Tiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i Ås kommune

Transkript

1 Tiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i Ås kommune Anders Yri Teknisk Etat Kommunalteknisk avdeling

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Registreringer Vurdering og tiltak Spredt bebyggelse: Juridiske virkemidler: Pålegg om tiltak for boliger og bedrifter med separat avløpsanlegg: Fritidsbebyggelse: Pålegg om tiltak for fritidshus med separat avløpsanlegg Tilskuddsordning Kommunens gjennomføring av tiltak Kommunens kostnader Tidsplan for gjennomføring av tiltak for separate avløpsanlegg i Ås kommune...6 Vedlegg A. Resultater for avløp i fritidsbebyggelse...7 Vedlegg B. Resultater for avløp i spredt bebyggelse...8 Vedlegg C. Et pc-system for registrering, drift og overvåking av separate avløpsanlegg...9 2

3 1. Innledning Figur 1. Oversikt over nedbørfeltene i Ås kommune. Med bakgrunn i miljømålene for vassdragene i kommunen; jfr. godkjent Hovedplan for avløp og vannmiljø og behov for opprydding i ulovlige utslipp, lages det med dette en tiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse for perioden For avløp i fritidsbebyggelse er det pr. dato registrert 175 ulovlige utslipp. Grundig kartlegging av avløpsanleggene har gitt et godt vurderingsgrunnlag til å iverksette tiltak. 2. Registreringer I løpet av 2003 er det gjennomført registreringer på ca. 250 boligeiendommer og ca. 200 fritidseiendommer. De fleste registreringene ble foretatt i form av besøk til hver enkelt husstand/fritidshus. I kommunens database for separate avløpsanlegg er det totalt registrert 1114 lokaliteter hvorav 575 er boliger, 515 er hytter og 24 er andre typer bygg. Gjennom kartleggingen er det registrert 175 ulovlige installasjoner i fritidsbebyggelse. Figur 2. Oversikt over antall avløpsanlegg og beregnet utslipp i kg total fosfor pr. år for de ulike nedbørfeltene Antall avløpsanlegg kg TP/ år I nedbørfeltene til Kråkstadelva og innsjøene Gjersjøen og Årungen er det omtrent 200 eldre avløpsanlegg med lav rensegrad Totalt tilføres omtrent 604 kg total fosfor årlig til vassdragene i Ås, hvorav 270 kg tilføres Årungen. I avløpsvannet fra separate avløpsanlegg antas det at fraksjonen av biotilgjengelig fosfor utgjør 90 % av det totale fosforet. BUNNEFJORDEN ÅRUNGEN GJERSJØEN KJENNSBEKKEN SOLBERGBEKKEN KROERBEKKEN KRÅKSTADELVA RINGBEKKEN DALSBEKKEN 3

4 3. Vurdering og tiltak 3.1 Spredt bebyggelse: Det er i første rekke utslippene fra avløpsanlegg i spredt bebyggelse i Årungens og Gjersjøens nedbørfelter som har betydning for brukerinteresser i vassdragene. Gjersjøen er drikkevannskilde for ca mennesker, derfor gis det pålegg om oppgradering av separate avløpsanlegg i nedbørfeltet til forskriftsmessig nivå. Mengden av årlige tilførsler av fosfor fra separate avløp til Årungen bidrar betydelig til den dårlige vannkvaliteten i innsjøen. Pålegg om oppgradering av anlegg med lav rensegrad gis jfr. forslag i Tiltaksanalyse og tiltaksplan for Årungen. Det er registrert 20 avløpsanlegg innenfor Kråkstadelvas nedbørfelt. Kråkstadelva er en del av Morsa (Vannsjø-Hobøl-vassdraget) I Ski og Hobøl kommuner er det allerede vedtatt at separate avløpsanlegg i Kråkstadelvas nedbørfelt skal oppgraderes for å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Tilsvarende pålegg for separate avløpsanlegg gis innenfor nedbørfeltet i Ås kommune Juridiske virkemidler: Mange av de eksisterende anleggene har godkjente utslippstillatelser basert på eldre tillatelser. Kommunen har med hjemmel i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg ( 6 vedr. eldre utslipp og forurensningslovens 18 vedr. endring og omgjøring av tillatelse) hjemmelsgrunnlag for å gi pålegg om tiltak. Det er i kommentaren til 6 fremhevet at myndigheten må utøves slik at en unngår forskjellsbehandling og tiltakene må være begrunnet i forurensningshensyn. Større områder bør sees under ett og oppryddingstiltak gjennomføres slik at de utslippene som forurenser mest blir tatt først Pålegg om tiltak for boliger og bedrifter med separat avløpsanlegg: 1. Nedbørfeltene til Kråkstadelva og innsjøene Gjersjøen og Årungen: Krav til restutslipp tilsvarende rensekravene mht. total fosfor jfr. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. 2. For de øvrige nedbørfeltene: Det gis ikke pålegg om tiltak i perioden Plan for oppgradering av gamle avløpsanlegg vil bli utarbeidet senere. 3.2 Fritidsbebyggelse: Miljøulempene med utslippene fra hytter er i hovedsak knyttet til fare for forurensing av drikkevannskilder og ulemper som lukt og tilgrising ved utslippsstedet. De totale tilførslene av fosfor fra fritidseiendommer i Ås har liten innvirkning på vannkvaliteten i vassdragene. Pålegg om tiltak(oppgradering) for samtlige fritidseiendommer med ulovlige utslipp, vil resultere i en opprydding i avløpsforholdene i hytteområdene Pålegg om tiltak for fritidshus med separat avløpsanlegg 1. For fritidshus uten innlagt vann settes det i utgangspunktet ikke krav til rensing av avløpet. Dersom det oppdages at avløpet kan være til ulempe, vil kommunen sette krav til rensing. 2. For fritidshus med innlagt vann og biologisk toalett skilles det mellom høy og lav standard: A)Lav standard er fritidshus med kun vask og dusj installert. Minimumskrav til rensing av avløpet er sandfiltergrøft eller sandfilterkum som tilfredsstiller retningslinjene i Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg, fastsatt av Miljøverndepartementet 2. desember

5 B) Høy standard er fritidshus som i tillegg til vask og dusj har installert vaskemaskin og/eller oppvaskmaskin. Krav til rensing iht. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. 3. Fritidshus med vannklosett pålegges tiltak iht. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. 3.3 Tilskuddsordning Kostnad for utbedring av avløpsanlegg for en boligenhet vil i gjennomsnitt ligge på omkring kr Det foreslås derfor jfr. Tiltaksanalyse og tiltaksplan for Årungen, at det avsettes kr på budsjett hvert år fremover som øremerkes tilskudd til utbedring av private avløpsanlegg. Nærmere regler om tilskudd vil bli fremmet i egen sak våren Kommunens gjennomføring av tiltak 1. Det sjekkes om registrerte eiendommer med innlagt vann har gjeldende utslippstillatelser. 2. Det etableres et dataverktøy for utsendelse av brev, og for å holde orden på saksgangen for hver enkelt eiendom. 3. Regler om tilskudd til utbedring av private avløpsanlegg utformes og fremmes i egen sak. 4. Det sendes ut informasjonsbrev til alle berørte eiere av om planlagte tiltak. 5. Det gjennomføres et informasjonsmøte for hytteeiere, og et informasjonsmøte for eiere av boliger med anlegg som må oppgraderes. 6. Utsendelse av pålegg til ca 170 eiere av fritidseiendommer og ca 200 eiere av avløp i spredt bebyggelse. 7. Saksbehandling av utslippssøknader, rørleggermeldinger og klagesaker. 8. Ved behov, befare eksisterende avløpsanlegg og gi veiledning for valg av avløpsløsning. 5. Kommunens kostnader Kommunens utgifter til gjennomføring av tiltakspakken vil utgjøre lønnsutgifter tilsvarende 3 årsverk i perioden , tilskudd til utbedring av private avløpsanlegg og etablering av dataverktøy for å effektivisere saksbehandlingen Tabell 1. Kostnadsposter Årlig utgifter lønnsutgifter Kr Tilskuddordning Kr Driftsutgifter Kr Sum utgifter Kr Årlige utgifter for kommunen vil beløpe seg til kr Totale kostnader for hele planperioden ( ) er beregnet til kr. 2,7 mill (2003). 5

6 6. Tidsplan for gjennomføring av tiltak for separate avløpsanlegg i Ås kommune Vassdrag Delnedbørfelt Nye utslippskrav gis Tidsfrist for gjennomføring Gjersjøen Fåleslora Gjersjøen Nygårdsbekken Gjersjøen Seierstenbekken Morsa Kråkstadelva Årungen Vollebekken Årungen Bølstadbekken Årungen Nordreåsbekken Årungen Brønnerudbekken Årungen Skuterudbekken Årungen Smedbølbekken Årungen Storgrava Årungen Resterende områder i Årungens nedbørfelt Øvrige nedbørfelt Ikke planlagt Ikke planlagt 6

7 Vedlegg A. Resultater fra registrering av avløp i fritidsbebyggelse Fordeling av hytter på de ulike nedbørfeltene og beregnet fosfortilførsel til vassdragene. Det er kun registrert fritidsboliger i tre av nedbørfeltene: Nedbørfelt Antall hytter kg TP/ år BUNNEFJORDEN ÅRUNGEN 32 4 GJERSJØEN 70 7 SUM Oversikt over de største hyttefeltene og alle hytter i Ås kommune med fordeling av ulike avløpsløsninger. Med slamavskiller menes anlegg som kun har slamavskiller uten annen form for rensing. Med gråvann menes utslippsvann fra kjøkken og dusj. Fåleslor Seiersten Strandengv. Askehaug- Bæk Resterende Sum alle Anleggstyper -åsen på Kjærnes Åsen områder hytter i Ås Direkte utslipp Slamavskillere Tett tank, og utslipp av gråvann Tett tank alt avløp Tett tank, gråvannsfilter 1 1 Biologisk toalett og utslipp av gråvann Ikke innlagt vann og biologisk toalett Ikke innlagt vann og avløp/ er ikke i bruk SUM Antall hytter fordelt på ulike renseløsninger Antall anlegg Direkte utslipp Slamavskiller Tett tank Biologisk toalett Ikke innlagt vann Hytte ikke i bruk. Oversikt over fritidsboliger uten utslippstillatelse som vil få pålegg om oppgradering: Sum 175 Nedbørfelt Estimert antall Hytter i Gjersjøens nedbørfelt 7 Strandenga 46 Askhaugåsen 30 Bæk 28 Resterende hytter i Ås 64 7

8 Vedlegg B. Resultater for avløp i spredt bebyggelse Fordeling av boliger, bedrifter og kommunale separate anlegg på de ulike nedbørfeltene og beregnet fosfortilførsel til vassdragene: nedbørfelt antall boliger/bedrifter kg TP/ år BUNDEFJORDEN ÅRUNGEN GJERSJØEN HOGSTVEDT- OG BØRSUMBEKKEN SOLBERGBEKKEN KROERBEKKEN KRÅKSTADELVA RINGBEKKEN DALSBEKKEN 5 4 SUM Oversikt over boliger som vil få krav om oppgradering av avløpsanlegg : Nedbørfelt Estimert Antall Gjersjøen 20 Årungen 165 Kråkstadelva 15 Sum 200 Antall boliger fordelt på ulike renseløsninger Slamavskillere Biologisk toalett Sandfilter minirenseanlegg Infiltrasjon Tett tank for svartvann 2 Konstruert våtmark 8

9 Vedlegg C. Et pc-system for registrering, drift og overvåking av separate avløpsanlegg. Ås kommune har valgte å benytte avløpsmodellen Gis i avløp som er et produkt utviklet og selges av Jordforsk. Gis avløp er et pc-system for registrering, drift og overvåkning av avløpsløsninger i spredt bebygde strøk. Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg, utslipp til resipienter og påvirkning på miljøet. Programmet Gis i avløp blir brukt til: registrere avløpsanlegg/utslipp/resipient med geografisk plassering i kart beregne renseeffekt i anlegg og i terreng, utslippsmengde med mer. beregne samlet avrenning til resipient registrere private drikkevannskilder 9