Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato:

Transkript

1 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING OG OVERVÅKNING VED NORSK MILJØINDUSTRI, SKY I LARVIK INNHOLD 1 Bakgrunn Aktuell drift/kompostering Utførte undersøkelser Avrenning Resipientforhold Farrisvannet Lokalt bekkesystem Resultat fra tidligere overvåkning Forslag til overvåkning av avrenning/resipient Forslag til tiltak Konklusjon BAKGRUNN Norsk Miljøindustri ønsker å behandle hage og parkavfall ved anlegget på Sky i en komposteringsprosess. I tillegg vil de motta, kverne og benytte bark i produksjon av taktorv. Området er i følge reguleringsplanen regulert til denne type aktivitet. Nordic Garden har hatt samme produksjon på området helt fra 1970 tallet som den som nå er planlagt av Norsk Miljøindustri. I reguleringsplanen står det nevnt spesifikt at «området er regulert for industri / lager som omfatter Fritzøe Barkprodukter (Nordic Garden). Dersom området skal nyttes på en måte som avviker fra dagens bruk, må det fremmes ny reguleringsplan» Norsk Miljøindustri vil produsere to fraksjoner av hage og parkavfallet. Kompost. Komposten vil bli benyttet til fortrengning av torv. Biobrensel avhenger av hage og parkavfallets sammensetning. Erfaringsmessig vurderes potensialet for biobrensel på mellom %. Notat: Avrenning og overvåkning ved Norsk Miljøindustri, Sky i Larvik Side 1

2 1.1 Aktuell drift/kompostering Oppmalt hage og parkavfall vil komposteres ved metoden Trapesrankekompostering. Trapesrankekompostering NOTAT Hage og parkavfallet blir kvernet i fraksjoner på 1 40 cm og fraksjoner på cm. De grove fraksjonene blir strukturmaterialet som sikrer oksygentilførsel i ranken. Det blir åpninger i ranken som gjør at overskuddet av vann fordamper. Når man kverner grovt blir det stor overflate som gir mikroorganismene gode arbeidsbetingelser. Etter kverningen legges materialet i ranker som er 4 4 ½ meter høye og har trapesform. Etter få dager vil temperaturen stige til C. Temperaturen vil synke gradvis og stabilisere seg på C, de neste to månedene. Under komposteringsprosessen, dannes en kort periode ammoniakk, som bindes organisk. Ranken skal hvile i 4 6 måneder, hvor temperaturen etter hvert vil synke til C. Ranken er da klar for neste behandling. Andre behandling kan skje ved å kverne materialet igjen eller vende det med en hjullaster. Temperaturen vil følge samme mønster som ved første behandling, selv om perioden blir litt mindre (4 6 måneder) og med litt lavere temperatur. 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER Asplan Viak v/siv.ing. Per Kraft har utført undersøkelser på området ved befaring 9.sept 2014, diskusjon med og informasjon fra oppdragsgiver og innhenting av grunnlagsdata. På oppdrag fra Norsk Miljøindustri, har Asplan Viak AS utført foreliggende vurdering av utslipp og resipientforhold og utarbeidet foreliggende forslag til overvåkning. 2.1 Avrenning Nordic Garden har hele tiden mens det har vært drift på anlegget, hatt fokus på avrenning til Farris. Norsk Miljøindustri skal på samme måte som Nordic Garden behandle og transportere alle fraksjoner ut igjen og vil på samme måte ha fokus på avrenning til Farris, vurdere risiko og overvåke tilstanden i resipienten. Alt kloakkavløp (svartvann og gråvann) fra næringsområdet går til tett tank med tømming og transport til renseanlegg. 3 RESIPIENTFORHOLD Det aktuelle området har i hovedsak avrenning til Farrisvannet via et lite bekkesystem der flere små bekkeløp samles og renner ut i Farrisvannet. Området med delområder for avrenning, bekken og utløpet i Farris er vist på fig Farrisvannet Farrisvannet er drikkevannskilde for bl.a. Larvik. Vannkvaliteten og økologisk tilstand i Farrisvannet er god og må under ingen omstendighet forringes eller påvirkes negativt av utslipp. Notat: Avrenning og overvåkning ved Norsk Miljøindustri, Sky i Larvik Side 2

3 3.2 Lokalt bekkesystem Bekkesystemet mot Farrisvannet mottar vann fra barkdeponi, næringsområdet, anleggsområde for ny E18 og noe utmark. Under hele næringsområdet på Sky er det deponert bark og barkdeponiet går nesten helt fram til foreslått punkt for overvåkning. Store deler av barkdeponiet, bl.a. hele deponifronten, er åpent, dvs. uten tette flater. Her vil det genereres betydelig mengder sigevann. Næringsområdet drenerer delvis mot Hallevannet (orange omr., fig 1.). Deler av næringsområdet er drenert via sandfang og rør til bekkesystemet mot Farris (gult omr., fig 1). Det er også lagt rør under eksisterende E18 fra sørsiden av vegen som drenerer deler av dagens anleggsområder for ny E18 ut mot bekkesystemet (svart pil, fig 1). Her kommer turbid vann med slam og partikler fra anleggs- og sprengningsarbeidene for ny E18.? Figur 1: Aktuelt område for kompostering med avrenning for ulike delområder og forslag til punkt for prøvetaking Forslag til prøvetakingspunkt, blå stjerne Gult område har avrenning via sandfang og rør til bekk (blå pil) Orange område har avrenning via sandfang og rør (grønn pil) til åpen veggrøft og videre avrenning til Hallevannet (mot vest) All kompostering skal skje innenfor blått område med avrenning mot bekker Avrenning fra områder langs E18 via rør (sort pil) til samme resipient ovenfor prøvetakingspunkt. Størrelsen på arealet er ukjent Notat: Avrenning og overvåkning ved Norsk Miljøindustri, Sky i Larvik Side 3

4 3.3 Resultat fra tidligere overvåkning NOTAT Nordic Garden har fulgt opp vannkvaliteten i resipientbekken ved prøvetaking i punkt vist med blå stjerne, fig. 1. Det er her etablert V-overløp for prøvetaking og også måling av vannføring. Tidligere overvåkning har omfattet KOF og fosfor (tot P) og resultatene fra 1998 er vist på fig 2. Figur 2: Grafer som viser vannkvaliteten i bekken nedstrøms næringsområdet i perioden mhp organisk stoff (KOF i mg/l) og fosfor (tot P i mg/l). Som det framgår av tidligere overvåkning (fig 2), har bekken et jevnt høyt innhold av fosfor og organisk stoff. Etter vår vurdering er det grunn til å anta at dette i hovedsak skyldes et stabilt tilsig av sigevann fra barkfyllinga som utgjør betydelige deler av nedbørfeltet. Dersom påvirkningen i hovedsak kom fra aktuelt komposteringsområde på Sky, ville vi forvente betydelige variasjoner i konsentrasjonen av P og TOC avhengig av nedbørs- og driftsforhold. 4 FORSLAG TIL OVERVÅKNING AV AVRENNING/RESIPIENT Vi vil anbefale å starte opp igjen prøvetaking på samme sted som tidligere utført av Nordic Garden som vist på fig 1 (blå stjerne). Dette for at man skal kunne sammenligne tidligere års prøvetakning. Prøvepunktet ligger nedenfor samløpet av flere mindre bekker nedstrøms næringsområdet vil fange opp all avrenning fra næringsområdet og også omfatte avrenning fra gammelt barkdeponi og avrenning fra anleggsområdet for ny E18. Vi foreslår en prøveplan der man tar prøve av bekken 3 ganger per år, dvs. hver 4.mnd. For å fange opp avrenning fra næringsområdet, som kan omfatte organisk stoff (saprobiering) og næringsstoffer (eutrofiering), vil vi anbefale følgende analyseomfang: Ledningsevne, siktforhold (turbiditet), forsuringstilstand (ph), Næringsstofforhold (tot P og tot N, ammonium), organisk stoff (BOF, TOC). Notat: Avrenning og overvåkning ved Norsk Miljøindustri, Sky i Larvik Side 4

5 Foreslåtte parametre omfatter etter vår vurdering de kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V som kan bli påvirket av bedriftens utslipp. 4.1 Forslag til tiltak Vi vil anbefale at all kompostering foregår på område merket med blått på fig 1. Dette området heller mot bekkesystemet og har avrenning på tette flater bekkene og videre mot Farrisvannet. Området merket med gul, fig 1, har avrenning direkte via rør til bekkesystemet. Vi vil anbefale at dette området holdes rent, dvs. som trafikkareal uten etablering av kompostranker og lagring av kompost. Vi vil anbefale at det etableres en sammenhengende voll av kompost (trapesranker) langs hele nedre del av området for kompostering. Dette er vist med brune streker/linjer på fig 1. Kompostrankene vil fungere som en demning for overvann og redusere og fordrøye belastning på resipient. Oppdemt overvann kan benyttes til vanning av kompostrankene. Tiltaket vil redusere både vannmengder fra tette flater som kan generer flom og redusere stoffbelastningen til bekkesystemet. Overvann fra aktuelt område renner av tette flater (utenom kompostrankene) og videre til nedenforliggende deponifront for gammelt barkavfall. Dersom tiltaket med vollen av kompostranker ikke fungerer, dvs. ikke i betydelig grad holder tilbake overvann fra området, bør det vurderes å lede overvannet fra området direkte til bekkesystemet, evt, via fordrøyning, for å redusere gjennomstrømning og sigevannsdannelse i gammelt barkdeponi. 5 KONKLUSJON Etter vår vurdering vil foreslått overvåkning og anbefalte tiltak gi en god sikkerhet mot forurensning av Farrisvannet og også sikre mot en mer negativ påvirkning på bekkesystemet enn det som per i dag kommer fra det gamle barkdeponiet under hele området. Etter vår vurdering vil ikke bedriftens utslipp føre til forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten, forutsatt at det gjennomføres tiltak som foreslått. Foreslått overvåkning vil gi mulighet til å reagere med supplerende tiltak om det er nødvendig for å opprettholde akseptabel kjemisk og biologisk tilstand i bekken og for om nødvendig å redusere utslipp til Farrisvannet. Gammel barkdeponi vil fortsette å lekke sigevann til bekkesystemet og videre til Farris. Det er grunn til å forvente at utlekkingen vil avta over tid og vannkvaliteten i bekken bør vurderes på bakgrunn av dette. Notat: Avrenning og overvåkning ved Norsk Miljøindustri, Sky i Larvik Side 5