Et kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker: Gir de den informasjon vi trenger?
|
|
- Ine Hagen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Et kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker: Gir de den informasjon vi trenger? Vannforeningen 25 oktober 2010 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Foto: E. Skarbøvik
2 Hva skal dataene brukes til? 1.Hvor ofte? 2.Når? 3.Hvor? Foto: E. Skarbøvik
3 Hva skal dataene brukes til? Dagens tilstand (konsentrasjons-snitt) Hvor er de største kildene? (Hvor må det tiltak til?) Er vi sikre på tidligere beregninger av tilførsler (for eksempel de som er utførte i tiltaksanalysene)? Endrer konsentrasjonene og tilførslene seg? Har de økt eller gått ned de siste årene?
4 Foto: E. Skarbøvik
5 Minstefrekvenser i BASIS-overvåkingen
6 Anbefalt frekvens i elver Kvalitetselement Minste frekvens Anbefalt frekvens Når? Næringsstofftilstand 3. mnd Basisovervåkn: 12 ggr pr år Tilstandsovervåking: 24 ggr pr år Ekstraprøver bør tas under flom Hele året
7 Hva ser vi i nye overvåkingsprogrammer nå? Prøvetaking ofte bare 1-8 ganger i året Prøvetaking bare i sommerhalvåret Ingen flomprøver Ingen krav om å se konsentrasjonene i forhold til vannføring Nitrogen f.eks bare 1 gang i året mens fosforfraksjoner som ikke kreves ihht VD skal tas oftere Oppfatning om at kjemiske støtteparametre kun trengs å tas hvis biologien viser dårlig økologisk status
8 Foto: E. Skarbøvik
9 27.apr 06.mai 15.mai 24.mai 02.jun 11.jun 20.jun 29.jun 08.jul 17.jul 26.jul 04.aug 13.aug 22.aug 31.aug 09.sep 18.sep 27.sep 06.okt 15.okt 24.okt 02.nov 11.nov m3/s mg/l Konsentrasjonene varierer ofte med vannføringen (Daglige partikkelkonsentrasjons-målinger av NVE i Numedalslågen i 2004) Concentration Suspended Solids April-November Water Discharge Cs Høyeste verdi 325 mg/l 0
10 m3/s Månedlige partikkelkonsentrasjons-målinger (RIDprogrammet) mg/l Water Discharge and Cs as measured by RID 250 Water Discharge Cs Høyeste verdi 10 mg/l = 300 mg/l mindre enn høyeste ved daglige målinger
11 mean concentration (mg/l) Hvor stor sjanse har du for å treffe riktig snitt-konsentrasjon med 12 prøver i året? Sammenligning av datasett med månedlige 2002 Mean concentrations of datasets with 12 observations, each dataset is 16 days apart prøver i Numedalslågen: Månedlige prøver Snitt basert på daglige prøver
12 % error Feilprosenten ved å bruke 12 observasjoner i løpet av ett år vist gjennom til sammen 76 prøvesett varierte mellom overestimering på ca 200 % error in mean concentrations based on datasets with 12 observations % til underestimering på ca 60%
13 Hva betyr det i praksis? Dagens tilstand Hvis vi sier at 20 % er det som vi godtar av feilmargin så har du i ei elv på størrelse med Numedalslågen mer enn 50% sjanse for å tippe feil på tilstanden til partikler og dermed kanskje også partikkelbundet materiale (som f.eks Tot-P, pesticider, og enkelte tungmetaller)? Miljømålet Tiltak
14 mikrogram/liter Hvis vi ser nærmere på tot-p som i stor grad er partikkelbundet i denne elva: Hobølelva/Østfold Snittkonsentrasjoner av totalfosfor ved ulik prøvetakingsfrekvens Alle prøver Hver 14 dag Hver måned Miljø mål
15 mikrogram/liter Variasjon pga prøvetakingsfrekvens Meget tilfeldig avhenger av vannføringen da det ble tatt prøver Snittkonsentrasjoner av totalfosfor ved ulik prøvetakingsfrekvens Alle prøver Hver 14 dag Hver måned Miljø mål
16 mikrogram/liter Variasjon pga prøvetakingsfrekvens Meget tilfeldig avhenger av vannføringen da det ble tatt prøver Snittkonsentrasjoner av totalfosfor ved ulik prøvetakingsfrekvens Alle prøver Hver 14 dag Hver måned Miljø mål
17 mikrogram/liter Variasjon pga prøvetakingsfrekvens Meget tilfeldig avhenger av vannføringen da det ble tatt prøver Snittkonsentrasjoner av totalfosfor ved ulik prøvetakingsfrekvens Alle prøver Hver 14 dag Hver måned Miljø mål
18 mikrogram/liter Variasjon pga prøvetakingsfrekvens Meget tilfeldig avhenger av vannføringen da det ble tatt prøver Snittkonsentrasjoner av totalfosfor ved ulik prøvetakingsfrekvens Alle prøver Hver 14 dag Hver måned >100 ug/l forskjell. Miljø mål
19 I praksis betyr det at Tilstand aldri bør vurderes utfra ett enkelt år (Dette er alt nedfelt i klassifiseringsveilederen). Man bør aldri vurdere tilstand i elver uten at man også tar vannføring med i betraktningen Bruke konsentrasjon og vannføring og beregne tilførsler -> deretter beregne tilbake til snittkonsentrasjon Forutsetter at du stoler på tilførselsberegningene
20 Konsentrasjon -> Tilstand Transport -> Tilførsler Tilførsler -> mer riktig snittkonsentrasjon Igjen viktig med hyppig prøvetaking, men her særlig FLOMPRØVER. Ulike beregningsmetoder gir ulike svar. I Numedalslågen og i Hobølelva har vi nå sett at bruk av slamføringskurve på data hver 14. dag + flomprøver gir det beste resultatet. Har funnet én referanse til at månedlige prøver uten ekstra flomprøver gir OK resultat i store elver i USA og kun hvis prøvene ble tatt ut fra vannføring og ikke regelmessig!
21 Så hvor ofte og når? Under 12 prøver i året liten vits både for snitt-konsentrasjoner og transportberegninger! 12 prøver i året gir relativt stor usikkerhet for konsentrasjonssnitt må derfor bruke flere år, og vannføring MÅ inn som forklaringsparameter! I tillegg bør også andre parametre vurderes Hvis transportberegninger: Minst månedlig, helst hver 14. dag, pluss flomprøver.?
22 Hva kan gjøres? Gjennomgå målenettet Bli klar på hva slags info som trengs/ønskes fra hver stasjon Intensiv overvåking i viktige stasjoner, mindre intensiv i mindre viktige. Foto: E. Skarbøvik
23 To langtidsstasjoner I hovedelva (Hobølelva ved Kurefossen), målinger siden Og ved utløpet ved Moss To vannføringsstasjoner Etter hvert også opprettet en i bekk.
24 Øvrige stasjoner Har variert noe avhengig av midler og hvor man søkte konkrete svar F.eks.intensivovervåking av bekkene rundt vestre Vansjø for å finne de mest representative, deretter færre bekker overvåket. Mens dette pågikk, ventet med andre stasjoner. Ett års opphold i en stasjon er helt OK! Meters
25 Kråkstadelva Med dagens målenett og frekvens er vi i Morsa i stand til å lage f.eks. fosforkart som vi stoler på: Vansjø- Hobølvassdraget Tonn TP transportert i perioden okt okt 2009 Sætertjn Bindingsvn Langen 3,8 Våg Tangen Mjær 0,8 1,4 Hobølelva UtløpMjær 4,6 Moss Bekkefelt 4,5 9,9 Vestre Vansjø #* 9,8#* Kure Sunda 8,6 1,2 Storefjorden 1 Veidalselva 2,1 Mørkelva Svinna Sæbyvn Meters
26
27 Viktige momenter ved slike gjennomganger Stor stasjonstetthet enkelte steder nødvendig? For hva? Enkelte steder er det relativt tett med stasjoner i hovedløpet er det nødvendig? Ofte er det stasjoner har svært lav prøvetakings-frekvens vil dette gi oss informasjon som kan brukes til noe? Ofte er ikke data benyttet til å utføre tilførsels-beregninger, ofte er ikke data vurdert mot vannføring. Viktig å beholde (de gode) langtidsstasjonene for å kunne lage trendanalyser!
28 To måter (av mange) å prøveta på Jevne mellomrom Vannføringsbasert Kan være OK for konsentrasjonsgjennomsnitt Mindre nyttig for transportberegninger, kildevurderinger og bestemmelse av tiltaksbehov Logistikk Generell god nytteverdi for alle behov Logistikk Analyse- og feltarbeid Analyse- og feltarbeid
29 Overvåking er dyrt Men det kan være mye dyrere å kjøre overvåkingsprogrammer som ikke gir riktige svar!
30 Foto: E. Skarbøvik
Hva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata?
Hva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata? SLF Seminar Selbusjøen 27-28 oktober 2010 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Hva menes med Risiko
DetaljerTiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag
Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag?? SLFs Fagsamling - Oppfølging av Vannforskriften i jordbruket, 17.-18. april 2012 Eva Skarbøvik Bioforsk? Hvorfor et foredrag om tiltaksorientert
DetaljerOvervåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing
Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing?? FM landbruksavdeling i Trøndelag Vannforskriften i jordbruket, 6-7. mars 2013 Eva Skarbøvik Bioforsk? Overvåking i landbruksbekker Hvilke bekker
DetaljerBlir vannkvaliteten i elvene våre bedre?
Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss
DetaljerOvervåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker
Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Vannmiljøkonferansen 16 mars 2011 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø 60 Vannføring TP konsentrasjon 50 40 30 20 10 800 700 600 500 400 0 16.10.09 29.10.09
DetaljerTILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO
TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap Eva Skarbøvik NIBIO Kostnadseffektiv overvåking Mest mulig informasjon til lavest mulig kostnad (Kr, tid) Hva slags informasjon?
DetaljerHANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006
HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51
DetaljerSystematisk arbeid med oppgradering av separate avløpsanlegg eksempel fra Morsa Helga Gunnarsdóttir daglig leder Vannområdeutvalget Morsa
Systematisk arbeid med oppgradering av separate avløpsanlegg eksempel fra Morsa Helga Gunnarsdóttir daglig leder Vannområdeutvalget Morsa 2500 2 300 2000 1500 1000 700 500 0 270 P 2001 P nå P når alle
DetaljerFordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden
Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Verktøy Vannforvaltningens VVV Viten Vilje Vannkvalitet: Klassifisering før og nå SFT s klassifiseringssystem Basert på forskjellige påvirkningstypers
DetaljerOvervåking Vansjø/Morsa 2012-2013
Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 35 2014 Overvåking Vansjø/Morsa 2012-2013 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 2012 - oktober 2013 Eva Skarbøvik, Sigrid Haande, Marianne
DetaljerBioforsk Rapport Vol. 3 Nr
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 91 28 Utvikling av vannkvaliteten i Vansjø- Hobølvassdraget 1983-26 Statistiske analyser av data fra tilførselselver og innsjø Eva Skarbøvik, Annelene Pengerud, Per Stålnacke
DetaljerErfaringer fra Morsa med økologisk tilstandsklassifisering
Erfaringer fra Morsa med økologisk tilstandsklassifisering Vannforvaltningens VVV Verktøy Viten Vilje Gjør som gubben som var så glad i oksehalesuppe! Behold halen hiv resten av oksen Hvorfor tviholde
DetaljerSampling frequency and uncertainty: Examples from Norwegian case studies
Helcom workshop May 18, 2015 Sampling frequency and uncertainty: Examples from Norwegian case studies Eva Skarbøvik & Per Stålnacke Bioforsk Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research
DetaljerKunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø?
Kunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø? Vansjø/Hobølvassdraget - Morsa 690 km2 16% jordbruk, 80% skog 9 kommuner og 2 fylker, ca 40.000 innbyggere og ca 400 gårdsbruk Morsa-samarbeidet startet i
DetaljerVannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO
KONSEKVENSER AV FLOM OG RAS FOR VANNKVALITET I JORDBRUKSOMRÅDER Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO 1 SANNSYNLIGE KLIMAENDRINGER FREMOVER
DetaljerOvervåking Morsa
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL 3, NR 38, 2017 Overvåking Morsa 2015-2016 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden 1. november 2015 31. oktober 2016 E. SKARBØVIK, D. STRAND, M.
DetaljerVurdering av overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker. Eksempler fra jordbruksvassdrag på Østlandet
Vurdering av overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker. Eksempler fra jordbruksvassdrag på Østlandet Av Eva Skarbøvik og Ståle Haaland Eva Skarbøvik er seniorforsker og Ståle Haaland
DetaljerKONKURRANSEGRUNNLAG OVERVÅKNING - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET 2013
Vannområdeutvalget Morsa vil gjennom denne konkurransen anskaffe de tjenester som beskrives i dette konkurransegrunnlaget. Anskaffelsen gjennomføres i samsvar med Forskrift om offentlige anskaffelser.
DetaljerVannovervåking i Morsa 2018
Vannovervåking i Morsa 2018 Innsjøer, elver og bekker, november 2017 oktober 2018 NIBIO RAPPORT VOL. 5 NR. 30 2019 Eva Skarbøvik 1, Sigrid Haande 2, Marianne Bechmann 1 og Birger Skjelbred 2 1 Divisjon
DetaljerVannovervåking i Morsa 2017
Vannovervåking i Morsa 2017 Innsjøer, elver og bekker; november 2016 oktober 2017 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 37 2018 Eva Skarbøvik 1, Sigrid Haande 2, Marianne Bechmann 1 og Birger Skjelbred 2 1 Divisjon
DetaljerOvervåking Vansjø/Morsa
Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 12 21 Overvåking Vansjø/Morsa 28-29 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 28 - oktober 29 Eva Skarbøvik, Marianne Bechmann (Bioforsk), Thomas
DetaljerRAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet
RAPPORT L.NR. 6166-2011 Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
DetaljerFem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010
Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Basert på flere samarbeidsprosjekter fra 2005 og frem
DetaljerModeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå)
Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå) TEOTIL, INCA muligheter og begrensninger Øyvind Kaste og John-Rune Selvik, NIVA 1 To eksempler på modeller i operativ bruk Overordnet karakterisering
DetaljerErfaringer fra Morsa-samarbeidet. Kjerstin Wøyen Funderud, ordfører i Våler (Sp)
Erfaringer fra Morsa-samarbeidet Kjerstin Wøyen Funderud, ordfører i Våler (Sp) Hva er Morsa? Vannområdeutvalget Morsa er en videreføring av Morsa-prosjektet som startet opp i 1999 som et samarbeid mellom
DetaljerOvervåking Vansjø/Morsa
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 44 212 Overvåking Vansjø/Morsa 21-211 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 21 - oktober 211 Eva Skarbøvik (Bioforsk) og Sigrid Haande (NIVA)
DetaljerOvervåking Vansjø/Morsa
Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 31 2011 Overvåking Vansjø/Morsa 2009-2010 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 2009 - oktober 2010 Eva Skarbøvik og Marianne Bechmann (Bioforsk)
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Haldenvassdraget 2016/17
Overvåking av vannkvalitet i Haldenvassdraget 2016/17 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 109 2017 Inga Greipsland NIBIO Divisjon for Miljø og naturressurser TITTEL/TITLE Overvåking av vannkvalitet i Haldenvassdraget
DetaljerTiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag i Norge
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 90 2012 Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag i Norge Resultat av kartlegging i utvalgte vannområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head
DetaljerFosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2006
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 36 27 Fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 26 Marianne Bechmann og Hans Olav Eggestad, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 2 x 7,5-8 cm Hovedkontor
DetaljerOvervåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
DetaljerLokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 71 2008 Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Marianne Bechmann, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor
DetaljerBruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås
Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram
DetaljerOvervåking Morsa
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 42 2016 Overvåking Morsa 2014 2015 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden 1. november 2014 31. oktober 2015 EVA SKARBØVIK, SIGRID HAANDE,
DetaljerTilførsler av partikler og fosfor til Storefjorden
RAPPORT LNR 5389-27 Tilførsler av partikler og fosfor til Storefjorden Utredninger Vansjø 26 Svinna, en av tilførselselvene til Storefjorden Foto: Eva Skarbøvik Norsk institutt for vannforskning RAPPORT
DetaljerUtvikling av tilførsler i de store elvene
Utvikling av tilførsler i de store elvene (Elvetilførselsprogrammet RID) Eva Skarbøvik, Øyvind Kaste, Ian Allan, Inga Greipsland, James E. Sample, John Rune Selvik, Liv Bente Schanke, Per Stålnacke, Stein
DetaljerFra plan til handling, erfaringer fra vannområde Morsa
Fra plan til handling, erfaringer fra vannområde Morsa Oversikt over planarbeidet fra den statlige veilederen Enighet før eller etter plan? Morsa før VRD Morsa etter VRD - 1. planfase 1 Tiltaksanalyse
DetaljerHvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.
Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Norsk Vannforening 13.des.2017 Norsk vassdragsnatur vår regnskog 4 dypeste innsjøene i Europa
DetaljerFosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa.
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 73 2010 Fosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa. Basert på jordprøver i perioden 1990 2008. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø Ås Hovedkontor/Head
DetaljerHvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?
Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hydrologisk avdeling, NVE Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2 Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere
DetaljerErfaringer med tiltak før (fra 1999) og etter vannforskriften (2007)
Erfaringer med tiltak før (fra 1999) og etter vannforskriften (2007) Foto: Rygge flystasjon Foto: Rygge flystasjon Foto: Knut Bjørndalen Foto: Jon Lasse Bratli Viktige redskap til endring Organisering
DetaljerOvervåking av vann og vassdrag
Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk
DetaljerRammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk
DetaljerOvervåking Haldenvassdraget 2012/2013
Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 106 2013 Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Resultater fra 21 elver og bekker Inga Greipsland og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og Miljø Hovedkontor/Head
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
DetaljerVannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
DetaljerOvervåking Vansjø/Morsa
Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 71 213 Overvåking Vansjø/Morsa 211-212 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 211 - oktober 212 Eva Skarbøvik, Sigrid Haande og Marianne Bechmann
DetaljerInformasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen
Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen Velkommen. Orientering om vannforskriften og bakgrunn for undersøkelsen. Resultater fra sediment-undersøkelsen i Hersjøen. Kaffepause. Oppfølging og videre
DetaljerOvervåking Vansjø/Morsa 2008
Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 13 2009 Overvåking Vansjø/Morsa 2008 Resultater fra overvåkingen av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 2007 - oktober 2008 Eva Skarbøvik, Marianne Bechmann (Bioforsk),
DetaljerTiltaksrettet overvåking
Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske
DetaljerKlimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA
Klimaendringer Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Øyvind Kaste, NIVA 2. Mai 2019 Innhold Litt generelt om klimaeffekter på vann Eksempler på observerte hendelser/endringer
DetaljerOvervåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN
Overvåking av ferskvatn Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Innhald Kriterier for utvelging av innsjøar og elver til overvåkingsprogrammet Referanseforhold og referansenettverk Oversikt over foreslåtte overvåkingsobjekt
DetaljerBruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene
Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Håkon Borch, Bioforsk 26.03.2012 1 Tiltaksplaner modellering og verktøy presisjon, usikkerhet og erfaringer Tiltaksanalyser
DetaljerOvervåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,
Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt erfaringer fra JOVA Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Hans Olav Eggestad Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) JOVA er et
DetaljerRestaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet
Restaurering av vassdrag og våtmarker, 30. 31. August. Miljødirektoratet, Trondheim Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik
DetaljerNOTAT 12. november 2013
Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.
DetaljerFornuftige tanker fra Brussel
Morsa-modellen -kunnskapsbasert, helhetlig forvaltning og møter på tvers Helga Gunnarsdóttir, Vannområdeutvalget Morsa Fornuftige tanker fra Brussel Helhetlig forvaltning av biologisk mangfold, forurensning
DetaljerBruk av Vann-Nett i klassifiseringen
Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om
DetaljerJordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
DetaljerSak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for vannområde Morsa
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma
DetaljerEr det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim
Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre
Detaljerutgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [1]
Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 utgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [1] Innholdsfortegnelse Vannområdeutvalget Morsa Postboks 325 1502 Moss E-post:hgu@fmos.no
DetaljerBehov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA
Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerHovedutfordringer i vannområdet Morsa hvordan gikk/går vi fram for å møte disse
Hovedutfordringer i vannområdet Morsa hvordan gikk/går vi fram for å møte disse Hva er budskapet? Vassdraget og utfordringene Et av Norges mest næringsrike og sårbare vassdrag Resultater Omfattende tiltaksgjennomføring
DetaljerLavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier
Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier Hege Hisdal, Nils Kristian Orthe Bakgrunn Ulike lavvannsindekser Hvordan estimere i umålte felt? Lavvannskart Bakgrunn
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerHvordan presentere og analysere data? Enhet for medisin og helsefag
Hvordan presentere og analysere data? Enhet for medisin og helsefag Hva skal dere måle på? Prosessindikator 16.02.Tid fra A til B (min/pas) Resultat- Indikator Overlevelse 30 dager etter innleggelse i
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Overflatehydrologiske forhold. Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur. Kart
DetaljerBetydningen av vannføring i bekker og elver for vurdering av vannkvalitet
Betydningen av vannføring i bekker og elver for vurdering av vannkvalitet Av Eva Skarbøvik Eva Skarbøvik er seniorforsker ved Bioforsk. Summary The influence of water discharge on stream water quality.
Detaljerutgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2010 [1]
Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2010 utgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2010 [1] Vannområdeutvalget Morsa Postadresse: Herredshuset 1592 Våler i Østfold
DetaljerPlanteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
DetaljerErfaring med helhetlig og differensiert vannforvaltning og tiltak i jordbruket. Helga Gunnarsdóttir, daglig leder Vannområdeutvalget Morsa
Erfaring med helhetlig og differensiert vannforvaltning og tiltak i jordbruket Helga Gunnarsdóttir, daglig leder Vannområdeutvalget Morsa Foredrag i tre akter Del I 11 års Morsa-erfaring Vassdraget - organisering
DetaljerRapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN
Bilag 5 Rapport Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: 19.07.2010 Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN Oppdragsgiver: Kristian Grimstvedt, Skagerak Kraft
DetaljerOVERVÅKINGSPROGRAM 2016-2021
Vannregion Glomma grafisk mal OVERVÅKINGSPROGRAM 2016-2021 Overvåkingsprogrammet uten riktig layout i vannregionens grafiske mal. Riktig utgave legges ut så snart layout er klar. Innholdet i sprogrammet
DetaljerOvervåking Vansjø/Morsa
Vol. 10 Nr. 28 2015 Overvåking Vansjø/Morsa 2013-2014 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 2013 - oktober 2014 Eva Skarbøvik, David Strand, Marianne Bechmann, Birger
DetaljerOvervåking som følge av Vannforskriften
Overvåking som følge av Vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 16.-17. mars 2011 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert
DetaljerTi års erfaring med kunnskapsbasert og kollektiv handling for renere Vansjø
Ti års erfaring med kunnskapsbasert og kollektiv handling for renere Vansjø Foredrag på workshop Eutropia 27.02. 2009 Helga Gunnarsdóttir, Vannområdeutvalget Morsa Vannområde Morsa 2500 2 300 2000 1500
DetaljerBioforsk Rapport Vol. 3 Nr
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 86 2008 Vannområdeutvalget Morsa Tiltaksanalyse for Morsa: Effekter av fosforreduserende tiltak i Morsa 2000-2006. Anne-Grete B. Blankenberg, Stein Turtumøygard,
DetaljerMÅLEPROGRAM Vedlegg til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Grieg Seafood Finnmark AS
VEDLEGG 9 Måleprogram for Grieg Seafood Finnmark F480 Opprett av: Dato: Revidert av: Dato: Revisjonsnummer: MÅLEPROGRAM Vedlegg til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Grieg
DetaljerSvar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:
DetaljerLokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva
Bioforsk Rapport Vol.1 Nr. 3 26 Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva Marianne Bechmann, Hans Olav Eggestad og Sigrun Kværnø Bioforsk (Jord og Miljø) www.bioforsk.no Jord og Miljø Hovedkontor:
DetaljerStatens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå
Statens Vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå RAPPORT Flomberegning Skjomen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 144091 Kunde: Statens vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mai PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mai 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerMånedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Månedsrapport oktober 2010 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i oktober. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til varslingsklassene
DetaljerMiljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer
Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Rolf D. Vogt NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth, A. Engebretsen, C. W. Mohr, T. Andersen, K. Tominaga, P.J.
DetaljerMånedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Sammendrag Månedsrapport januar 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i januar. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til
DetaljerRammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat :
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mars 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerVansjø-undersøkelsene 2007
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 72 2008 Vansjø-undersøkelsene 2007 Resultater fra overvåking og undersøkelser i innsjø og tilførselsbekker/-elver i 2007 Eva Skarbøvik, Thomas Rohrlack, Marianne Bechmann, Tom
DetaljerBare varighet. Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag. Ekstern milepæl Fremdrift Sammendrag. Bare start. Tidsfrist Prosjektsammendrag
15 10. aug. 15 17. aug. 15 24. aug. 15 31. aug. 15 07. sep. 15 14. sep. 15 21. sep. 15 28. s ID snavn Varighet Start Slutt o t f l s m t o t f l s m t o t f l s m t o t f l s m t o t f l s m t o t f l
Detaljerph-målinger i Eksingedalselva og Frøysetelva i 1999 og 2000
-målinger i Eksingedalselva og Frøysetelva i 1999 og 2000 Loggeresultater og lab. analyser Forord Rapporten er utarbeidet på forespørsel fra Fylkesmannen i Hordaland, og inneholder en fremstilling av ukorrigerte
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i juni 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerKlassifisering av begroingsalger
Klassifisering av begroingsalger Påvirkningstype: Forsuring Vannkategori: Elver Utarbeidet av Susanne Schneider og Eli-Anne Lindstrøm, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre inkl. fysisk-kjemiske
DetaljerUndersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
DetaljerFarrisovervåkingen 2017
Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens
DetaljerO Observasjoner av siktedyp, turbiditet og partikler i Oslo havnebasseng høst og vinter
O- 2223 Observasjoner av siktedyp, turbiditet og partikler i Oslo havnebasseng høst og vinter 2-21. Forord På oppdrag av Oslo Havnevesen har Norsk institutt for vannforskning gjennomført observasjoner
DetaljerO. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.
Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton
DetaljerSamling om Overvåking i henhold til vannforskriften
Samling om Overvåking i henhold til vannforskriften Anders Iversen (Miljødirektoratet) 25. oktober 2013 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Overvåkingskrav i vanndirektiv og -forskrift
Detaljer