OVERVÅKINGSPROGRAM

Transkript

1 Vannregion Glomma grafisk mal OVERVÅKINGSPROGRAM Overvåkingsprogrammet uten riktig layout i vannregionens grafiske mal. Riktig utgave legges ut så snart layout er klar. Innholdet i sprogrammet er ferdig, og vil ikke endres. 1

2 Vannregion Glomma grafisk mal innside Overvåkingsprogram for vannregion Glomma Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg e-post: 2

3 Forord Dette dokumentet redegjør for behovet for etter vannforskriften i Vannregion Glomma. Grunnlaget finnes i sprogrammene som er utarbeidet for hvert vannområde i regionen. Det regionale sprogrammet inneholder også de norske delene av vannregion Västerhavet. Disse benevnes som Grensevassdragene. Arbeidet med sprogrammene er utført av de respektive fylkesmenn og vannområdene i samarbeid. Der et vannområde omfatter to eller flere fylker har et av fylkene hatt hovedansvaret for utarbeidelsen. abell 1: Oversikt over vannområder og hvilken FM som har ansvaret for utarbeidelse av sprogram Vannområde Mjøsa Glomma Grensevassdrag Hurdalvassdraget Øyeren Haldenvassdraget Enningdalen Leira-Nitelva Bekkelagsbassenget Indre Oslofjord vest Bunnefjorden (PURA) Morsa Glomma sør for Øyeren Ansvarlig fylkesmann Oppland Hedmark Hedmark Oslo og Akershus Oslo og Akershus Østfold Østfold Oslo og Akershus Oslo og Akershus Oslo og Akershus Oslo og Akershus Østfold Østfold 3

4 Kartet viser inndelingen av vannregionen i tretten vannområder (inkludert Grensevassdragene). 4

5 Overvåkingsprogrammet følger i hovedsak mal utarbeidet av Miljødirektoratet, men lokale tilpasninger har vært nødvendig. Vannområdenes sprogram består av 7 tabeller i excelformat: - Problemkartlegging - iltaks - Basis - Oversiktstabell - Konsesjon-pålegg - Finansieringsplan - Stasjonsnett I dette regionale sprogrammet blir bare oversiktstabellene fra hvert vannområde presentert. De resterende tabellene er vedlegg som kan lastes ned fra Vannportalen ( Vi har satt opp vannforekomster (VF) hvor vi ikke har sresultater å legge til grunn for tilstandsvurderingen i kategorien Problemkartlegging. Det er grunn til å tro at mange av disse kommer over i tiltaks senere. 5

6 Innholdsfortegnelse FORORD INNHOLDSFOREGNELSE ABELLOVERSIK 1. Innledning om etter vannforskriften Formell bakgrunn Ulike typer definert i vannforskriften Kvalitetselementer og påvirkningstyper Kostnader Ansvarsfordeling Mangler Sammendrag av alle vannområdenes sprogram Sammendrag av hvert vannområdes sprogram Vannområde Enningdalen Vannområde Haldenvassdraget Vannområde Morsa Vannområde Glomma sør for Øyeren Vannområde Indre Oslofjord vest Vannområde Oslo Vannområde PURA Vannområde Leira/Nitelva Vannområde Øyeren Vannområde Hurdalvassdraget/Vorma Samordnet av Indre Oslofjord Vannområde Mjøsa Vannområde Glomma øvre del Vannområde Grensevassdragene 64 Vedlegg 72 6

7 abelloversikt abell abelltekst Side nr. 1 Oversikt over vannområder og hvilken FM som har ansvaret for utarbeidelse av 3 sprogram 2 Kvalitetselementer som er anbefalt for å vise effekt av ulike påvirkninger 10 3 Sjablongverdier brukt til beregning av kostnader for, priser inkl. mva Samletabell med kun tiltaksorientert og problemkartlegging for 14 vannområdene i Vannregion Glomma. Noen av vannforekomstene har både tiltaks- og problem og er ført opp i begge kolonner 5 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 15 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 6 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 17 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 7 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 21 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 8 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 25 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 9 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 30 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 10 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 33 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 11 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 35 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 12 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 36 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 13 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 40 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 14 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 42 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 15 Overvåkingsaktiviteter som er gjennomført i og som blir videreført Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 46 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 17 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 57 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 18 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 65 7

8 1. Innledning om etter vannforskriften 1.1 Formell bakgrunn Kravet til utarbeidelse av sprogrammer er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 18. Her forutsettes det at det skal foreligge «tilstrekkelige regionale sprogrammer» innen utgangen av En mer detaljert beskrivelse av de ulike typer er gitt i avsnittene 1.3 og 2.4 i vedlegg V til vannforskriften: Utforming av basis Utforming av tiltaksorientert Utforming av problemkartlegging Grunnvannssnett Basis (grunnvann) iltaks (grunnvann) Regionale sprogrammer skal lages for alle vannregioner og sendes på høring sammen med forvaltningsplan og tiltaksprogram senest 1.juli Planene skal lages pr vannområde, og følge den malen som ble sendt ut av Direktoratet for naturforvaltning (Miljødirektoratet) i Vannregionmyndigheten (VRM) er ansvarlig for at sprogrammet blir utformet (jf. Vannforskriften 21), og det skal tas inn en oppsummering av dette i forvaltningsplanen. Videre skal VRM stå for rapporteringen til sentrale myndigheter. Det praktiske arbeidet med å lage sprogrammet skal ledes av Fylkesmannen, i samråd med VRM, sektorene og vannområdene. For vannområder som ligger i to eller flere fylker må man bli enige om en koordinerende fylkesmann. 1.2 Ulike typer definert i vannforskriften Basis Basisen skal skaffe data om den generelle tilstanden i ferskvann, kystvann og grunnvann i Norge. Ved hjelp av data fra basisen skal vi kunne fastslå den naturlige tilstanden i uberørt norsk natur, følge de naturlige langsiktige endringene, og skaffe fram grunnlagsdata for å kunne vurdere effekten av omfattende menneskelige påvirkninger på vannforekomstene. Et viktig formål med basisen er også å skaffe grunnlag for videreutvikling av de evaluerings- og klassifiseringssystemene som brukes til å vurdere miljømåloppnåelse og fastsette miljøtilstand. Basis kjennetegnes av at den gjennomføres i et nettverk av faste sstasjoner, at det skal tas prøver av alle viktige kvalitetselementer (alger, fisk, bunndyr, vannplanter og kjemi, samt miljøgifter), og at den skal foregå over lang tid for å avdekke mulige tidstrender. Basis skal gjennomføres i et utvalg av vannforekomster minimum hvert sjette år i grunnvann og overflatevann. Overvåkingsnettverket skal omfatte de vanligste vanntypene, de største innsjøene, vassdragene og 8

9 grunnvannsforekomstene i den enkelte vannregion og skal omfatte stasjoner både i upåvirkede vannforekomster og i vannforekomster som er påvirket av menneskelig virksomhet. Et referansenettverk bestående av stasjoner som er så godt som upåvirket av menneskelig påvirkning vil altså være en viktig del av basissnettverket. I snettverket for kyst blir det definert områder der det legges ut referansestasjoner og påvirkede stasjoner. iltaks iltaks skal gjennomføres i vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene og for å kunne vurdere endringer i tilstanden som følge av miljøforbedrende tiltak. iltaks skal utføres i alle vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene, samt i alle vannforekomster som har utslipp av prioriterte stoffer (miljøgifter). Ved tiltaks skal det mest følsomme biologiske kvalitetselementet for belastningen overvåkes som et minimum (overflatevann). Kravet om av minst ett følsomt biologisk kvalitetselement gjelder ikke for prioriterte stoffer. iltaksorientert skal utføres med sikte på å Fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og Vurdere eventuelle endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer. Det er altså de overflate- og grunnvannsforekomstene som ikke oppfyller eller står i fare for ikke å nå miljømålene innen fristen (), som er kandidater for tiltaksorientert. Ved planleggingen skal det derfor tas utgangspunkt i karakteriseringsresultatene og tiltaksorientert skal planlegges i de vannforekomster som er klassifisert til moderat tilstand eller dårligere. I tiltaksorientert skal det mest følsomme kvalitetselement for den påvirkningen som vannforekomsten utsettes for overvåkes. Grunnvannsforekomster som er klassifisert til dårlig tilstand eller anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene skal tiltaksovervåkes på de parameterne som viser tegn på de aktuelle belastningene. iltaksorientert skal gjennomføres etter standard smetoder og det er viktig at resultatene er sammenlignbare med resultatene fra basisen. Representativ (resultatene fra en vannforekomst brukes for å vurdere tilstand i flere vannforekomster) kan benyttes der det finnes sammenlignbare vannforekomster med hensyn på vanntype og belastning. Problemkartlegging Problemkartlegging er kortvarige s- eller FoU-undersøkelser som gjennomføres når det er behov for å klarlegge årsak til og omfang av et miljøproblem i de vannforekomstene som ikke oppfyller eller står i fare for ikke å nå miljømålene. Problemkartlegging skal gjennomføres der det er behov for tiltaks, men der dette ikke er etablert. Problemkartlegging kan også benyttes dersom man ikke kjenner årsakene til at miljømålene ikke er nådd, samt å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensningsuhell. Problemkartlegging kan for eksempel være supplerende undersøkelser og screeningsundersøkelser. Problemkartleggingen skal i hovedsak gjennomføres etter standard smetoder, men spesialundersøkelser med avvikende metodikk kan også 9

10 være nødvendig for å klarlegge årsaksforhold og det kan være behov for å ta med flere kvalitetselementer enn ved tiltaksorientert. Problemkartlegging skal utføres Dersom årsaken til eventuelle overskridelser er ukjent, Dersom basisen tyder på at miljømålene som er fastsatt for en vannforekomst ikke vil bli oppfylt, og tiltaksorientert ikke allerede er etablert med sikte på å finne årsaken til at vannforekomsten(e) ikke oppfyller miljømålene, eller For å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensingsuhell. 1.3 Kvalitetselementer og påvirkningstyper Veileder for tilstandsvurdering (klassifisering) veileder 02:2013- redegjør for hvilke kvalitetselementer med tilhørende indekser og parametere som er egnet for å måle effekten av forskjellige påvirkninger i elver og innsjøer. Dette har i størst mulig grad blitt lagt til grunn ved utarbeidelsen av sprogrammet. abell 2: Kvalitetselementer som er anbefalt for å vise effekt av ulike påvirkninger Påvirkning Biologisk kvalitetselement Fysisk-kjemisk kvalitetselement Overgjødsling (næringssalter) Organisk belastning (kloakk, industriutslipp med mer) Forsuring Hydrologisk (vannføring) Miljøgifter Påvekstalger (elv) Planteplankton (innsjø) Bunndyr (elv) Heterotrof begroing (elv) Påvekstalger (elv) Bunndyr (elv og innsjø) Fisk, elvemusling (elv) Vannplanter, krepsdyr (innsjø) ot-p, ot-n, ammonium, oksygen, OC, BOF, oksygen ph, ANC, LAL Konsentrasjon av aktuelle stoffer 10

11 1.4 Kostnader Kostnadene knyttet til en av de ulike kvalitetselementene vil variere, avhengig av oppdragstager, tilgjengelighet, omfang, egeninnsats med mer. Det har derfor blitt funnet hensiktsmessig å bruke faste priser (sjablong-verdier) der det har vært mulig. Disse bygger på erfaring fra gjennomførte sprogram. abell 3: Sjablongverdier brukt til beregning av kostnader for, priser inkl. mva. Påvirkning Vanntype Kvalitetselement Frekvens Kostnad Overgjødsling Innsjø Planteplankton,kjemi 9/år 6/år /år /år Elv Påvekstalger, Vannkjemi Hvert 3. år 26/år /gang, /år Kyst Bunndyr, vannkjemi?? /år Organisk belastning Elv Bunndyr (makroinvertebrater) Hvert 3. år /gang Elv Heterotrof begroing (bakterier og sopp) Hvert 3. år /gang Forsuring Elv Påvekstalger Hvert 3. år /gang Elv, Innsjø Bunndyr (makroinvertebrater) Hvert 3. år /gang Elv, innsjø Fysisk-kjemisk oppfølging av kalking 1/år 2500/år Hydrologisk (vannføring) Innsjø Vannplanter Hvert 6. år /gang Elv Fisk Hvert 3. år /gang Miljøgifter Elv, innsjø Img 4/år-hvert 2.år 9.000/år Basis (alle kvalitetselementer) Elv Økologi, Miljøgifter Hvert 6. år /gang, /gang Innsjø Økologi, Miljøgifter Hvert 6. år /gang, /gang ( for fisk) 11

12 1.5 Ansvarsfordeling Basis Nasjonale miljømyndigheter, Miljødirektoratet, har ansvar for å utarbeide og gjennomføre programmer for basis i samarbeid med andre relevante nasjonale myndigheter. Miljødirektoratet har ansvar for å holde regionale myndigheter informert om basisa som gjennomføres i de ulike vannregionene. Miljødirektoratet har utarbeidet forslag til basis, disse listene er lagt til grunn i dette dokumentet. iltaksorientert iltaksorientert skal i utgangspunktet finansieres etter prinsippet om «påvirker betaler», slik som for pålagte sundersøkelser. En del av den tiltaksorienterte a bør derfor hjemles i konsesjonsvilkår eller vilkår for utslippstillatelser. Det er viktig at planlegginga skjer i samarbeid med aktuelle sektormyndigheter. I tilfeller der finansiering ikke kan hjemles i konsesjonsvilkår eller annet lovverk må det søkes å finne fram til frivillige ordninger og f.eks. gjennom spleiselag. Spleiselag mellom flere aktører i samme område, offentlige og private, kan generelt være en fornuftig ordning for en rasjonell gjennomføring av vanna i en vannregion eller et vannområde. Problemkartlegging Problemkartlegging må ses i sammenheng med den tiltaksorienterte a og det vil være glidende overganger mellom de to typene, avhengig av hvor klare problemstillingene er. Problemkartlegging vil som regel være av kortvarig karakter og opplegg og metodikk må i større grad tilpasses den enkelte problemstilling enn ved tiltaksorientert. Hensikten med problemkartlegging er å avklare årsak og problemomfang for et miljøproblem. Det kan derfor være vanskelig å håndheve prinsippet om «påvirker betaler» og det vil i større grad være behov for å finansiere problemkartlegging gjennom offentlige myndigheter. I de tilfeller hvor problemkartleggingen gjennomføres for å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensingsuhell, vil den som har forårsaket uhellet måtte finansiere undersøkelsene. 1.6 Mangler Innspill fra sektormyndigheter abellene viser foreslått på de fagområder hvor Fylkesmannen og delvis Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet. I tabellen inngår også vannforekomster hvor prosjektlederne for vannområdene og andre ansvarlige myndigheter har kommet med innspill til sprogrammet. Vannforekomster hvor ikke er relevant I enkelte vannforekomster i er det knapt mulig å gjennomføre noe relevant og det er heller ikke særlig realistisk å kunne gjennomføre tiltak som gir god økologisk tilstand eller godt økologisk potensiale. Et eksempel er der hvor det er gitt tillatelse til å overføre elver og bekker 12

13 gjennom såkalte takrenneprosjekter for å produsere kraft. Slike «vannforekomster», som i praksis består av tørrlagte elver et godt stykke nedenfor uttakspunktene, er utelatt. Det samme gjelder tørre elveleier nedenfor demninger til kraftverksmagasinene, hvor det ikke er satt krav om minstevannføring. Fiskeinteresser i regulerte vassdrag I en del innsjøer som er sterkt påvirket av vannkraftproduksjon vil det ikke være mulig å oppnå målet om god økologisk tilstand. Det vil trolig heller ikke være realistisk å oppnå et godt økologisk potensial, dersom dette også skal innebære at disse innsjøene skal være attraktive for vanlig fritidsfiske. I slike sterkt modifiserte vannforekomster har vi lagt mer vekt på brukerinteressene enn økologisk og kjemisk tilstand ved vurdering av aktuelle tiltak og ved vurdering av tiltaks. Brukerinteressene er i stor grad knyttet til fiskemulighetene og statusen til fiskebestandene. Av den grunn, og fordi fisk er arter på toppen av økosystemene i vassdragene, finner vi det riktig å konsentrere en til undersøkelser av fiskebestandene i innsjøene. Fisk er også en mer stabil parameter gjennom året enn eksempelvis bunndyr og plankton. Ved undersøkelse av mageinnholdet i fisk, vil det for øvrig være mulig å få artsbestemt næringsdyr som er tilstede i vassdragene på den tiden av året undersøkelsene blir gjennomført. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at dagens konsesjonsvilkår for flere av de regulerte vassdragene ikke gir hjemmel for å pålegge den en som her blir foreslått. Leirpåvirkede vassdrag Mange av vassdragene i Vannregion Glomma ligger i områder under marin grense hvor det er stort innslag av leire i nedbørfeltet. I disse elvene og bekkene er det veldig utfordrende å lage et sprogram som dekker kravene i vannforskriften. Bunnforholdene består for det meste av leiresedimenter hvor det er svært vanskelig å finne egnede prøvestasjoner. De kvalitetselementene man vanligvis ønsker å undersøke, bunndyr og påvekstalger, trenger grovere substrat av grus og stein. Også når det gjelder støtteparametere som næringsstoffer (fosfor og nitrogen) og partikler er det vanskelig å få gode, representative data i leirepåvirkede vassdrag. Forholdene varierer mye over kort tid som følge av varierende vannføring i nedbørsperioder. Det vil derfor kreve et svært omfattende sprogram for å fange opp variasjonen og få representative data. En annen utfordring er at klassifiseringssystemet og klassegrensene ikke er tilpasset leirvassdrag, og resultatene blir vanskelige å tolke. Fylkesmennene og andre har påpekt disse problemene for Miljødirektoratet, og det jobbes med å utarbeide retningslinjer for og klassifisering av leirpåvirkede vassdrag. Inntil dette foreligger vil man prøve å tilpasse de eksisterende systemene så godt det lar seg gjøre. Erfaringene viser at det vil være vannforekomster hvor det er umulig å finne egnede prøvetakingsstasjoner eller få tilfredsstillende sresultater. 13

14 2. Sammendrag av alle vannområdenes sprogram Oversikt over behovet for tiltaksorientert og problemkartlegging i vannområdene. abell 4 viser antall vannforekomster der det er foreslått tiltaksorientert () og problemkartlegging (P). abell 4: Samletabell med kun tiltaksorientert og problemkartlegging for vannområdene i Vannregion Glomma. Noen av vannforekomstene har både tiltaks- og problem og er ført opp i begge kolonner Vannområde - elv - innsjø - kystvann P - elv P - innsjø P - kystvann Enningdalsvassdraget* 19 5 Haldenvassdraget Morsa Glomma sør for Øyeren Indre Oslofjord vest Oslo PURA Leira/Nitelva Øyeren Hurdalsvassdraget/Vorma Mjøsa Glomma Grensevassdragene *Vil bli samordnet med i Sverige 3. Sammendrag av hvert vannområdes sprogram Resten av dette dokumentet består av planer for i hvert av vannområdene. Det presenteres oversiktstabeller som viser hvilke vannforekomster som trenger og hvilke typer som er planlagt. Oversiktstabellene bygger på tabeller som viser basis, tiltaksorientert og problemkartlegging. Disse underliggende tabellene er tilgjengelig i Vannportalen ( 3.1 Vannområde Enningdalen Oversikt Hovedutfordringene for vannkvaliteten i Enningdalen er knyttet til forsuring forårsaket av langtransportert forurensning. I noen lokale bekker er det litt overgjødsling fra landbruk og avløp. Vassdraget strekker seg fra Norge, inn i Sverige og tilbake til Norge med utløp innerst i Iddefjorden. I all hovedsak er vannkvaliteten i hovedvassdraget god, med sterke bestander av blant annet laks, 14

15 sjøørret og elvemusling. På svensk side er det noe belastning fra jordbruk rundt Bullaresjøene, tidligere var det oppdrett av regnbueørret og tilfeller av fiskesykdommen gyrodactylus salaris i Bullaresjøen, men oppdrettet er avsluttet og villfiskene ble ikke smittet. Svenske myndigheter har en nasjonal sstasjon i Enningdalselven ved grensen til Norge hvor en rekke parametere blir undersøkt. I Norge blir det tatt prøver av kalka vann vår og høst, tettheten av lakseunger undersøkes og eutrofisituasjonen i elva ved Berby blir undersøkt hver 14. dag gjennom hele året. Halden kommune gjennomfører undersøkelser i Folkestadbekken. I senere år har en blitt dreiet over mot de biologiske kvalitetselementene som beskrives i vannforskriften og veiledere. Nye klassegrenser er brukt i tilstandsvurderingene. I splanen har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. For å vurdere forsuringssituasjonen i elver og bekker mener vi at det beste kvalitetselementet å bruke er bunndyr. I forsura innsjøer mener vi at en undersøkelse av bunndyrene i utløpsbekken best vil gi grunnlag for riktig tilstandsbeskrivelse. Påvekstalger er foreslått undersøkt der det er overgjødsling som er problemet, mens bunndyr blir brukt for å påvise belastning fra kloakkutslipp. På sentrale steder i vassdraget hvor det er viktig å ha oversikt over tilførslene av næringssalter har vi foreslått av konsentrasjoner av næringssalter (vannkjemi). abell 5: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) ype Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Enningdalselva R Elv God Kitterødbekken R Elv Moderat Enningdalselva bekkefelt R Elv Moderat Kornsjø bekkefelt R Elv Moderat Brannbekken R Elv God Brannbekken bekkefelt R Elv Moderat Elja bekkefelt R Elv Moderat Ørelva bekkefelt R Elv Moderat Ørsjøen bekkefelt R Elv Moderat bekkefelt indre Iddefjord R Elv God Folkåa bekkefelt R Elv Moderat Elja R Elv Moderat Hallandelven-Svartbekken R Elv God Hallerødelva R Elv God Hallandelven - Svartbekken R Elv God bekkefelt Nordre Boksjø bekkefelt R Elv God Bekk mellom Boksjøene R Elv God 15

16 ype Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Grensebekk i Budalsvika R Elv God Søndre Boksjø bekkefelt R Elv God restikket L Innsjø Svært dårlig N Kornsjø L Innsjø God S Boksjø L Innsjø Moderat N Boksjø L Innsjø Moderat Ørsjøen L Innsjø God Basis Det er ikke foreslått basis i den norske delen av Enningdalsvassdraget. iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i totalt 24 vannforekomster på norsk side av Enningdalsvassdraget. Fem innsjøer og 19 elver. De viktigste kvalitetselementene som bør overvåkes er bunndyr. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet framgår i vedlegg 1. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes, fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene Problemkartlegging Det er ikke behov for problemkartlegging i Enningdalsvassdraget. Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Det er ikke så mange eksempler på krav om knyttet til konsesjoner eller utslippstillatelser i Enningdalsvassdraget. Det kommunale renseanlegget på Prestebakke hører inn under kommunens myndighetsområde. Kostnader og finansiering Det har vært vanskelig å sette opp komplette oversikter over kostnader knyttet til alle kvalitetselementer som skal overvåkes, men det er brukt sjablong-verdier der det har forekommet. Finansieringsplanen er ikke på plass, men det er klart at mye av en også i fremtiden vil måtte finansieres av offentlige midler (kommune, fylkeskommune og stat). 16

17 Slik splanen foreligger nå, vil kostnadene beløpe seg til anslagsvis i underkant av ,- årlig for tiltaksen. Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et sprogram. allene i tiltakstabellene må derfor betraktes som kostnadsanslag som kan være nyttige å ha med seg i den videre planlegging av. Det er ikke lagt opp til representativ i Enningdalsvassdraget. 3.2 Vannområde Haldenvassdraget Oversikt Overvåking av vannkvaliteten har pågått i Haldenvassdraget siden 1960-tallet. Hovedutfordringene for vassdraget er knyttet til overgjødsling og en har derfor vært rettet inn mot parametere som er relevante (tot-p, tot-n, OC, klorofyll a, planktonalger med mer). I senere år har en blitt dreiet over mot de biologiske kvalitetselementene som beskrives i vannforskriften og veiledere. Mange vannforekomster, spesielt elver, har blitt undersøkt mht. påvekstalger (begroing) og bunndyr (makroinvertebrater). Nye klassegrenser er brukt i tilstandsvurderingene. I splanen har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. For elver og bekker mener vi at det beste kvalitetselementet for å vurdere påvirkning av diffuse tilførsler av næringssalter fra landbruket er påvekstalger. Bunndyr er foreslått der påvirkningen er tilførsler av organisk materiale som fører til lave konsentrasjoner av oksygen i vannmassene. I praksis er dette som regel utslipp av kloakk fra kommunale anlegg eller spredt bebyggelse. Flere vannforekomster er påvirket av begge typer tilførsler, da er også begge kvalitetselementene tatt med i planen. På sentrale steder i vassdraget hvor det er viktig å ha oversikt over tilførslene av næringssalter har vi foreslått av konsentrasjoner av næringssalter (vannkjemi). Noen vassdrag og mindre innsjøer er forsuret. For disse mener vi at en undersøkelse av bunndyrene i utløpsbekken vil gi best grunnlag for riktig tilstandsbeskrivelse. I innsjøene vil planteplanktonindeksen gi best kunnskap om tilstanden. Denne indeksen består av klorofyll a, artssammensetning og biomasse av alger. Det blir også foreslått vannkjemiske analyser i innsjøene. abell 6: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning, fysiske Asakbekken R Elv Moderat Bekkefelt Rødnessjøen R Elv Moderat Bekkefelt Ara R Elv Moderat Bekkefelt Bjørkelangen R Elv Moderat ype 17

18 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Bekkefelt Hemnessjøen R Elv Dårlig Bekkefelt Holsvann R Elv Dårlig P Bekkefelt Mjerma og Setten R Elv God B Bekkefelt nedstrøms Bjørkelangen R Elv Dårlig Bekkefelt Stenselva R Elv Moderat,B Bekkefelt Store Erte R Elv Moderat P Bekkefelt til Aspern fra Ertemarka R Elv Moderat,B Bekkefelt til Skulerud R Elv Moderat P Bekkefelt ved Aurskog R Elv Moderat Braneselva m/brutjernene R Elv Moderat Buneselva R Elv Moderat P Elvestrekning mellom Ara og Aspern R Elv Moderat Biologisk P Ganerødelva R Elv Moderat P Gunnengbekken R Elv Dårlig Gåsebybekkene R Elv Dårlig Hafsteinelva R Elv Dårlig Halvorsrudbekken R Elv Moderat Hellesjøvatnet innløpsbekk R Elv Dårlig P, fysiske Hellesjøvatnet utløpsbekk R Elv Dårlig Holsvannbekken R Elv Moderat Hølandselva nedstrøms Bjørkelangen R Elv Moderat,P Iddebekkene R Elv Moderat Kinnbekken R Elv Dårlig Korsa R Elv Dårlig, fysiske Korsas sidebekker R Elv Dårlig P Lierelva R Elv Moderat Meieribekken R Elv Dårlig Melbyelva R Elv Moderat Orødbekken R Elv Moderat P Osbekken R Elv Svært dårlig, fysiske Remmenbekken R Elv Svært dårlig Bøenselva R Elv Dårlig, fysiske Stenselva R Elv Moderat, biologisk Strømsfoss - elvestrekning mellom Øymarksjøen og Aremarksjøen R Elv Moderat, fysiske, biologisk Svarelva R Elv Moderat Svarelva bekkefelt R Elv Moderat P ype P 18

19 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Svenskebekken med flere R Elv Moderat ista R Elv Dårlig, fysiske P Unnebergbekken og nærliggende småvassdrag R Elv Svært dårlig Ystehedebekken og bekkefelt til Iddefjorden R Elv Moderat Bekkefelt Sannerød R Elv Moderat Ørjeelva R Elv Moderat Ara/Aremarksjøen L Innsjø Moderat Aspern L Innsjø Moderat P Bjørkelangen L Innsjø Dårlig Bunessjøen L Innsjø Moderat Femsjøen L Innsjø God Gjølsjøen L Innsjø Svært dårlig Hallangen L Innsjø Svært god B Hellesjøvatnet L Innsjø Svært dårlig Hemnessjøen (Øgderen) L Innsjø Moderat Holevann L Innsjø God P Holvatn L Innsjø Dårlig P Krokvann L Innsjø Moderat P Langfoss-sjøen L Innsjø God P Remne L Innsjø Dårlig P Rødenessjøen L Innsjø Moderat Skulerudsjøen L Innsjø Moderat unnsjøen L Innsjø God P ævsjøen L Innsjø God P Øymarksjøen L Innsjø Moderat P Svært, fysiske Halden havnebasseng 2-C Kystvann dårlig Iddefjorden hovedbasseng C Kystvann Dårlig Iddefjorden-ytre C Kystvann Moderat ype Basis Det er foreslått basis i 4 vannforekomster i Haldenvassdraget. abell med opplysninger om pågående og planlagt basis i vannområdet framgår i vedlegg 2. 19

20 iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i totalt 43 vannforekomster i Haldenvassdraget. re kystvann, 9 innsjøer og 33 elver. I noen av vannforekomstene er det foreslått prøvestasjoner på flere lokaliteter. De viktigste kvalitetselementene som bør overvåkes er påvekstalger, bunndyr og planteplankton. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet framgår i vedlegg 2. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes, fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene. Problemkartlegging Det er behov for problemkartlegging i 13 elver og 9 innsjøer i Haldenvassdraget for å finne ut om vår foreløpige vurdering av tilstanden er riktig. For både innsjøer og elver er det snakk om mange vannforekomster vi tror er påvirket av forsuring. Noen steder er det også behov for å undersøke hvor omfattende påvirkningene av tilførsler av næringssalter er. abell med opplysninger om planlagt problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 2. Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Det er ikke så mange eksempler på krav om knyttet til konsesjoner eller utslippstillatelser i Haldenvassdraget. De kommunale renseanleggene som hører inn under fylkesmannens myndighetsområde (Aurskog-Høland, Marker og Halden) har krav om resipient. Norske Skog Saugbruks i Halden har også krav om resipient. Kostnader og finansiering Det har vært vanskelig å sette opp komplette oversikter over kostnader knyttet til alle kvalitetselementer som skal overvåkes, men det er brukt sjablon-verdier der det har forekommet. Finansieringsplanen er ikke på plass, men det er klart at mye av en også i fremtiden vil måtte finansieres av offentlige midler (kommune, fylkeskommune og stat). Slik splanen foreligger nå, vil kostnadene beløpe seg til anslagsvis ,- til problemkartlegging i planperioden og i underkant av ,- årlig for tiltaksen. For i kystvann er det satt opp ,- årlig til tiltaks. For basisen har det ikke lykkes å komme opp med noen beløp. Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et sprogram. allene i tiltakstabellene må derfor betraktes som kostnadsanslag som kan være nyttige å ha med seg i den videre planlegging av. Det er ikke lagt opp til representativ i Haldenvassdraget. 20

21 3.3 Vannområde Morsa Oversikt Overvåking av vannkvaliteten har pågått i Vansjø-Hobølvassdraget siden 1960-tallet. Hovedutfordringene for vassdraget er knyttet til overgjødsling og en har derfor vært rettet inn mot parametere som er relevante (tot-p, tot-n, OC, klorofyll a, planktonalger med mer). I senere år har en blitt dreiet over mot de biologiske kvalitetselementene som beskrives i vannforskriften og veiledere. Mange vannforekomster, spesielt elver, har blitt undersøkt mht. påvekstalger (begroing) og bunndyr (makroinvertebrater). Nye klassegrenser er brukt i tilstandsvurderingene. I splanen har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. For elver og bekker mener vi at det beste kvalitetselementet for å vurdere påvirkning av diffuse tilførsler av næringssalter fra landbruket er påvekstalger. Bunndyr er foreslått der påvirkningen er tilførsler av organisk materiale som fører til lave konsentrasjoner av oksygen i vannmassene. I praksis er dette som regel utslipp av kloakk fra kommunale anlegg eller spredt bebyggelse. Flere vannforekomster er påvirket av begge typer tilførsler, da er også begge kvalitetselementene tatt med i planen. På sentrale steder i vassdraget hvor det er viktig å ha oversikt over tilførslene av næringssalter har vi foreslått av konsentrasjoner av næringssalter (vannkjemi). Noen vassdrag og mindre innsjøer er forsuret, der mener vi at en undersøkelse av bunndyrene i utløpsbekken best vil gi grunnlag for riktig tilstandsbeskrivelse. I innsjøene vil planteplanktonindeksen gi best kunnskap om tilstanden. Denne indeksen består av klorofyll a, artssammensetning og biomasse av alger. Det blir også foreslått vannkjemiske analyser i innsjøene. I Vansjø-Storefjorden og Vansjø-Vanemfjorden har det de siste årene blitt gjennomført svært hyppig og omfattende for å prøve å finne tiltak mot oppblomstring av uønskede alger og andre negative effekter av overgjødsling. Overvåkingen har vært betydelig mer omfattende enn de kravene som stilles i vannforskriften. Forslagene i denne splanen er ikke på tilsvarende nivå og vil i realiteten føre til en reduksjon i en. Hvis det blir mulig å finansiere en mer omfattende, vil det gi bedre grunnlag for å se om tiltakene som er gjennomført har ønsket effekt i innsjøen. abell 7: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Svært,fysiske Arnebergkanalen R Elv dårlig Bekk som munner ut i Brevikbukta R Elv Udefinert P Brevikbekken R Elv Moderat P ype 21

22 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Bekk ved Ås på Jeløya R Elv Moderat P Svært Bekker i Rygge til Vansjø R Elv dårlig Bekker til Hobølelva R Elv Moderat Bekker til Mjær R Elv Moderat Bekker til Vanemfjorden R Elv Dårlig,P Bekker til Vågvannet R Elv Moderat P Mørkelva R Elv Moderat Bjørnebekk, Hukeberg og Starengbekken R Elv Dårlig Guthusbekken R Elv Dårlig Svært,fysiske Heiabekken R Elv dårlig,fysiske Hobølelva fra og med omter R Elv Moderat Hobølelva Mjær-Vegger R Elv Moderat Hogstvetbekken og Fallentinbekken R Elv Dårlig P Hølenselva R Elv Moderat Svært Kambobekken R Elv dårlig Kjennsbekken R Elv Moderat Kråkstadelva R Elv Moderat,fysiske Svært Kureåa R Elv dårlig Kystbekker Råde og Rygge R Elv Dårlig Mosseelva fra Årvolltangen til dammen R Elv Dårlig Mosseelva utløp R Elv Svært dårlig,fysiske Norebekken R Elv Dårlig Svært,fysiske Raskebekken R Elv dårlig Reierbekken R Elv Svært dårlig Skogsbekker til Sæbyvannet R Elv Dårlig Solbergbekken med nabobekker R Elv Moderat Stamnesbekken R Elv Moderat P Svinna mm oppstrøms Sæbyvannet R Elv Moderat Svinna nedstrøms Sæbyvannet R Elv Moderat Såna R Elv Dårlig Veidalselva R Elv Dårlig Svært Ørejordetbekken R Elv dårlig Hananbekken R Elv Dårlig Bindingsvatnet L Innsjø Moderat ype P 22

23 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype Langen L Innsjø Moderat Mjær L Innsjø Moderat Ravnsjøen L Innsjø Svært dårlig Sæbyvatnet L Innsjø Dårlig Vansjø - Grepperødfjorden L Innsjø Dårlig Vansjø - Storefjorden L Innsjø Moderat Vansjø - Vanemfjorden L Innsjø Moderat Hurum C Kystvann God B, Krokstadfjorden C Kystvann Moderat Kurefjorden C Kystvann Moderat B, Midtre Oslofjord C Kystvann God B Mossesundet- indre C Kystvann Moderat,fysiske Mossesundet-ytre C Kystvann Moderat,fysiske Breiangen-øst C Kystvann God B Basis Det er ikke foreslått basis i ferskvann i Morsa, men 8 stasjoner i 4 vannforekomster i Oslofjorden er foreslått som lokaliteter for basis. abell med opplysninger om pågående og planlagt basis i vannområdet framgår i vedlegg 3. iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i totalt 45 vannforekomster i Morsavassdraget. Fem kystvann, 8 innsjøer og 32 elver. I noen av vannforekomstene er det foreslått prøvestasjoner på flere lokaliteter. De viktigste kvalitetselementene som bør overvåkes er påvekstalger, bunndyr og planteplankton. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet framgår i vedlegg 3. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes, fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene. Problemkartlegging Det er behov for problemkartlegging i 7 elver i Morsavassdraget for å finne ut om vår foreløpige vurdering av tilstanden er riktig. Dette er hovedsakelig bekker og elver hvor det er behov for å undersøke hvor omfattende påvirkningene av tilførsler av næringssalter er. 23

24 abell med opplysninger om planlagt problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 3. Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Det er ikke så mange eksempler på krav om knyttet til konsesjoner eller utslippstillatelser i Morsavassdraget. De kommunale renseanleggene som hører inn under fylkesmannens myndighetsområde har krav om resipient. Kostnader og finansiering Det har vært vanskelig å sette opp komplette oversikter over kostnader knyttet til alle kvalitetselementer som skal overvåkes, men det er brukt sjablon-verdier der det har forekommet. Finansieringsplanen er ikke på plass, men det er klart at mye av en også i fremtiden vil måtte finansieres av offentlige midler (kommune, fylkeskommune og stat). Slik splanen foreligger nå, vil kostnadene beløpe seg til anslagsvis ,- til problemkartlegging i planperioden og i underkant av ,- årlig for tiltaksen. For i kystvann er det satt opp ,- årlig for tiltaksen. For basisen har det ikke lykkes å komme opp med noen beløp. Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et sprogram. allene i tiltakstabellene må derfor betraktes som kostnadsanslag som kan være nyttige å ha med seg i den videre planlegging av. Det er ikke lagt opp til representativ i Morsavassdraget. 3.4 Vannområde Glomma sør for Øyeren Oversikt Overvåking av vannkvaliteten har pågått i et par tiår i de mest næringsrike innsjøene i vannområdet. Hovedutfordringene for vassdraget er knyttet til overgjødsling og en har derfor vært rettet inn mot parametere som er relevante (tot-p, tot-n, OC, klorofyll a, planktonalger med mer). Det er også en del mindre vann og vassdrag hvor forsuring er et problem. Mange vann blir kalka og det er gjennomført av forsuringsrelevante parametere. I senere år har en blitt dreiet over mot de biologiske kvalitetselementene som beskrives i vannforskriften og veiledere. Mange vannforekomster, spesielt elver, har blitt undersøkt mht. påvekstalger (begroing) og bunndyr (makroinvertebrater). Nye klassegrenser er brukt i tilstandsvurderingene. I splanen har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. For elver og bekker mener vi at det beste kvalitetselementet for å vurdere påvirkning av diffuse tilførsler av næringssalter fra landbruket er påvekstalger, mens bunndyr er foreslått der påvirkningen er tilførsler av organisk materiale som fører til lave konsentrasjoner av oksygen i vannmassene. I praksis er dette som regel utslipp av kloakk fra kommunale anlegg eller spredt bebyggelse. Flere vannforekomster er påvirket av begge typer tilførsler, da er også begge 24

25 kvalitetselementene tatt med i planen. På sentrale steder i vassdraget hvor det er viktig å ha oversikt over tilførslene av næringssalter har vi foreslått av konsentrasjoner av næringssalter (vannkjemi). Noen vassdrag og mindre innsjøer er forsuret. For disse mener vi at en undersøkelse av bunndyrene i utløpsbekken best vil gi grunnlag for riktig tilstandsbeskrivelse. I innsjøene vil planteplanktonindeksen gi best kunnskap om tilstanden. Denne indeksen består av klorofyll a, artssammensetning og biomasse av alger. Det blir også foreslått vannkjemiske analyser i innsjøene. abell 8: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori Bekkefelt Ertevannet R Elv 2021 ilstand Påvirkning ype Moderat Småbekker til Glomma sør for Sarpsfoss R Elv Dårlig P Svært Bekkefelt Hafslundskogen R Elv dårlig Bekkefelt Hunnebunn R Elv Dårlig Svært Bekkefelt Nipa R Elv dårlig P Bekkefelt Skinnerflo R Elv Dårlig Bekkefelt til Glomma oppstrøms Solbergfoss R Elv Moderat P Bekkefelt til Glomma sør for Solbergfoss R Elv Moderat P Bekkefelt orsjøkilen R Elv Moderat P Bekkefelt Visterflo R Elv Moderat Bekker til Lyseren R Elv Moderat P Bergerbekken R Elv Dårlig Bølju, Holmbekken, Bølibekken, Bergbekken R Elv Moderat P Dugla/Visterbekken R Elv Dårlig Dørja R Elv Moderat Engerbekken R Elv Dårlig Engerbekken nedstrøms renseanlegget R Elv Udefinert Fjelle/Dale bekken R Elv Dårlig Fuskbekken/Moenbekken R Elv Dårlig P Glomma fra Øyeren til Solbergfoss R Elv God Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker R Elv Svært dårlig Gretnesbekken og Moumbekken R Elv Dårlig Guslundbekken R Elv Dårlig Haugen/Libru bekken R Elv Moderat P 25

26 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Hera/Lekumelva R Elv Moderat Hjelmungbekken R Elv Moderat Hoelsbekken / Vidnesåa R Elv Dårlig P Hyllibekken R Elv Moderat Hæra nord for Ramstad R Elv Moderat Ingedalsbekken R Elv Moderat Isoa R Elv Moderat Kallerødbekken R Elv Dårlig Kjosbekken R Elv Moderat Kolstadbekken R Elv Dårlig Kystbekker Onsøy R Elv Dårlig Landbrukspåvirka bekkefelt Glommas vestre løp R Elv Moderat P Levernesbekken R Elv Dårlig Lundebybekken (Dalselva) R Elv Moderat Løkkebekken R Elv Dårlig Mjølkebergbekken R Elv Moderat Moenbekken R Elv Dårlig P Nakkimbekken R Elv Moderat Nedre deler av Rakkestadelva R Elv Moderat Svært Oldenborgbekken R Elv dårlig Påvirkede småvassdrag til Singlefjorden R Elv Dårlig Seutelva med bekkefelt R Elv Dårlig P Sidebekker til Glommas østre løp i Sarpsborg R Elv Moderat P Svært Sidebekker til Hera R Elv dårlig P Sidebekker til Rakkestadelva R Elv Moderat P Skarnesbekken R Elv Moderat P Skisvassdraget R Elv Moderat P Skjebergbekken R Elv Dårlig P Skjørenbekken R Elv Moderat Svært Slevikbekken R Elv dårlig Smalelva R Elv Moderat Små landbrukspåvirka bekker til Glomma i Skiptvet R Elv Moderat P Små sidebekker til Glomma Rakkestad og Eidsberg R Elv Moderat Spydevollbekken R Elv Moderat P orpebekken R Elv Dårlig veterbekken R Elv Moderat Svært Veumbekken/Råbekken/Åledalsbekken R Elv dårlig ype 26

27 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Øverbybekken R Elv Moderat Øvre deler av Glomma i Østfold R Elv Moderat Øvre deler av Rakkestadelva R Elv Moderat P Åkentobekken/Bjønnengbekken R Elv Moderat Ertevatnet L Innsjø Moderat Frønessjøen L Innsjø God Honningen L Innsjø Moderat Isesjøen L Innsjø Dårlig Kløsa L Innsjø Dårlig Lundebyvannet L Innsjø Svært dårlig Lyseren L Innsjø God Rokkevatnet L Innsjø Dårlig Skinnerflo L Innsjø Moderat Svært Skjeklesjøen L Innsjø dårlig unevatnet L Innsjø Moderat vetervatn L Innsjø Moderat B Asmalsundet C Kystvann Moderat P Bolærne - Færder 1-C Kystvann God B Elingårdskilen C Kystvann Dårlig P Færder - orbjørnskjær C Kystvann God B Grimsøykilen C Kystvann Moderat P Hankøsundet C Kystvann Moderat, fysiske P Hunnebotn C Kystvann Dårlig Lera C Kystvann Moderat P Løperen C Kystvann Moderat P Ramsøflaket - Østerelva C Kystvann Moderat,B Risholmsundet C Kystvann Moderat Røsneskilen C Kystvann Moderat P Sandholmene C Kystvann Moderat P,B Singlefjorden C Kystvann Moderat,B Skjebergkilen C Kystvann Moderat P,B Skjelsbusundet C Kystvann Moderat P ype 27

28 Navn vannforekomst Svalerødkilen osekilen Vauerkilen Ytre Oslofjord Østerelva Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype C Kystvann Moderat P C Kystvann Moderat,B C Kystvann Moderat P C Kystvann God B C Kystvann Moderat, fysiske Basis Det er foreslått basis i hovedløpet til Glomma ved utløpet i Sarpsfossen. Årsaken til at stasjonen ikke er lagt nedenfor fossen er at der kommer det inn saltvann fra havet som gjør det umulig å få representative resultater. Det er også foreslått at et vann med forsuringsproblemer (vetervann) inngår i basissprogrammet. I tillegg er det foreslått basis i 8 kystvannforekomster i Oslofjorden, noen av dem har flere stasjoner. abell med opplysninger om pågående og planlagt basis i vannområdet framgår i vedlegg 4. iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i totalt 78 vannforekomster i vannområdet. Seks kystvann, 11 innsjøer og 46 elver. I noen av vannforekomstene er det foreslått prøvestasjoner på flere lokaliteter. De viktigste kvalitetselementene som bør overvåkes er påvekstalger, bunndyr og planteplankton. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet framgår i vedlegg 4. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes. Dette fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene. Problemkartlegging Det er behov for problemkartlegging i 21 elver og 12 kystvannforekomster i vannområdet for å finne ut om vår foreløpige vurdering av tilstanden er riktig. Dette er hovedsakelig bekker og elver hvor det er behov for å undersøke hvor omfattende påvirkningene av tilførsler av næringssalter eller sur nedbør er. abell med opplysninger om planlagt problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 4. 28

29 Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Det er ikke så mange eksempler på krav om knyttet til konsesjoner eller utslippstillatelser i vannområde Glomma sør for Øyeren. De kommunale renseanleggene som hører inn under fylkesmannens myndighetsområde har krav om resipient. I tillegg kommer krav til Borregaard og Kronos itan. Kostnader og finansiering Det har vært vanskelig å sette opp komplette oversikter over kostnader knyttet til alle kvalitetselementer som skal overvåkes, men det er brukt sjablong-verdier der det har forekommet. Finansieringsplanen er ikke på plass, men det er klart at mye av en også i fremtiden vil måtte finansieres av offentlige midler (kommune, fylkeskommune og stat). Slik splanen foreligger nå, vil kostnadene beløpe seg til anslagsvis ,- til problemkartlegging i planperioden og i underkant av ,- årlig for tiltaksen i ferskvann. For i kystvann er det satt opp ,- til problemkartlegging og ,- årlig for tiltaksen. For basisen har det ikke lykkes å komme opp med noen beløp. Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et sprogram. allene i tiltakstabellene må derfor betraktes som kostnadsanslag som kan være nyttige å ha med seg i den videre planlegging av. Det er ikke lagt opp til representativ i vannområdet. 3.5 Vannområde Indre Oslofjord vest Oversikt Mange av vannforekomstene har stort biologisk mangfold, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Spesielt de kalkrike områdene med kalksjøer og dammer har betydelige naturverdier med mange rødlistearter. Rekreasjonsverdiene for befolkningen som lever langs og rundt vannforekomstene er store, og bærekraftig bruk og forvaltning av vannforekomstene er nødvendig. Spredte avløp, utlekking og feilkobling i avløpsnettet, landbruk og avrenning fra urbane flater, samt transport og infrastruktur påvirker vannkvaliteten i vannforekomstene negativt. Enkelte av vassdragene er blitt overvåket gjennom lengre tid i regi av kommunene. De tre kystforekomstene i vannområdet ivaretas av Fagrådet for Indre Oslofjord. Vannområdet er delt inn i 144 vannforekomster hvorav 38 er innsjøvannforekomster og 103 er elvevannforekomster. I tillegg kommer 3 kystvannforekomster. Vannforekomstene ble hovedsakelig karakterisert i perioden Det gjøres både basis- og tiltaks i tillegg til problemkartlegging og av beskyttede områder. Overvåkingen er omfattende med undersøkelser av miljøgifter, næringssalter, begroingsalger, bunndyr og bakterier for enkelte forekomster. I ble det i regi av vannområdet gjennomført undersøkelser av bunndyr og begroingsalger. 29

30 I innsjøer benyttes klorofyll a i tillegg til næringsstoffer som kvalitetselementer. Dette vil i noen tilfeller bli supplert med undersøkelser av planteplankton. abell 9: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Fysiske endringer, Flaskebekk R Elv Moderat Fysiske endringer, Fjellstrand R Elv Moderat Fysiske endringer, Fagerstrand R Elv Dårlig Bekker til Hallangspollen R Elv Moderat Bleksitjern L Innsjø Udefinert Fysiske endringer B Lysakerelva R Elv God Fysiske endringer,,p Sidebekker til Langlielva R Elv Udefinert Fysiske endringer, P Sidebekker til Sørkedalselva R Elv Udefinert Fysiske endringer, Bogstadvannet L Innsjø Moderat Fysiske endringer, Heggelielva bekkefelt R Elv Moderat Fysiske endringer, P Kopperhaugtjernet L Innsjø Moderat Langtransportert forurensning Otertjern store L Innsjø Moderat Langtransportert forurensning Nedre del Heggelielva, Langlieva, hele Sørked R Elv Udefinert Fysiske endringer, Stabekken R Elv Svært dårlig Fysiske endringer,,p Nadderudbekken R Elv Udefinert Fysiske endringer,,p Øverlandselva R Elv God,P Dælibekken R Elv Dårlig Fysiske endringer,,p ilførselsbekker til Øverlandselva R Elv Udefinert P Stokkerelva R Elv Udefinert P Fysiske endringer, Neselva R Elv Udefinert,P Petersrønningen R Elv Udefinert P Småbekkene rundt Leangbukta R Elv Udefinert P Burudvann L Innsjø Udefinert Engervann L Innsjø Udefinert P Vesleelva R Elv Moderat P ype Burudelva R Elv Moderat Fysiske endringer P Lomma m. tilførselsbekker R Elv Moderat,P,B Vesle Lommma bekkefelt R Elv Udefinert Fysiske endringer P Rustadbekken R Elv Moderat P 30

31 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Fysiske endringer, Sandvikselva R Elv Moderat ilførselsbekker til Isielva R Elv Moderat P Isielva R Elv Moderat,B ilførselsbekker til Sandvikselva R Elv Udefinert P Hegga midtre og nedre bekkefelt R Elv Moderat P Bekker rundt Engelsrud R Elv Udefinert P Småbekkene rundt Vollen og Bjerkås R Elv Udefinert P Åroselva bekkefelt R Elv Moderat P Follestadbekken R Elv Moderat,P Follestadbekken bekkefelt R Elv Moderat P Sæterelva R Elv Moderat Langtransportert Stikkvannet bekkefelt R Elv Moderat forurensning Kjoselva R Elv Moderat P Fysiske endringer, Hegga øvre bekkefelt R Elv Moderat P Åroselva R Elv Moderat Hegga R Elv Moderat, fysiske endringer Grytnesbekken R Elv Moderat Fysiske endringer, P Bøbekken R Elv Dårlig Fysiske endringer, Follestadbekken R Elv Moderat Fysiske endringer,,p Gjellumvannet bekkefelt R Innsjø Moderat P. Verkenselva R Elv Moderat Biologisk påvirkning,p Verkenselva bekkefelt R Elv Moderat P Grobruelva R Elv Moderat Fysiske endringer, Finsrud/Brendsrud bekkefelt R Elv Udefinert P Askerelva bekkefelt R Elv Udefinert, fysiske endringer,p Nedre Askerelva R Elv Udefinert Fysiske endringer,,p Gjellumvannet L Innsjø Moderat,P Ulvenvannet-Nordvann- Verkensvannet L Innsjø Moderat Semsvannet L Innsjø Moderat Hogstadvannet L Innsjø Udefinert Brendsrudvannet L Innsjø Udefinert Finsrudvannet L Innsjø Udefinert Bondivann L Innsjø Udefinert,P Padderudvann L Innsjø Udefinert,P Mørkvatnet L Innsjø Moderat P Langtransportert Stikkvannet L Innsjø Moderat forurensning ype,p 31

32 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype Kjoselva Breidåsen bekkefelt R Elv Moderat P ofteelva R Elv Dårlig Fysiske endringer, Rødbyvatnet L Innsjø Moderat P Langtransportert Langvann bekkefelt R Elv Moderat forurensning Sageneelva med bekkefelt R Elv Moderat Fysiske endringer, Ustadelva R Elv Moderat P Rødbyvannet bekkefelt R Elv Moderat P Skjøttelvik Knatvoll bekkefelt R Elv Moderat Filtvetelva R Elv Moderat Fysiske endringer Ustadelva bekkefelt R Elv Moderat P Storsand bekkefelt R Elv Moderat P Langvatn L Innsjø Moderat Langtransportert forurensning Sætervann L Innsjø God B Sandungen L Innsjø God B abell med opplysninger om basis, tiltaks og problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg Vannområde Oslo Oversikt Vannområde Oslo dekker Oslo kommune og noen mindre deler av nabokommuner i Marka (Jevnaker, Lunner og Ringerike). Vannområdet het tidligere Vannområde Bekkelagsbassenget. Urbane påvirkninger slik som spillvann, veivann og bekkelukkinger utgjør hovedutfordringene i arbeidet for å nå vannforskriftens miljømål. Vannforekomstene i Marka har god tilstand, men tilstanden blir stadig forverret i byvassdragene jo nærmere fjorden man kommer. blir ført ut i fjorden via elver og tette flater. Vannområdet har i alt 60 vannforekomster, hvorav 38 elv- og bekkefelt, 19 innsjø-, 2 grunnvann- og 1 kystvannforekomst. Halvparten av vannforekomstene i byen er «kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster» (ksmvf). I de urbaniserte vannforekomstene vil det være svært ressurskrevende å oppnå vannforskriftens miljømål. I vannområde Oslo er det prøveserier tilbake til 1976 for fisk og bunndyr, mens kjemisk/fysiske prøveserier går tilbake til 1980-tallet. Algeprøver (gammel metode) er tatt siden 2000-tallet. Prøvetakingen gjennomføres i hovedsak av Vann- og avløpsetaten (VAV), Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) og Oslo havn. Algeprøver (etter PI-indeksen) tas hvert år i vassdragene. Kjemisk/fysiske prøver tas 3-4 ganger på langs i vassdragene hvert fjerde år på de samme stasjonene hvor man undersøker bunndyr og fisk. I tillegg tar VAV kontinuerlige automatiske målinger av kjemisk/fysiske prøver ved målestasjonene som er nederst i alle vassdragene. Analysene omfatter i hovedsak næringssalter og parametere som er relatert til utslipp av avløpsvann. 32

33 Bakgrunnen for VAVs prøvetaking er å føre en internkontroll på avløpsnettet og derfor er bakteriemålinger, bunndyr, fisk og metaller viktige. Det har frem til nå vært mindre fokus på miljøgifter, men det er foreslått å ta dette inn i sprogrammet. Det er hovedsakelig tiltaksrettet som utføres i vannområdet. abell 10: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Vassdrag til Maridalsvannet nedstrøms Øyungen Mærradalsbekken til og med Hovseterdalen Mærradalsbekken nedstrøms Hovseterdalen Mærradalsbekken nedstrøms Sigurd Iversens vei Hoffselva oppstrøms Smestaddammen Nedre del av Hoffselva inkludert Makrellbekken Øvre del av Frognervassdraget Gaustadbekken Nedre del av Frognervassdraget Akerselva oppstrøms Nydalsdammen Akerselva nedstrøms Nydalsdammen Hovinbekken oppstrøms Økern Hovinbekken nedstrøms Økern Id-Vann-nett R R R R R R R R R R R R R Kategori Elv Elv Elv Elv Elv Elv Elv Elv Elv Elv Elv Elv Elv 2021 ilstand Påvirkning Udefinert, fysiske Moderat/god, fysiske Moderat/god, fysiske Moderat/god, fysiske Biologisk påvirkning, Moderat/god forurensning, fysiske Svært dårlig, fysiske Dårlig/ Udefinert, fysiske Dårlig/ Udefinert, fysiske Dårlig/ Udefinert, fysiske, andre Moderat/God påvirkninger Svært dårlig, fysiske Svært Biologisk påvirkning, dårlig/god forurensning, fysiske Svært Biologisk påvirkning, dårlig/god forurensning, fysiske okerudbekken R Elv Svært dårlig, fysiske Alna opp mot Alnsjøen R Elv Dårlig/God, fysiske Alna ved terminalområdet R Elv Svært dårlig/god, fysiske Alna mellom fjelltunnellen og terminalområdet R Elv Svært dårlig, fysiske Alnas fjelltunnell R Elv Svært dårlig, fysiske Ljanselva oppstrøms Øvre Ljanskollen R Elv Moderat/God, fysiske Ljanselva og Prinsdalsbekken R Elv Moderat/God, fysiske Sidebekker til Østensjøvannet R Elv Svært dårlig, fysiske Maridalsvann L Innsjø Moderat /Udefinert, fysiske, langtransporterte forurensninger ype 33

34 Navn vannforekomst Alnsjøen (Alnavassdraget oppstrøms byggesonen) Sandungen Lutvann (Sidevassdrag til Nøklevann og Lutvann) Helgern Bjørnsjøen Holmendammen (Hoffselva) Østensjøvann Gjerdsrudtjern (Gjersrudvassdraget) Stensrudtjern (Gjersrudvassdraget) Id-Vann-nett R L R L L R L R R Kategori Elv Innsjø Elv Innsjø Innsjø Elv Innsjø Bekkelagsbassenget C Elv Elv 2021 ilstand Påvirkning Moderat/God langtransportert forurensning God/Udefinert langtransportert forurensning Udefinert langtransportert forurensning Moderat/ Udefinert langtransportert forurensning Moderat/ Udefinert langtransportert forurensning Biologisk påvirkning, Svært dårlig forurensning, fysiske Svært dårlig/ Biologisk påvirkning, Udefinert forurensning, fysiske Udefinert/ Biologisk påvirkning, God forurensning, fysiske Udefinert/ Biologisk påvirkning, God forurensning, fysiske Biologisk påvirkning, Moderat/ Ikke forurensning, fysiske, god andre påvirkninger ype abell med opplysninger om basis, tiltaks og problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg Vannområde PURA Oversikt Vannområdet ligger i Follo og omfatter kommunene Ås, Ski, Frogn, Oppegård og Nesodden samt en liten del av Oslo. Vannområdet har 38 vannforekomster fordelt på 19 tiltaksområder og to marine vannforekomster. Overvåkingen av Bunnefjorden rapporteres av Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Hovedutfordringene i PURA er knyttet til eutrofiering. Hovedkilder er avrenning fra kommunalt avløp, tette flater og fra landbruk. Enkelte år har eutrofieringsproblemene gitt oppblomstring av giftproduserende blågrønnbakterier i Årungen og Kolbotnvann. Dette har forplantet seg ut i Bunnebotn og ført til restriksjoner på bading. Østensjøvann har vært fokusert på de senere årene med utredneinger om mulige tiltak som felling av fosfor og utfisking som et tiltak. Det gjennomføres både kjemisk/fysiske og biologiske prøver for å vurdere miljøtilstanden. Fosfor er en viktig kjemisk parameter i en, begroingsalger benyttes i elver og alger i innsjøer. Det har også vært gjennomført undersøkelser av fisk. 34

35 abell 11: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype, andre Gjersjøelva R Elv Moderat påvirkninger, P Gjersjøen 4) L Innsjø God, fysiske, andre påvirkninger P (B?) 4) Fåleslora/ Vassflobekken R Elv Moderat, andre påvirkninger, P Kantorbekken R Elv Moderat, andre påvirkninger, P Kolbotnvann L Innsjø Dårlig, P Augestadbekken R Elv Dårlig, P Skredderstubekken R Elv Dårlig, P Midtoddveibekken R Elv P Greverudbekken R Elv Moderat, andre påvirkninger, P ussebekken/ussetj ern R Elv Moderat, P Dalsbekken R Elv Moderat, P Blåveisbekken R Elv P Midtsjøvann L Innsjø Moderat, fysiske, andre påvirkninger Nærevann L Innsjø Moderat, fysiske, (B?) Årungenelva R Elv Moderat, fysiske, P (B?) Årungen L Innsjø Moderat, biologisk påvirkning, fysiske, andre påvirkninger, P (B?) Vollebekken R Elv Svært dårlig Brønnerudbekken R Elv Moderat Smedbølbekken R Elv Moderat Storgrava R Elv Moderat, P Bølstadbekken, ved utløp R Elv P Bølstadbekken, Nordby R Elv P Bølstadbekken, ved innløp Årungen R Elv Moderat Norderåsbekken R Elv Svært dårlig Østensjøvann L Innsjø Moderat, fysiske Finstadbekken/Skibe kken R Elv Moderat, andre påvirkninger, P Skuterudbekken R Elv Moderat, andre påvirkninger, P Bekkestenbekken R Elv Moderat til dårlig, andre påvirkninger Delebekken R Elv Moderat til dårlig, andre påvirkninger 35

36 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Moderat til, andre Kjernesbekken R Elv dårlig påvirkninger Fålebekken/Kaksrud, fysiske bekken R Elv Moderat Pollevann L Innsjø God Bonnbekken R Elv Moderat, P Dalsbekken Frogn R Elv Dårlig, P Haslebekken R Elv Dårlig, P orvetbekken R Elv Dårlig, P, fysiske Skoklefallsbekken R Elv Dårlig Skoklefalltjern R Innsjø Moderat P Bunnebotn C Kystvann Dårlig, andre påvirkninger Bunnefjorden C Kystvann Dårlig, biologisk påvirkning, andre påvirkninger ype, P, P abell med opplysninger om basis, tiltaks og problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg Vannområde Leira/Nitelva Oversikt Vannområdet Leira/Nitelva strekker seg opp i Oppland med kommunene Gran og Lunner. I tillegg innbefatter vannområdet kommunene Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oslo, Rælingen, Fet, Nittedal, Gjerdrum og Ullensaker. Vannområdet har lange tradisjoner med vannkvalitets med tidsserier tilbake til 1976 for enkelte stasjoner. Vannområdet har overvåket bunndyr, begroingsalger og vannplanter. Det er i tillegg gjennomført prosjekter hvor det er kartlagt miljøgifter, kvikksølv i fisk, avrenning fra gruver i Romeriksåsen, av muslinger og kreps, samt fiskeundersøkelser. Hovedutfordringen i Leira/Nitelva er eutrofiering. Noen av de høyreliggende områdene er også påvirket av forsuring. På grunn av leirpåvirkning og medfølgende vanskelig prøvetaking er det foreslått å benytte fisk og/eller vannplanter som erstatning for bunndyr og begroingsalger. Leirpåvirkningen i flere av vannforekomstene gjør det vanskelig å definere miljømål. abell 12: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Bekker rundt Malsjøen R Elv Moderat Sur nedbør Malsjøen L Innsjø Moderat Store Avrillen L Innsjø Moderat ype 36

37 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning, fysiske Vassbråa L Innsjø God Steinsjøenelva R Elv God Hammartjernet L Innsjø God Bekker rundt Vassbråa og Våja R Elv God Sur nedbør ype illøpselver til Øvre Leira R Elv God Leira øvre, Nannestad/Lunner R Elv Moderat Fysisk (L12) Leira med tilløpsbekker Vålaugmoen -Kringler R Elv Moderat (L9) Store Snellingen L Innsjø Moderat Råbjørn L Innsjø Moderat Leira med tilløpsbekker, Kringler-Krokfoss R Elv Moderat Biologisk, fysisk Fiskeløysa R Elv Moderat Rotua med tilløpsbekker R Elv Moderat Råsjøen L Innsjø Moderat Storøyungen L Innsjø Moderat Songa/Vikka R Elv Dårlig (Sog) Gjermåa over marin grense R Elv Moderat (Gjå, forsuring) Mikkelsbekken R Elv Moderat (Mik), forsuring Nordbytjernet L Innsjø Moderat Biologisk, forurensning P veia R Elv Dårlig (Mås 2, Mås 3, ve 1) Jeksla R Elv Dårlig, Fysisk (J14) Gjermåa nedre R Elv Moderat, fysisk (l11) Ulvedalsbekken R Elv Dårlig fysisk (Ulv, forsuring) B (2 stasjoner), fysisk Leira nedstrøms Krokfoss R Elv Svært dårlig (L4, L5) Sidebekker Leira nedstrøms Krokfoss R Elv Svært dårlig, Fysiske P Bekkefelt Bøler- Farseggen R Elv Svært dårlig (Bøl) omtstilla L Innsjø Dårlig P (SMVF?) Ringstilla/Brauterstilla L Innsjø Dårlig P Stilla L Innsjø Dårlig Forurensing (Sti) P (L2) 37

38 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Muttatjernet L Innsjø Moderat P Bekker rundt Svea R Elv Moderat Biologisk, forurensning P Svea L Innsjø Moderat Biologisk, forurensning P Sveselva R Elv Moderat, fysiske P Mylla L Innsjø Moderat Biologisk, forurensning, fysiske P Myllselva bekkefelt R Elv God Bekkefelt rundt Harestuvatnet R Elv God, fysiske Løkebekken R Elv Dårlig Fysiske P Gjerdingselva R Elv Dårlig Fysiske P Gjerdingen L Innsjø God Fysiske B Skillingen L Innsjø Moderat Biologisk Fysiske Biologisk ype Fysiske Harestuvannet L Innsjø Moderat (Lunner) Fysiske st Daltjuven L innsjø God P ilførselsbekker Hakadalselva R Elv Udefinert P Nitelva til badeplassen ved Åneby R Elv God (N1) Ela R Elv Moderat Veslebekken-Åsbekken R Elv Moderat, P Sidebekker til Nitelva øvre R Elv Udefinert, fysisk P Nitelva Åneby-Slattum R Elv Moderat, fysiske (N4, N5) Elvann L Innsjø Moderat, fysiske, P Langvann L Innsjø Moderat, B Askkroken R Elv Moderat, P Ørfiskesystemet med bekker R Elv God Fysiske, P Ørfiske L Innsjø God, fysiske? Kalkes? ilførselsbekker til Nitelva, Rotnes-Kjeller R Elv Moderat, P B 38

39 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype Nitelva Slattum-Kjeller R Elv Dårlig B, (N6) Ryggevannsbekken/Krop ptjernsbekken/ringdalsbekken øvre del R Elv Moderat Kropptjernsbekken/Ryggj a nedre del,ringdalsbekken nedre del og uterudbekken R Elv Dårlig P veita- og Møyenbekken R Elv Dårlig P Nedre Nitelva R Elv Dårlig, fysiske (N8) illøpsbekker Svellet over marin grense R Elv Udefinert (???) illøpsbekker Svellet under marin grense R Elv Udefinert P Bergerbekken bekkefelt R Elv Udefinert P Svellet L Innsjø Moderat, fysiske (ØY6) Øvre Losbyvassdraget R Elv Moderat Nedre Losbyvassdraget m/tilløpsbekker R Elv Dårlig Fysiske Elvåga L Innsjø Moderat illøpsbekker Elvåga og Ellingsrudelva R Elv Moderat, fysiske Ellingsrudelva R Elv Dårlig illøpsbekker Fjellhamarelva-Sagelva R Elv Dårlig (Lørenskog), P (VAV) (Lørenskog, forsuring) (Lørenskog, VAV) (Lørenskog, forsuring) Fjellhamarelva-Sagelva R Elv Svært dårlig Forurensing B, (F3) Kalven L Innsjø Moderat Småtjernet L Innsjø God Biologisk,,P Muttatjernet L Innsjø Moderat, Svea L Innsjø Moderat Biologisk Nedre Karlstjernet L Innsjø Moderat??,P abell med opplysninger om basis, tiltaks og problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 8. 39

40 3.9 Vannområde Øyeren Oversikt Vannområde Øyeren omfatter kommuner i Akershus, Hedmark og Østfold med Aurskog-Høland, Eidsberg, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Nes, Nord Odal, Rælingen, Spydeberg, Sør-Odal, Sørum, røgstad og Ullensaker. Vannområdet har et bredt spekter av vannforekomster fra små sidebekker til den store elven Glomma. Vannområdet omfatter innsjøen Øyeren med nordre Øyeren naturreservat (RAMSARområde). Hovedutfordringer i vannområdet er eutrofiering og tilslamming blant annet på grunn av tilføring av næringssalter fra jordbruk og avløp. Det er også noen få høyereliggende områder som er forsuret. Det er også noe høye verdier av kvikksølv i fisk i Øyeren. Det ligger tre store elvekraftverk tilknyttet Glomma i vannområdet. Vannområdet har overvåket bunndyr, begroingsalger og vannplanter samt kjemiske og fysiske parametere. Det er i tillegg gjennomført prosjekter hvor det er kartlagt miljøgifter og kvikksølv i fisk. Leirpåvirkningen i flere av vannforekomstene gjør det vanskelig å definere miljømål. Vannområdet gjennomfører derfor en studie for å kunne finne mulige løsninger på hvordan en skal håndtere vannforekomster med leirpåvirkning. abell 13: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype Drogga nedre R Elv Svært dårlig Forurensing Hvalsbekken R Elv Moderat Forurensing illøpsvassdrag Glomma (Mårud- Funnefoss) R Elv Moderat Forurensing Skjønhaugbekken - Frøshaugbekken R Elv Svært dårlig Forurensing Smalelva røgstad R Elv Moderat Forurensing Rømua R Elv Svært dårlig Forurensing Dyståa nedre R Elv Dårlig Forurensing Glomma R Elv God Forurensing + fysiske Ua nedre R Moderat Elv Forurensing Sideelver til Børterelva R Elv Moderat Forurensing Bekkfelt til Øyeren R røgstad Elv Moderat Forurensing Børterelva R Elv Dårlig Forurensing + fysiske illøpsvassdrag Utsjøen/Murua/ennung en R Elv Moderat Forurensing Sidebekker til Glomma R nedstr Rånåsfoss Elv Dårlig Forurensing Sidebekker til Glomma R oppstr Rånåsfoss Elv Svært dårlig Forurensing Varåa R Elv Moderat Forurensing 40

41 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Kampåa Nedre R Elv Moderat Forurensing + fysiske ype Sagstuåa nedre R Elv Moderat Forurensing Fossåa, Sloraåa og kauserudåa R Elv Svært dårlig Forurensing Bekkefelt til Øyeren Dalefjerdingen, Hammeren og Kirkebygda R Elv Dårlig Forurensing Ramstadbekken R Elv Moderat Forurensing Sideelver til Børtervanna R Elv God Forurensing omter R Elv Svært dårlig Forurensing Byåa R Elv Dårlig Forurensing illøpsbekker til Øyeren, Fet R Elv Moderat Forurensing Gansåa R Elv Moderat Forurensing Forurensing + Øyeren sør L Innsjø Moderat fysiske Utsjøen L Innsjø God Forurensing Børtervatna L Innsjø God Forurensing Heia L Innsjø God Forurensing + fysiske Bølertjern L Innsjø God Forurensing Sagstusjøen L Innsjø God Forurensing Mosjøen L Innsjø God Forurensing Drogga nedre R Elv Svært dårlig Forurensing P Sidebekker til Glomma nedstr Rånåsfoss R Elv Dårlig Forurensing P Glomma R Elv God Forurensing P Smalelva røgstad R Elv Moderat Forurensing P Øyeren L Forurensing + Innsjø Moderat fysiske B Drogga (rolig feil) R Elv Svært Dårlig Forurensing B R Sidebekker til Glomma Elv Svært Dårlig Forurensing oppstrøms Rånåsfoss B Kampåa Nedre R Forurensing + Elv Moderat fysiske B Rømua R Elv Dårlig Forurensing B abell med opplysninger om basis, tiltaks og problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg Vannområde Hurdalvassdraget/Vorma Oversikt De viktigste påvirkningene som er avdekket i vannområdet er innenfor temaene langtransportert forurensing, avrenning fra husholdninger, spredt avløp, avrenning fra landbruket, forurenset 41

42 sediment/miljøgifter, flomverk/forbygninger/ dammer/regulering, fremmede arter, transport og infrastruktur, vannkraftregulering, avløpsanlegg/overløp og avrenning fra urbane områder. Hovedutfordringene er knyttet til opprydding i spredt avløp, tiltak innen jordbruket, kommunalt avløp, opprydding av miljøgifter, reguleringer (særlig av Hurdalssjøen), og opprettholde vassdragskalkingene. I vannområdet er det blitt gjort knyttet til forsurede vannforekomster siden Resipient, bade- og drikkevanns, av hydromorfologi og miljøgifter er også foretatt. I 2012 ble det gjennomført økologisk klassifisering i vannområdet med prøvetaking av bunndyr og begroingsalger. Dette videreføres i Vannområdet har utarbeidet et notat ( ) som beskriver sprogrammet i Samlet er det skissert et behov for en innenfor påvirkningene eutrofiering (12 vannforekomster), miljøgifter (3 vannforekomster), forsuring/kalking (14 vannforekomster), biologisk påvirkning (4 vannforekomster). I tillegg er det behov for ytterligere problemkartlegging i flere vannforekomster de neste årene. abell 14: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Forurensing, fysiske, biologisk Vorma R Elv God påvirkning Hurdalssjøen L Innsjø God Fysiske B Hersjøen i Ullensaker L Innsjø Moderat Forurensing, biologisk påvirkning B, Hersjøen, Østre oten L Innsjø God (Liten) B Steinsjøvassdraget, øvre del R Elv God Forurensing, biologisk påvirkning P, Steinsjøvassdraget, nedre del R Elv God Forurensing, biologisk påvirkning P Elstad bekke felt R Elv Moderat Forurensing P, Forurensing, fysiske Høverelva/ Hurdalselva R Elv God P, Gjødingelva R Elv Svært god Forurensing P Hæravassdraget R Elv Moderat Forurensing P, Stensbyelva R Elv God Forurensing, fysiske P, Nord-Fløyta/Holtåa R Elv Moderat Forurensing, fysiske P illøpsbekker Vorma n.f. Sundet R Elv Dårlig Forurensing P, Andelva med tilløpsbekker R Elv Moderat Forurensing, fysiske P, Øyangen L Innsjø Moderat Forurensing, fysiske P, Holsjøvassdraget med tilløpsbekker R Elv Moderat Forurensing, fysiske P, Sentrumsbekkene R Elv Moderat Forurensing, fysiske P, illøpsbekker Vorma s.f. Sundet R Elv Dårlig Forurensing ype B, 42

43 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Risa med tilløpsbekker R Elv Moderat Forurensing Nessa med tilløpsbekker R Elv Moderat Forurensing illøpsbekker til Hurdalssjøen vest R Elv God Forurensing Hegga bekkefelt R Elv God Forurensing illøpsbekker til Hurdalssjøen øst R Elv God Forurensing Holsjøvassdraget med tilløpsbekker R Elv God Forurensing Søndre Holsjø L Innsjø God Forurensing illøpsbekker Gjødingelva R Elv God Forurensing Skrukkelivassdraget R Elv God Forurensing Høverelva bekkefelt R Elv God Forurensing Fjellsjøen L Innsjø God Forurensing illøpsbekker isjøen R Elv God Forurensing Bekkefelt til Øyangen R Elv God Forurensing Huldertjernet L Innsjø God Forurensing Brennsætersjøen L Innsjø God Forurensing ype abell med opplysninger om basis, tiltaks og problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg Samordnet av Indre Oslofjord Oversikt Indre Oslofjord er et av landets mest benyttede rekreasjonsområder og er av uvurderlig verdi for en befolkning på over 1,2 millioner mennesker som bor og virker rundt fjorden. Området har et rikt naturmiljø både til lands og til vanns. Øyene og kystområdene har betydelige nasjonale naturverdier og et stort biologisk mangfold. Vannkvaliteten i Indre Oslofjord er blitt mye bedre de siste tiårene med økt siktedyp, lavere mengder planktonalger og høyere oksygeninnhold i vannet samt bedre badevannskvalitet. I de senere år er det midlertidig registrert gjennom en en svak økning av forurensningstilførslene til fjorden. Årsaken er at ledningsnett og renseanlegg nå er belastet nær og tidvis over sin maksimale kapasitet. Det er ventet at befolkningen i Osloområdet vil øke sterkt gjennom de kommende ti-årene og medfører tilsvarende økt belastning på avløpsledninger og renseanlegg. I tillegg kommer endringer i klima med stadig kraftigere og hyppigere nedbørepisoder. Dette øker også forurensningstilførslene via avrenning fra tette flater og fra avløpssystem til fjorden. De høyeste tilførslene av miljøgifter til Indre Oslofjord ble registrert på 70-tallet. Selv om tilførslene av mange typer miljøgifter i dag er betydelig redusert, kan en fortsatt spore relativt høye konsentrasjoner av enkelte stoffer i fjordens bunnslam og i fisk og skalldyr. Innholdet av kvikksølv i torskefilet fra Oslo havn har gradvis økt de siste 20- årene og tilsvarer nå kategorien markert forurenset. orskelever fra Oslo havn er tilsvarende klassifisert som markert forurenset. Det har tidligere vært kostholdsråd mot konsum av fisk og skalldyr i Indre Oslofjord på grunn av innholdet av 43

44 organiske miljøgifter som PCB i blåskjell og i torskelever. Mattilsynet råder i dag på generelt grunnlag de som fisker til eget bruk ikke å spise lever av fisk fra skjærgården i Norge. Hovedutfordringene fremover i Indre Oslofjord vil være knyttet til miljøgifter og til fortsatt tilførsler av næringsstoffer og oksygenforbrukende stoffer (organiske stoffer) som overskrider det som er antatt tålegrense. Indre Oslofjord er delt opp i 6 vannforekomster hvorav vannområde PURA har 2 vannforekomster, Vannområde Oslo har 1 og Indre Oslofjord vest har 3. Alle vannforekomstene i Indre Oslofjord har i dag moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand. Det angis for at miljømålet ikke oppnås innen Fagrådet for Indre Oslofjord er et organ for vann- og avløpsteknisk samarbeid for kommunene rundt Indre Oslofjord (11 kommuner). Fagrådet driver en koordinerende av miljøforholdene i fjorden og kartlegging av forurensningstilførslene til fjorden. Overvåkingsprogrammet er et pågående program, der analyser av marinbiologi og hydrografi/hydrokjemi har vært gjennomført hvert år siden 1970 årene. Fylkesmannens oppgave vil her være å kvalitetssikre at en i fjorden tilfredsstiller vannforskriftens krav. Vi har i våre utslippstillatelser på avløpssektoren stilt krav om at en av de kommunale utslippene skal inngå i Fagrådets sprogram. Et nytt sprogram legges nå ut på anbud i løpet av Arbeidet blir i dag utført av NIVA i samarbeid med Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. Overvåkingsprogrammet dekker hele Indre Oslofjord, avgrenset i sør ved Filtvet/Brenntangen i Drøbaksundet. Aktuelle saktiviteter som er gjennomført i og som nå blir videreført og kvalitetssikret i forhold til vannforskriftens krav er vist i tabell 15. abell 15: Overvåkingsaktiviteter som er gjennomført i og som blir videreført Aktivitet A Hydrografi / vannutskiftning / oksygen x x x x B Hydrokjemi x x x x C Reker Hyperbentos x x x x D Fastsittende alger D1 Fastsittende alger horisontalutbredelse x x x D2 Fastsitttende alger - dekningsgrad x x D3 Fastsittende alger nedre voksegrense x x x E Overflatevannet E1 Overflatevannets kvalitet tokt x x x x E2 Overflatevannets kvalitet årsobservasjoner (Ferry Box) x x x x F Biologisk mangfold biogeografiske kart x x x x 44

45 Aktivitet G Miljøgifter i fisk biomarkører x x H Klima, overflatetemperatur observasjoner x x x x I Overvåking av blågrønnalger x x x x J Varsling av ekstreme hendelser x x x x K Rapportering / rådgiving / møter x x x x 3.12 Vannområde Mjøsa Oversikt Hovedutfordringene for vassdraget er knyttet til fysiske i vassdrag, hovedsakelig vannkraftutbygging og flom og erosjonssikring. Det har i lang tid vært en aktiv av fiskebestandene i regulerte vassdrag. Det har derimot i liten grad foregått av vassdrag påvirket av flom og erosjonssikring eller andre tekniske, bla på grunn av manglende hjemler til å pålegge slik. Det er foreslått av fisk og bunndyr i mange slike vassdrag i sprogrammet. I Lenaelva, Hunnselva, Svartelva og Flagstadelva er næringssaltforurensing en sentral belastning. I tillegg har det i lang tid vært et stort fokus på vannkvaliteten i Mjøsa, som før Mjøsaksjonene var preget av næringssalttilførsel med algeoppblomstring og redusert drikkevannskvalitet som resultat. Overvåkingen i disse vassdragene har derfor vært rettet inn mot parametere som er relevante (tot-p, tot-n, OC, klorofyll a, planktonalger og påvekstalger). I splanen har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. For elver og innsjøer med fysiske mener vi det mest relevante kvalitetselementet vil være fisk. For elver med næringssaltbelastning anser vi påvekstalger som mest sentralt, mens planteplankton/klorofyll a vurderes som mest relevant i innsjøer med næringssaltforurensing, sammen med fosfor og nitrogen som støtteparametere. I noen vassdrag er imidlertid også fisk et sentralt kvalitetselement i forhold til næringssaltforurensing og tilførsel av organisk materiale. Noen vassdrag og mindre innsjøer er forsuret. Disse følges primært ved hjelp av vannkjemi og fiskeundersøkelser for å måle effekt av tiltak og for å kunne justere tiltakene i tråd med gradvis mindre sur nedbør. Enkelte truede arter og naturtyper er viet særlig oppmerksomhet i sprogrammet og også i tidligere. Dette gjelder storaurestammer, elvemusling og kalksjøer. 45

46 abell 16: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet * hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) *Mangler noen VF fra Akershus Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Grønbekken R Elv Moderat P illøpsbekker østsiden R Elv Moderat til Nevla Mesnaelva fra Kroken R Elv Moderat og ned Åretta nedre del R Elv Moderat Fysiske P Skurva fra Åbbortjern R Elv Dårlig P og ned til Mjøsa Lågen Hølsauget R Elv God Fysiske Lågendelta Sidebekker Rinda R Elv Moderat P østsiden Rinda nedre del R Elv Dårlig P Maihaugenelva R Elv Dårlig Fysiske P Rolla nedre del R Elv Moderat Fysiske P Kvamsbekken, nedre R Elv Dårlig del Mosåa nedre del R Elv Dårlig Fysiske P Musa R Elv Moderat Visa Medalen nedre R Elv God Fysiske P del av Visa Visa-nedre del R Elv God B Steinbuelva R Elv Moderat P Leira nedre del R Elv Dårlig Fysiske P Finna fra begynnelse R Elv Dårlig Fysiske P av forbygning og ned til Otta Vulu nedre del R Elv Moderat P Otta ned til R Elv Moderat Fysiske P Lalmsvatnet Lalmsvannet R Elv God P bekkefelt Kjønnås R Elv Dårlig Lågen Ringebu - Losna R Elv Moderat Fysiske P romsa nedre del R Elv Moderat Fysiske P Våsjøbekken R Elv Dårlig Fysiske P Vinstra mellom R Elv Moderat Fysiske B Vinstern og Sandvatn Vinsteråne R Elv Moderat Fysiske B Lågen mellom Håvdan R Elv Dårlig Fysiske P og Jori Hunnselva Breiskallen R Elv Moderat - Korta Konglestadelva R Elv Dårlig Hindåe kanalisert strekning Einbugga nederste strekning R Elv Moderat P R Elv Moderat Fysiske P 46

47 Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Dragåa R Elv Dårlig P, Langbekken R Elv Moderat Fysiske P Lågen mellom Samløp R Elv God Fysiske Otta og Solhjem Lågen nordsel R Elv Moderat Fysiske Selsverket Selsbekken ved koia R Elv Moderat P, og ned til Skottvatnet Selsbekken R Elv Dårlig P, Skottvatnet - Lågen Otta fra Lågen til R Elv Moderat P, olykja Muru R Elv Moderat Fysiske P Lågen Dovre søre del R Elv Moderat P Store Ula R Elv Svært god B Store Ula Mysusæter R Elv Moderat P bekkefelt Djupsdalsbekken, R Elv Moderat Fysiske P nedre del Sula R Elv Moderat P Sula nedre del R Elv Moderat P Jora R Elv God Fysiske P Storåa R Elv Moderat P jønnåa og Veikleåa R Elv God P Vinstra Hersjøen R Elv Moderat Fysiske Olstappen Lågen sidebekker R Elv God P Kvam vest Frya nedre del R Elv Dårlig Fysiske Fagerhøi - Bennsjøen R Elv Moderat Slanngen-Olstappen R Elv Moderat Fysiske P Ruste R Elv Moderat Givra R Elv Moderat P Sideelver Lågen R Elv God P (vestsiden) Skjervangens R Elv Moderat nedbørfelt Fossåa nedre del R Elv Moderat P, Sideelver til Lågen på R Elv Moderat P, østsiden i Sør-Fron Ongsjøbekken R Elv Moderat Fysiske P Vesleelva R Elv Dårlig P, Sidebekker Gausa R Elv Moderat P rundt Follebu Raua R Elv Dårlig 47

48 Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Ongsjoa R Elv Dårlig P, Roppa R Elv Dårlig Fysiske P Ongsjoa sidebekker R Elv Moderat Bæla nedre del R Elv Moderat P, Gausa nedre del R Elv Moderat P Aura R Elv Dårlig Fysiske P Sjøle R Elv Moderat Fysiske P Måråe nedre del R Elv Moderat Fysiske P Veo nedre del R Elv Dårlig Fysiske P Sjoa Gjende - Ø R Elv Moderat B Sjodalsvatn Sjoa til samløp Rinna R Elv God B Sjoa fra Nedre R Elv God /Fysiske B Sjodalsvatn til kommunegrens Sel Sjoa fra Heidal ned til R Elv Svært god B Lågen Nugga R Elv Dårlig P, Ådalsbekken R Elv Moderat Otta Lalmsvatn R Elv Moderat Fysiske P Eidefoss Sidebekker til R Elv Moderat P Vesleelva Augga R Elv Moderat Vismunda nedre del R Elv Moderat P, Bjørnstadelva R Elv God /Fysiske B Grevsjøelva R Elv Moderat Forsuring Helgedalselva R Elv Moderat Forsuring Goppolåa R Elv Dårlig Fysiske P Grunnesåa R Elv Dårlig Fysiske P Korta nederst R Elv Dårlig P, Storelva R Elv Moderat Stokkelva R Elv Moderat P Sideelver til Storelva R Elv Moderat Sideelver til Mjøsa R Elv Moderat P mellom Stokkelva og Vismunda Korta R Elv Moderat Presteseterbekken R Elv Moderat Bekk nordøst R Elv Moderat Reinsvoll Hekshuselva, nedre R Elv Moderat del P, P, P 48

49 Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Sidebekk til R Elv Moderat P Hegsuselva nedre del Hegshuselva øvre del R Elv Moderat Veltmanaåa R Elv Moderat P, Brennbekken R Elv Moderat P Vesleelva R Elv Moderat P, Sidebekker til R Elv Moderat P Vesleelva på nordisen Grøndalen R Elv Moderat P Elv Sillongen-Slomma R Elv Moderat Elv Kauserud R Elv Moderat Slomma Vesleelva R Elv Moderat Ihlebekken R Elv Dårlig Hørsrudbekken R Elv Dårlig Vesleelva sidebekk R Elv Moderat P Brandelva nedre del R Elv Moderat Homla, nedre del R Elv Moderat P Lenaelva ytre Kolbu R Elv Moderat Lenaelva, ytre Kolbu R Elv Moderat P bekkefelt Riselva, nedre del R Elv Moderat Slukelva, nedre del R Elv Moderat Sidebekker til Lena R Elv Moderat mellom Bråstad og Lena Elv Reinsvann R Elv Moderat Fysiske P Melsjøen Elv Mellsjøen R Elv Moderat Fysiske P Kroksjoen Våla R Elv Moderat Fysiske Sivesindbekken R Elv Dårlig Sidebekker til Gausa i R Elv Moderat P Lillehammer Benna R Elv Moderat Fysiske P Skulhuselva, påvirket del Sideelver, Skulhuselva, Påvirkede Vekkom - sidevassdrag til Lågen Jøra fra Benna til samløp Augga Moksa fra kraftverksutløp Moksa fra bebyggelse ned til kraftverk Vinstra Olstappen - Vinstra R Elv Moderat Fysiske P R Elv Moderat R Elv God P R Elv Moderat P R Elv Dårlig Fysiske R Elv Svært dårlig Fysiske P R Elv Moderat B 49

50 Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Mesna Nord-Mesna R Elv Moderat Kroken orda bekkefelt R Elv God B Otta Breidalsvatn R Elv Moderat Grotlivatn Otta nedenfor R Elv Moderat Fysiske Eidefoss kraftverk Smådøla nedre del R Elv Moderat Fysiske Smådøla ovenfor R Elv Dårlig Fysiske planlagt kraftverk Helga R Elv God Fysiske P Nora R Elv God Fysiske P Valåi R Elv God Fysiske P Ryydøla R Elv God Fysiske P Mellemsåi nedre del R Elv Moderat Fysiske P Holsætrielva R Elv Moderat Fysiske P Vangsåi nedre del R Elv Moderat Fysiske P Solhjemsåa R Elv Moderat Fysiske P Gryta nedre del R Elv Dårlig Fysiske P Haukåa R Elv Dårlig Fysiske P Lågen nedstrøms R Elv God Losna ned til Aurvika Lågen Hunderfossen R Elv Moderat Hølsauget Maningåa, Nedre del R Elv Moderat Fysiske P RÅdåe R Elv Moderat Fysiske P Ilka R Elv Moderat Fysiske P Jora, nedre del R Elv God B Lågen mellom Lora og R Elv Dårlig P Hovdan Ula nedre del R Elv Moderat P Fotfola nedre del R Elv Moderat Fysiske Otta Heggebottvatn R Elv Moderat Fysiske Øyberget kraftverk Framruste R Elv Dårlig Fysiske Skillebekk R Elv Moderat P Sangnesbekken R Elv Moderat Hunnselva Fiskvoll R Elv Moderat Vestbakken Hunnselva R Elv Moderat Vestbakken - Reinsvolldammen Hunnselva Reinsvolldamen - Kildal Hunnselva Kildal - Korta R Elv Moderat R Elv Moderat Strømstadelva R Elv Dårlig Fysiske P P 50

51 Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Hunnselva Brufoss R Elv Dårlig Mjøsa Hunnselva forbi R Elv Dårlig Vestbakken kraftverk Hunnselva oppstrøms R Elv Moderat Fiskvolldammen Hynna R Elv Dårlig Fysiske P Lena Bråstad - Lena R Elv Moderat Steinsjåbekken R Elv Dårlig Bekker mellom Skreia R Elv Moderat P, og Hammerstadelva Bekker ved Kapp R Elv Dårlig Sideelver til Lena R Elv Dårlig nedre del Bøvra R Elv Moderat Lena Håjendammen R Elv Moderat Mjøsa Elver ved Fjellhaug R Elv God P Hammerstadelva R Elv Moderat P, Hunnselva Åmot R Elv Dårlig Brufoss Hunnselva Åmot R Elv Dårlig Breiskallen Dalborgbekken R Elv Moderat Blåvarpbekken R Elv Dårlig P Sidebekker Lågen R Elv Moderat retten - Granrudmoen, nedre del Nevla R Elv Moderat P Augla R Elv Moderat Vinstra mellom Øyvatn og Hersjøen Skaberudbekken Labbelva m fl R Elv Moderat Fysiske B R Elv Moderat Fysiske P, Skanselva og Bausbakkelva nedre deler Søndre Starelva/Vikselva R Elv Moderat P, R Elv Moderat Fysiske P, Måsåbekken R Elv Moderat P Kolobekken R Elv Moderat P Moelva øvre del R Elv Moderat illøpsbekker Mjøsa (Sandvika - Frangstøa) R Elv Dårlig, Fysiske Nordre Starelv R Elv Dårlig, Biologisk 51

52 Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Morskogen R Elv Moderat, Fysiske Moelva nedstrøms Strand Unikorn R Elv Moderat, Fysiske Stuva - elv mellom Mellsjøen og Kroksjøen R Elv Moderat Biologisk Skaberudbekken Labbelva m fl illøpsbekker Mjøsa (Gjøvika - angen) R Elv Moderat R Elv Moderat Nykjua nedre del R Elv Moderat Skanselva og Bausbakkelva nedre deler R Elv Moderat Pottsæteråa/Vesleåa m fl R Elv Moderat Haugsvebekken R Elv Dårlig illøpsvassdrag Moelva øvre del R Elv Moderat illøpsvassdrag Næra R Elv Moderat Søndre Starelva/Vikselva Moelva (dam oppstrøms Kvernstubrua - Strand Unikorn) R Elv Moderat R Elv Moderat Østlige tilløpsvassdrag Mjøsa (ingnes - Brøttum) R Elv Moderat yria R Elv Dårlig, Fysiske Måsåbekken R Elv Moderat illøp og utløpsvassdrag fra Stavsjøen R Elv Moderat Hakabekken og Rosenlundbekken R Elv Dårlig Østlige tilløpsvassdrag Mjøsa (Brøttum - Oppland grense) R Elv Moderat 52

53 Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Kolstadbekken m fl R Elv Moderat Ljøsvatnet og Ljøsåa R Elv Moderat, Fysiske illøpsvassdrag Sør- Mesna R Elv Moderat Øvre Flagstadelva R Elv God Kolobekken R Elv Moderat P Lageråa nedre del R Elv Moderat Lageråa Gåsbubekken Vollbekken illøpsvassdrag Furnesfjorden R Elv Moderat R Elv Moderat Finsalbekken R Elv Moderat, Fysiske Svartelva Rokoelva m fl R Elv Moderat Nedre Flagstadelva R Elv Moderat, Fysiske Fura / Vingerjessa m fl R Elv Dårlig*, Fysiske illøp Svartelva (Myklegard - Vamstad) R Elv Moderat, Fysiske Leirelva R rykju R Elv Fagerliåe, nedre del R Elv God God Fysiske P God P B Fagerliåe, nedre del, sidebekker R Elv God P Morskogen R Elv Moderat, Fysiske Einavannet L Innsjø Dårlig Nedre Onngsø L Innsjø Moderat Fysiske P Furusjøen L Innsjø Moderat Raudsjøen L Innsjø Dårlig Biologisk P Espedalsvatnet L Innsjø God Pollvatnet L Innsjø Moderat Fysiske Jetningen L Innsjø Moderat Øyangen L Innsjø Moderat Øvre Ongsjøen L Innsjø Moderat Fysiske P Nedre Moksjø L Innsjø Moderat Fysiske P 53

54 Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Fiskelausen L Innsjø Moderat Fysiske P Melsjøen L Innsjø God Nevelvatn L Innsjø God Reinsvatn L Innsjø God Mjøsa L Innsjø Moderat, B Breidalsvatn L Innsjø Moderat Fysiske Skumsjøen L Innsjø Moderat Biologisk Ringsjøen L Innsjø God Øvre Ropptjern L Innsjø Moderat Fysiske Hornsjøen L Innsjø Moderat Fysiske Olstappen L Innsjø Dårlig Biologisk Øyangen L Innsjø Moderat Biologisk Kaldfjorden L Innsjø Moderat Biologisk B Vinstri L Innsjø Moderat Fysiske B Bygdin L Innsjø Dårlig Fysiske B Aursjoen L Innsjø Moderat Fysiske Raudalsvatnet L Innsjø Dårlig Fysiske Glittervatnet L Innsjø God B Kyrkjetjørni L Innsjø God B Grønvatn L Innsjø Dårlig Fysiske Brusebotn L Innsjø Dårlig Fysiske Nord-Mesna L Innsjø Moderat Fysiske Våsjøen L Innsjø Dårlig Fysiske Goppolvatnet L Innsjø Moderat Biologisk Losna L Innsjø God esse L Innsjø Moderat Fysiske Øvre Heimdalsvatn L Innsjø God, Biologisk B Gjende L Innsjø God B Øvre Sjodalsvatn L Innsjø God B Nedre Sjodalsvatn L Innsjø God B Heggebottvatnet L Innsjø Moderat Fysiske Åsjo L Innsjø Moderat Fysiske P Fremre Illmanntjørni R Innsjø B Mæringsdalsvatnet L Innsjø Moderat Fysiske Hersjøen L Innsjø Moderat Biologisk Eriksrudtjernet L Innsjø Moderat Helsetthernet L Innsjø God Sillongen L Innsjø Moderat 54

55 Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Slomma L Innsjø God Kauserudtjern L Innsjø Dårlig Bergsjøen L Innsjø Moderat Fysiske Grønsjøen L Innsjø Moderat Fysiske Grevsjøen L Innsjø God Lesjaskogsvatnet, L Innsjø God P Lågen Langvatnet L Innsjø Svært god B Rokosjøen L Innsjø Moderat, Sur nedbør Sør-Mesna L Innsjø Moderat Biologisk, Nord-Mesna L Innsjø Moderat Biologisk, Sjusjøen L Innsjø Dårlig Biologisk, Stavsjøen L Innsjø Moderat Åkersvika L Innsjø God Basis Det er foreslått basis i 13 elvevannforekomster og 12 innsjøer i vannområde Mjøsa. abell med opplysninger om pågående og planlagt basis i vannområdet framgår i vedlegg 11. iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i totalt 145 vannforekomster i vannområde Mjøsa, 43 innsjøer og 102 elver. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet framgår i vedlegg 11. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes, fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene. Problemkartlegging Det er behov for problemkartlegging i 114 elver og 7 innsjøer i vannområde Mjøsa for å finne ut om vår foreløpige vurdering av tilstanden er riktig. abell med opplysninger om planlagt problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg

56 3.13 Vannområde Glomma øvre del Oversikt Glommas hovedvassdrag har vært overvåket siden 1970-tallet. I de senere år har en blitt dreid mot de biologiske kvalitetselementene som beskrives i vannforskriften og veiledere. En del elvevannforekomster har blitt undersøkt mht. påvekstalger (begroing) og bunndyr (makroinvertebrater), mens utvalgte innsjøer har blitt undersøkt med hensyn på planteplankton, dyreplankton og vannkjemi. Nye klassegrenser er brukt i tilstandsvurderingene. I splanen er det tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. For elver og bekker er kvalitetselementet påvekstalger valgt for å vurdere påvirkning av diffuse tilførsler av næringssalter fra landbruket, mens bunndyr er foreslått der påvirkningen er tilførsler av organisk materiale som fører til lave konsentrasjoner av oksygen i vannmassene. Dette er ofte utslipp fra kommunale eller separate avløpsanlegg. Flere vannforekomster er påvirket av begge typer tilførsler, og da er begge kvalitetselementene tatt med i planen. Glommavassdraget er sterkt påvirket av de omfattende reguleringene for kraftproduksjon i vassdraget, og en del av en i vannområdet er knyttet til vilkår i reguleringskonsesjonene. Flomforbygninger, tidligere tømmerfløting, gruvevirksomhet og vegbygging har også satt tydelige spor innenfor vannområdet. Det er i hovedsak fisk som overvåkes med hensyn på de fysiske ene i vassdraget (bl.a. vandringer og vandringsmuligheter, gyte- og oppvekstforhold). En rekke undersøkelser og tiltak er gjennomført av Glommaprosjektet ( samarbeidsprosjekt mellom kraftverksregulantene, Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmark). idligere gruvedrift i Folldal og Rørosområdet har medført og medfører fortsatt betydelige tilførsler av tungmetallholdig avrenning, spesielt av kobber og sink. Gjennom overføring av Glommavann til Rendalen kraftverk (Rendalsoverføringen), overføres også tungmetallene til Renas dalføre. Virkningen av metalltilførsler er overvåket bl.a. ved å undersøke bunndyrsamfunn i Folla, og konsentrasjoner av kobber og sink er målt ved ulike lokaliteter (bl.a. Høyegga i Glomma, Lomnessjøen, Storsjøen i Rendalen). Overvåking av konsentrasjoner av vannløste metaller foreslås i de vannforekomstene som er betydelig påvirket av gruvedrift. I enkelte av de gruvepåvirkede vassdragene foreslås også av bunndyr (elver) og fisk (innsjøer). Forsuring forårsaket av menneskelig virksomhet (langtransportert forurensning) er i dag vurdert å være betydelig redusert i vannområdet. Den viktigste årsaken til dette er reduserte tilførsler av sur nedbør gjennom internasjonale avtaler. Flere vassdrag i Glommas nedbørfelt er kalket for å hindre nye og reparere gamle forsuringsskader. All kalking i Hedmark avsluttes fra og med 2014, men de aktuelle vassdragene vil fortsatt overvåkes for å følge utviklingen. Denne en omfatter vannkjemiske parametere (OC, ph, alkalitet, farge, Ca) og biologiske parametere (bl.a. bunndyr, zooplankton) for noen lokaliteter. 56

57 abell 17: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn Vannforekomst ID- Vann-Nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning jura nedre del / Gardsjøen R Elv Moderat annåa R Elv Moderat P, Ekerbekken og Søndre Sandbekken R Elv Moderat P, Evja R Elv Dårlig P Bekk fra Holmtjerna og Stortjernet R Elv Moderat P Blekua R Elv Moderat Biologisk, P, Vassdrag fra Vingelen R Elv Moderat P Kvernbekken R Elv Moderat P Lillebekken R Elv Dårlig P Raudbekken R Elv Dårlig P Røa R Elv Dårlig P Røa, bekkefelt øst fra Orvbergsfjellet R Elv Dårlig P Sjøendbekken R Elv Moderat P Storbekken med tilløpsbekker R Elv Moderat P Bergbekken R Elv God P Feragen, bekkefelt vest R Elv Moderat P Fjellsjøen, tilløpsbekk sør R Elv Moder atulig Moderat P Aksjøen L Innsjø Moderat, Fysiske,P Stubbsjøen L Innsjø Moderat, Fysiske P Elgsjøen L Innsjø Moderat Fysiske P Håsjøen L Innsjø Dårlig P Rambergsjøen L Innsjø Moderat P Harsjøen L Innsjø God P Veslmistra/ønnesbekken R Elv God Villa R Elv God Flena R Elv God illøp Veksen R Elv God Elv fra Aursjøen R Elv God Leiråa Imsa Eldåa R Elv God Veslenøra R Elv God illøpsvassdrag Frysjøen R Elv God illøp Nøklevatn R Elv God ype P, 57

58 Navn Vannforekomst ID- Vann-Nett Kategori Ulvåa R Elv Søkkunda og Svartbekken R Elv 2021 ilstand Påvirkning ype God God Vingersnoret R Elv Moderat, Biologisk Bingsfløyta/Geittjennet m fl R Elv Moderat Glomma (Bronka - Flisa) R Elv Moderat, Fysiske, Biologisk Glomma (Flisa - Kongsvinger) R Elv Moderat, Fysiske, Biologisk,P illøpsvassdrag Glomma ved Øyset R Elv Moderat Glomma (Kongsvinger - Akershus grense) R Elv Moderat, Fysiske, Biologisk Evja/Kveia/Lauta m fl R Elv Moderat Domma R Elv Moderat jura øvre del R Elv God Namnåa R Elv Moderat Grautåa/Jernåa R Elv God illøpsvassdrag Gjesåssjøen fra nord, vest og sør R Elv Moderat Gjesbekken R Elv Moderat, Fysiske Hasla nedre del R Elv Moderat verråa m fl R Elv Moderat illøpsvassdrag søndre Hasla R Elv Moderat, Fysiske Hasla midtre del R Elv Moderat, Fysiske,P Søndre Hasla R Elv Moderat illøpsvassdrag Skurvsjøen R Elv God yskåa Gransjøbekken R Elv Moderat, Fysiske yskåa - Gransjøbekken bekkefelt R Elv Moderat Fysiske Medskogsåa R Elv Moderat illøpsvassdrag Glomma (Bronka - Svenneby) R Elv Moderat, Biologisk illøpsvassdrag Sorten R Elv God rondsåa R Elv Moderat Oppstadåa R Elv Moderat, Biologisk Oppstadåa bekkefelt R Elv Moderat, Biologisk Sloa m fl R Elv Moderat, Biologisk illøpsvassdrag Storsjøen R Elv Moderat Bekkefelt Glomma vest for Skarnes R Elv Moderat Dyståa øvre II R Elv Moderat, Fysiske 58

59 Navn Vannforekomst ID- Vann-Nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning, Fysiske Dårligyståa øvre I R Elv Moderat, Fysiske Dyståa nedre R Elv Moderat, Fysiske Nilsfløyta m fl R Elv Moderat, Fysiske Sæteråa R Elv Moderat, Fysiske Sæteråa øvre del og tilløp R Elv Moderat Mangåa R Elv Moderat Kugga utløpsområde R Elv Moderat Fjellsåa nedre del R Elv Moderat Juråa øvre del R Elv Moderat Juråa nedre del R Elv Moderat Løsetåa øvre del R Elv God Mørkåa nedre del R Elv Moderat Geita R Elv Moderat røa R Elv Moderat Sørka R Elv Moderat rautåa nedre del R Elv Moderat Magasinbekken R Elv Dårlig illøp Malungsvassdraget / Haugsåa R Elv Moderat erninga R Elv Moderat Glomma (Øksna - Bronka) R Elv Moderat illøpsvassdrag Glomma (Hovda - Åsta) R Elv Moderat Slemma med tilløp søndre del R Elv Moderat Ygla/Stormobekken/Halvfarbe kken m fl R Elv Moderat, Biologisk Glomma (Imsa - Hovda) R Elv Moderat Glomma (Hovda - Rena) R Elv Moderat,P Søre Osa R Elv Moderat,P Rena (Storsjøen - Løpsjøen) R Elv Moderat, Biologisk Rena (Løpsjøen - Rena) R Elv Moderat, Biologisk Nordre Osa Blekua Bjørbekken R Elv God Brøa/verrena/Storena R Elv God illøp Gjersjøen R Elv Moderat, Biologisk Gjera R Elv Moderat, Biologisk rya R Elv God ype 59

60 2021 ilstand Påvirkning ype Navn Vannforekomst ID- Vann-Nett Kategori Vestlige tilløpsvassdrag Glomma (Bjøråneset - Koppang) R Elv God Søkkunda R Elv Moderat Glomma (resa-imsa) R Elv Moderat P, Kjemma / Kjemsjøen R Elv Moderat P, Østlige tilløpsvassdrag Glomma (Imsroa-Koppang) R Elv God Glomma (Høyegga-Atna) R Elv Moderat Søkkunda og Svartbekken R Elv God Glomma (Atna - resa) R Elv Moderat Neka R Elv God Rena (Elvål-Hornset) R Elv Moderat P, illøpsvassdrag Lomnessjøen R Elv Moderat Nordre Osa Bjørbekken - arven bekkefelt R Elv God Anda Andfallet Letjenna R Elv God Rena (utløp Rendalen kraftverk - Lomnessjøen) R Elv Moderat Rena (Lomnessjøen - Storsjøen) R Elv Moderat Svartbekken/Østamyra R Elv Moderat,P Villa bekkefelt r Elv God illøpsvassdrag Finnstadåa/Unsetåa R Elv God, Biologisk,P Glomma (Alvdal-Høyegga) R Elv Moderat Folla (Grimsbu - samløp Hausta) R Elv Moderat Sivilla R Elv Moderat Fysiske Einunna nedre del r Elv Moderat Fysiske Kalbekken R Elv God Glomma (samløp Håelva - Os) R Elv Moderat,P Folla (Brubakk-Kjølle) R Elv Moderat Folla (Strypbekken- Dårligeplflyin) R Elv Moderat P Elgsjøelva R Elv Moderat Fysiske Marsjøåa R Elv Moderat Fysiske Billaelva, samløp ellebonbekken - Djupsjøen R Elv Billaelva, tilløpsbekker fra Storvartsgruva og Olavsgruva R* Elv Svært dårlig Svært dårlig Elva R Elv Moderat Feragselva R Elv Moderat 60

61 Navn Vannforekomst ID- Vann-Nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Gjeta R* Elv Dårlig Gjetsjøen, bekkefelt R Elv Dårlig Glåma, Orvos - Samløp Håelva R Elv Dårlig Hyttelva R Elv Dårlig,P Hyttelva, tilløpsbekker R Elv Moderat,P Håelva R Elv Moderat,P Håelva, tilløpsbekker R Elv Moderat,P Håelva, nedre deltilløpsbekker R Elv Moderat Jervbekken R Elv Dårlig Fysiske Svært Kristensbekken / Prestbekken R Elv dårlig Langvikbekken R Elv Moderat Fysiske Nausterbekken R Elv Dårlig Orva R Elv Svært dårlig Orva, bekkefelt øvre del R Elv Svært dårlig Orvsjøen, bekkefelt sør R Elv Svært dårlig Røragen, tilløpsbekker R Elv Dårlig Steffaelva R Elv Dårlig Strømmeelva R Elv Dårlig Vikbekken med sidebekker R Elv Dårlig,P Borga, øvre del R Elv God Fysiske Flotjønnsbekken R Elv Moderat Fysiske P Glåma, Orvos - samløp Håelva, bekkefelt øst R Elv Moderat,P Storbekken R Elv Moderat Fysiske Storelva R Elv God Fysiske Unna R Elv God Fysiske Vaula R Elv Moderat P Kvernbekken R Elv Moderat Strypbekken R Elv Moderat Nugguren L Innsjø Moderat,P Fysiske Skasen L Innsjø Moderat Dølisjøen L Innsjø Moderat Bergsjøen L Innsjø God Øyungen L Innsjø God Fjellsjøen L Innsjø God Nøklevatn L Innsjø God Gjesåssjøen L Innsjø Moderat Strandsjøen L Innsjø Dårlig Fysiske Storsjøen L Innsjø God,P ype 61

62 Navn Vannforekomst ID- Vann-Nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype Skårillen L Innsjø God Ottsjøen L Innsjø God Fysiske Vingersjøen L Innsjø Moderat, Biologisk, Annet Yksnsjøen L Innsjø Moderat Fysiske P Grunna L Innsjø God Sorten L Innsjø Moderat, Fysiske Storsjøen L Innsjø Moderat, Biologisk,P Løpsjøen L Innsjø Moderat Fysiske Osensjøen L Innsjø Moderat Fysiske Søndre Ulvsjøen L Innsjø Moderat Møklebysjøen L Innsjø Moderat Fysiske Lomnessjøen L Innsjø Svært god Savalen L Innsjø Moderat, Fysiske, Biologisk Store allsjøen L Innsjø Moderat, Fysiske, Biologisk,P Store Gjersjøen l Innsjø Moderat Biologisk Narsjøen L Innsjø God Biologisk, Fundin L Innsjø Moderat Biologisk, Fysiske Aursunden L Innsjø God, Fysiske, Biologisk,P Dårligjupsjøen L Innsjø Svært dårlig Fysiske Djupsjøen L Innsjø Svært dårlig Gjetsjøen L Innsjø Dårlig Haugatjønna L Innsjø Svært dårlig,p Hittersjøen L Innsjø Dårlig P Orvsjøen L Innsjø Svært dårlig Røragen L Innsjø Dårlig Røsjøen L Innsjø Dårlig, Fysiske Stikkillen L Innsjø Dårlig Store Fjellsjøen L Innsjø Dårlig P Feragen L Innsjø Moderat, Biologisk P Hjerkinndammen L Innsjø Moderat,P Storrvatnet L Innsjø Moderat Biologisk P Atnsjøen L Innsjø God, Biologisk B Langen L Innsjø Udefinert B Holmsjøen L Innsjø Moderat B Meitsjøen L Innsjø God 62

63 Navn Vannforekomst ID- Vann-Nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype Statsbuøyen G Grunnva nn Udefinert B Haslemoen (Glommdalen) G Grunnva nn Udefinert B Elverum (Glommdalen) G Grunnva nn Udefinert Forurensing B Setninga R Elv God B Atna: Atnsjøen utløp - Solbakken R Elv God B Mistra R Elv God Forurensnig, Fysiske B Vangrøfta med tilløp R Elv Svært god, Fysiske B Døråe R Elv God Fysiske B Grøttingnea / Hanestadnea / Nea R Elv God Fysiske B *: Representativ Basis Miljødirektoratet har foreslått basis i 6 elver, 3 innsjøer og 3 grunnvannsforekomster i vannområde Glomma øvre del. abell med opplysninger om pågående og planlagt basis i vannområdet finnes i vedlegg 12. iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i totalt 178 vannforekomster i Glomma øvre del, 140 elver og 38 innsjøer. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet finnes i vedlegg 12. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes, fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene. Problemkartlegging Det er behov for problemkartlegging i 47 elver og 17 innsjøer i vannområdet for å finne ut om vår foreløpige vurdering av tilstanden er riktig. Dette gjelder bl.a. påvirkning fra tidligere gruvedrift, industri og fysiske. abell med opplysninger om planlagt problemkartlegging i vannområdet finnes i vedlegg

64 Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser I en del av konsesjonene for regulering og produksjon av vannkraft i Glommas nedbørfelt er det fastsatt krav om. Bestemmelsene i utslippstillatelsene for de kommunale renseanleggene åpner for å gi pålegg om resipient. Videre er Forsvaret pålagt i Renas nedbørfelt i forbindelse med driften av Regionfelt Østlandet. Kostnader og finansiering Det har vært vanskelig å sette opp komplette oversikter over kostnader knyttet til alle kvalitetselementer som skal overvåkes, men det er brukt sjablon-verdier der dette har vært tilgjengelig. Finansieringsplanen er ikke på plass, men det er klart at mye av en også i fremtiden vil måtte finansieres av offentlige midler (kommune, fylkeskommune og stat). Slik splanen foreligger nå, vil kostnadene beløpe seg til anslagsvis ,- til problemkartlegging i planperioden og i underkant av ,- årlig for tiltaksen. For basisen har det ikke lykkes å komme fram til et beløp. Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et sprogram. allene i tiltakstabellene må derfor betraktes som kostnadsanslag som kan være nyttige å ha med seg i den videre planleggingen av. Det er i liten grad lagt opp til representativ i vannområde Glomma øvre del Vannområde Grensevassdragene (Femund-rysilvassdraget Klarälven, Røgden Norsälven, Byälven, Upperudsälven og Dalälven) Oversikt Vannområdet Grensevassdragene omfatter alle vassdrag som drenerer til Sverige innenfor grenseområdene fra Østfold til Sør-røndelag. I disse vassdragene har det vært gjennomført av ulike aktører gjennom mange år. I delområdet Femund/rysilvassdraget ble det gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i Isteren og Femunden allerede i 1946, og på 1950-tallet ble det gjort limnologiske undersøkelser i Femunden, Isteren og Engeren. Fra 1960-årene og fram til i dag er det flere ganger gjennomført i rysilelva med sidevassdrag. Videre er det gjort i forbindelse med kalking og gjennom statlig program for forurensnings på 1980-tallet. I splanen er det tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. I de senere årene har en blitt dreiet over mot de biologiske kvalitetselementene som beskrives i vannforskriften og veiledere. For elver og bekker er kvalitetselementet påvekstalger valgt for å vurdere påvirkning av diffuse tilførsler av næringssalter fra landbruket, mens bunndyr er foreslått der påvirkningen er tilførsler av organisk materiale som fører til lave konsentrasjoner av oksygen i vannmassene. Dette er ofte utslipp fra kommunale eller 64

65 separate avløpsanlegg. Flere vannforekomster er påvirket av begge typer tilførsler, og da er begge kvalitetselementene tatt med i planen. I innsjøene vil planteplanktonindeksen (klorofyll a, artssammensetning og biomasse av alger) sammen med vannkjemiske analyser gi best kunnskap om tilstanden. Nye klassegrenser er brukt i tilstandsvurderingene. Hovedutfordringene for Grensevassdragene er knyttet til fysiske, i hovedsak for tømmerfløting og vassdragsregulering for kraftproduksjon. I mange år har også forsuring via sur nedbør vært en utfordring i disse områdene, og mange vassdrag i vannområdet er kalket. Det er i første rekke fisk som overvåkes med hensyn på de fysiske ene i vassdraget (bl.a. vandringer og vandringsmuligheter, gyte- og oppvekstforhold). Av nyere kan nevnes følgende: Regulanten i Røgdenvassdraget (delområde Røgden Norsälven) er pålagt å gjøre undersøkelser av fiskesamfunnet i innsjøen Røgden i Ljøravassdraget med sideelver (delområde Dalälven) er sterkt påvirket av tidligere tømmerfløting, og Fylkesmannen planlegger å gjennomføre biotopkartlegging langs disse elvestrekningene i 2014 som grunnlag for eventuelle tiltak. En rekke undersøkelser er gjennomført av Vänerlaksprosjektet ( ) - dette er et samarbeidsprosjekt (Interreg) mellom Norge og Sverige med hovedmål å få Vänerlaksen til igjen å vandre opp rysilvassdraget på tross av fysiske hindringer (elvekraftverk). Forsuring forårsaket av menneskelig virksomhet (langtransportert forurensning) er i dag vurdert som betydelig redusert. Den viktigste årsaken til dette er reduserte tilførsler av sur nedbør gjennom internasjonale avtaler. Flere vassdrag innenfor Grensevassdragenes nedbørfelt er kalket for å hindre nye og reparere gamle forsuringsskader. All kalking i Hedmark avsluttes fra og med 2014, men de aktuelle vassdragene vil fortsatt overvåkes for å følge utviklingen. Denne en omfatter vannkjemiske parametere (OC, ph, alkalitet, farge, Ca) og biologiske parametere (bl.a. bunndyr, zooplankton) for noen lokaliteter. abell 18: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Flaåa-Eventjernet R Elv Moderat Flaåa Nettmangen-Flasjøen R Elv Moderat Flaåa-bekkefelt R Elv Moderat Stangneselva R Elv Moderat Børjåa-bekkefelt R Elv Moderat Vrangselva (Søndre Åklangen- Magnor) R Elv God Børjåa nedre del R Elv Moderat Bjøråa til samløp Vrangselva R Elv Moderat Buåa (Harstadsjøen - riksgrensen) R Elv Moderat, Biologisk Buåa (Harstadsjøen - riksgrensen) R Elv Moderat Buåa (Harstadsjøen - riksgrensen) R Elv Moderat ype 65

66 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype Nordre Billingen-bekkefelt R Elv God Finnsrudelva-bekkefelt R Elv God Finnsrudelva mellom søndre Billingen og nordre Billingen R Elv Moderat Ormbergsbekken-bekkefelt R Elv God illøp Røgden R Elv God Rotbergsåa R Elv Dårlig Fysiske Løvhaugsåa R Elv Dårlig Fysiske Billingsøelva R Elv God Svartbekken R Elv Moderat Larbekken R Elv God Larbekken bekkefelt R Elv God Mengåa bekkefelt R Elv God Elv Gylterudsjøen-Utgardsjøen R Elv Moderat Fysiske Sundstrandfossen R Elv God Sikåa R Elv Dårlig Fysiske Drevja-bekkefelt R Elv God illøp rysilelva (Flenneset- Mosanden) R Elv Moderat P Grøna nedre del R Elv Moderat Fysiske Lutua R Elv Moderat Varåa Eskildsåa-Vestsjøen R Elv Moderat Varåa Vestsjøen-Grøna R Elv Moderat Fysiske Eskildsåa R Elv Dårlig Varåa Grensen-Eskildsåa R Elv Moderat Lille annåa R Elv God annåa bekkefelt R Elv Moderat rysilelva Jordet-Innbygda R Elv Moderat,P Skjeftbekken R Elv God Råmoåa R Elv God Hølja R Elv Moderat Hølja bekkefelt R* Elv God Røa nedre del til Engeren R Elv Moderat illøpsbekker Engeren R Elv God Foreninga R Elv Moderat Fysiske 66

67 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Stora andån R Elv Moderat Eriksbekken R Elv God, Biologisk,P ufsinga - Siksjøen - Eriksbekken bekkefelt R Elv God ufsinga bekkefelt R Elv God Flena bekkefelt R Elv Svært god Kratltjønnan m fl R Elv God Vurrusjøen bekkefelt R Elv Moderat Kvisla bekkefelt R Elv Moderat Gutua - bekkefelt R Elv God Røa - Øvre Roasten - Storrundhåen - bekkefelt R Elv God Grøtåa R Elv Moderat Grøtåa bekkefelt R Elv God Røa til Femunden bekkefelt R Elv God illøpsvassdrag Isteren med utløp ved Ormutua R Elv God Nedre Roasten - Øvre Roasten - bekkefelt R Elv God Størrundhåen bekkefelt R Elv God Fysiske P angåa R Elv Moderat Fysiske P Femunden - bekkefelt mellom Revlingen - Røa R Elv God illøpsbekker Sølensjøen, Galtsjøen og Femundselva R Elv God Hundsbekken R Elv Dårlig Fysiske Elv nedstrøms utløp Hundsjøen R Elv Dårlig Fysiske Revlinga R Elv God Rotna midtre del R Elv Moderat,P Styggsjøan - Revsjøen bekkefelt R Elv God Fysiske P Hylla R Elv Dårlig Røa nedre del til Engeren R Elv Moderat Litlhyllsjøbekken R Elv Dårlig Fysiske Buåa Harstadsjøen bekkefelt R Elv Moderat, Biologisk Buåa Harstadsjøen - bekk fra Kampetjern R Elv Moderat, Biologisk Vrangselva grensen Leirbekken R Elv Moderat Vrangselva nedre del bekkefelt R Elv Moderat Flaåa R Elv Udef ype 67

68 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Flaåa Butjennet R Elv Udef Handsjøåa R Elv God Handsjøåa - Romsjøen bekkefelt R Elv God Ulvåa bekkefelt R Elv God Engeråa nedstrøms lille Engeren R Elv God Elv fra Hølvatnet R Elv God Fjellbuvannet bekkefelt R Elv Udef Langebekk R Elv God Kopperudelva R Elv God Oselva, Utløp Rømsjøen R Elv God Åkevannselva R Elv Dårlig Åkevannselva bekkefelt R* Elv Moderat Elv mellom Styggsjøan og Revsjøen R Elv God Fysiske P Mangen - bekkefelt R Elv God Fysiske P Høljøren L Innsjø God Nettmangen L Innsjø God Langsjølungen L Innsjø God Harstadsjøen L Innsjø Moderat, Biologisk Mangen L Innsjø God Store Børen L Innsjø God Møkeren L Innsjø Moderat, Fysiske Varaldsjøen L Innsjø Moderat Røgden L Innsjø Moderat, Biologisk Rotbergsjøen L Innsjø Moderat,P Nøklevatnet L Innsjø God Rotnesjøen L Innsjø Moderat N Baksjøen L Innsjø God S Baksjøen L Innsjø God, Biologisk Kalsjøen L Innsjø God Fallsjøen L Innsjø Moderat,P Søre Bellingen L Innsjø God N Bellingen L Innsjø God ype 68

69 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori Søre Øyungen L Innsjø 2021 ilstand Påvirkning God Utgardssjøen L Innsjø God Vestre Flensjøen L Innsjø Moderat Munksjøen L Innsjø God Rysjøen L Innsjø Moderat Flensjøen L Innsjø God Vonsjøen L Innsjø Moderat, Biologisk Litle Vonsjøen L Innsjø Moderat Røvoltjørnane L Innsjø God Søndre Ørsjøen L Innsjø God Vortungen L Innsjø God Langevatnet L Innsjø God Rømsjøen L Innsjø God rysilelva nedre del R Elv Moderat Fysiske B Børjåa bekkefelt R Elv Moderat B (P) Femunden L Innsjø Dårlig B Store Gunnarsjøen L Innsjø God B Styggsjøane L Innsjø God B Arasjøen L Innsjø God B Storsjøen L Innsjø God B Sølensjøen L Innsjø Svært god B Røgden L Innsjø Moderat B Jordet G Grunnvann Udef. B Storbørja-bekkefelt R Elv Moderat P Haukåa R Elv Moderat P Haukåa-bekkefelt R Elv Moderat P Børjåa R Elv Moderat P Bekk ved Nysætertjenna R Elv Moderat P Vrangselva (Sigernessjøensøndre, Fysiske Åklangen) R Elv Moderat P Bekk fra Lystjerna R Elv Moderat Fysiske Kolåa-bekkefelt R Elv Moderat P, Fysiske Flena i rysil R Elv Moderat,P Buåa øvre del R Elv God, Biologisk P Storbørja L Innsjø God Kjerkesjøen L Innsjø Moderat,P Breidsjøen L Innsjø Moderat P ype 69

70 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning, Fysiske Store annsjøen L Innsjø Dårlig, Fysiske Hyllsjøen L Innsjø Moderat Buoddtjønna L Innsjø Moderat P Våndåhåan L Innsjø God P *: Representativ ype P Basis Miljødirektoratet har foreslått basis i 10 vannforekomster (2 elver, 7 innsjøer og 1 grunnvannsforekomst) i Grensevassdragene. abell med opplysninger om pågående og planlagt basis i vannområdet finnes i vedlegg 13. iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i 34 innsjøer og 84 elver. Viktige kvalitetselementer som bør overvåkes er fisk (fiskesamfunn, vandringsmuligheter, leveområder og innhold av miljøgifter) og fysisk/kjemiske og biologiske kvalitetselementer for å følge med på virkningen av avsluttet kalking. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet finnes i vedlegg 13. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes, fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene. Problemkartlegging Det er behov for problemkartlegging i 21 elver og 7 innsjøer i Grensevassdragene. Kartleggingen gjelder blant annet områder hvor det tidligere har vært skytefelt samt tidligere fløtingsvassdrag. abell med opplysninger om planlagt problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 13. Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Krav om eller andre relevante tiltak er knyttet til konsesjoner for regulering og produksjon av vannkraft innenfor vannområdet. Bestemmelsene i utslippstillatelsene for de kommunale renseanleggene åpner for å gi pålegg om resipient. 70

71 Kostnader og finansiering Det har vært vanskelig å sette opp komplette oversikter over kostnader knyttet til alle kvalitetselementer som skal overvåkes, men det er brukt sjablong-verdier der det har vært tilgjengelig. Finansieringsplanen er ikke på plass, men det er klart at mye av en også i fremtiden vil måtte finansieres av offentlige midler (kommune, fylkeskommune og stat). Slik splanen foreligger nå, vil kostnadene beløpe seg til anslagsvis ,- til problemkartlegging i planperioden og i underkant av ,- årlig for tiltaksen. For basisen har det ikke lykkes å komme opp med noen beløp. Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et sprogram. allene i tiltakstabellene må derfor betraktes som kostnadsanslag som kan være nyttige å ha med seg i den videre planlegging av. Det er i liten grad lagt opp til representativ i grensevassdragene. 71

72 Vedlegg Følgende tabeller finnes som vedlegg på Vannportalen.no ( Vedlegg 1. Vannområde Enningdalen Vedlegg 2. Vannområde Haldenvassdraget Vedlegg 3. Vannområde Morsa Vedlegg 4. Vannområde Glomma sør for Øyeren Vedlegg 5. Vannområde Indre Oslofjord vest Vedlegg 6. Vannområde Oslo Vedlegg 7. Vannområde PURA Vedlegg 8. Vannområde Leira/Nitelva Vedlegg 9. Vannområde Øyeren Vedlegg 10. Vannområde Hurdalvassdraget/Vorma Vedlegg 11. Vannområde Mjøsa Vedlegg 12. Vannområde Glomma øvre del Vedlegg 13. Vannområde Grensevassdragene (Femund-rysilvassdraget Klarälven, Røgden Norsälven, Byälven, Upperudsälven og Dalälven) 72

73 73

74 Vannregion Glomma grafisk mal siste side 74