Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Transkript

1 TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers kurs, Tønsberg 8. desember 2016 Foto: Eva Skarbøvik

2 Og igjen i

3 Naturtilstand 3

4 Hva skjer når klimaet endrer seg? I store trekk i Vestfold (sørøst Norge): Økt nedbør (høst, vinter, vår) Redusert nedbør om sommeren Høyere temperaturer Se Hanssen Bauer et al Foto: Eva Skarbøvik 4

5 Kan gi økt erosjon langs vassdraga (kanterosjon kommer senere i dag!) og mer erosjon på land (primært i områder med lite vegetasjon) Foto: Eva Skarbøvik 5

6 Økt utvasking av humus pga mer nedbør, økt hyppighet av ekstrem nedbør. Mer ustabilt vinterklima med hyppige fryse tine episoder kan også øke humusutvasking. (Kilde: Ph.D. oppgave Kari Austnes (NMBU, nå NIVA)) Foto: Eva Skarbøvik 6

7 HUMUS LITT FILOSOFI Med sur nedbør ble det mindre humus i vassdraga våre, dermed ble de klarere enn normalt Med reduserte svovelutslipp ble sur nedbør redusert Nå øker humus og fargeverdiene i vassdragene (brunt vann) Økt humus kan gjøre tungmetaller som kvikksølv mer biotilgjengelig tilbake til normaltilstanden Samtidig øker humusmengden pga. klimaendringer Klimaendringer er menneskeskapt Skal vi ta hensyn til klimaendringer når vi vurderer bakgrunnsverdiene? 7

8 Hva skjer når klimaet endrer seg? I store trekk i Vestfold (sørøst Norge): Økt nedbør (høst, vinter, vår) Redusert nedbør om sommeren Høyere temperaturer Foto: Eva Skarbøvik 8 Foto: Eva Skarbøvik

9 I innsjøene: Mindre isdekke Lengre vekstsesong Varmere vann Problemalgene liker det varmt og næringsrikt Foto: Eva Skarbøvik 9

10 Det kan også bli mer alger i vannet i fjell og utmark, lengre vekstsesong, varmere vann. Foto: Eva Skarbøvik 10

11 Hva er naturlig hvis klimaendringer er menneskeskapte? 11

12 Og for noen elvetyper har vi ikke nok informasjon om naturtilstand eller bakgrunnsavrenning verken nå eller i et endret klima. Gjelder bl.a. leirelver Leirvassdrag: Mer enn 10 mg/l STS (og mer enn 80% av dette er uorganisk) og mer enn 20% av nedbørfeltet er dekker av marin leire Foto: Eva Skarbøvik 12

13 I 2008 Foreslo vi grenser for leirvassdrag Ble da tatt inn i daværende veileder 13

14 Basert på data fra fem bekker i skog, hvorav fire hadde noe marin leire i nedbørfeltet. 14

15 TP = (Leirdekningsgrad * 0,668) + 8,65 TP Konsentrasjon Leirdekn.grad 15

16 FOKUS SKAFFE NYE DATA FRA UPÅVIRKET NEDBØRFELT MED MYE MARIN LEIRE 16

17 To nabo felt som drenerer til Øyeren Øyeren Lund sør Lund nord 17

18 10 delnedbørfelt, 3 i sør og 7 i nord Øyeren Lund sør Lund nord 18

19 Ny graf bare for LUND feltet, data fra

20 Bekkene fra 2008 Børta i Haldenvassdraget Lund 20

21 Vi samarbeider med NIVA, som har skrevet denne rapporten om Leirvassdrag: Tor Erik Eriksen et al. NIVA rapport 6792/

22 NIVA rapport

23 Sammenligning 23

24 Sammenligning

25 MEN! det er ikke bare leirdekningsgrad som kan spille inn! Foto: Håkon Borch 25

26 m 3 /s 26

27 VIDERE ARBEID Leire% Helning i feltene Kloakkpåvirkning (tarmbakterier) Jordbruksareal Vannføring/nedbørforhold året prøvene er tatt Kun stasjoner med minst 8 12 prøver/år Foto: Håkon Borch 27

28 Blå: positiv korrelasjon, rød negativ og jo større kakepaien er, desto mer signifikant korrelasjon. Vi er midt i denne jobben. Matrisen viser felt med jordbruk, vi vil også gjøre dette for felt med kun skog utmark, og sammenligne. 28

29 BIO TILGJENGELIGHET AV FOSFOR I SKOGSJORD (Dataanalyse utført av Marianne Bechmann) Undersøkt jordprøver i rutenett i Lundfeltet.

30 Skog 30

31 FORELØPIG KONKLUSJON; FOSFOR I MARIN LEIRE I SKOG Biotilgjengeligheten av toppjorda med marin leire i dette skogsfeltet var lav. 31

32 BIOTILGJENGELIG FOSFOR Løst fosfat kan festes til og løsrives fra leirepartiklene. Rask prosess, avhenger av mengden fosfat i vannet, mengden partikler, mengden alger, ph... Bakterie P i organisk materiale H 2 PO 4 Leirepartikkel H 2 PO 4 Løst fosfat (lettest tilgjengelig) Algemor

33 PIT indeks: Påvekstalger ASPT Bunndyr Bunndyr responderer først og fremst på organisk belastning og ikke på eutrofi i seg selv. ASPT var påvirket av flere fysisk kjemiske variabler. Den beste tilpasningen var mellom ASPT og en kombi av totn og totp. Eriksen et al. NIVA rapport 6792/

34 Tilstandsvurdering ved hjelp av neqr for ASPT (svart) og PIT (grønne pkt) Viser at ASPT og PIT indikerer ulik miljøtilstand ved sterk leirpåvirkning Leirdekningsgrad (%) 34

35 PIT OG ASPT NIVAS KONKLUSJONER Begge indekser har samme respons på TP i leirevassdrag som i andre vassdrag MEN for begroingsalger: PIT har best dose respons sammenheng ved TP mindre enn 25 ug P/l; de fleste leirevassdrag har høyere bakgrunnskonsentrasjoner enn dette. PIT viste best resultat ved bruk av ufiltrert fosfat/orto P. Bunndyr: ASPT bør kunne brukes i leirvassdrag, men må finne egnet substrat for bunndyrundersøkelsene 35

36 OPPSUMMERING LEIRVASSDRAG Høye naturlige totalfosforverdier i skogsbekker med marin leire Biotilgjengeligheten av fosforet fra marin leire er dog adskillig lavere enn fosfor fra matjord (og selvsagt enn rein gjødsel og kloakkavløp) PIT og ASPT indeksene i leirvassdrag: Må jobbes mer med: bl.a. trengs det analyser av fosfat i tillegg til TP der det tas biologiprøver; 36

37 VÅRE INNSPILL TIL NY KLASSIFISERINGSVEILEDER SKAL LEVERES 15. FEBRUAR Leirvassdrag kan da få nye klassegrenser, avhengig av hva vi klarer å finne ut til da. Viktig å huske at alger liker mye fosfor og varmt vann: Mengden algetilgjengelig fosfor viktig! Så hold ut vent og se det kommer snart mer!! Foto: Eva S. 37