Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso

Transkript

1 Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso

2 Overordna mål: Bærekraftig landbruk Resultatområde Beskytte arealressursane (Prop. 1 S ( ) Delmål Avgrense omdisponeringa av dyrka jord (fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite) til under 6000 dekar per år Sikre økologisk berekraft i reindrifta gjennom eit tilpassa reintal til tilgjengeleg arealgrunnlag Produksjon av miljøgode Ta vare på og utvikle landbruket sitt kulturlandskap, inkludert ta vare på variasjonen i jordbruket sine prioriterte kulturlandskap Meir målretta miljøinnsats i skogbruket Sikre naturmangfald Auka bruk og vern av landbruket sine genetiske ressursar Ta vare på artsmangfaldet i jordbruket sitt kulturlandskap Størst mogleg del av globalt frømangfald deponert i frøhvelvet på Svalbard Klimautfordringane landbruket ein del av løysinga Redusere forureining frå jordbruket Reduserte utslepp av klimagassar frå landbruket Større klima- og energivinstar frå landbruket Redusert miljø- og helserisiko ved bruk av plantevernmiddel Vassførekomstane i jordbruksdominerte område skal ha god økologisk status innan 2021

3 Landbruket har omfattende interesser i vannressursene Rent vann i vann og vassdrag : Landbrukets omdømme og legitimitet Grunnlag for planteproduksjon, vanningsvann Vannforsyning til mennesker og dyr Næringsutvikling, spesielt utmarksbasert næringsfiske, turisme Nærmiljø, kulturlandskap og muligheter for fritidsaktiviteter Småkraftverk mm

4 Stor miljøinnsats i jordbruket i mange år! Punktutslipp under kontroll (som f.eks silo og gjødsellager) Bruk av fosfor i handelsgjødsel mer enn halvert fra 1980 Tradisjonell høstpløying kraftig redusert. > 50 % i stubb Stor nedgang i bruk av plantevernmidler etter flere handlingsplaner for redusert risiko ved bruk av plv.midler

5 Oversikt over gammel og ny fosfornorm P-gjødsling : Ny norm og korreksjonskurve for P-AL Gammel norm, Ny norm, Vekst Avling kg P pr. daa kg P pr. daa Vårkorn 400 kg 2 1,4 Høstkorn 500 kg 2,4 1,75 Potet 3000 kg 4,5 3,5 Eng 400 FEm 2,1 1,6 P-AL: > 14 Gjødselmengde: Korreksjonslinje: 2 gammel 2,3 2 1,9 1,5 0,6 1,4 ny 1,6 1,4 1,1 0,4 0 differanse 0,7 0,6 0,8 1,1 0,6

6 Forbruk av N, K, P i handelsgjødsel i tonn (SSB) Serie2 Serie3 Serie

7 Tusen dekar Arealer i stubb Areal i stubb, totalt og erosjonsklasser RMP * * Tall for 2011 er foreløpige, klasse 3 er lagt sammen med klasse 4 i Østfold Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Totalt

8 Midler til vanntiltak over RMP og SMIL i 2011 Tilskudd til vanntiltak RMP og SMIL 2011*, 1000 kr Ingen jordarbeiding Direktesåing Lett høstharving Fangvekster Vannvei Vegetasjonssone Hydrotekniske anlegg Fangdamme og våtmarker Høytørkeanlegg Landskapsplantinger Andre grasdekte arealer Vegetasjonssoner Fangdammer Annet * Tall for 2011 er foreløpige Husdyrgjødsel

9 Tiltak har effekt!

10 Behov for økt innsats mange steder Arbeid med oppfølging av vannforskriften innebærer en systematisk gjennomgang av alle vannforekomster, og vannforskriften bidrar til å synliggjøre kilder for påvirkninger Påvirkninger fra jordbruk/landbruk blir satt under lupa. Oppfølgingen stiller større krav til gjennomføring av riktige tiltak enn tidligere, fordi det i større grad legges vekt på tilstanden i resipienten (god økologisk tilstand) JOVA: Ingen tydelige trender til reduksjon

11

12 Utfordringer mht avrenning fra landbruket Avrenning av fosfor (P) er den største utfordringen mht ferskvann (erosjon i kornområder, avrenning av næringsstoff fra grønnsaksarealer og husdyrområder) Nitrogen må vektlegges av hensyn til sjøområder, klimahensyn osv (NB Sukkertare!) Arealer med høyt fosfor-innhold (høye P-AL tall). Endringer i nivået tar tid. Svært store lokale variasjoner, mht avrenning og effekter av tiltak. Trenger bedre kunnskap om dette. Kostnadsvurderinger (behov for bedre kostnadstall, og nytteeffekter, for sammenligning av tiltak både innen sektoren og mellom sektorer) Klimaendringer kan maskere tiltakseffekter Mangelfull kunnskap om bakgrunnsavrenning, avrenning fra skog og utmark, bekkeerosjon, tilførsler fra luft med mer

13 Det tar tid å redusere høye P-AL tall! Teoretisk vurdering av nedtapping av P-AL fraksjonen under forutsetning av at det ikke skjer en påfylling fra andre P-fraksjoner i jorda eller fra gjødsel. Eksempel med 400 kg byggavling hvor det fjernes 1.4 kg P/daa/år. P-AL (mg/100g) Fosfor i P-AL fraksjonen (kg P/daa) *) Mengde fosfor i P-AL ned til P- AL 7 (kg/daa) Teoretisk antall år for å redusere P-AL ned til 7 **) 7 16, , , ,2 31 *) Jordtetthet 1.20 kg/l, dvs kg jord/daa ned til 20 cm dyp. **) Nedgang tilsvarende P-avling (-0.58 enheter pr år). Kilde: Tore Krogstad, UMB

14 Hva blir effekt av endret klima?

15 Juridiske virkemidler Lover og forskrifter Lov om jord (Jordlova) Lov om plantevernmmidler (Mattilsynet) Lov om forurensning Forskrift om plantevernmidler (Mattilsynet) Forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav (Mattilsynet) Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om miljøplan Forskrift om nydyrking Forurensningsforskriften (kap. 4 om bakkeplanering) Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Forskrift om produksjonstilskudd 8: Miljøkrav og mulighet for lokale forskrifter

16 Økonomiske virkemidler Miljørettede tilskuddsordninger Miljøprogram (omfatter både forurensning og kulturlandskap) RMP Regionale miljøprogram (redusert jordarbeiding, fangvekst, grasdekte vannveier, buffersoner, ugrasharving med mer, tiltakspakker i utsatte områder) SMIL Spesielle miljøtiltak i jordbruket (fangdammer, utbedring av hydrotekniske tiltak med mer) (Pilotordning for) miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Info- og utviklingstiltak

17 RMP-midler fordelt på miljøtema, Tilgjengelighet og friluftsliv 2 % 2011 Kulturminner 12 % Avrenning 45 % Kulturlandskap 33 % Biomangfold 8 %

18

19 Behov for sterkere målretting av tiltakene i RMP og i SMIL Usikkerhet om effekt av redusert jordarbeiding på arealer med lav erosjonsrisiko Høyest kostnadseffektivitet på av tiltak på de mest utsatte arealene (klasse 3 og 4) Mykotoksinproblemer Behov for økt innsats i sårbare vassdrag (tiltakspakker av ulike slag)

20 Hvordan skal vi få til en sterkere målretting? Bedre kunnskapsgrunnlag Bedre verktøy og hjelpemidler Sterkere prioriteringer i de regionale miljøprogrammene

21 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Jordbruk og miljø 2007

22 Husdyrtettleik og P-innhald i jorda (Bioforsk) 11. mars 2009

23 Fulldyrka areal pr. GDE (SSB, 2009) Finnmark Finnmárku Troms Romsa Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus/Oslo Østfold Fulldyrka areal per GDE 23

24 Husdyrgjødsel gjennomgang av regelverk og tilskuddsordning Aktuelle spørsmål til vurdering i regelverket Beregning av gjødseldyrenhet Krav til spredeareal i forhold til anbefalt tilførsel av fosfor Krav til spredning i form av mengde, måte og tidspunkt Lagring måte og kapasitet Nye organiske gjødselprodukter fra bl.a. biorest, slam Forholdet til forskrift om gjødselplanlegging Regional differensiering balansere regelverk med miljøutfordringer (vannmiljø) Gjennomgangen skal ikke rokke ved overordende landbrukspolitiske målsetninger og gå på bekostning av en samlet norsk matproduksjon (LMD)

25 Oppsummering Vannforskriften gir økt oppmerksomhet om landbruk som kilde til forurensing og synliggjør behov før økt innsats i utsatte områder Fortsatt usikkerhet om landbrukets påvirkning og hva som er fornuftige tiltak, men mye er kjent Viktig med landbruksfaglig kompetanse i arbeidet regionalt og lokalt Sterkere målretting og prioritering av tiltak og virkemidler. Virkemidlene i stor grad på plass, men målretting og dosering må tilpasses. (større forskjeller mht miljøkrav) FoU, informasjon og rådgivning