1 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 2 Bioforsk jord og miljø

Transkript

1 Kostnadseffektivitet og holdninger blant bønder for reduserte tiltak mot fosforavrenning i jordbruket Av Karen Refsgaard 1, Marianne Bechmann 2 og Asbjørn Veidal 1 1. Introduksjon EUs Rammedirektiv for Vann (RDV) legger føringer for forvaltning av vannressursene i Norge. Innen 215 skal de vannområdene som inngår i første planperiode ha oppnådd god kjemisk og økologisk status. For å oppnå mest mulig effektiv utnyttelse av ressurser til gjennomføring av tiltak er det behov for å se på kostnadseffektivitet av tiltak innenfor ulike sektorer. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Bioforsk jord og miljø har i samarbeid sett på kostnadseffektivitet på foretaksøkonomisk nivå og på regionalt nivå for gjennomføring av ulike tiltak mot fosforavrenning fra jordbruket. Undersøkelsen begrenser seg til Østfold og Akershus og det har vært fokusert på kornproduksjon som utgjør ca. 9 % av jordbruksarealet i områder som drenerer til vannområdene Haldenvassdraget, Leira, Vansjø-Hobølvassdraget og Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget. Det er behov for ny kunnskap om kostnadseffektivitet, da det kun eksisterer få oppdaterte data på dette feltet. I RDV er intensjonen å bruke kostnadseffektivitet som beslutningsgrunnlag på tvers av sektorer. Dette er problematisk av flere grunner. Generelt uttrykker en da samfunnsnytten som redusert utslipp av fosfor. Som oftest vil et tiltak ha en rekke andre avledede effekter, som for eksempel redusert N-tap og effekt på kulturlandskap. Videre er det ulike kostnader som ikke alle er direkte kalkulerbare, bl.a. administrasjonskostnader ved eventuelle tiltak. De viktigste kostnader er forbunnet med potensielle avlingsreduksjoner og svekket matsikkerhet. Andre sektorer som blant andre avløp har en helt annen samfunnsnytte og tiltak har andre avledede effekter knyttet opp mot forurensningsloven. En slik bruk av kostnadseffektivitet på tvers av sektorer er derfor problematisk. I dette arbeid er det primære formålet å finne de sentrale faktorer og estimater for kostnadseffektivitet innenfor tiltak i jordbrukssektoren - for å prioritere disse. 2. Datagrunnlag og metode Beregninger av kostnadseffektivitet av tiltak mot fosfortilførsler til vann og vassdrag baseres på to estimater: 1) Beregning av kostnader ved gjennomføring av tiltak og 2) Vurdering av effekten av tiltakene på fosfortransporten. Både tiltakseffekter og kostnader kan variere med klima, dyrkingssystem, jordtype, terreng, men kostnader kan også variere med individuelle forhold på gården som agronomi, kompetanse, arbeidsmarket og holdning. Derfor er det i prosjektet lagt opp til å dele opp kostnadseffektivitetsberegningene i ulike områder og beskrive variasjonen mellom områder. 2.1 Beskrivelse av de fire utvalgte vannområder I samråd mellom fylkesmennene i Østfold og Akershus samt prosjektdeltakere ved Bioforsk og NILF ble vannområdene Morsa, Haldenvassdraget, Pura og Leiravassdraget valgt ut som studieområder da de representerer bredde i de to fylkene med hensyn til vannkvalitet og karakteristika for både vann og jordbruk. Det har vært gjennomført tiltaksanalyser i de fire utvalgte nedbørfelt. Nedbørfeltene varierer i størrelse mellom om lag 25 km 2 og 16 km 2. Jordbruksarealet utgjør mellom 12 % og 19 % av totalarealet en relativ stor andel jordbruksareal sammenlignet med 3 % for Norge totalt. Jordbru- 1 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 2 Bioforsk jord og miljø 1

2 kets bidrag til dagens fosfortilførsler til vassdragene utgjør om lag halvparten av de totale tilførslene. Tabell 1: Karakteristika for nedbørsfelt m.h.t. avrenning fra jordbruk Totalt areal, km 2 Nedbørfelt Areal jordbruk, % Areal jordbruk, daa Totalt, tonn P pr år Fosfortap Jordbruk, tonn P pr år Morsa % ,9 6,3 Haldenvassdraget % , Pura % 46. 6,9 Leiravassdraget % 1 32,8 16, Kilder:Blankenberg 28; Borch et al. 28; Borch og Turtumøygard 28; Borch, Estimering av kostnader ved ulike tiltak Ved estimering av kostnader for ulike tiltak har vi beregnet foretaksøkonomiske dekningsbidrag (DB) fratrukket maskin- og arbeidskostnader. Vi har også inkludert variasjonsintervaller for høye og lave nivåer samt flere nivåer for avlønning av arbeidskraft. Vi har også beregnet de økonomiske effekter for et gårdseksempel med ulike kombinasjoner av jordarbeiding. Det er mange og stor usikkerhet om hvilke faktorer som påvirker kostnader og holdninger til tiltak mot avrenning. Samtidig vil det være stor individuell variasjon m.h.t. hvilke faktorer som har betydning for bondens kostnader de kan variere i forhold til eksisterende ressurser på gården, arbeidsmarkedet, bondens agronomisk kompetanse og holdninger m.m. Forhold som bekreftes av Fezzi et al. (28) og Bateman et al. (26). Vi har derfor valgt følgende opplegg: 1. Vurdere tidligere kostnadseffektivitetsberegninger med hensyn til datagrunnlag, beregningsmetoder og variasjoner 2. Gjennomføre fokusgrupper med utvalgte bønder i de utvalgte vannområder for å få innspill til betydende faktorer, nivå og problemområder. 3. Gjennomføre en stratifisert spørreundersøkelse blant alle bøndene i utvalgte vannområder. Utgangspunktet er å undersøke avlingsendringer, kostnader m.m. ved gjennomføring av agronomiske tiltak for å redusere avrenning. 4. Konsultasjon av forsøksdata/rådgivning for kvalitetssjekk På den måten har vi forsøkt å fange opp kompleksiteten og legitimere resultatene. Resultatene vil da beskrive variasjonen mellom vannområder i kostnader og effektivitet. 2.3 Vurdering av effekter av tiltak på fosfortap under ulike forhold Vi har vurdert følgende tiltak for å redusere avrenning av fosfor til vassdrag: Redusert jordarbeiding: Relativt til høstpløying (vår- eller høstkorn), for hver jordtype og for hver erosjonsrisikoklasse Redusert gjødsling: P-AL: 7 og 1 Hydrotekniske tiltak: Effekt ved ulike tilførsler (ER-klasser) Effekten av tiltakene varierer avhengig av jordtype, terreng, klima og dyrkingssystem. Fosfortap fra jordbruket er oppgitt i kg P/daa for alle tiltak under de ulike forholdene i de utvalgte områdene. Estimerte verdier for effekt av tiltak er basert på måling av effekt av tiltak utført i en eller flere lokaliteter og overført til de aktuelle områder ved hjelp av ekspert vurderinger og beregningsmodeller (Agricat). 2.4 Kostnadseffektivitet og usikkerhet i estimater 2

3 Kostnadseffektivitet er den marginale kostnad per daa (NOK/daa) for bonden (kroner) relativt til redusert tap av fosfor (kg/daa). Kostnadseffektivitet er beregnet for ulike tiltak på ulike lokaliteter og baseres på følgende to estimater: Beregning av kostnader ved gjennomføring av tiltak Vurdering av effekten av tiltakene på fosfortransporten Kostnadseffektiviteten er i forenklet form, dvs. at vi ikke har inkludert kostnader til administrasjon, rådgivning, kontroll og heller ikke har brukt priser justert for tilskudd m.m. Kostnadseffektiviteten gir likevel et godt bilde av hvilke reelle kostnader det har for jordbruket å endre drift i forhold til den forbedrede effekt på vannmiljøet.. I prosjektet er den tapte nytte i form av blant annet mindre avlinger eller andre økonomiske tap ikke vurdert. Det er kun nytten i form av redusert fosforavrenning som er vurdert. 3. Resultater Vi har vist kostnadseffektivitetsberegninger på foretaksøkonomisk nivå og på aggregert nivå fra spørreundersøkelse, og vurderinger fra forsøksringer. Vi har også vist resultater for avlinger, kostnader, arbeid, innspill til rådgivning og støtteordninger. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til ca. 15 bønder i de fire vannområdene. Svarprosenten er på mellom 33 og 65 % for antall svar og dekker mellom 24 % og 64 % av totalt jordbruksareal i nedbørsfeltene. 3.1 Effekter av tiltak Effekten av jordarbeidingstiltakene på partikkeltapet er vurdert ut fra faktorer fra jordarbeiding som er utviklet på bakgrunn av lysimeterforsøk med jordarbeiding på Østlandet (Lundekvam, 22). I tabell 2 ser vi at høstpløying gir størst risiko for partikkeltap, mens høstharving halverer risiko for partikkeltap. Ved vårkorn og vårpløying blir risiko for partikkeltap 14 % av partikkeltapet ved høstpløying. Tabell 2: Relative partikkeltap ved ulike tiltak for redusert jordarbeiding (inkl. forkortelser for jordarbeidingstiltak) Jordarbeidingsfaktor Overflate- Avrenning Grøfteavrenning Høsthvete Høstpløying 1 1 Middelsgod etablering Høstpløying Dårlig etab. 1,2 1,1 Høstpløing God etab.,8,85 Høstharving,5,65 Direkte såing,25,35 Vårkorn Høstpløying 1 1 Høstharving,52,75 Vårpløying,14,39 Vårharving,12,39 Direkte såing,12,37 Kilde: Lundekvam 22 Figur 1 viser at jo høyere erosjonsrisikoklasse desto større blir den absolutte reduksjon i kg partikkeltap. En ser også at det er stor forskjell i partikkeltapet for ulike jordarbeidingsmetoder ved høy og meget høy erosjonsrisiko. Effekten på fosfortap er beregnet ved hjelp av Agricat-modellen, som kobler partikkeltap med fosforinnhold i jorda (Borch et al., 29). Beregningene er gjort for to nivåer av fosforstatus (7 og 1 g P- AL/1g). Forskjellen i P-AL illustrerer effekten av redusert gjødsling og den følgende reduksjon i fosforstatus i jorda. 3

4 Figur 1. Partikkeltap ved ulik jordarbeiding og erosjonsrisiko 4.2 Om redusert jordarbeiding spørreskjemaundersøkelse I tabell 3 er vist avlinger for høstkorn med utgangspunkt i høstpløying samt avlingsendring ved redusert jordarbeidingsmetode på høsten sett i forhold til høstpløyd høstkorn. I tabell 4 er vist DB etter maskiner og arbeid for to nivåer på arbeidsavlønning for alle områder og alle typer av jordarbeiding: Høsthvete høstpløyd: Ser en på DB etter avlønning av maskiner og arbeid for utgangspunktet høsthvete høstpløyd i de fire områdene er det ganske godt samsvar mellom nivåene på DB, som ligger fra ca. 41 til 47 kr per daa. Direktesådd høsthvete: DB varierer mer mellom områder og det er færre observasjoner bak tallene. Høsthvete høstharvet: Her er det flere erfaringer og de antatte avlingsendringene er ganske like mellom de fire områdene. DB etter maskiner og arbeid ligger fra 3 4 kr per daa og vi ser at forskjellen til høstpløyd høsthvete har blitt redusert betydelig når kostnadene til den dyrere pløyingen blir tatt hensyn til. Vårkorn høstpløyd: Her er avlingene lavere enn for høsthvete høstpløyd. DB etter maskiner og arbeid fra 2 til 29 kr per daa. Vårkorn høst- og vårharvet: Her er det litt lavere avlinger enn om vårkornet høstpløyes og DB er også lavere. Variasjonen i DB etter maskiner og arbeid er fra kr per daa. Vårkorn vårpløyd: Avlingene er lavere enn for vårkorn høstpløyd og litt lavere enn om det drives høstharving. DB etter maskiner og arbeid er fra kr per daa. En ser at pga. av omkostningene til pløying kommer denne metoden økonomisk dårligere ut enn om en kun harver. Vårkorn vårharvet: Resultatene her viser avlinger som er på samme nivå som vårpløyd og også høstharvet vårkorn. DB etter maskiner og arbeid er fra kr per daa og således også høyere enn om en vårpløyer vårkorn. Vårkorn direktesådd: Her er det få observasjoner og noe spredning i avlingene. Uansett så betyr de noe rimeligere kostnadene til jordarbeiding at DB etter maskiner og arbeid ligger høyere enn for de øvrige vårkornmetodene. Kostnadene ved gjennomføring av tiltak, som f.eks. redusert jordarbeiding varierer mellom vannområdene. I denne analysen er de samlede kostnader ved lokalisering estimert. Ved bruk av spørreundersøkelse tar vi utgangspunkt i praksis, dvs. at de avlinger bonden oppgir og det DB han oppgir, har sammenheng med bondens kunnskap. Kanskje han (eller hun) har dyrket i 2 år og har omfattende erfaringer med redusert jordarbeiding og får gode resultater, mens en annen er mer uerfaren og ikke får det til. Motivasjon handler også om at kanskje Morsabøndene er mer motiverte enn Leirabøndene fordi det har vært mye fokus i Morsa slik at de har blitt oppfordret til å «dra i samlet 4

5 flokk». Holdninger til risiko blir særlig avspeilet igjennom de prosentvise reduksjoner de forventer ved omlegging til annen jordarbeiding hvor noen er mer skeptiske og forventer større risiko enn andre. Tabell 3: Gjennomsnittlig avlingsnivå på høsthvete betinget jordarbeidingsmetode, Høsthvete Avling høstpløyd obs til høstharvet obs til direkte sådd obs Vannområde kg/daa n %-endr n %-endr N Morsa % % 5 Haldenvassdraget % % 19 Leira % % 5 Pura % % 6 DB-kalkylene er basert på en arbeidsavlønning ved maskinbruk på 228 kr per time (Norsk landbruk). Det er klart at de fleste bønder eier størsteparten av sin maskinpark og ikke alltid regner med samme nivå for avskrivning av maskiner og avlønning av arbeid som det «leiemarkedet» viser. Kalkylene gir mulighet for å beregne hva kostnadene vil bli uten avlønning av arbeidskraft. I tabell 4 ser vi DB etter avlønning av maskiner (og arbeid) for en timepris på 228 kr per time og på kr per time. En ser at når en ikke avlønner arbeidskraften og pløying er inkludert i jordarbeidingen, så blir dekningsbidraget betydelig større sammenlignet med kalkyler hvor arbeidskraften er avlønnet i størrelsesordenen 11 til 14 kr per daa. Det har sammenheng med at pløying er en relativ arbeidskrevende operasjon. Tabell 4: DB etter maskiner (og arbeid) sammenlignet med avlønning av arbeidskraft til 228 kr pr. time versus ingen avlønning av arbeidskraft Dekningsbidrag etter maskiner og arbeid Haldenvassdraget Leira Morsa PURA Arbeidsavlønning Høsthvete høstpløyd direkte sådd For få data..høstharvet Vårkorn høstpløyd høst- og vårharvet vårpløyd vårharvet direkte sådd For få data 4.3 Om hydrotekniske tiltak resultater fra spørreskjemaundersøkelse Knapp 4 % har etablert grasdekte vannveier i tre områder, og vel 2 % i Pura. Buffersoner er etablert i nesten 5 % av brukene i tre av områdene og over 6 % i Haldenvassdraget. Derimot er det relativ få fangdammer etablert i Halden og Leira, mens omkring 25 % har etablert dette i Morsa og Pura. I Pura er det relativ mye nygrøfting på over 54 % og lavest andel Haldenvassdraget. Mange har drevet med vedlikehold av grøfter og kummer, mellom 75 % og 9 %. 4.4 Andre forhold fra spørreskjemaundersøkelsen Om utgangspunkt: Tretti % av bøndene i Morsa oppgir at de ikke bruker plogen mot under 1 % av de øvrige. I Pura er det mange som har direktesåmaskin. Mellom 1-25 % eier maskiner sammen med andre. Seksti % av brukene har fra 5-5 % av hele inntekten fra gården, men av total arbeidsmengde utføres en større andel på gården. De fleste av bøndene har drevet jordbruk i mer enn 5 år slik at de er erfarne bønder. 5

6 Om rådgivning og virkemidler: Generelt uttrykkes det fra mange bønder at det er ønskelig med forutsigbarhet når det gjelder virkemidler og at rettferdighet mellom områder og bønder er viktig. Videre at kompensasjon må følges av motivasjon gjennom rådgivning og informasjon. En del uttrykker at en mer helhetlig tilnærming med overordnet individuell miljørådgivning for bruket vil være velegnet. Eksempler på kostnadseffektivitet for enkelte gårdsbruk I dette avsnittet har vi gjennomført noen beregningseksempler for hele gårdsbruk av hva det vil koste å gjennomføre ulike former for redusert jordarbeiding i ulikt omfang. Eksemplene er basert på grunnlagsdata fra Morsa vannområde. Beregningene er gjort for en gård på 5 daa, og kostnadene ved tiltaksgjennomføring er uavhengige av erosjonsklasse. Eksemplet illustrerer de totale kostnader en middels stor korngård på Østlandet kan ha ved omlegging. I eksemplet har vi tatt utgangspunkt i en drift med høstpløying av 25 prosent av arealet med høsthvete og 75 prosent av arealet med vårkorn og beregnet DB. Vi har så i alternativ Alt. A vist hvordan økonomien endres ved omlegging slik at arealet med høsthvete høstharves og arealet med vårkorn vårpløyes. I Alt. B om alt arealet dyrkes med vårkorn som vårpløyes. I Alt. C hvis alt vårkornet vårharves. I Alt D. har vi vist et eksempel med høsthvete og konservativt utgangspunkt, dvs. hvor 5 prosent av arealet dyrkes med høstpløyd høsthvete og resten med høstpløyd vårkorn. I det siste Alt. E høstharves 25 prosent av arealet med høsthvete mens de resterende 75 prosent dyrkes med vårkorn som høst- og vårharves. Resultatene vises for de fire vannområdene i tabell 6.8. De økonomiske tapene er ganske store for bonden for Alt. A og B hvor det vårpløyes i ulikt omfang. Her er det betydelige kostnadstap på rundt 3 45 prosent. Tapene reduseres noe om bonden går over til Alt. C med vårharving istedenfor å pløye, hvilket blant annet har sammenheng med relative store kostnader til pløying. I alle disse tre alternativer er det betydelig reduksjon av fosfortap. Fosfortapet reduseres naturligvis mest i de høye erosjonsklassene. I Alt. D hvor det høstpløyes mer høsthvete enn i utgangspunktet økes dekningsbidragene med mellom kr 16 kr 26, men uten fosforreduksjon. Alt. E er et mindre kostbart alternativ og for Haldenvassdraget er dekningsbidraget på samme nivå som utgangspunktet, men dog lavere enn alt. D. Tabell 5: Inntektseffekt på gårdsnivå for ulike kombinasjoner av tiltak Gårdseksempel m/5 daa Totalt DB etter avlønning av maskiner og arbeid, kr Utg. pkt. Alt. A Alt. B Alt.C Alt. D Alt. E 25 % høsthvete høstpløyd 75 % vårkorn høstpløyd 25 % høsthvete høstharvet 75 % vårkorn vårpløyd 1 % vårkorn vårpløyd 1 % vårkorn vårharvet 5 % høsthvete høstpløyd 5 % vårkorn høstpløyd 25 % høsthvete høstharvet 75 % vårkorn høstog vårharvet Haldenv.d Leira Morsa Pura Kostnadseffektivitet 6

7 kr DB endret/kg P redusert kr DB endret/kg P redusert Våre analyser viser at det viktigste er å ha en målrettet innsats for å oppnå de mest kostnadseffektive tiltakene. Å sette inn tiltak i de høyeste erosjonsklasser er mye rimeligere enn i de lavere erosjonsklasser. Endret jordarbeiding fra høstpløying til vårharving koster i størrelsesorden 2 3 kr/kg P i erosjonsklasse 1 og 7 3 kr/kg P i klasse 2, 2 1 kr/kg P i erosjonsklasse 3 og 2-3 kr/kg P i klasse 4 når en sammenligner på tvers av områder. I figur 2 og 3 har vi vist resultater for PURA og Morsa. På den andre siden er det ikke alltid tilstrekkelig å gjennomføre tiltak i de høyeste erosjonsklassene dersom en skal oppnå målsettingen om god økologisk status i vassdragene MORSA: Kostnadseffektivitet (fra høsthvete høstpløyd) -2-4 høsthvete høstharvet -6 vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet EK1 EK2 EK3-8 EK PURA: Kostnadseffektivitet (fra høsthvete høstpløyd) høsthvete høstharvet vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet EK1 EK2 EK3 EK Figur 7: Kostnadseffektivitet for ulike tiltak og erosjonsklasse innen redusert jordarbeiding i Morsa og Pura (kr marginal kostnadsendring pr. kg redusert P-tap). Tiltak som innebærer pløying tenderer til å ha høyere kostnader enn tiltak som hvor det kun harves eller direktesåes. Jevnt over i alle områdene har reduserte jordarbeidingstiltak uten pløying bedre kostnadseffektivitet enn tiltak med vårpløying. En viktig årsak her er kostnadene til pløying, som både maskin- og arbeidsmessig er relativt dyrt. Om vi ikke inkluderer arbeidskostnader til maskinarbeid, blir tiltak med vårpløying mer konkurransedyktig, og dette kan ha betydning for bønder som ikke har arbeid som en knapp og dyr ressurs. Redusert jordarbeiding kan være mer krevende, men kan gi rimelig gode resultater økonomisk for bonden om det gis god informasjon og veiledning for eksempel gjennom erfaringsgrupper og det jobbes med holdningsendring. Det kan derfor være å anbefale 7

8 fremfor rigide og mer generelle krav og påbud. Dette ses i noen grad gjennom sammenligning på tvers av nedbørsfelt, hvor resultatene viser tendenser til at bønder i Morsa og PURA som har hatt fokus på redusert jordarbeiding over en lengre årrekke, er mer positive og har mer kunnskap og bedre resultater enn bønder fra Haldenvassdraget og Leira. Fosforgjødsling i henhold til gjødslingsnorm har stort sett ingen kostnader i forhold til avlingsreduksjon, men mer her det tale om langsiktige effekter. Kostnadseffektivitetstall for fangdammer og vegetasjonssoner finnes kun fra tidligere prosjekter fra et mindre antall anlegg. Kostnadseffektiviteten her er på nivå med samme for redusert jordarbeiding i erosjonsklasse 4. Sammenligning på tvers av sektorer viser at de direkte kostnadene ved tiltak i erosjonsklasse 1 og 2 i noen områder tilsvarer kostnadseffektiviteten av tiltak i avløpssektoren. Blant andre kan nevnes at tiltak i avløpssektoren i Haldenvassdraget er vurdert til å koste omkring kr/kg P. Det er dog flere forhold som gjør det vanskelig å sammenligne kostnadseffektiviteten mellom sektorer, bl.a. er det stor variasjon i biotilgjengelighet av fosfor, og dessuten har tiltak som redusert jordarbeiding en meget varierende effekt avhengig av været det enkelte år, mens tiltak i avløpssektoren har en mer forutsigbar effekt. Referanser 1. Bateman IJ, R Brouwer, H Davies, BH Day, A Deflandre, S Di Falco, S Georgiou, D Hadley, M Hutchins, AP Jones, D Kay, G Leeks, M Lewis, AA Lovett, C Neal, P Rosen, D Rigby & RK Turner 26. Analysing the agricultural costs and non-market benefits of implementing the Water Framework Directive. J of Agric. Economics 57(2): Blankenberg AGB 28. Tiltaksanalyse for Morsa: Effekter av fosforreduserende tiltak i Morsa Bioforsk Rapport 3/ Borch H, K Bjørndalen, O Lindholm, 28. Tiltaksplan for Leira. NIVA RAPPORT NIVA- rapport LNR Borch H & S Turtumøygard 28. Tilførselsberegninger fra bakgrunnsavrenning, landbruk og spredt avløp. - Tiltak for landbruksforurensingen i Haldenvassdraget. Bioforsk rapport Vol.3 nr Borch H 29. Avrenning av næringsstoff fra landbruk i Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget. Bioforsk rapport Vol.4 nr Fezzi C, D Rigby, IJ Bateman, D Hadley & P Rosen 28 Estimating the range of economic impacts on farms of nutrient leaching reduction policies. Agricultural Economics 39: Håndbok for driftsplanlegging 28. NILF 8. Lundekvam H 22. ERONOR/USLENO Empirical erosion models for NOrwegian conditions. Report no 6/22. University of Life Sciences. ISBN: , pp Stalleland T Tiltak for redusert utslipp av næringssalter fra landbruket på Romerike. Forskningsmelding A-23-93, NILF 8