Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Transkript

1 Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2 1

2 Forord Rovebekken er en bekk i Sandefjord som renner ned fra Torp. Bekken renner gjennom områder med landbruksaktiviteter. Det er mange som bor langs bekken og store deler av Torp flyplass ligger innenfor Rovebekkens nedbørsfelt. Flere ganger har Rovebekken vært i media pga forurensing. Torp flyplass og beboerene langs bekken har flere ganger vært uenig om hvem det egentlig er som forurenser og hva de forurenser med. Forurensinger fra landbruk og kloakk pga næringen til planter og slikt som fosfat, nitrat og ammonium, kan være positive eller ufarlige i lave konsentrasjoner. Men i for store konsentrasjoner, kan det føre til algeoppblomstring og forråtningsproblematikk. Utslipp av deicervæske fører ikke til algeoppblomstring. Grunnen til dette er at alger trenger næring, men det får de ikke her. Men andre mikroorganismer (sopp og bakterier) kan få en oppblomstring. Dette kan føre til oksygenmangel under nedbrytingen. landbruksforurensing/kloakk og utslipp av de-icer kan føre til de samme problemene, oksygensvikt. De-icer blir brukt på flyene på torp, og samlet i en beholder, som skal leveres til produsenten. De må levere minst 80% av all de-iceren, og de slipper bare ut de resterende prosentene når det er gunstige forhold, som snø og regn. Dersom stoffet er lett nedbrytbart, betyr det at stoffet vil forårsake et Biologisk oksygenforbruk (BOF) i bekken. Dersom stoffet er tungt nedbrytbart vil stoffet kunne forårsake BOF i Lahellefjorden. Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: 1. Hvordan står det til med Rovebekken og hvordan varierer vannkvaliteten nedover i bekken? 2

3 All menneskelig aktivitet fører til forurensing av miljøet. Dette er ikke noe problematisk så lenge forurensingen skjer i et økosystem som er i balanse, da vil det fortsatt ha evne til selvrensing. I Rovebekken ser vi et mønster som viser at både nitrat og ammonium stiger i bekkens løp. Men mellom Råstadveien og Helgerødveien snur det og ionekonsentrasjonen synker. 2. Hvordan varierer vannføringen nedover i vassdraget? Vannføringen i bekken øker stadig jo lengre ned i bekken man kommer grunnet nedbørsfeltet til vassdraget. 3. Hvordan varierer analyseverdiene nedover vassdraget? Analyseverdiene varier veldig fra hvilken analyse vi tok. Vi så at de både steg, sank og var relativt stabile langs bekkens løp. Dette ses godt på resultatene i vedlegget. Framgangsmåte: Suspendert tørrstoff: Prøven blir filtrert gjennom et glassfiberfilter. Det suspenderte stoffet blir liggende på filteret. Filteret blir tørket ved 105ºC, og deretter veid for å finne tørrstoffet. Så blir filteret glødet ved 550ºC og veid for å finne gløderesten. Glødetapet blir også beregnet. Suspendert tørrstoff forteller om algevekst og erosjon. PH ph blir målt fordi surhetsgraden er viktig for alle levende3 organismer. Biologisk oksygenforbruk (BOF) Vi gjorde et lite forsøk på å få et mål på innholdet av organisk stoff i bekken. Når organisk stoff nedbrytes vil innholdet av oppløst oksygen i vannet bli redusert. Jo mer organisk stoff det er i vannet, desto mer oksygen blir forbrukt. Vi bestemte biologisk oksygen 3

4 forbruk ved å lagre prøvene i 4 dager på helt tette flasker. Så målte vi hvor mye oksygeninnholdet ble redusert disse dagene. Ammonium (NH 4 + ) og nitrat (NO 3 - ) Disse stoffene er viktige plantenæringsstoffer. De er dessuten ioner og vil derfor være med på å øke ledningsevnen. Fosfat (PO 4 3- ) Dette er også et annet viktig plantenæringsstoff. På grunn av tidsnød har vi ikke analysert fosfatinnholdet. Konduktivitet Konduktivitet ble målt fordi det er en pekepinn på om noe skjer ned vannmassene. Dette kan være tilførsel av kjemikalier, kloakk, gjødsel med mer. Ledningsevne måles i µs/cm. Alle målinger er korrigert til ledningsevne ved 25 C. Vannføringsmålinger Vi har bekreftet vannføringen på 3 punkter i vassdraget. Bestemmelsene er gjort ved at en innveid mengde koksalt ble tilsatt på 3 forskjellige punkter i bekken. Så ble konduktiviteten målt et stykke nedenfor. Ut fra målingene kunne vi beregne vannføringen i bekken ved hjelp av formelen Q 6 M *10 * 2.19 = t * dt 0 Q er vannføring i l/s M er benyttet saltmengde i kg 2.19 er ledningsevneøkning av 1 mg/l NaCl ved 25 o C (i µs/cm) er økning i ledningsevne etter saltdosering i µs/cm. Vannføringsmålingene ble brukt til å beregne transport av stoffer. 4

5 Hva er Glykol? Glykol (1,2- propandiol) er et fargeløst, nesten lukt og smakfri midel som brukes til å avise fly som en slags frostvæske, stoffet er ikke giftig, dette brukes faktisk som tilsetningsstoffer i mat, Konserveringsmiddel, hudkrem, solkrem, legemidler og tobakk osv. Glykolen som blir brukt til avisning av fly og rullebaner blir ofte feiltatt for å være annet kjemisk stoff med samme navn. Dette er et utløp fra Torp Flyplass som renner rett ut i rovebekken. Her kommer glykol som personale på Torp deicer flya med rett ut i bekken. 5

6 Vurdering av analyseresultatene: Suspendert tørrstoff, gløderest og glødetap: Det er veldig stor forskjell på prøvestedet øverst i bekken og vannet som renner forbi Helgerød. Vannet er reint med en transport på 5 kg partikler pr døgn. Ved Helgerød ble det transportert ca 240 kg per døgn, hvorav 20-30kg var organisk materiale. Sannsynligvis skyldes dette utvasking og erosjon. BOF: Prøvene viste en svak, men tydelig økning i BOF nedover vassdraget. Forsøket ble gjennomført ved 20 C og er muligens ikke representativ for det virkelige oksygenforbruket, vintertid. Nitrat (NO 3 - ) og ammonium (NH 4 + ): Nitrogeninnholdet i bekken ligger på omtrent samme nivå når det gjelder konsentrasjon. Dersom man tar hensyn til vannføringen, har også disse stoffene en tydelig økning i vassdraget. Konduktivitet: Den høyeste ledningsevnen ble målt i prøven øverst i bekken. Dette er overraskende fordi det ville vært å vente at dette vannet var renest. Sannsynligvis er dette fordi noen stoffer påvirker ledningsevnen. Konklusjon: Vi kan konkludere med at Rovebekken er utsatt for store belastninger, delvis fra Torp, men mest fra omkringliggende landbruk. For å bestemme dette sikkert må undersøkelsene følges opp med flere prøver over en lengre periode. Vedlegg: 1. Alle resultater. 2. Kart over bekken, markert. 6