Laksevåg Dato: /11-1 Lokaliteten: Tittelsnes, Sveio. Overflate- og spredningsstrøm. Strøm på m og 1m dybde. Strømmålingene er utført av oomas
DetaljerÅ modellere fremtidens klima
Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Fredag 1. juni 2001 Tid for eksamen: kl. 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 8 sider Vedlegg: Formelhefte,
Detaljer14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader
14. Overvintring i eng Av Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning Redigert av Ellen Reiersen, Landbruk Nord, mai 2016 Innledning For å sikre gode grasavlinger er det viktig med god overvintring av enga.
DetaljerVinterkonferansen 15-16 mars 2016
Vinterkonferansen 15-16 mars 2016 «Kan vi lære noe fra flyplassdrift?» Kurt Birger Vatle Avdelingssjef Plasstjenester Avinor, Oslo Lufthavn Oppdrag, Vinter - Sorte overflater - Ikke være årsak til uhell
DetaljerTransport og klima: Bakteppe og utfordringer
Transport og klima: Bakteppe og utfordringer Knut H. Alfsen CICERO Senter for klimaforskning Transport, miljø og forskning 2010 Oslo Kongressenter 31. mai 2010 Flight activity through 24h Tema Vi har et
DetaljerViktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima
Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin
DetaljerMetodikk for karakterisering av grunnvann. Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV)
Metodikk for karakterisering av grunnvann Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV) Bakgrunn Miljømål for grunnvann: Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres
DetaljerGrunnvann og klimaendringer i Norge. Helen K. French Med bidrag fra LGN og Pål Gundersen m. fl. NGU, senorge.no,
Grunnvann og klimaendringer i Norge Helen K. French Med bidrag fra LGN og Pål Gundersen m. fl. NGU, senorge.no, Grunnvann og klimaendringer i Norge Norwegian University of Life Sciences 1 Vannets syklus..og
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerRapport strømmålinger Rønstad
Rapport strømmålinger Rønstad Lokalitetsnavn: Rønstad Lokalitetsnummer: 9 Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Volda Kartkoordinater: (Fdir. Register) N 8.9 / Ø.58 GPSposisjon instrumentrigg:.8. N /..7 Ø Ansvarlig
Detaljer