Erfaringer fra Morsa-samarbeidet. Kjerstin Wøyen Funderud, ordfører i Våler (Sp)

Transkript

1 Erfaringer fra Morsa-samarbeidet Kjerstin Wøyen Funderud, ordfører i Våler (Sp)

2 Hva er Morsa? Vannområdeutvalget Morsa er en videreføring av Morsa-prosjektet som startet opp i 1999 som et samarbeid mellom kommuner, regionale myndigheter og brukerinteresser for å bedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. Arbeidet ble fra 2007 organisert som et vannområdeutvalg innen for Vannregion Glomma med en foreløpig varighet til utgangen av Morsa er utpekt av miljøverndepartementet som et pilotprosjekt for praktisk gjennomføring av EUs Rammedirektiv for vann.

3 Vansjø/Hobølvassdraget - Morsa 690 km 2 16% jordbruk, 80% skog 9 kommuner og 2 fylker, ca innbyggere og ca 400 gårdsbruk Tiltaksanalyse i 2001 la det faglige grunnlaget for arbeidet. Fosfortilførslene til Vansjø må halveres! Hovedutfordring: Fosfor og partikler fra jordbruket Fosfor og org. materiale fra avløp Forårsaker algevekst i elver og innsjøene Morsa-samarbeidet startet i 1999 og har som hovedformål å bedre vannkvaliteten

4 Partnere i Vannområdeutvalg Morsa Kommunene: Enebakk, Ski, Spydeberg, Hobøl, Våler, Moss, Rygge og Råde. Fylkesmannen i Østfold, Fylkesmannen i Oslo/Akershus, Østfold fylkeskommune, Akershus fylkeskommune, NVE, Mattilsynet. Observatører: Oslo kommune, Østfold og Akershus Bondelag, Forum for Natur og Friluftsliv (FNF), MOVAR, Vansjø grunneierlag og Moss Brukseierforening.

5 Morsa-modellen VANNOMRÅDEUTVALG 8 ordførere, 2 fylkesmenn, 2 fylkeskommuner, NVE, Mattilsynet Observatører: FNF, MOVAR, Peterson Vansjø grunneierlag, Østfold og Akershus bondelag Temagruppe Landbruk Temagruppe Avløp Temagruppe Husbank Temagruppe vestre Vansjø midlertidig

6 Sentrale plandokumenter Tiltaksanalysen Handlingsplan for Morsa Handlingsplan for vestre Vansjø Handlingsplan for Vannområde Morsa

7 Morsa-planlegging og kommuneplanlegging ELLER Høna og egget

8 Dokumenter som Handlingsplanen bygger på: Vansjøplanen: Plandokument vedtatt av kst i Våler, Moss, Rygge og Råde i 1996/1997 Solheim, A.L. et al Tiltaksanalyse for Morsa. Enebakk kommune: Hovedplan avløp Vedtatt av kst i des Ski kommune: Kommunedelplan for VANNMILJØ. Vedtatt av kst i sept 2002 Hobøl kommune: Hovedplan vannmiljø Kommunedelplan vedtatt av kst i juni 2002 Våler kommune: Hovedplan vannmiljø Kommunedelplan vedtatt av kst i mars 2002 Moss kommune: Tiltaksplan. Vedtatt av kst i desember 2001.

9 Forankring i kommuneplaner Handlingsprogrammets hovedmål: 1) Vålers innbyggere skal oppleve trivsel og trygghet i kommunen. 2) Våler skal være en fremtidsrettet servicekommune. 3) Vannkvaliteten i Vansjø skal være forbedret i løpet av planperioden ) Tilgjengeligheten for funksjonshemmede i offentlige bygninger skal være bedret i løpet av planperioden

10 Morsas avløpsstrategier Fase I Fra ORD Kartlegging GIS avløp Tiltaksanalyse Miljøforskningsinst Kommunedelplan - tiltaksplaner i 2002 Hvilke områder skal til forbli spredt og hvor skal kommunen føre fram offentlig avløp. Tenk langsiktig - kommuneplan! Lokale forskrifter i 7 kommuner 2002 og 2008 Handlingsplan for Morsa - sammenstilling av kommunenes og jordbruket planer Enstemmig vedtatt i 8 kommunestyrer 2003

11 til handling eksempel Våler Inndeling i 5 soner: 1 Svinna, 2 Vestre Vansjø, 3 Hobølelva, 4 Veidals/Mørkelva, 5 utenfor Morsa Informasjonsmøter ifm varsel om pålegg: - Info-brev/appell fra ordfører - Prosjektleder med på alle møter (6 stk) - Flere fagpersoner fra kommunen tilstede - Meget viktig med det faglige grunnlaget og den politiske forankringen Påleggsbrev til ca oppsittere per påleggsrunde med 1,5 års frist Ved fristens utløp påminning med ny 3 mnd frist og varsel om dagbøter Oppdager sosiale forhold etc heftelse på eiendommen eller Husbanken Hvis ikke gjennomføring eller sosiale forhold - Dagbøter Ved start 2002 ca 600 boliger nå gjenstår < 10

12 Spredte avløp Måloppnåelse 2008 Fosforreduksjoner spredte avløp Ca 450 kg P gjenstår Kg P pr år Ca 1600 kg P fjernet Moss Spydeberg Råde Rygge Våler Hobøl Ski Enebakk P 2001 P nå P når alle anlegg er oppgradert Ca 15 tonn organisk materiale fjernet P 2001 P nå P når alle anlegg er oppgradert Forbedring økologisk tilstand for bunndyr Kostnader millioner, hvorav 63 mill i Våler Tangenelva Tangen bru feb 08 Hobølelva Utløp1 Mjær nov 01 Hobølelva Utløp2 Mjær nov 07.. Hobølelva Årås nov Hobølelva Kurefossen nov 01 Hobølelva Kurefossen nov Kråkstadelva BruRV120 nov 01 Kråkstadelva BruRV120 nov Veidalselva BruRV115 nov 01 Veidalselva BruRV115 nov 07.. Mørkelva BruRV115 nov 01 Mørkelva BruRV115 nov Svinna BruRV115 nov 01 Svinna BruRV115 nov 07.. Sæbysjøen utløp nov Mosseelva Krapfoss bru nov 07 Blindingen Utløp nov 07 Ravnsjøbekken BruF282 nov 07 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig EQR verdi

13 Tre sikre tiltak i 1. planperiode Redusert P-gjødsling Red jordarbeiding i erosjons- og flomutsatte områder Opprydding separate avløp og åpenbare tiltak avløpsnett mm Effekt jordbrukstiltak Tonn P Red jordarbeiding 3,7 Fangdammer 0,8 Buffersoner 0,3 Totalt 4,8

14 Viktige erfaringer God politisk og faglig/administrativ forankring Ingen vingling underveis Mål og tiltak forankring i kommunale planer Avklar framføring av off avløp til boliger/hytter Del opp kommunen i områder, puljer Gode infomøter er gull Følg opp pålegg når fristen går ut Husk de som har det sosialt vanskelig Ta godt vare på dyktige medarbeidere Oppryddingen var enklere enn vi fryktet! Overvåk økologisk tilstand (bunndyr) før, under og etter!

15 Erfaringer fra arbeidet i vannområdet Stokke 2005/6, Sveli 2007 Helhetlig forvaltning samarbeid på tvers Lokalpolitisk forankring kommunene sitter med nøkkelen Organisering Styre med ordførerne og regionale ledere Temagrupper sektoransvar på tvers av grenser Felles kunnskapsgrunnlag tiltaksanalysen Gjensidig tillit ( alle handler i tråd med mål, ingen gratis pass.) Samordning av juridiske og økonomiske virkemidler Folkeopplysning; økt forståelse og spredning av kunnskap» Organisering a la Morsa brukes nå som modell for vannforvaltning i Norge og vekker internasjonal interesse.

16 Hva er avgjørende for å lykkes? - i vannområdene og vannregionene Kunnskapsbasert forvaltning Kommunikasjon og tillit Organisering Ordførere, reg ledere og bønder Temagrupper m fagfolk DAGLIG LEDER Viktige egenskaper hos prosessleder: Evne til å lytte, kommunisere og skape tillit Fleksibilitet og forståelse for andres situasjon Evne til å skape godt samarbeidsklima, finne kompromisser og løsninger Entusiasme og pågangsmot Tid! IKKE faglig og teknokratisk bedrevitenhet Sandberg og Bennett (2004)

17 Takk for meg!