Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Transkript

1 Saksfremlegg Arkivsak: 09/227 Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE - UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA/INDRE OSLOFJORD K-kode: K54 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling: Sørum kommunes uttalelse til utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Glomma/Indre Oslofjord fremkommer av rådmannens vurdering i dette saksfremlegget. Høringsuttalelsen oversendes vannregionmyndigheten. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Vannregionmyndigheten har lagt utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Glomma/Indre Oslofjord ut på høring til Forvaltningsplanen skal når den er ferdig behandlet, vedtas som fylkesdelplan i de aktuelle fylkeskommuner. Vedlegg: 1. Notat med bakgrunnsutredning og forslag til uttalelse fra vannområde Leira/Nitelva. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Utkast til forvaltningsplan for vannregion Glomma/Indre Oslofjord finnes tilgjengelig på under Forvaltningsplaner på høring - Glomma Forskrift om rammer for vannforvaltningen: / html#34 Utkast til tiltaksanalyse for Leira Saksutredning: Bakgrunn for saken: Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å følge opp målsetningen om vannkvalitet med god kjemisk og økologisk status som er gitt gjennom EUs rammedirektiv for vann. Vanndirektivet ble innført i norsk rett gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskriften fastsetter bl.a. at det skal utarbeides forvaltningsplaner og tiltaksprogram for hver vannregion. Vannregionmyndigheten har lagt utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Glomma/Indre Oslofjord ut på høring til Denne første forvaltningsplanen omfatter noen utvalgte vannområder, for Sørums del gjelder dette for nedbørsfeltet som drenerer til Leira. Saksopplysninger: Styringsgruppa for vannområde Leira-Nitelva behandlet forslag til forvaltningsplan og tiltaksprogram i sitt møte den 26. mars 2009: Høring av Vannforvaltningsplan Glomma/Indre Oslofjord Kort orientering om planens innhold med påfølgende diskusjon. Styringsgruppa sluttet seg til opplegget med at hver enkelt kommune får tilsendt styringsgruppas forslag til høringsuttalelse, og at hver enkelt kommune står fritt i å behandle og avgi egen høringsuttalelse til vannregionen.

2 Vannområde-prosjektet avgir ikke egen uttalelse. Styringsgruppa vektlegger særlig følgende i sitt forslag til uttalelse: Kostnader må presiseres og legges inn i forvaltningsplanen- event. ved oversending etter høringsuttalelsen. Det understrekes hvor viktig statlige virkemidler er for måloppnåelse og kostnadseffektivitet. Leirakommunene har generelt høye avløpsgebyrer i dag, og det er politisk ønskelig at disse ikke må økes uforholdsmessig for å nå målsetningene i vassdraget. Det vedlegges gjennomsnittstall for avløpsgebyrene for Leirakommunene. Fylkesmannen jobber med bedre kostnadstall for jordbrukstiltak samt kommunaltekniske tiltak utløst av vanndirektivet. Disse forventes å foreligge mai Forslag til høringsuttalelse utarbeides redaksjonelt i tråd med styringsgruppas konklusjoner, og oversendes kommunene. Prosjektleder og prosjektgruppa for Leira/Nitelva har utarbeidet bakgrunnsinformasjon og momenter til høringsuttalelse, se vedlegg 1. På bakgrunn av styringsgrippas vedtak er det innhentet følgende Kostra-tall: Dekningsgrad: hvor stor del av kostnadene til avløpssektoren som dekkes via kommunale avgifter Årsgebyr avløp: for en bolig, sammenlignbart bruksareal Tilknytningsgebyr avløp: engangsbeløp ved tilknytning av ny bolig til offentlig nett. Noen kommuner har differensierte satser for tilknytning, derav lav og høy sats. Tallene er sammenlignet med gjennomsnitt for Akershus og gjennomsnitt for landet. Høyeste Leirakomm. Laveste Leirakomm. Gj.snt. Akershus Gj.snt.alle komm. Gj.snt. Leirakomm. Dekningsgrad 87,2 84, ,3 52,4 Årsgebyr avløp- kr Tilknytningsgebyr- én sats Tilknytningsgebyr- lav sats Tilknytningsgebyr- høy sats I følge tiltaksprogrammet (s.11) vil kommunenes oppgaver med oppfølging av forvaltningsplanen være følgende: - Bruke plan- og bygningsloven aktivt for å unngå miljøødeleggende inngrep i vassdrag - Følge opp virksomheter som forurenser vannforekomstene med nødvendige tillatelser, tilsyn og pålegg etter forurensningsloven - Jobbe aktivt og målrettet for å redusere utslipp fra kommunale avløpsanlegg (renseanlegg og avløpsnett) - Være aktsom på risiko for påslipp av miljøgifter når det fastsettes krav til påslipp fra næringsvirksomhet, fylkesmannen er myndighet for evt. utslippstillatelse av prioriterte stoffer - Tilsyn og kontroll i bygg- og anleggsbransjen for å redusere utslipp av prioriterte stoffer - Sette krav om forsvarlig massedeponering i tillatelser etter forurensningsloven

3 - Innføre lokale forskrifter for å rydde opp i utilfredsstillende renseanlegg for spredt bebyggelse, tilsyn og kontroll - Sette krav om etablering av mottaksplasser for septik fra fritidsbåter i store båthavner - Øke andelen boliger knyttet til kommunalt nett - Sette krav om lokal overvannshåndtering i vedtak etter plan- og bygningsloven - Bruke plan- og bygningsloven for å hindre nye bekkelukinger og reetablere åpne vannveier - Kontrollere oppfølging av vilkår stilt i vedtak om tillatelse til bekkelukking iht forurensningsforskriften kap.4 (om planeringsfelt) - Bruke plan- og bygningsloven aktivt for å fremme erosjonssikring av kanaler og bekkeløp, kan være aktuelt med SMIL midler - Ny forvaltning av kravet om behovstilpassing i forskrift om gjødselplanlegging - Gjøre vedtak om restriksjoner i bruk av organisk gjødsel hjemlet i forskrift om gjødslingsplanlegging og forskrift om organisk gjødsel - Følge opp forskrift om miljøplaner, kontroll, tilsyn og veiledning - Kontroll og tilsyn etter forskrift om organisk gjødsel for å avdekke punktutslipp - Bruke SMIL midlene aktivt for å fremme tiltak for forurensing av vassdrag Vannområde Leira har utarbeidet en tiltaksanalyse for vassdraget. Denne tar for seg status, utfordringer, tiltak og virkemidler for å oppnå vanndirektivets mål. Tiltaksanalysen er utarbeidet delvis ved hjelp av NIVA, Bioforsk og NVE, og med støtte fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Det lar seg ikke gjøre å fastsette målene for vannkvalietet endelig, da det ikke finnes avklarte statlige kriterier som vannkvaliteten skal måles mot. Det gjenstår derfor fortsatt en del kostnadsberegninger og kost/nytteberegninger. Tiltaksanalysen slik den nå foreligger gir derfor ikke fullstendig svar på hva som kreves av kommunene for å oppnå god vannkvalitet. Deler av tiltaksanalysen inngår i Vannregionmyndighetens forslag til tiltaksprogram, samt i forslaget til forvaltningsplanen for Vannregion Glomma/Indre Oslofjord. Vannområde Leira/Nitelva vil på et senere tidspunkt komme tilbake med en mer fullstendig tiltaksanalyse for politisk behandling. Forhold til eksisterende plandokumenter: Vannkvalitetsmål i kommuneplanen, vedtatt Kommunedelplan Hovedplan avløp, vedtatt Kommunedelplan for landbruk, vedtatt Saneringsplan for avløp i spredt bebyggelse, vedtatt Utbyggingsplan for kommunalt avløpsnett, vedtatt Forhold til gjeldende vedtak: Miljø- og utviklingsutvalgets vedtak sak 19/04: Strategi for reduksjon av forurensning fra kloakkutslipp Miljø- og utviklingsutvalgets vedtak sak 10/06: Høring av forskrift om rammer for vannforvaltningen Miljø- og utviklingsutvalgets vedtak sak 62/07: Høring av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Glomma/Indre Oslofjord Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen som følge av denne saken. Oppfølging av planen krever investeringer i bl.a. avløpsnett og renseanlegg. En del av kostnadene er synliggjort gjennom utbyggingsplan for kommunat avløpsnett. Evt. ny renseløsning for Sørum er under utredning. Drift, vedlikehold: Ingen som følge av denne saken.

4 Oppfølging av planen medfører kostnader til drift, vedlikehold og tilsyn med kommunale og private avløpsanlegg, landbruksforvaltningen samt øvrige kommuneale oppgaver knyttet til forvaltningsplanen. Det er pt. ikke dekning for kostnadene i budsjettene. Bærekraftig utvikling: Muligheter for bruk av elver og bekker er viktig for befolkningens trivsel og helse. God vannkvalitet er også viktig for å hindre gjengroing og algevekst som truer biologisk mangfold. Bekker bør ikke lukkes med mindre det totalt sett er den samfunnsmessig riktige løsningen, f.eks dersom dette er eneste reelt mulige tiltak for sikring av kvikkleireområder mot ras. Bemanningskonsekvenser: Ingen som følge av denne saken. Oppfølging av forvaltningsplanen vil kreve bemanningsressurser til utredninger, tilrettelegging, gjennomføring, drift og tilsyn med tiltak, som det pt. ikke er dekning for. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei Alternative løsninger: Rådmannens forslag til høringsuttalelse med følgende endringer/tilføyelser:.. Vurdering: Utredninger/planarbeidet: Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er svært omfattende dokumenter som er basert på grundige utredninger. Det er gjort et stort arbeid i forvaltningen på alle nivåer, i forskningsmiljøene og i organisasjonene for øvrig for å komme fram til hvilke miljøutfordringer som er vesentlige, hvilke tiltak som er mest effektive og hvordan disse effektene skal måles. Arbeidet bærer likevel preg av at det mangler en del overordnede føringer. Spesielt går dette på fastsettelse av mål og måling av måloppnåelse. For Leira del kommer dette til uttrykk i det vedlagte notatet: hva er egentlig god økologisk tilstand knyttet til eutrofiering for delnedbørfeltene/vannforekomstene i Leiravassdraget? hvilke parametre (kjemiske og biologiske) skal legges til grunn for å vurdere dette? hvor stor er den naturlige erosjonen og hvordan skal dette tas hensyn til? Kommunene har allerede lagt ned en stor innsats i utrednings- og planarbeidet, og må påregne at dette arbeidet vil pågå også i årene fremover. Dette er imidlertid ikke nevnt som en kommunal oppgave i forvaltningsplanen. Vassdragsovervåkningen som i stor grad finansieres og administreres av kommunene er heller ikke nevnt som en kommunal oppgave. Kommunens rolle som planmyndighet også i forhold til å tilrettelegge for vern og bruk av vassdragene er lite synliggjort. Tiltak: Arbeidene med kommunaltekniske tiltak samt oppgradering av spredte ikke-tilfredsstillende avløp jobbes det med kontinuerlig i alle seks Leirakommunene i Akershus. Aktuelle tiltak er forankret i hovedplaner for avløp, og saneringsplaner og lignende vedtak når det gjelder spredte avløp. Det jobbes med rulleringer av disse planene. I stor utstrekning gjenspeiler planene en etappevis utvikling

5 der utslipp i nedslagsfeltet til Leira prioriteres først. Det anses ikke realistisk å ha klar alle tall som beskriver samlede drifts- og investeringsbehov på kommunaltekniske tiltak i vassdraget i løpet av planperioden, innen høringsfristen for forvaltningsplanen. Status når det gjelder det kanskje viktigste jordbrukstiltaket, redusert jordarbeiding om høsten, er at Leirakommunene har en oppslutning fra bøndene som pt. ligger i snitt rundt 70 % av arealene. Dette er svært oppløftende, og bør gi realistiske forventninger om å nå målsetningen om tilnærmet full oppslutning i løpet av planperioden. Endret praksis når det gjelder gjødseltilførsel på jordbruksarealene ligger foreløpig på prosjektstadiet, og må jobbes aktivt med framover. Økonomiske virkemidler: Det anses fortsatt som avgjørende viktig for måloppnåelse i planperioden at de økonomiske virkemidlene i Regionalt miljøprogram-rmp styrkes vesentlig slik analysen påpeker. Det vil kunne virke svært negativt for den frivillige oppslutningen om ordningen dersom økt oppslutning fører til straff i form av reduserte satser fordi potten ikke er stor nok. Rådmannen understreker også at med de store investeringsbehov som gjør seg gjeldende innenfor kommunaltekniske tiltak, vil dette nødvendigvis medføre betydelige økninger i avløpsgebyrene til abbonentene. Det bør derfor etableres forbedrede statlige finansieringsordninger som gir kommunene både subsidiert og tilgjengelig kapital til de store investeringsoppgavene vi står foran på det kommunaltekniske området. Likeledes bør det vurderes å forbedre finansieringsordninger som kan benyttes ved oppgradering av private separate avløpsanlegg- eksempelvis via statlige instanser som husbanken. Vassdragsovervåkningen vil være viktigere enn noen gang for å måle resultater over tid. Kostnadene til overvåkning må antas å øke som følge av forvaltningsplanen. Deler av vassdragsovervåkningen finansieres via de kommunale avgiftene, men for fremtiden må finansiering av overvåkningen deles mellom bidragsyterne til forurensning i vassdraget og dette må finansieres. Konklusjon: Det anses som overordnet viktig å komme i gang med helhetlig forvaltning og gjennomføring av tiltak i en planmessig sammenheng, og at revisjon og forbedring av tiltaksanalysen kan skje parallelt. Det må fremkomme av forvaltningsplanen at: Det må gjennomføres et visst revisjonsarbeid med tiltaksanalysen som tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen bygger på. Dette gjelder særlig fordi kommunene ennå ikke har fått sentrale verktøy for å fastsette mål for vannkvalitet og verktøy får å måle av måloppnåelse. Det mangler også noe grunnlag for kostnads-/ og kosteffektivitets-beregninger. Det må også jobbes mer med fordeling av det totale avlastingsbehovet på den enkelte kilde. Det må vektlegges at det mangler avklaring på en rekke virkemiddelordninger, og da spesielt økonomiske, som er helt avgjørende for kommunenes måloppnåelse. Behovet for virkemidler og avklaringer fremgår mer i detalj i det vedlagte notatet fra Vannområde Leira/Nitelva. Forvaltningsplanen må synliggjøre disse problemstillingene på en tydelig måte. Utskrift av saken til: Saksbehandler

6 Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger