Effekter av jordbrukstiltak i Morsa

Transkript

1 44 Effekter av jordbrukstiltak i Morsa Lillian Øygarden, Håkon Borch, Marianne Bechmann, Eva Skarbøvik, Anne Falk Øgaard & Anne Grete Buseth Blankenberg Bioforsk Jord og Miljø lillian.oygarden@bioforsk.no Innledning Vansjø - Hobøl vassdraget - Morsa i Akershus og Østfold er et nedbørfelt på 690 km 2. Det inneholder bl.a. innsjøen Vansjø som er drikkevannskilde for Moss by med ca innbyggere. Vansjø har vært sterkt forurenset der episoder med bl.a. oppblomstring av giftige blågrønnalger har ført til at bading har vært frarådet. Det har over flere tiår vært fokus på vannkvaliteten og hvordan man kunne sette inn tiltak for å forbedre vannkvaliteten. I 2000 ble det i regi av Morsaprosjektet gjennomført en første tiltaksanalyse, Lyche Solheim et al. (2001). I tiltaksanalysen ble det fastsatt miljømål for vannkvaliteten med hovedfokus på fosforavrenning. Det ble laget et tilførselsregnskap for de viktigste kildene til fosforavrenning, jordbruk, spredt avløp, kommunalt avløp og bakgrunnsavrenning. I tillegg ble det gjort vurderinger/beregninger av mulige tiltak for å redusere tilførslene og beregnet effekter av tiltakene. Erosjon ble antatt å være den viktigste kilden til fosfortilførsler fra jordbruket til vassdraget og endret jordarbeiding det viktigste tiltaket. En rekke tiltak er blitt gjennomført i perioden fra Det er tiltak som er støttet av Morsaprosjektet, regionale miljøprogram (RMP fra 2005), men også gjennom spesielle forskrifter for Morsa. Det ble innført en egen forskrift som satte som vilkår at for å motta produksjonstilskudd skulle det ikke jordarbeides om høsten på areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4. Det ble også krav om at det skulle være vegetasjonssoner eller kantsoner uten høstarbeiding rundt alle vassdrag. Det er gjennomført flere endringer og tilpasninger av støtteordninger i perioden gjennom regionale miljøprogram. Tiltak som er gjennomført er bl.a. endret jordarbeiding, etablering av vegetasjonssoner og fangdammer. Dette kapitlet omhandler en beskrivelse av hvilke tiltak som er gjort for jordbrukssektoren, oversikt over beregnete effekter av tiltakene og en vurdering av ytterligere tiltakspotensial. Det er gjort beregninger med ulike valg av tiltaksgjennomføring (scenarier) for å se på ytterligere effekter. Denne tiltaksanalyse er gjennomført på oppdrag for Vannområdeutvalget Morsa i (Øygarden et al. 2009). Det er også satt i gang en forbedret og mer detaljert overvåking av vannkvaliteten i innsjøen og i tilførselselver og bekker (Skarbøvik et al. 2008). I nedbørfeltet til Vestre Vansjø er det satt inn spesielle tiltak omtalt i kapitlet i denne bok: Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak (Anne F. Øgaard). Materiale og metoder Detaljert overvåking i innsjøen, tilførselselver og bekker i flere år har gitt et større datagrunnlag. Det er gjennomført mer forskning om avrenning fra jordbruksarealer og ved Bioforsk har det vært nyutvikling av modelleringsverktøy til bruk ved tiltaksanalyser. På grunnlag av dette ble det i gjennomført nye beregninger av tilførsler og beregnet ytterligere tiltakspotensial. Det er tilførslene til Storefjorden som her er beregnet og presentert, da Vestre Vansjø har egen oppfølging og tiltaksplan. Bakgrunnsavrenning I tilførselsberegningen for Morsa som ble gjort i 2001 ble bakgrunnsavrenningen beregnet på grunnlag av målte konsentrasjoner og spesifikk avrenning (NVE ) for nedbørfeltet. Middelkonsentrasjonen av vannanalyser fra 7 bekker i utmarksområder varierte fra 9-15 µg/l med et snitt på 13 µg/l. Tall for tilførsler fra atmosfærisk deposisjon på åpne vannflater ble hentet fra Oredalen og Aas (2000). Ut fra dette ble bakgrunnsavrenningen av totalfosfor fra skog/utmark satt til 6 g tot-p/daa/år og deposisjon på fri vannflate satt til 16 g/daa/år. Bakgrunnsavrenning fra jordbruksarealene ble etter en faglig vurdering satt til 15 g P/ daa for nedbørfeltene til Hobølelva og Kråkstadelva, og 10 g P/daa i de øvrige delnedbørfeltene. Ved innføringen av EUs vannrammedirektiv er det blitt ny oppmerksomhet omkring betydningen av bidraget fra bakgrunnsavrenning. Dette skyldes ikke minst at det ved beregning av kostnadseffektive tiltak i tiltaksanalysene er nytt fokus fordeling på de ulike kildene og behov for å prioritere hvilke tiltak som skal iverksettes og i hvilket omfang for å oppnå tilstrekkelig god vannkvalitet.

2 45 Vassdragene vil med et stabilt klima nå en likevektstilstand hvor graving er relativt liten, mens den ved økt avrenning vil begynne å grave mer til den når en ny likevekt mellom elvens profil og vannføring. En vil derfor forvente at naturlig bekkeløpserosjon har et ikke ubetydelig bidrag de årene hvor det oppstår episoder med store vannmengder i vassdraget. Dette er imidlertid svært vanskelig å kvantifisere og krever målinger over flere år. Naturlige P- tilførsler som skyldes naturlig erosjon i selve vassdragsstrengen ble ikke spesielt vurdert i 2001 tallene, og dette ble antatt å være betydelig lavere i en naturtilstand enn i dag. Dette bidraget bør imidlertid med i estimatet for bakgrunnsavrenning. I 2008 ble det i forbindelse med vanndirektivet utarbeidet ny metodikk for karakterisering av vanntyper og beregning av forventet naturtilstand (Solheim et al. 2008). Denne metodikken er benyttet for beregning av avrenning fra skog, utmarksarealer og bakgrunnsavrenning fra jordbruksarealer. Ved den nye metodikken blir det tatt hensyn til dekningsprosenten av marin leire i vassdrag som er preget av stor partikkeltransport ( leirelver ). Leirelvmetoden gir et grovt estimat for den naturlige bakgrunnskonsentrasjonen til delnedbørfeltene og samlet for hele nedbørfeltet. Dette skaleres opp til mengder ved å multiplisere med årsmiddelavrenningen (NVE ) for nedbørfeltet. Datasettet som er basis for leirelvmodellen er basert på stikkprøver. Elveløpserosjon skal være inkludert i tallene, men antakelig er denne prosessen underestimert siden en sjelden fanger opp disse episodene med store nedbørsepisoder med sporadisk prøvetaking. Metoden er beregnet på totalberegninger for større felt der landbruk utgjør en del av arealet. I denne rapporten er denne metoden brukt på hele nedbørfeltet for Morsa. I tillegg er det gjort beregninger for jordbruksarealene. Til slutt er det lagt på atmosfærisk deposisjon (Oredalen 2000) fra vannflatene i hvert delnedbørfelt. Summen av disse tre vil da utgjøre den naturlige bakgrunnskonsentrasjonen. Status og scenarieberegninger AgriCat-P er en nyutviklet modell (Borch et al. 2010) for beregning av fosfortap fra jordbruksarealer. Modellen er særlig egnet til å teste forventet effekt av endret landbruksdrift og gjennomføring av tiltak. AgriCat P er brukt i forbindelse med EUs vanndirektiv og tiltaksanalyser i en rekke vannområder. Det var behov for modellering av mer detaljerte tiltakseffekter enn i tidligere modeller. Den nye modellen har større fleksibilitet med tanke på å beregne effekter av ulike kombinasjoner av tiltak og ulik grad av tiltaksgjennomføring. Samtidig er det innarbeidet en rekke forbedringer av forholdet mellom jordtap og fosfortap, mellom grøftetap og overflateavrenning og effekter av redusert P-AL tall i jord. Modellen tar også hensyn til regionalt klima, mens tidligere brukt modell var kalibrert for et område på Romerike. Dette har også betydning for endring av lokal erosjonsrisiko. Erosjon og jordtap på hvert skifte blir beregnet ut fra jordegenskaper og aktuell vekst og jordarbeiding. Deretter blir jordtapet omregnet til fosfortap ved hjelp av en anrikningsformel og fem ulike regresjonsligninger (Bioforsk) for sammenhengen mellom jordtap og Tot-P. Ligningene dekker 6 jordtyper: Siltig sand, sandig silt, lettleire med moreneopphav, marin lettleire, mellomleire, og organisk jord. Beregningene kjøres for dagens drift (vekster og jordarbeiding) og for ulike scenarioer og oppsummeres for hvert delnedbørfelt. For alle scenarier kan det også kombineres med effekten av redusert fosforgjødsling for å redusere P-AL nivå. Det er også foretatt en justering av nedbørfeltgrenser. Ved tilførselsberegningene er det brukt data for tiltaksgjennomføring fra I perioden etter dette har det vært en ytterligere tiltaksgjennomføring på endret jordarbeiding og effekter for 2008 er stipulert. Det er utredet 12 ulike scenarier med ulik tiltaksgjennomføring (vekster og jordarbeiding, gjødsling) og hvilken effekt dette vil ha på endret fosforavrenning. Disse illustrerer at det er ulike alternativer som kan tilpasses det enkelte nedbørfelt, lokal forurensningssituasjon og driftsforhold. Redusert fosforgjødsling. Det har vært økende fokus på betydningen av høyt fosforinnhold for utvasking og avrenning av fosfor. De siste år er også gjødslingsnormene for fosforgjødsling til en rekke vekster blitt redusert. Morsaprosjektet har spesiell fokus på fosforgjødsling og i nedbørfeltet til Vestre Vansjø (del av Morsa) er det inngått avtaler om reduksjoner av gjødsling også mindre enn norm. For å planlegge riktig gjødsling er en avhengig av tilgang på fosforstatus i jord fra jordanalyser (P-AL tall). I denne rapporten er det beregnet effekter av å redusere fosforgjødslinga ned til P- AL 10 og til P-AL 7. Til beregning av effekter er det brukt ligninger utviklet av Jord og miljø

3 46 Bioforsk (Anne F. Øgaard). Datagrunnlaget er hentet fra Bioforsk sine analyser i Jorddatabanken samt opplysninger om fosforinnhold i jord formidlet av Morsaprosjektet. Resultater Bakgrunnsavrenning Totalt terrestrisk areal i Morsa er 640,8 km 2 hvorav jordbruksarealet utgjør 102,8 km 2. Det er brukt den nye metodikken som tar hensyn til leirprosent i nedbørfeltet. Jordbruksarealene har en dekning med marine leirsedimenter på 89 %, og fra disse arealene er det beregnet en bakgrunnsavrenning på mellom 3,0-4,2 tonn P pr. år. Utmark og andre arealer har en leirdekningsprosent på 22 %, og her er det beregnet en bakgrunnsavrenning på 5,7-6,5 tonn P pr. år. For hele Morsa gir dette en samlet bakgrunnsavrenning inkludert atmosfærisk deposisjon på mellom 9,5 og 12,4 tonn pr. år. Det meste vil være partikulært og ha relativt lav biotilgjengelighet. På grunn av stor usikkerhet av disse verdiene er det valgt å bruke de laveste estimatene i de videre beregningene. For hele Morsa er det videre brukt en samlet bakgrunnsavrenning på 10,5 tonn der bakgrunnsavrenningen fra jordbruksarealene er estimert til 3,0 tonn. Dette er vesentlig høyere enn i verdien brukt i tiltaksanalysen fra 2000 på 1,1 tonn. Bakgrunnsavrenning fra jordbruksarealer kan virke noe høye ved sammenligning med målte verdier i JOVA, men man har ikke JOVA-felt som ligner på MORSA med for eksempel permanent gras e.l. lokalisert på marine sedimenter. Resultatene er basert på arbeidet til Solheim et al. (2008) som generelt gir økte verdier for bakgrunnsavrenning i marine områder. Brukt på hele Morsa sitt nedbørfelt blir bakgrunnsavrenningen doblet med denne metodikken og bidraget fra jordbruksarealer med 2-3,5 ganger sammenlignet med beregninger i Et endret klima som gir økt avrenning vil også føre til at bakgrunnsavrenningen øker. Det er derfor behov for å dokumentere/overvåke denne type avrenning bedre fremover og dokumentere bakgrunnsavrenning fra ulike typer jordbruksarealer. Det er viktig når en tar i betraktning hvor stor betydning disse verdiene har for vurdering av jordbrukets bidrag og for prioritering av tiltak i arbeidet med vanndirektivet. I Morsa er det også satt i gang slike målinger av skogs og utmarksavrenning i Boslangen og Dalen. I perioden ble det målt gjennomsnittsverdier på 12 og 26 ug/l. Dette er høyere enn tidligere brukte middelkonsentrasjoner mellom 9-15 ug/l. De systematiske målingene over to år viste også at utmark /skogsavrenningen var sterkt påvirket av episoder. For skogsfeltet Dalen ble det registrert verdier på 20 ug /l og i utmarksfeltet Boslangen flere episoder med mellom ug/l. Tilførsler fra jordbruksarealene Den nye metodikken som er brukt gir høyere verdier enn tidligere beregninger og det er også gjort nye beregninger tilbake med data for De nye beregningene viste 30 % høyere tilførsler sammenlignet med analysen for Ved analysen i 2001 ble avrenning i Morsa sammenlignet med Skuterudfeltet og det ble antatt at Kråkstadelvas nedbørfelt var sammenlignbart med Skuterudfeltet i Ås (JOVA felt). Gjennomsnittlig fosfortap ble i 2001 brukt 170 g/daa. Det var gjennomsnitt for perioden I perioden etter 2000 viser gjennomsnittet for Skuterud 220 g/daa som er 30 % høyere. Det har også vært 30 % høyere avrenning sammenlignet med perioden på nittitallet og dette har stor betydning for tapene. Sammenligningen mellom feltene viste at Kråkstadelva nå har høyere erosjonsrisiko enn Skuterudbekken mens det i 2000 data var antatt at de var sammenlignbare. Basert på dette synes de nye beregningene med høyere fosfortilførsler fra jordbruksarealene i Morsa å gi et rimelig anslag og følge samme mønster som målte verdier i Skuterudbekken. Figur 1 gir en oversikt over tilførslene fra jordbruket til Storefjorden beregnet med ulike metoder. Figuren viser at den nye metoden gir høyere tilførsler enn tidligere metode. Den viser også effekt av tiltak for kommunalt avløp, spredt avløp og jordbrukstiltak samt verdien av bakgrunnsavrenning. Beregnet bakgrunnsavrenning har økt og det er i figuren angitt bakgrunnsavrenning fra skog og avrenning fra jordbruk inkludert elveløpsprosesser. Dette viser også at bakgrunnsavrenning er en betydelig kilde som bør dokumenteres nærmere, særlig fra jordbruksarealene. Tilførslene fra jordbruksarealene var redusert med ca 45 % basert på data fra Det er gjennomført enda sterkere grad av endret jordarbeiding til og med 2008, stipulerte verdier er illustrert i figuren. Ytterligere tiltaksgjennomføring angitt som mål for 2015 er beregnet for scenariet med stubb på alt kornareal, gras på alt areal i erosjonsrisikoklasse 4, gras på alt flomutsatt areal og

4 47 30 Kommunalt avløp Spredte avløp Jordbruk Bakgrunn jord/elv Bakgrunn skog Jord og miljø P-tap Tiltaksanalysen P-tap 2000-Ny modell P- tap 2006 P-tap 2008 stipulert P- tap 2015? Figur 1. Fosfortilførsler til Storefjordens nedbørfelt beregnet med tidligere og ny metodikk, dagens status og for ulike scenarier. dessuten reduksjon av fosfornivået i jorda til P-Al 7. Dette gir en effekt på ytterligere 25 % fosforreduksjon. Ved forskrift er det regulert at en ikke skal jordarbeide arealer i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 dersom en vil motta produksjonstilskudd. Det har vært endringer i jordarbeiding til høstkorn i perioden, fra muligheter for dispensasjon til muligheter for høstharving til høstkorn og til at høstkorn som jordarbeides ikke skal lokaliseres til arealer med høy erosjonsrisiko. Det har også blitt satt som forutsetninger om at en skal ha kontroll på overflatevannet. I Morsas nedbørfelt er det en stor andel arealer i erosjonsrisikoklasse 1 og 2. Det har derfor også betydning for erosjon og fosfortap hvordan disse arealer behandles og deres lokalisering i forhold til vannløp. Redusert fosforgjødsling Fordelingen av fosforinnholdet i jordbruksjorda i Morsas nedbørfelt er vist i figur % av jordbruksarealet har et fosforinnhold på 7 mg P-AL/100g eller lavere og her blir det ikke beregnet effekt av tiltakene som gjelder redusert gjødsling til et fosfortall på 7. For de fleste av nedbørfeltene vil tiltaket redusert gjødsling ha meget lav effekt på 50 % av arealet, da det for de fleste felt er 50 % av jordbruksarealet som har fosfortall under P-AL 7-8. En reduksjon i fosfortallet fra 8 til 7 gir kun liten effekt på P tapet. Ved høyere P-AL tall vil en endring på en P-AL enhet ha større betydning for P tapet. 25 % av arealene i Morsas nedbørfelt har P-AL tall på På dette arealet kan en forvente en reduksjon på om lag 20 % i P tapet ved å redusere P-AL-tallet til % av arealene i Morsas nedbørfelt har P-AL tall på over 10. På dette arealet kan en avhengig av utgangspunktet forvente en reduksjon på mer enn 20 % i P tapet ved å redusere P-AL tallet til 7. Effekten av redusert P gjødsling (reduksjon til P-AL 7) er størst i delnedbørfeltene til Kråkstadelva og Storefjorden og de er omtalt her (omtale av de andre felt i rapporten Øygarden et al. 2009). I nedbørfeltet til Kråkstadelva er det om lag 5 % areal med potet, løk og andre rotgrønnsaker. Her er det beregnet 2 % effekt av redusert P-gjødsling på arealer med P-AL over 10, mens det ved redusert P-gjødsling på arealer med P-AL over 7 er beregnet en effekt på 11 %. Jordas fosforinnhold varierer lite mellom vekster og erosjonsrisikoklasser, men fosforinnholdet er generelt høyere her sammenlignet med jordbruksarealene i delnedbørfeltene til Hobølelva, Veidalselva og Svinna.

5 48 18,00 Gjennomsnitt P-AL Jordas fosofrinnhold (mg P-AL/100g) 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Figur 2. Gjennomsnittlig fosforinnhold i jordbruksjorda i de ulike delnedbørfelt i Morsa. Jordas fosfortilstand i nedbørfeltet til Storefjorden er høyere enn for alle de øvrige nedbørfeltene. Effekten av redusert P-gjødsling er derfor også større. Ved redusert P-gjødsling på arealer med P-AL over 10 er det beregnet en effekt på 21 % av P-tapet. Tilsvarende ved redusert P-gjødsling på arealer med P-AL over 7 er det beregnet en effekt på 32 %. Innenfor nedbørfeltet er det om lag 10 % areal med potet, løk og andre rot grønnsaker og gjennomsnittlig fosforinnhold på om lag 15,4 mg P-AL/100g. Arealer med potet, løk og andre rotgrønnsaker har fosforinnhold på mellom 17 og 20 mg P-AL/100 g. Eng og beite - arealene har P-AL verdier på mg/100 g. Kornarealene har litt lavere fosforinnhold og utgjør den største delen av arealet. Jordas fosfortall i vestre Vansjøs nedbørfelt er i gjennomsnitt 14,6 mg P-AL/100g. Effekten av redusert P-gjødsling på arealer med P-AL over 10 er beregnet til 17 % og tilsvarende for redusert P-gjødsling på arealer med P-AL over 7 er det en effekt på 27 %. Det er forholdsvis stor arealandel (25 %) med potet, løk og andre rotgrønnsaker. Jordas fosforinnhold er på disse arealene om lag 15, mens gjennomsnittet for kornarealene i dette området er litt over 14. P-AL er over 8 for 75 % av arealet. Fangdammer og vegetasjonssoner Det var i 2006 anlagt 45 fangdammer og 370 vegetasjonssoner. Den totale renseeffekten ble beregnet til 1,1 tonn. I mange av nedbørfeltene til disse anleggene er det også gjennomført endret jordarbeiding slik at erosjon og fosfortilførslene inn i rensesystemene er redusert. Beregninger viser at en betydelig del av arealet (minimum 37 %) drenerer til fangdammer og vegetasjonssoner. 18 % av jordbruksarealene drenerte i 2006 gjennom vegetasjonssoner, mens 19 % av jordbruksarealet drenerte gjennom fangdammer. Det er imidlertid grunn til å tro at andel av jordbruksarealet som drenerer gjennom fangdammer er noe underestimert. Også i perioden etter 2006 er det anlagt flere fangdammer. Det er bl.a. gjennomført et eget prosjekt med planlegging av mange nye fangdammer i nedbørfeltet til Vestre Vansjø. Her er det også under utprøving ytterligere rensing av avrenning fra fangdammene og ulike filtermetoder for å rense fosfor som transporteres via grøftesystemene.

6 49 Betydningen av elveløpserosjon, ras og ulike inngrep langs vassdraget Kvantifisering av naturlig bekkeløpserosjon, og kvantifisering av endringer i slik erosjon som følge av klimaendringer, er ikke utført for vassdraget. Imidlertid er det utført en undersøkelse av fosforinnhold i sedimentene langs med elveløp og små tilførselsbekker til Hobølelva (Aakerøy et al. 2009). Resultatene tyder på at det er undergrunnsjord og ikke toppjorda (landbruksjord) som dominerer elvesedimentene. Prøver tatt fra innersvingsbanker hadde ikke høyere verdier av total fosfor enn prøver tatt i uerodert materiale i yttersvingene. Det er derfor sannsynlig at det i stor grad er materiale som er erodert i elva, og ikke tilført erosjonsmateriale fra dyrka mark som finnes i sedimentet i elva. Elve- og bekkeerosjonen resulterer i at partikler fra undergrunnsjorda kommer ut i vassdraget. Denne jorda er i dette området naturlig rik på apatittfosfor med høy algetilgjengelighet. Spørsmålet er om denne elveerosjonen har økt i senere tid. Det er flere faktorer som kan føre til slike endringer, herunder endret klima (f.eks. færre tørkeepisoder og derved mulig høyere vanninnhold i elvebreddene) endret arealbruk (f.eks. mindre skog som kan gi raskere avrenning fra nedbørfeltet) og mindre vegetasjon og skog langs med elve- og bekkeløpene (som kan gi mer eroderbare elvebredder). I den senere år har det gått flere ras langs med elveløpene til Storefjorden og dette kan gi en økning av algetilgjengelig fosfor i vassdraget. Kvantifisering av dette er ikke enkelt, men et forsøk ble gjort i Skarbøvik et al. 2009a. Disse rasene omfatter bl.a. Kvikkleireskred ved Hobølelva nedstrøms Kure, ikke langt fra Bjørnerødvannet (september 2007) Et større kvikkleireskred ved Hobølelva nedstrøms Kure, ved Løken gård rett sør for Kirkebygda i Våler (oktober 2007, med fortsatte utrasninger bl.a. våren 2008) Utrasning ved Folkestad, rett oppstrøms Løken gård (sommeren 2007). Kvikkleireskred ved Nordby i Mørkelvas nedbørfelt (desember 2007). Skred i morenejord rett nedstrøms utløpet av innsjøen Mjær i forbindelse med kraftig nedbør i januar 2008, rasmassene gikk rett i Hobølelvas hovedløp. Basert på mengde utsklidd jord og enkelte vannprøver tatt opp- og nedstrøms raset ved Våler er det beregnet at disse rasene kan ha utgjort ca tonn suspendert stoff tilført Storefjorden i Økt mengde totalfosfor estimert ut fra forholdet mellom partikkeltransport og fosfortransport gir en økning på 5-25 tonn. Det understrekes at disse anslagene må anses som meget usikre. Rasene vil medføre en kraftig økning i transport av næringssalter og partikler i det de går, men de vil også i lang tid fremover bidra til økte konsentrasjons- og transportverdier i elva, da rasjorda som ligger igjen er lite beskyttet mot erosjon. I tillegg har enkelte av rasene tvunget elva over mot motsatt side, og her kan det forventes kraftig erosjon i lang tid fremover, til elva får stabilisert seg i et nytt løp. Konklusjoner Det er gjennomført tiltak i jordbruket som har redusert fosfortilførslene med ca. 45 % sammenlignet med status fra Det er fremdeles potensial for ytterligere reduksjoner, scenarier viser ytterligere 25 % reduksjon ved endret jordarbeiding og redusert fosforgjødsling. Det er gjort beregninger med ny metodikk der særlig verdien av bakgrunnsavrenning er økt. Et endret klima som gir økt avrenning vil også føre til at bakgrunnsavrenningen øker. Det er derfor behov for å dokumentere denne type avrenning bedre fremover særlig fra jordbruksareal. Særlig når en tar i betraktning hvor stor betydning disse verdiene har for vurdering av jordbrukets bidrag, for prioritering av tiltak i arbeidet med vanndirektivet og for muligheter til å oppnå miljømålene for vannkvalitet. Endret klima kan gi flere ekstremperioder, ustabile bekke og elveskråninger, skred og utsklidninger. Disse prosesser i landbrukslandskapet må det fokuseres på fremover både for dokumentasjon og for tiltak. En økning i slike prosesser kan gjøre at det ikke vises noen effekt på vannkvaliteten av tiltak på jordbruksarealene. Andre tiltak med muligheter for fosforreduksjoner er rensing av grøftevann, redusere erosjon i forsenkninger og rundt hydrotekniske anlegg, ytterligere gjennomføring av rensetiltak i jordbrukslandskapet. Jord og miljø

7 50 Referanser Blankenberg, A.G.B., Turtumøygard, S., Pengerud, A., Borch, H., Skarbøvik, E., Øygarden, L., Bechmann, M., Syversen, N., & Vagstad, N.H Tiltaksanalyse Morsa. Effekter av fosforreduserende tiltak Bioforsk rapport vol 3. 86/2008, 54 s. Borch, H., Farkan, Cs., Øgaard, A.F. & Becham, M The AGRICAT-F Model a tool for modelling the mitigation effects of agricultural runoff in Norwegian catchments. Bioforsk rapport 5 (9) Solheim, A. Lyche., Vagstad, N., Kraft, P., Løvstad,Ø., Skoglund,S., Turtumøygard, S. & Selvik, J.R. (2001). Tiltaksanalyse for Morsa. Vansjø - Hobølvassdraget. Sluttrapport. NIVA-rapport 4377,104 s. Øygarden, L., Borch, H., Skarbøvik, E., Bechmann, M. & Øgaard, A. F Tiltaksanalyse for jordbrukstiltak i Morsa relatert til forbedret overvåking. Bioforsk rapport vol 4/2009. Aakerøy, P.A., Skarbøvik, E. og Øgaard, A.F Fosforinnhold i sediment i Hobølelva. Resultat fra undersøkelser høsten Bioforsk Notat 2008, 33 s. Skarbøvik, E., Bechmann, M., Rohrlack, T. oghaande, S. 2009a. Overvåking Vansjø/Morsa Resultater fra overvåkingen i perioden oktober 2007 til oktober Bioforsk rapport vol 4. Nr. 13, 108 s. Oredalen, T. J. & Aas, W. (2000) Vurdering av atmosfærisk fosforavsetning i Sørøst-Norge. NIVA rapport 4310, 33 s. NIVA, Oslo. Solheim, A. L., Berge, D., Tjomsland, T., Kroglund, F., Tryland, I., Schartau, A. K., Hesthagen, T., Borch, H., Skarbøvik, E., Eggestad, H. O. & Engebretsen, A. (2008) Forslag til miljømål og klassegrenser for fysiskkjemiske parametre i innsjøer og elver, inkludert leirvassdrag og kriterier for egnethet for brukerinteresser. Supplement til veileder i økologisk klassifisering. NIVA rapport LNR s. NIVA, Oslo.