Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen

Transkript

1 Kantsoner som erosjonshindrende tiltak Nina Syversen, Asplan Viak Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen»løste næringssoffer Overflateavrenning»partikkelbundne stoffer Grøfteavrenning»løste og partikkelbundne næringsstoffer Erosjon i elvekant Foredrag Vannområde Leira-Nitelva Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen Renseprosesser i veg.soner Sedimentasjon Adsorpsjon av P og N til jord Opptak av P og N i veg. Infiltrasjon Mikrobiell omsetning og nedbrytning Foto: Nina Syversen, Asplan Viak Hovedandelen avrenning fra landbruksområder foregår i vinterhalvåret 1

2 Prinsippskisse forsøksfelt, naturlig avrenning 1m 45m Renseeffekt i % etter 5 og 1 m brede vegetasjonssoner () sommer og vinter Vannprøver etter hver avrenningsepisode Partikler, P, N og org.m. Tilled soil plot Buffer zone 5m 1m 15m Collecting pipes for surface runoff water Removal efficiency (%) Summer Winter TotP 5m TotP 1m SS 5m SS 1m LOI 5m LOI 1m Measuring stations Økning i Cs-innhold i veg.sonen Cs-134 increase in buffer zone relative to background value ( m (m) Changes in Cs-134 related to background value Number of measurements 3,5-4 3,5-1 2,-4,5-1 Runoff (mm) Sammenheng mellom avrenning og leirinnhold etter og 5 m bred veg.sone Date Clay content (%) Runoff from 5m Runoff from ref.plot Clay content, 5 m Clay content, ref. plot 2

3 Gjennomsnittlig renseeffekt 5 m bred veg.sone (%) Resultater vegetasjonssoner Removal efficiency (%) Particles Glyphosate AMPA Propiconazole Fenpropimorph 8-9 % av overflateavrenningen skjer i løpet av vinterhalvåret (43 % nedbør) Ingen forskjell på renseeffekt mellom sommer og vinter høyere avrenningsintensitet vinter - erosjon av grøvre partikler som sedimenterer lettere i veg.sona (begrenset til arealer med siltholdig jord?) Renseeffekt for P, partikler og organisk materiale ganger høyere om vinteren Sedimentasjon viktig renseprosess i veg.soner med overflateavrenning Relativ renseeffekt (%) øker etter økende bredde på veg.sona, spesifikk renseeffekt avtar med økende bredde (sona mer effektiv (pr m 2 ) i øverste del) Jordtype i nedslagsfelt påvirket kornfordeling ut av veg.sonen Leire sedimenterer i sona, sannsynligvis som aggregater Silt og sand sedimenterer øverst i sonen, renseeffekten høyere for disse fraksjoner P følger samme mønster som leire Type vegetasjon? Trevegetasjon armering bekkekanter Gjennomsnittlig renseeffekt Tot P: 6-89 % SS: % Tot N: % Foto: Nina Syversen, Asplan Viak 3

4 Or eller ikke? Rotsystemet til trær armerer vannkanten og reduserer vanngravingen husk skjøtsel! Trær reduserer vanntemp og sikrer skjul/skygge for fisk Or fikserer nitrogen dvs. kan føre til nettobidrag av N i veg.sona N-fiksering: 1-2 kg N/daa år N-fiksering energikrevende prosess, hvis letttilgjengelig foretrekkes opptak av N Undersøkelser viser ingen forskjell mellom or og grasveg. i N-fjerning Grøfteavrenning Klimaendringer: Villere og våtere RegKlim (Met.Inst.): Økning i ekstremnedbør (antal dager med mer enn 3 mm nedbør) på 4-6 % for Sørvestlandet for 3-års perioden sammenlignet med Foto: Hanne Jonassen, Asplan Viak 4

5 Kan lastes ned fra Vannportalen.no/rogaland Krav, ansvar og plikter Relevante problemstillinger: Hva bør tenkes på i planfasen for å hindre forurensning eller reduksjon av biologisk mangfold ved gjennomføring av tiltak? Bruk av hensynssoner Krav til rekkefølge og omfang av tiltak Krav til miljøkvalitet og oppfølgingsprogram Hvilke krav, ansvar og plikter har grunneier, utbygger og entreprenør i forhold til ulike typer tiltak? Vegetasjonssoner Fangdammer/renseparker Sårbare vassdrag / områder med erosjonsfare Bekkelukking Ulike tiltak i kulturlandskapet eller skogbruket Foto: Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Foto: Jæren Vannområde 5

6 Eksempel fra Sandnes kommune : Utbyggers ansvar: Arealplanlegging i og langs vassdrag For alle vassdrag med viktige verdier, skal det i kommuneplanen være fastsatt hensynssoner på inntil 1 m Tiltak etter PBL: Varige konstruksjoner (veg ) Offentlige myndigheter er ansvarlige for at nye tiltak og planer, i og nær vassdrag, blir vurdert ift. Vannforskriften 12 og etter de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven I reguleringsbestemmelsene kan det settes krav til grenseverdier for tillatt forurensning, krav til rekkefølge og omfang av tiltak, tidspunkt for når tiltaket skal gjennomføres, miljøkvalitet og oppfølgingsprogram. For å sikre at hensynet til vassdraget ivaretas i utførelsesfasen, bør krav i reg.planen knyttes opp mot videre byggesaksbehandling. Etablering av avbøtende tiltak bør settes som vilkår i igangsettingstillatelsen dersom det er avgjørende for å hindre forurensning Godkjenning av tekniske planer, miljøkvalitet og oppfølgingsprogram bør settes som vilkår for ramme- og igangsettingstillatelse Krav til rapportering og dokumentasjon av utførte tiltak kan settes som vilkår for utsteding av ferdigattest. Gode intensjoner i plan, men dårlig utført arbeid. Kantvegetasjon fjernet Utrasing av masser i kanal Ødelagt drenssystem Sedimenteringsbasseng fungerer ikke Hvordan unngå dette? Foto: Målfrid Takle Folkvord 6

7 Prosjektering og utførelse Den hydrologiske balansen Bruk av hensynssoner Prosjektering og utførelse Still krav til: Kompetanse hos ansvarlig prosjekterende og utførende Godkjenning av tekniske planer Rekkefølge og omfang av tiltak Tidspunkt for utførelse av tiltak der det er relevant Miljøkvalitet og oppfølgingsprogram Krav bør knyttes opp til byggesaksbehandlingen. Viktig med god koordinering og samarbeid internt i kommunen mellom plan, kommunalteknikk og byggesak. Hva må prosjekteres? Arbeider i sideskråning og tilgrensende areal Arbeider i elve-/bekkeleie Oppstrøms avbøtende tiltak Avbøtende tiltak i sideskråning og tilgrensende areal Nedstrøms avbøtende tiltak for å redusere tilgrumsing Avbøtende tiltak for å ivareta fiskens levekår Drift og vedlikehold I prosjekteringsfasen bør det lages en drifts- og vedlikeholdsplan for avbøtende tiltak. Forutsettes bl.a. ved utbetaling av tilskudd til jordbrukstiltak Kan fastsettes som krav i reguleringslan 7

8 8