Jordarbeiding og glyfosatbruk

Transkript

1 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning Utvikling av ugras og plantesjukdommer i en åker påvirkes av jordarbeidingsmetode. Hovedsakelig reduseres risiko for utvikling av ugras og plantesjukdommer dersom åkeren pløyes. I de senere tiår har det vært en reduksjon av høstpløyd areal, fra omtrent 82 % i 1989 til 4 % i 211, mens andelen av kornarealet som ligger i stubb over vinteren samtidig har økt og lå på 57 % i 211 (Bye et al. 212). Kornareal som ligger i stubb om vinteren jordarbeides kun om våren, mens kun en liten andel (under 2 %) direktesåes uten jordarbeiding (Bye et al. 26). Jordarbeiding om våren kan bestå av pløying og/eller harving før såing av vårkorn. Pløyes det høst eller vår vil utvikling av en rekke ugrasarter reduseres og dermed er det også mindre behov for bruk av ugrasmidlet glyfosat (preparat Roundup Eco, Glyfonova Pluss m.fl.). Av alle omsatte ugrasmidler utgjør glyfosat en andel på 55 % ( I følge brukerundersøkelsene til Statistisk Sentralbyrå (SSB), sprøytes ca. 2 % av det høstpløyde kornarealet mot rotugras. Når jordarbeidinga gjøres om våren blir ca. 3 % av arealet sprøytet, mens halvparten av arealene som direktesåes sprøytes mot rotugras (Gundersen et al. 29). I disse brukerundersøkelsene er det ikke oppgitt hvilken type jordarbeiding som gjøres om våren. Rotugras kan bekjempes med glyfosat eller fenoksysyrer, men i statistikken over rotugrassprøyting er det ikke opplysninger om hvilket type middel som er brukt. Trolig dominerer bruk av glyfosat over fenoksysyrer. («Mykotoksinprosjekter»). Blant annet er informasjon om jordarbeiding og glyfosatbruk innsamlet fra et begrenset utvalg korndyrkere. I denne publikasjonen har vi sammenfattet informasjon om jordarbeiding og glyfosatbruk fra JOVA og Mykotoksinprosjektene. Vi ønsket spesielt å undersøke om en økt grad av åker i stubb har medført at en større andel av det totale kornarealet vårpløyes. I tilfelle bør dette gjenspeiles i redusert bruk av glyfosat. Materiale og metoder Analyser av data innhentet via Program for Jord- og Vannovervåking (JOVA) For å belyse status for ulik jordarbeidingspraksis og glyfosatbruk i vårkorn, er data innhentet på gårdsog skiftenivå via JOVA-programmet analysert. JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med det formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet. Nedbørfeltene som overvåkes representerer ulike jordbruksområder i Norge, med særlig fokus på belastede driftsformer og regioner. JOVA-programmet har et landsdekkende nett av målestasjoner i små nedbørfelt dominert av jordbruk. Det måles avrenning og analyseres for vannkvalitet i bekker i jordbrukslandskapet. Samtidig registrerer bøndene all landbruksaktivitet i nedbørfeltet. Korn Program for jord- og vannovervåking (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som dokumenterer effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet i utvalgte nedbørsfelt. I disse nedbørfeltene samles det inn informasjon fra bønder om all landbruksaktivitet i nedbørfeltet slik som jordarbeiding, bruk av plantevernmidler, info om kultur og avlingsnivå med mer ( I ulike prosjekter innen Fusarium og mykotoksiner i Bioforsk er det også utført spørreundersøkelser Data for overvåkingsfeltene Skuterud og Mørdre i Akershus, som domineres av kornproduksjon, er valgt for disse analysene. Skuterudfeltet representerer korndyrkingsområdene på Østlandet, er dominert av siltig mellomleire på marine avsetninger og morene og ligger i et område med ustabilt vinterklima. Mørdrefeltet representerer mer spesifikt korndyrkingsområdene på Romerike, dominert av siltig mellomleire på marine avsetninger og ligger i et område med typisk innlandsklima.

2 142 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Analysen har omfattet data fra de fem siste vekstsesongene (27/28 211/212), hvor sesongen defineres fra 1. juli til 3. juni. Resultatene er angitt som andel areal med ulike typer jordarbeiding og ulik sprøytetid for glyfosat, sett i forhold til totalareal med vårkorn av havre, bygg og hvete. Vårkornarealet varierer med 1-24 dekar pr. år i Skuterudfeltet og er ca. 3 dekar pr. år i Mørdrefeltet. Spørreundersøkelser i forbindelse med Mykotoksinprosjekter I arbeidet med å kartlegge dyrkingsfaktorer som påvirker utvikling av Fusarium og mykotoksiner i korn, ble det gjennomført spørreundersøkelser blant korndyrkere i Østlandsområdet i perioden Totalt fikk vi inn informasjon om dyrkingspraksis for ca. 35 skifter med havre eller vårhvete. Det var flest prøver fra årene I perioden ble opplysning om dyrkingspraksis hovedsakelig samlet inn fra korndyrkere i Hedmark, Akershus, Vestfold og Prosentandel av totalt vårkornareal Høstharvet Høstpløyd Vårpløyd Vårharvet Høstsprøytet Vårsprøytet Sesong a Prosentandel av totalt vårkornareal Høstharvet Høstpløyd Vårpløyd Vårharvet Høstsprøytet Vårsprøytet Sesong b Figur 1. Driftspraksis for vårkorn i (a) Skuterudfeltet, et nedbørfelt i Ås i Akershus, og (b) Mørdrefeltet, et nedbørfelt på Romerike i 5 sesonger: 27/28 til 211/212. Tidsperiodene er angitt fra 1.7 til 3.6 påfølgende år. Harving inkluderer også stubbharving, fresing og grubbing. Vårharving er også utført på pløyde og høstharva areal, men dette er ikke inkludert for «Vårharving i figuren. Sprøyting gjelder kun bruk av glyfosat.

3 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 143 Østfold. Det ble spurt om kultur, areal, sådato, forgrøde de to foregående årene, jordarbeidingspraksis, glyfosatbruk, bruk av plantevernmidler og høstedato. I 21 ble det hovedsakelig samlet inn informasjon fra havredyrkere i sørøstlige deler av Hedmark. Resultater fra denne undersøkelsen er derfor ikke nødvendigvis representativ for andre områder. Vi har laget en sammenstilling som viser jordarbeiding og glyfosatbruk som andel av kornarealet som vi har opplysninger om i perioden Vi har gruppert på jordarbeidingstypene høstharving (+vårharving), høstpløying (+harving), vårpløying (+vårharving), kun vårharving og direktesåing (dvs. ingen jordarbeiding utenom såmaskinen). Resultater er gruppert på kornart, fylke og år. Resultater Jordarbeiding og glyfosatsprøyting ved vårkorndyrking i utvalgte nedbørfelt Resultatene viser at for vårkorndyrking i Skuterudfeltet (figur 1a) er vårharving (som eneste jordarbeiding) den dominerende jordarbeidingsmetoden og andel Prosentandel av totalt areal av vårkornart Høstharvet Vårpløyd Høstsprøytet Høstpløyd Vårharvet Vårsprøytet a Korn 1 Bygg Havre Vårhvete Prosentandel av totalt areal av vårkornart Høstharvet Høstpløyd Vårpløyd Vårharvet Høstsprøytet Vårsprøytet Bygg Havre Vårhvete b Figur 2. Driftspraksis for ulike vårkornarter i (a) Skuterudfeltet, og (b) Mørdrefeltet. Oppsummert over 5 sesonger (se figur 1). Harving inkluderer også stubbharving, fresing og grubbing. Vårharving er også utført på pløyde og høstharva areal, men dette er ikke inkludert for «Vårharving» i figuren. Sprøyting gjelder kun bruk av glyfosat.

4 144 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) areal sprøytet med glyfosat før vårkorndyrking er enkelte år nær 6 %. I denne perioden ble ingen areal sprøytet med glyfosat om våren. I Mørdrefeltet dominerte vårpløying i alle år bortsett fra sesongen 21/211 der vårharving hadde større areal enn vårpløying (figur 1b). I sesongen før ble det sprøytet mye med glyfosat - kanskje var det lite ugras og ikke så stort behov for å pløye i 21/211. Vårharvet areal økte fra 27/28 til 21/211, men var mye mindre i 211/212. Høstharving og pløying var det minst omfang av. I Mørdrefeltet ble fra 5-35 % av arealene sprøyta med glyfosat. Det var mest høstsprøyting, men det spesielt i 29/21 var det en del vårsprøyting. På Skuterudfeltet var vårharving dominerende i alle vårkornarter med 5-65 % (figur 2a). Andelen av arealet som ble sprøyta med glyfosat var ca. 65 % i havre og vårhvete, mens den i bygg var 4 %. 2 % av arealet i bygg ble høstharvet, mens andelen var mindre i havre og vårhvete. Andelen pløying var liten i bygg og havre, mens den var høyere i vårhvete og spesielt pløying om våren. Årsaken til det kan være at bygg og havre mer ble dyrket i vektskifte med høsthvete der en oftest pløyer før såing. På Mørdrefeltet var dominerende jordarbeiding vårpløying i bygg og havre, mens i vårhvete var det vårharving som dominerte (figur 2b). Høstharving og pløying var det lite omfang av i alle kornarter. I Mørdrefeltet ble jevnt over ca. 2 % av vårkornarealene sprøyta med glyfosat og mesteparten av dette ble sprøyta om høsten. I havre var det også en del vårsprøyting. Mykotoksinprosjektene - jordarbeiding og glyfosatbruk Resultater fra spørreundersøkelser som er foretatt via ulike mykotoksinprosjekter er vist i figurene 3-5. Undersøkelser som er gjort innen ulike mykotoksinprosjekter, omfatter flest skifter og større areal med havre enn med vårhvete. Et lite areal med høsthvete er imidlertid inkludert i totalen. I havre var relativt større andel av arealet pløyd (6-7 %) sammenliknet med plogfri jordarbeiding, dessuten var høst- og vårpløying like vanlig forekommende. I vårhvete var det en mer lik fordeling mellom harva og pløyde arealer (figur 3). Dette bekrefter inntrykket vårt at vårpløying er ganske utbredt. Sprøyting med glyfosat var registrert i 2-24 % av det pløyde arealet, noe som samsvarer bra med tilsvarende registreringer av glyfosatbruk på høstpløyd areal (SSB-undersøkelser). Ved høstpløying er det tidligere antatt å være behov for sprøyting mot kveke hvert 4-5 år, tilsvarende hvert 3-4 år ved vårpløying. Disse tallene samsvarer bra med registreringene som er gjort i mykotoksinprosjeket og er en indikasjon på at bøndene sprøyter etter behov på pløyde skifter. Sammenliknet med glyfosatbruk på pløyde arealer, ble det sprøyta noe mer på vårharva og høstharva arealer (39-41 % av arealet). Feltforsøk viser også at overvintrende ugras og dermed behov for ugrasbekjempelse øker dersom en kutter ut plogen, noe som fremkommer i vår undersøkelse. Andelen skifter (men ikke areal) med vårkorn generelt som ble sprøyta med glyfosat var noe mindre ved høstharving (29 %) enn ved vårharving (4 %). Dette samsvarer med antatt behov, da undersøkelser viser at høstharving kan redusere mengden ugras i forhold til vårharving (Tørresen et al. 212). Ved høstharving kan en dessuten få noe mindre tid til glyfosatsprøyting om høsten, spesielt dersom en har kveke på skiftet. I vårhvete var det generelt en større andel av arealene som ble sprøyta med glyfosat. Direktesåing ble registrert for svært få skifter, og disse utgjorde under 3 % av kornarealet som var med i vår undersøkelse. Lite bruk av direktesåing samsvarer med Statistisk Sentralbyrå sine tall (Bye at el. 26). Areal (daa) Ikke glyfosatsprøytet Glyfosatsprøytet Havre Vårhvete Totalt Figur 3. Dyrka areal av havre og vårhvete fordelt på jordarbeidingsmetode. Andel av arealet som ble behandlet med glyfosat er farget rødt i hver søyle. =høstharving, =høstpløying, =vårpløying, =kun vårharving, =direktesåing. Data er innsamlet fra korndyrkere på Østlandet i perioden og fra korndyrkere hovedsakelig i sørøstlige deler av Hedmark i 21.

5 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 145 Sprøyting med glyfosat ble kun registrert i 17 % av det direktesådde arealet i vår undersøkelse, noe som ikke samsvarer med tallene som fremkommer av SSBundersøkelsen der sprøyting med glyfosat er registrert for om lag halvparten av det direktesådde arealet (Gundersen et al. 29). Imidlertid har vi ikke nok data for å konkludere da direktesåing var registrert på kun 9 av skiftene i vår undersøkelse. Spørreundersøkelsen fra Mykotoksinprosjektet sier ikke noe om når glyfosatsprøytinga er foretatt eller hvilken dose som er brukt. Sprøyting med glyfosat kan foretas i moden byggåker, i stubben om høsten, eller om våren før jordarbeiding. Fylkesoversikten i figur 4 viser at en relativt større andel av kornarealene i Akershus og Vestfold var vårpløyd sammenliknet med høstpløyde arealer, mens det i Østfold var omtrent lik fordeling mellom vårpløyde og høstpløyde arealer. I Hedmark var en større andel arealene høstpløyd sammenliknet med vårpløyd, noe som var overraskende, siden arealer med siltjord dominerte her. Relativ andel vårharvede arealer var mindre i Hedmark enn i de andre fylkene, mens den relative andelen med høstharvede arealer var størst i Akershus. Direktesåing var det lite av i alle fylker. Andel av arealene som var behandlet med glyfosat var størst i Akershus og Vestfold sammenliknet med andre fylker. En overaskende liten andel av det vårharva arealet i Hedmark ble sprøyta med glyfosat. Figur 5 viser at omfang av de ulike jordarbeidingsmetodene og glyfosatsprøyting varierer mellom ulike år. I 26 var det ikke så stor forskjell i andel av arealet som var pløyd eller harva. I årene 27, 28 og 21 var en relativt større andel av det totale arealet pløyd om høsten eller våren, sammenliknet med andel av arealet som kun var harva, mens i 29 var en større andel av arealet vårpløyd. Den store årvise variasjonen kan være et resultat av vekstforholdene det enkelte år og at utvalget av skifter, blant annet med hensyn til geografisk beliggenhet, varierer mellom ulike år. I 26 og 28 var en større andel av det pløyde arealet sprøyta med glyfosat enn i 27, 29 og 21. Dette henger trolig sammen med værforholdene. For eksempel vil sein høsting begrense muligheten for bruk av glyfosat. Vi har ikke analysert betydning av vær- og vekstforhold her. En generell trend er imidlertid at det har vært en årviss økning i relativ andel av kornarealet som pløyes sammenliknet med harva areal (figur 5). Med unntak av 28 kan det synes som at det var en reduksjon i andel av areal som er behandlet med glyfosat i den samme perioden. Dette indikerer at korndyrkerne har tilpasset glyfosatbruken i forhold til jordarbeidingsmetode. Korn Areal (daa) Ikke glyfosatsprøytet Glyfosatsprøytet Akerhus Hedmark Vestfold Østfold Figur 4. Dyrka kornareal (hovedsakelig havre og vårhvete) fordelt på fylke og jordarbeidingsmetode. Andel av arealet som ble behandlet med glyfosat er farget rødt i hver søyle. =høstharving, =høstpløying, =vårpløying, =kun vårharving, =direktesåing. Data er innsamlet fra korndyrkere på Østlandet i perioden og fra korndyrkere hovedsakelig i sørlige deler av Hedmark i 21. Areal (daa) Ikke glyfosatsprøytet Glyfosatsprøytet Figur 5. Dyrka kornareal (hovedsakelig havre og vårhvete) fordelt på jordarbeidingsmetode innen år i perioden =høstharving, =høstpløying, =vårpløying, =kun vårharving, =direktesåing. Data er innsamlet fra korndyrkere på Østlandet i perioden og fra korndyrkere hovedsakelig i sørøstlige deler av Hedmark i 21.

6 146 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Diskusjon Andelen av ulik av jordarbeiding varierte med område i JOVA og med fylke i mykotoksinprosjektene. For eksempel var andelen vårharving større på Skuterudfeltet enn på Mørdrefeltet og viktige fylker i mykotoksinprosjektene. Andelen vårpløying var generelt stor på Mørdrefeltet og i mykotoksinprosjektene med mest i Akershus og Vestfold, mens Skuterudfeltet hadde lite vårpløying. Andelen høstpløying var liten både på Skuterud- og Mørdrefeltet, mens Mykotoksinprosjektene viste relativt stort omfang av både høstog vårpløying. I Hedmark var det mer høstpløying enn vårharving. I skifter registrert via Mykotoksinprosjektene var relativ andel glyfosatsprøyta areal størst på høsteller vårharva areal, sammenlikna med areal som pløyes høst eller vår. JOVA-undersøkelsene viser også at bruken av glyfosat er størst på arealer med mye vårharving (Skuterud), sammenliknet med arealer dominert av pløying (vårpløying på Mørdre). I følge JOVA-data blir mesteparten av glyfosatsprøytinga gjort om høsten. Det er mange ulike forhold som påvirker valg av jordarbeiding og sprøyting. For eksempel kan stor andel høsthvete i vekstskiftet føre til mer glyfosatbruk i år med vårkorn. Samtidig pløyes det ofte før såing av høstkorn, slik at mange kanskje da velger å kutte ut plogen når det dyrkes vårkorn. Dette er nok tilfelle i Skuterudfeltet der det gjennom JOVA-overvåkingsperioden vært en betydelig andel areal med høstkorn i vekstskiftet med arealandel opp mot 5 % enkelte år, men kun en mindre andel seinere år ( % i 211 og ca. 1 % i 212) (JOVA-feltrapport 212/213; tilgjengelig på Jordart, lengde på vekstsesongen og værforholdene påvirker valg av jordarbeidingsmetode og bruk av plantevernmidler. Resultater som fremkommer i denne publikasjonen er basert på kun et utvalg av skifter, noe som må tas hensyn til i tolkning av resultatene. Konklusjon Vår gjennomgang av ulike spørreundersøkelser foretatt i perioden indikerer at en stor andel av arealer som ligger i stubb pløyes om våren, men med noen lokale variasjoner. Våre data viser at det er en tydelig sammenheng mellom jordarbeidingsmetode og glyfosatbruk. Andel av det dyrka kornarealet som sprøytes med glyfosat er generelt lavere dersom skiftene er pløyd høst eller vår, sammenliknet med skifter som kun harves. Dette skyldes lavere risiko for utvikling av ugras i pløyde sammenliknet med harva skifter. Omfanget av glyfosatsprøyting varierer imidlertid med år, der vær- og høsteforhold påvirker denne variasjonen. Takk Takk til Stein Turtumøygard for hjelp med uttrekk av data fra JOVA-basen. Denne undersøkelsen er en del av prosjektet Kartlegge fordeler og ulemper med redusert jordarbeiding finansiert av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (21-214). Referanser Bye, A.S., Sandmo, T. & Berge, G. 26. Jordbruk og miljø- Resultatkontroll jordbruk 26. Statistisk Sentralbyrå, Rapportar 26/37, 114 pp. 1/4/rapp_jordbruk/arkiv/rapp_2637/rapp_2637.pdf Bye, A.S., Aarstad, P.A., Løvberget, A.I. & Høie, H.212. Jordbruk og miljø - Tilstand og utvikling 212. Statistisk Sentralbyrå, Rapportar 39/212, 134 pp. no/emner/1/4/rapp_jordbruk/rapp_21239/rapp_ pdf Gundersen, G.I., Bye, A.S., Berge, B., Hoem, B. & Knudtsen, S.S. 29. Jordbruk og miljø Tilstand og utvikling 29. Statistisk Sentralbyrå, Rapportar 29/37, 12 pp. rapp_2937/rapp_2937.pdf Tørresen, K.S., Hofgaard, I.S., Eklo, O.M., Netland, J., Brandsæter, L.O., Brodal, G., Elen, O., Ficke, A., Almvik, M., Bolli, R., Stenrød, M. & Strand, E Redusert jordarbeiding og konsekvenser for plantevern. Bioforsk RAPPORT 7 (58): 65 pp.