Fra plan til handling, erfaringer fra vannområde Morsa

Transkript

1 Fra plan til handling, erfaringer fra vannområde Morsa

2 Oversikt over planarbeidet fra den statlige veilederen

3 Enighet før eller etter plan? Morsa før VRD Morsa etter VRD - 1. planfase 1 Tiltaksanalyse Tiltaksanalyse 2 Sektorbeslutninger f eks kommunedelplaner 2002/03 og RMP (2001) 2 Forvaltningsplan med «tiltaksprogram» alle gode ønsker 3 Handlingsplan Sektorbeslutninger

4 Vannforvaltningens VVV Viten Verktøy Vilje

5 Viste vei og vilje til handling!

6 Helhetlig vannforvaltning Samstyring/Governance En måte å håndtere vannforvaltningens fragmentering Alle myndigheter i vassdraget samarbeider på tvers av sektorer og innen sektorer Brukerinteressene involveres

7 Morsas forvaltningsstrategier Morsas forvaltningsstrategier Kunnskapsbasert forvaltning allmenn aksept og enighet Partsnøytral tiltaksanalyse Miljøforskningsinstituttene 2001 Tilstand, mål, tiltak og kostnader Kommunedelplaner/tiltaksplaner i kommunene 2002 Miljøprogram for jordbruket 2002 (Morsa) og 2005 (FM) Handlingsplan for Morsa- sammenstilling av kommunenes og jordbruket planer Enstemmig vedtatt i 8 kommunestyrer 2003 KUNNSKAP - PLAN - HANDLING

8 Tiltaksanalyse 2001 Handlingsplan Morsa Vannmiljømål Elver og innsjøer skal tilfredsstille egnethet til bading, fiske og jordvanning og drikkevann (Storefjorden) God økologisk tilstand innen 2015 (Vanndirektivet) Skal oppnås i to etapper Tiltaksmål 65% av menneskeskapte tilførsler dvs 9,5 tonn fosfor må fjernes. Vansjøs tålegrense! 2,3 tonn P avløp og 7,2 tonn P jordbruk Norsk institutt for vannforskning Bioforsk jord og miljø, 2001

9 Kunnskapsbasert forvaltning Tiltaksanalyse for Morsa 2001

10 Tiltaksanalysen for Morsa 2001 NIVA og Jordforsk fokus på P, biotilgjengelig-p, bakterier, organisk materiale og erosjon Generelt kommer jordbrukstiltakene (red jordarb i de meste erosjonsutsatte områdene, fangdammer, etc) ut med en gunstig kostnadseffektivitet og desidert størst totaleffekt i form av antall kg redusert total fosfor. Dette skyldes dels at tiltakene forutsettes konsentrert til de arealene hvor effektene forventes å være spesielt store, og dels at dette er tiltak som gjennomgående krever moderate investeringer eller som medfører moderate utslag på avling. I tillegg til gir jordbrukstiltakene gunstig effekt på partikkelforurensningen av vassdraget. Vi vil likevel poengtere at tiltak mot kloakkutslipp fra spredt bebyggelse vil ha like stor effekt som jordbrukstiltakene når man ser på (umiddelbart) biotilgjengelig fosfor. Dette er dessverre kostbare tiltak med dårlig kostnadseffektivitet. Det er likevel nødvendig å gjennomføre disse skal man nå miljømålene for Vansjø. Tiltak på kommunale ledningsnett, som f.eks. utbedring av feilkoblinger vil ha vesentlig bedre kostnadseffektivitet. Tiltakene mot kloakkutslipp vil også ha en viktig tilleggseffekt ved at de vil gi reduserte utslipp av tarmbakterier (og organisk stoff min tilføyelse), noe som er viktig for å bedre vassdragets egnethet for de fleste brukerinteressene. Tiltakene i jordbruket vil i tillegg ha gunstig effekt på partikkeltransporten i vassdraget, og gi mindre nedslamming av vassdraget, noe som kan være gunstig både for fisk og kreps, og vil kunne øke det biologiske mangfoldet i vassdraget (fastsittende alger og bunnfauna). Hvorvidt dette også vil gi bedre lysforhold i Vansjø er usikkert, både pga. vindindusert resuspensjon av sedimenter i gruntområdene, og pga. mulig økt algevekst som følge av mindre leirpartikler i overflatevannet i dypområdene. Nettoeffekten av redusert partikkeltransport for den økologiske tilstanden i innsjøene er derfor usikker. I verste fall kan redusert partikkeltransport gi økt algevekst, slik at man ikke oppnår noen forbedring i algebiomasse selv om fosforkonsentrasjonen går ned. Dette kan skje dersom algeveksten i Vansjø er lysbegrenset pga. stor tilførsel av leirpartikler og stort sirkulasjonsdyp.

11 Morsas avløpsstrategier Fase I Fra ORD (planer) Kartlegging GIS avløp Tiltaksanalyse NIVA/Bioforsk 2001 Kommunedel/tiltaksplaner i 2002 Hvilke områder skal til forbli spredt og hvor skal kommunen føre fram offentlig avløp Lokale forskrifter/retningslinjer i 7 kommuner 2002 Handlingsplan for Morsa - sammenstilling av kommunenes og jordbruket planer Enstemmig vedtatt i 8 kommunestyrer 2003

12 2006 Morsas avløpsstrategier Fase II til handling Pålegg om opprydding starter 2002/03 Felles gebyrpolitikk - dagbøter Pilotprosjekt Husbanken Startlån og eller tilskudd til vanskeligstilte

13 til handling - eksempel fra Våler Inndeling i 5 soner: 1 Svinna, 2 Vestre Vansjø, 3 Hobølelva, 4 Veidals/Mørkelva, 5 utenfor Morsa Informasjonsmøter ifm varsel om pålegg: - Info-brev/appell fra ordfører - Prosjektleder med på alle møter (6 stk) - Flere fagpersoner fra kommunen tilstede - Meget viktig med det faglige grunnlaget og den politiske forankringen Påleggsbrev til ca oppsittere per påleggsrunde med 1,5 års frist Ved fristens utløp påminning med ny 3 mnd frist og varsel om dagbøter Oppdager sosiale problemer etc heftelse på eiendommen eller Husbanken Hvis ikke gjennomføring eller sosiale problemer Dagbøter (200 per/dag) Ved start 2002/3 ca 600 boliger boliger (14 utsettelse)

14 Tangenelva Tangen bru feb 08 Hobølelva Utløp1 Mjær nov 01 Hobølelva Utløp2 Mjær nov 07.. Hobølelva Årås nov Hobølelva Kurefossen nov 01 Hobølelva Kurefossen nov Kråkstadelva BruRV120 nov 01 Kråkstadelva BruRV120 nov Veidalselva BruRV115 nov 01 Veidalselva BruRV115 nov 07.. Mørkelva BruRV115 nov 01 Mørkelva BruRV115 nov Svinna BruRV115 nov 01 Svinna BruRV115 nov 07.. Sæbysjøen utløp nov Mosseelva Krapfoss bru nov 07 Blindingen Utløp nov 07 Ravnsjøbekken BruF282 nov 07 EQR verdi Spredte avløp til Vansjø Måloppnåelse Ca 1800 kg fosfor fjernet Forutsatt 90% rensing P 2001 P nå P når alle anlegg er oppgradert Ca 35 tonn organisk materiale i 2001, fjernet 25 tonn? Biologien gir svaret på effekt i elvene av avløpstiltakene Forbedring økologisk tilstand for bunndyr Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

15 Jordbruk Hva var utfordringene i starten? MYE høstpløying ca 70% Få miljøtiltak var gjennomført INGEN forståelse for behov for redusert gjødsling Løsning? Større fokus på flom- og erosjonsutsatte samt vassdragsnære arealer Få til fangdammer, buffer- og kantsoner Redskap? Bedre og mer samordna juridiske/økonomiske virkemidler Involvering av bondelagene Miljøprogram og Miljøplanråd

16 P 2001 P nå P når alle anlegg er oppgradert 120 % stubb Ski og Ås Rygge, Råde og Moss Våler Hobøl og Spydeberg Enebakk

17 Gode erfaringer Vi har sluttet å fordele skyld alle tar et felles ansvar for vassdraget Alle sektorer må bidra Begynn med det viktigste først i hver sektor Kommuner og enkeltpersoner går foran med godt eksempel! så kommer de andre etter! Når innbyggerne har bidratt opptrer de som vaktbikkjer for vassdraget! Foto: Moss avis

18 «Noen sier det ikke nytter»

19 På tross av tiltak for over 500 millioner fortsatt store utfordringer Tilstand innsjøer 2011 Årsaker -TTT? Ikke ferdig med tiltakspakkene (avløp/jordbruk) Klimaendringer, økt nedbør sommer Ras og erosjon i elver Forsinkelser i effekt i elver og innsjøer Store fosforlagre i jordbruksjord, fører til forsinkelse

20 antall / 100 ml Vassdrag med og uten avløpstiltak E-coli aug 24. aug sept. 18.okt nov Hølen Hobøl v Kure Kråkstad

21 Vestre Vansjø- fra algesuppe til badevann

22 Felles løft for bedre vannmiljø! Les mer på:

23 Vann-nett og Tiltaksbiblioteket Tiltaksbiblioteket Datasystem for å lagre data/informasjon om status og fremdrift i arbeidet med tiltaksgjennomføring i regi av vannforskriften Rapporteringsverktøy- standardisering Rammene ferdig utviklet i løpet av 2012: Ivareta nasjonale og EU-rapporteringskrav

24 Fase 1 Tiltaksbiblioteket Påvirkning/tiltakstype Prioritet Status/kommentar Bidrag Avløp 1 Det meste ferdig Klif/Norsk Vann Vannkraft /regulering, vannuttak 1 2. Generasjon oversikt NVE, DN, Energi Norge Miljøgifter-forurenset sjøbunn 1 Forurensede sedimenter Klif

25 Fase 2 Tiltaksbiblioteket Påvirkning/tiltakstype Prioritet Status/kommentar Bidrag Landbruk SLF - Samordne data fra 2 BIOFORSK prosjekt SLF - BIOFORSK Overgjødsling Fysiske inngrep 2 Akvakultur 2 Utkast Klif Forurensing 2 Fiskeridir Rømming, lakselus m.v. Mattilsynet Samferdsel Utkast Vegdirektoratet Forurensing 2 Bioforsk? kulverter 2 NGU Biologisk påvirkning 2 Utkast Mattilsynet Beskatning 2 DN Sykdom 3 NIVA? Invasive arter m.v. Andre fysiske inngrep Lite marint hittil NVE Flom/forbygninger 2 Kystverket Kystvann 2 Miljøgifter fra Deponier 2 Klif fra forurenset grunn 2

26 Fase 3 data som skal inn i Tiltaksbiblioteket Påvirkning/tiltakstype Prioritet Status/kommentar Bidrag Industri (bransjevis) 3 Noen utkast Klif, Norsk eks. gruveavrenning Annet 3 Utkast Industri DN Sur nedbør/kalking 3 Innspill fra svenskene SLF Skogbruk Nordisk

27 Data om tiltakene kolonner i tiltakstabellen Tiltaksgruppe Tiltak + tiltaks ID Kvalitetselementer som påvirkes Biologiske: fisk, bunndyr, vannplanter, Hydromorfologiske, strandsonen, bunnsubstrat, vannføring, vannstand Fysisk-kjemiske: temperatur, ph, oksygen, isforhold, miljøgifter, biocider, næringsstoffer Miljøeffekter av tiltaket på kvalitetselementene (flere mulige) Tilleggseffekter, eks. bedre fiske, landskap, båtliv, positive og negative Investerings- og driftskostnad (vanskelig, trenger innspill fra utbygger) Kostnadseffektivitet, økonomisk levetid, forhold som har betydning for kostnad og effekt (vanskelig, trenger innspill fra utbygger) Referanser (bl.a. rapporter, veiledere) Juridiske virkemidler (lover, konsesjonsvilkår) Ansvarlig myndighet Finansiering og tiltakshaver (eks. tiltakshaver, kommune, elveeierlag, interesseorganisasjoner)

28 Oppgave 2 Verktøy for tiltaksanalyse supplement til tiltaksveiledning Publisere dokumentet på Vannportalen sammen med beregningsstøtte (nåverdi) Tiltaksanalyser Steg-for steg - Vannportalen Vurdere ytterligere veiledning