Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA
|
|
|
- Mons Skoglund
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA
2 Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold og påvirkninger samles inn og registreres per vannforekomst - karakterisering oktober
3 Norske kystområder Norge har Europas lengste kystlinje - ca km - drøyt 2 x jordas omkrets Kystvannet dekker et areal på nesten km2 - omtrent 5 x vårt ferskvannsareal Ytre Oslofjord ca 2000 km2 Det er et enormt område som skal karakteriseres og overvåkes! Hver vannforekomst skal tilstandsvurderes og rapporteres som enten i risiko eller ingen risiko for ikke å nå målet om god tilstand ( mulig risiko ) 23. oktober
4 Basisovervåking Foto: Tor Kristensen Skal gi kunnskap om endringer i kystmiljøet som følge av naturlig utvikling, inkludert klimaendringer, og menneskelig påvirkning Kysten er inndelt i 4 øko-regioner og basisovervåking er foreslått i 5 vanntyper innen hver region Stasjonsnettet skal i hver region dekke de 5 vanntypene og kunne påvise eventuelle signifikante endringer i vannforekomstene Vannkvaliteten beskrives ved hjelp av biologiske kvalitetselementer Basisovervåkingen er kostnadsberegnet til 350 mill pr 6-års periode I praksis eksisterer ingen nasjonalt organisert basisovervåking i Ytre Oslofjord 23. oktober
5 Basisovervåking Barentshavet Vanntyper i alle 4 økoregioner: 1. Åpen eksponert kyst 2. Moderat eksponert kyst/fjord 3. Beskyttet fjord/kyst 4. Ferskvannspåvirket fjord/kyst 5. Sterkt ferskvannspåvirket fjord Nordsjøen, nå delt i to områder Norskehavet Basisovervåking skal gjennomføres på parametere som er indikatorer for alle biologiske kvalitetselementer, alle hydromorfologiske elementer og alle fysiske og kjemiske kvalitetselementer. I tillegg skal alle prioriterte stoffer og forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder i vannregionen, overvåkes (Overvåkingsveilederen). Skagerrak 23. oktober
6 Biologiske kvalitetselementer Planteplankton Makroalger Vannplanter (angiospermer) Bunndyr Foto: A Pedersen, NIVA Foto: A Pedersen, NIVA Foto: F Moy, HI Foto: E Oug, NIVA 23. oktober
7 Biologiske kvalitetselementer Generell utfordring er Dose respons (grad av sammenheng mellom graden av påvirkning og effekten) Developing dose response models is central to determining safe and hazardous levels and dosages for potential pollutants and other substances to which organisms are exposed Foto: A Pedersen, NIVA Foto: A Pedersen, NIVA Foto: F Moy, HI Foto: E Oug, NIVA 23. oktober
8 Sentrale spørsmål Økosystemers oppbygning, virkemåte, produksjon? Hva er økosystemers tilstand og tålegrenser? Hva er betydningen av menneskets aktiviteter på økosystemene i kystsonen? Hva er bærekraftig høsting/bruk? Identifisere vesentlige menneskeskapte belastninger/ påvirkninger, skille fra naturlige endringer/variasjoner Klima? 23. oktober
9 Interkalibrering For KE hvor man har felles vanntype med andre land skal klassegrenser interkalibreres: Makroalger 1) nedre voksegrense, 3 vanntyper 2) artssammensetning i fjæresonen, 2 vanntyper Bunnfauna Norwegian Quality Index, alle vanntyper Foto: A Pedersen, NIVA Planteplankton klorofyll-a, alle vanntyper Barentshavet m. Svalbard - nasjonal vanntype det må lages egne klassegrenser for Foto: A Pedersen, NIVA 23. oktober
10 Støtteparametre 23. oktober
11 Planteplankton Klorofyll a. (biomasse) - enighet om bruk innen interkalibreringen Annet mål for biomasse under utvikling cellekarbon og biovolum Tentative klassegrenser pt. (ulik de i veileder 01): Vanntype Norsk EU Referanse-verdi Meget God God Moderat el. Dårligere SK 1 NEA 10 2, >6 SK 2 NEA 8 2, >6 SK 3 NEA 9 1,7 1,7-2,5 2,5 5 >5 ARTSSAMMENSETNING? 23. oktober
12 Planteplankton - frekvens 20 Chl-a (mg/m3) 15 Ferrybox 10 Tradisjonelt tokt 5 0 Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des 23. oktober
13 Fauna på bløtbunn Interkalibrert men enda ikke godkjent av EU Indeksen kombinerer artsmangfold og ømfintlighet Klassegrenser like for alle vanntyper Anbefalt under 30m dyp Dose respons? (samlet respons på påvirkning) 23. oktober
14 NQI1 NQI1 Fauna på bløtbunn Norsk kvalitetsindeks (NQI1) for bløtbunnsfauna 0,9 A05 0,9 A36 0,8 0,8 0,7 0,6 0,5 0,7 0,6 0,5 (Norderhaug et al. 2011) 23. oktober
15 Nedre voksegrense (Multi Species Macroalgae Depth Index - MSMDI) Prinsipp eutrofi dårligere lysklima Valgt 9 arter - lettkjennelige Forskjellig nedre voksegrense andre faktorer begrense nedre voksegrense, f.eks. substrat og beiting 23. oktober
16 vann-nett.no Vannforekomster rundt Nøtterøy Minste forvaltningsenhet ca 100 i overvåkingsområdet 23. oktober
17 Overvåkingen av YO Vest-Viken - 75 VF, 852 km 2 Glomma - 38 VF, 1709 km 2 61% av areal OK (?) 61% av areal OK (?) 23. oktober
18 Videre utfordringer Overgangsvann? ikke bestemt for Norge Nye grenseverdier og justering av grenseverdier for BKE for nasjonale og internasjonale vanntyper Angiospermer i kystvann kartlagt i YO, men ikke tilstand Andre indekser kan lages nasjonalt Revisjon av Veilederen i Grenseverdier for støtteparametre krevende frekvens Finansiering for utvikling og drift 23. oktober
19 Takk! 23. oktober
20 Fra 23. oktober
21 23. oktober
22 Fra 23. oktober
Økologisk klassifisering av kystvann
Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet Are Pedersen, NIVA Foto: F Moy, HI Foto: E Oug, NIVA Biologiske kvalitetselementer Planteplankton Makroalger Vannplanter (angiospermer) Bunndyr Foto: F Moy, HI Foto:
Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim
Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim 12.11.2014 Innhold Økosystembasert forvaltning Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning
Klassifisering av miljøtilstand i kystvann
Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.
Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper
Bioindikatorer i kystvann Indikatorer og påvirkningstyper 29. mars 2012 1 Innhold 1. Bakgrunn bioindikatorer 2. Økoregioner og vanntyper 3. Hvilke bioindikatorer har vi 4. Når/Hvor skal bioindikatorene
Miljøtilstand i kystvann
Miljøtilstand i kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTVANN, Gardemoen 4. og 5. april 2011 Kystvann - Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunn-linjen og inntil
Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann
Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen
Overvåking av vann og vassdrag
Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk
Vanndirektivet - Kystvann
Vanndirektivet - Kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet Foredrag, Fylkesmannen i Aust-Agder 1. juni 2010 Kystvann Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller
Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010
Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege
Overvåking som følge av Vannforskriften
Overvåking som følge av Vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 16.-17. mars 2011 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert
Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?
Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter
Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA
Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
Planteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning
Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre
Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement
Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement Are Pedersen er seniorforsker ved Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). Av Are Pedersen
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
Typologi. - Kystvann STATUS
Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
Basisovervåkingen-innledning og kystvann. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Basisovervåkingen-innledning og kystvann Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Historien om basisnettverk the long and winding road Flere runder tidlig på 2000- tallet med div statistiske analyser for utplukking
Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF
Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres
PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,
Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning
Sak: Vurdering av behov for undersøkelse av Tingvollfjorden ifm. anleggsarbeid
NOTAT 24. oktober 2018 Mottaker(e): Tore Frogner, Veidekke Entreprenør AS Utarbeidet av NIVA v/: Gunhild Borgersen og Mats Walday Kopi: arkiv@niva.no Journalnummer: 1264/18 Sak: Vurdering av behov for
Overvåkingsveileder for vann
Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva
Svalbard hvordan står det til her? 13.03.2019 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Svalbard - fakta Svalbardtraktaten signert 1920 74º - 81ºN og 10º - 35ºØ Land 61000 km 2, hav ut til 12 mil 90700 km
Karakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften
Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Aktiviteter rundt VD Biologi Miljøgifter Norman Green, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Bilde: Ferdi Rizkiyanto 2011 Et av havets «sluk»
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2018 kl. 15.20 PDF-versjon 4. juli 2018 28.06.2018 nr. 1082 Forskrift om endring
Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
BKE - Makroalger. Are Pedersen. 2. april
BKE - Makroalger 2. april 2014 1 Krav til data makroalger Innsamling i sommerperioden mai/juni - august/september (perioden tilpasses for de ulike økoregioner) Innsamling bør gjøres årlig, - min. hvert
Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN
Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?
Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen
UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA
UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger
6.3. Kystvann. Hvilke vanntyper skal overvåkes? Basisovervåking, stasjonsnett
6.3. Kystvann Hvilke vanntyper skal overvåkes? Kystvann ble opprinnelig inndelt (typifisert) i 23 vanntyper (figur 6-4 fra Moy m. fl. 2003). De viktigste faktorene som typologien er basert på er: eksponeringsgrad,
Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT.
Overvåking Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober 2009 Ragnhild Kluge, SFT Innhold Overvåkingsveileder Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging Overvåkingsveileder Status for overvåkingsveileder
Prosjektområde Ytre Oslofjord
Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober
Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) 2
Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen Helene Frigstad 1,2, Guri S. Andersen 1, Hilde C. Trannum 1,2,3, Lars- Johan Naustvoll 4, Øyvind
Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder
Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder Natur for livet (Medl. St. 14 2015-2016) Økosystemene skal ha god tilstand og de skal
Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?
Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Anne Lyche Solheim, NIVA Miljø 2015-konferansen II Thon Hotell Opera, Oslo 16.-17.02.2010 1 Bakgrunn EUs
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
Styrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland
Styrking av kunnskapsgrunnlaget Steinar Sandøy og Dag Rosland Vannforskriften Kunnskapsbasert forvaltning Vannforskriften Kunnskapsbasert forvaltning Klassifisering Miljømål Tiltak Overvåking Klassifiseringssystem
Overvåking. Steinar Sandøy, DN.
Overvåking Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning Erfaring frå første runde
Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø
Bruk av data i vannforvaltningen Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, 12. 14. juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø Arbeidet med forvaltningsplanene Gjennomføring av tiltak:
Miljøgifter i vannforvaltningen
Miljøgifter i vannforvaltningen Fagseminar i vannregion Trøndelag, 23.05.18 Rune Pettersen seksjon for vannforvaltning Miljødirektoratet Kjemisk tilstand Miljøkvalitetsstandarder Status I Norge Kunnskapsgrunnlaget
Tiltaksrettet overvåking
Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske
Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann.
SFT-rapport Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann. TA 2577 2010 Tittel: Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann.
Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder
Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand
Jo Halvard Halleraker
Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk
Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:
EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse
EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Karakterisering, analyse av påvirkninger og risikovurdering Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Grunnkurs om Vannforskrift og EUs Vanndir 16.09.10 Hva dere skal
Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen
Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen Velkommen. Orientering om vannforskriften og bakgrunn for undersøkelsen. Resultater fra sediment-undersøkelsen i Hersjøen. Kaffepause. Oppfølging og videre
Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning
Kystvann: Bunndyr Makroevertebrater og indeks for organisk belastning 1 Innledning Makroevertebrater (virvelløse dyr) ofte kalt bløtbunnsfauna er dyr som ikke spyles gjennom sikt på 1 mm hullstørrelse.
Overvåkingsveileder for vann
Overvåkingsveileder for vann Versjon 1.0 til uttalelse innen 13. juni 07 v/ Signe Nybø, DN Miljømålsetninger i Direktivet Forebygge forringelse av kjemisk og økologisk status Restaurere vannforekomster
Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet
Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.
Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning
Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann
Fra forskning til nytte: Bruk av satellittdata i miljøovervåkning
Fra forskning til nytte: Bruk av satellittdata i miljøovervåkning Anna Birgitta Ledang NIVA Himmel og Hav 3. Oktober 2017 Ålesund 1 Innhold Hva måler satellittene Copernicus og satellitter NIVA-aktiviteter
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 11.04.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-
I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.
I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. Økoregionene som gjelder for ferskvann 3. Vanntyper for
Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering
Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp
Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012
Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder
På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden
På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden Anders Iversen Seniorrådgiver / prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning Et nytt løft for norsk vannforvaltning Initiert
Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA
Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet
Toktrapport hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 19.05.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige
Vanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune
Vanndirektivet/Vannforskriften Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune Foredrag 29. mai 2018. Eidsvoll kommune, Panorama kino. Av: Helge
Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender
Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Anne Lyche Solheim, Jarl Eivind Løvik, Jan-Erik Thrane, Birger Skjelbred, Marit Mjelde, Maia Røst Kile og Tor-Erik Eriksen, NIVA Vassdragsforbundets
Norsk vann i en Europeisk ramme
Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must
Stasjonsnett for basisovervåking på Svalbard
Stasjonsnett for basisovervåking på Svalbard Akvaplan-niva AS Rapport: 9127-1 Forsidefoto: Andrew K. Sweetman & Paul Renaud. Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO
Økologisk klassifisering og miljømål
Økologisk klassifisering og miljømål 11-12. juni 2008 Anders Iversen, seniorrådgiver/prosjektleder, DN Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen
SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre
Hvordan står det til med økologien langs kysten vår i dag?
Hvordan står det til med økologien langs kysten vår i dag? - Et øyeblikksbilde fra ØKOKYST 2017 Camilla With Fagerli, Hilde Trannum, Trine Dale, Wenche Eikrem (NIVA) KILDER: Fagerli m. fl. 2018. ØKOKYST
Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013
Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte
Vannforskriften i en kortversjon
Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,
Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no
Hydro Aluminium AS Karmøy Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Vår dato: 2014-12-19 Vår kontakt: Solveig Aa. Bark Høringssvar fra Hydro Aluminium
Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?
Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite? Jon Lasse Bratli, Hege Sangolt, Dag Rosland, Hilde Skarra og Line Fjellvær Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. november 2016 Foto: B. Walseng
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.05.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes
Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland
Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang
Klassifisering av planteplankton,
Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre
RAPPORT LNR Marint stasjonsnett. Forslag til stasjoner for basisovervåking (referanse- og trendverdier) av kystvann
RAPPORT LNR 5426-2007 Marint stasjonsnett Forslag til stasjoner for basisovervåking (referanse- og trendverdier) av kystvann Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 10.08.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
Klassifisering av miljøtilstand i vann BKE: Angiospermer ålegress. Frithjof Moy
Klassifisering av miljøtilstand i vann BKE: Angiospermer ålegress Kurs 26-27 mars 2014 Frithjof Moy Ålegress - sjøgress Sjøgress, marine blomsterplanter Ca 60 arter av sjøgress på verdensbasis Viktigst
EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD
Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag FAGRÅD FOR YTRE OSLOFJORD EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD 2012 OVERVÅKNINGSPROGRAM Rygge 12.10.11 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering... 3 2 Tilførsler... 3 3 Overvåkning
Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning
Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig
Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms
Vannregion Troms Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Prinsipper og prosess Vannregionutvalgsleder Gunnar Davidsson Prinsippene for vannforvaltning: Fire hovedtyper vann: kystvann, elvevassdrag, innsjøer
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav
MARIN OVERVÅKNING NORDLAND
MARIN OVERVÅKNING NORDLAND STÅL HEGGELUND Årssamling Nordnorsk Havbrukslag Radisson BLU Hotell Tromsø 9. januar 2014. Bakgrunn Havbruksnæringen som biologisk industri er avhengig av at miljøet og vannkvaliteten