Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Transkript

1 Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1

2 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor. Fosfor kan gi eutrofiering, anaerobe forhold og giftige blågrønnalger. Sukkertaren i sjøen En av Norges viktigste tarer. Milde vintre med regn og næringsstoff gir tilslamming.

3 Generelle tiltak etter gjødselvareforskriften: Lagerkapasitet og lagringsmetode husdyrgjødsel Tidspunkt for spreiing av husdyrgjødsel Gjødsling i praksis, jmf gjødslingsplan og spreieareal Målretta tiltak etter vurdering av behov: Redusert fosforgjødsling Miljøvennlig gjødselspreiing Ugjødsla randsoner Permanente vegetasjonssoner Fangdammer Drenering 3

4 Lagerkapasitet 20 i gjødselvareforskriften Tilstrekkelig lagerkapasitet til å kunne spreie all husdyrgjødsla i den tillate perioden. Minst 8 mnd. Dimensjonering, normtall Gode avlinger og økt påsett Kommunens rolle: vedtak og tilsyn Tiltak: - Tak over lager. Ønskelig? - Tilleggslager - Bruke ledige gjødsellager Foto: Øyvind Vatshelle 4

5 Lagringsmetode mm (1) 18, 19, Tette gjødsellager Foto: Øyvind Vatshelle Krav til flytende gjødselvare Tette konstruksjoner, men ikke tett dekke. Flyteskorpe og behov for vanninnblanding gjør det mulig og ofte ønskelig å ikke ha tak. 2. Riktig lagring av fast gjødsel hest, sau Krav til fast gjødselvare over 25 % tørrstoff Kan lagres rett på bakken, skjermes mot overvann. Kommunen kan kreve skjerming mot nedbør. NB! Langvarig lagring defineres som deponi Foto: Øyvind Vatshelle Krav til fast gjødselvare under 25 % tørrstoff. Tett bunnplate og skjermes med tette kanter. Fall til sluk og tett oppsamlingskum. Tiltak: Risikobasert tilsyn 5

6 Lagringsmetode mm (2) 18, 19, Utefôringsplasser Tallefjøs og utefjøs lovlig, men gripe fatt i situasjon med forurensingsfare. Vurdere plassering. Gjødsel fra utegard må fjernes minst en gang/år. 3. Plassering av lager Må ikke plasseres på flomutsatte områder, nær brønn, vassdrag eller vannforsyningssystem m.m. Tiltak: intern rutine: vedtak ikke bare etter Plan- og bygningsloven. 6

7 Silopressaft Silopressaft skal samles opp for å unngå forurensing. 1 liter silopressaft kan ødelegge liter vann. Foto: Øyvind Vatshelle Rundballer er mindre problem, men ikke unntak. Kommunens rolle: - Godkjenne nye plansiloer, også gruset plass for plansilo - Føre tilsyn med at lagring ikke fører til forurensing 7

8 Tidspunkt for spreiing av husdyrgjødsel 23, 31 Høst: Seinest 1. sept uten nedmolding (inkl nedfelling). Kommunen kan gi dispensasjon med enkeltvedtak. Evt egen forskrift kan tillate gjødsling til 1. okt Seinest 1. nov med nedmolding. Kommunen kan forby spreiing 1. sept til 1. nov. Tiltak: - Rutiner for å gi dispensasjon: med vurdering av vannkvalitet og forurensingsfare - Fokus på lagerkapasitet, behov for investeringer. - Tilsyn - Ta tak i uheldige hendelser 8

9 Gjødslingsplan og spreieareal 22, 24, samt forskrift om gjødslingsplan Foretak skal ha gjødslingsplan Tiltak: kontroll Evt fagleg oppfølging i tillegg utover forskrift: - faglige råd, fosfor - gjødsling i praksis: gjødseltype Evt: Dispensasjon frå gjødslingsplan mogleg når: - færre enn 5 gjødseldyrenheter( 35 vinterfôra sauer) - gjødsling under 50 % av normgjødsling Tiltak: også se i sammenheng med tilleggsfôring Spreieareal Minimum 4 daa fulldyrka/overflatedyrka pr gjødseldyreining for å unngå for sterk gjødsling. Tiltak: - ikkje på areal som gir fare for forurensing - tilsyn: berre godkjent når det blir gjødsla i praksis. Fordeling av gjødsel mellom teiger. Tiltak: Ekstra gjødselvogn/lokalt lager. 9

10 Andre tiltak Miljøvennlig gjødselspreiing Regionalt miljøprogram frå 2013: Tilskudd til nedlegging MED tilførselsslange. I stedet for vanlig breispreiing med vogn. Foreløpig sats: 85 kr/daa Tilskudd: Nedlegging med tilførselsslange Foto: Lars Ketil Flesland, Haugalandet Landbruksrådgjeving Drenering Tilskudd innføres i 2013: - Øke kvaliteten på jordbruksjord - Redusere faren for overflateavrenning til vassdrag - Redusere faren for erosjon Ikke tilskudd - Breispreiing med vogn. Foto: Einar Tvedt, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland 10

11 Vurdering av behov (1) Innsjøer der nye tiltak er nødvendig for å nå god miljøtilstand, kommunen har ansvar Vannforekomstnavn Kommune Påvirkningstype Påvirkningsgrad Solevatnet Austrheim Annen landbrukskilde Liten grad Hundvensvatnet Lindås Annen landbrukskilde Ukjent grad Dalevatnet Meland Husdyrhold/husdyrgjødsel Stor grad Gjerdsvatnet Radøy Annen landbrukskilde Ukjent grad Hallandsvatnet Radøy Husdyrhold/husdyrgjødsel Ukjent grad Hallandsvatnet Radøy Annen landbrukskilde Ukjent grad Nesvatnet Radøy Annen landbrukskilde Ukjent grad Vestvatnet Radøy Annen landbrukskilde Ukjent grad Kystområder der nye tiltak er nødvendig for å nå god miljøtilstand, kommunen har ansvar Vannforekomstnavn Kommune Påvirkningstype Påvirkningsgrad Bakøysundet Lindås Annen landbrukskilde Ukjent grad Lindåspollen Lindås Annen landbrukskilde Middels grad Bøvågen Radøy Annen landbrukskilde Ukjent grad Radfjorden Radøy Husdyrhold/husdyrgjødsel Ukjent grad Radfjorden Radøy Annen landbrukskilde Ukjent grad 11

12 Vurdering av behov (2) Elver der nye tiltak er nødvendig for å nå god miljøtilstand, kommunen har ansvar Vannforekomstnavn Kommune Påvirkningstype Påvirkningsgrad Austrheim elv Austrheim Annen landbrukskilde Ukjent grad Austrheimvågen bekkefelt Austrheim Annen landbrukskilde Liten grad Solevatnet elv Austrheim Annen landbrukskilde Liten grad Bekker Seimsvatnet Lindås Annen landbrukskilde Ukjent grad Fiksetelva Lindås Husdyrhold/husdyrgjødsel Ukjent grad Fiksetelva Lindås Annen landbrukskilde Ukjent grad Hindnesfjorden bekkefelt sør-vest Lindås Annen landbrukskilde Ukjent grad Seimsfjorden bekkefelt innerst Lindås Husdyrhold/husdyrgjødsel Ukjent grad Seimsfjorden bekkefelt innerst Lindås Annen landbrukskilde Ukjent grad Stordalsvatn tilløpsbekker Masfjorden Husdyrhold/husdyrgjødsel Ukjent grad Fosselva og Kvernhusbekken Meland Annen landbrukskilde Gjerdevågen bekk Meland Husdyrhold/husdyrgjødsel Ukjent grad hest Gjerdevågen bekk Meland Annen landbrukskilde Middels grad Herdlefjorden sidebekker nord NØ Meland Annen landbrukskilde Ukjent grad Mjåtveitelva Meland Beite og eng Ukjent grad Mjåtveitelva Meland Annen landbrukskilde Middels grad Hallandsvatnet inn Radøy Annen landbrukskilde Ukjent grad HauglandMyking elv Radøy Annen landbrukskilde Ukjent grad Radøy bekker dårlig Radøy Annen landbrukskilde Ukjent grad 12

13 Vurdering av tiltak Vurdere generelle tiltak ut fra kva som er årsak til forurensing i vassdraget: Årsak Tiltak Sein høstspreiing: - Spreietidspunkt - Lagerkapasitet Spreiing i vekstsesong: - Gjødslingsplan og spreieareal i praksis Punktutslipp: - Kontroll og utbedring, eks: Gjødselslager, og lagring av surfôr, gjødseldeponi, melkerom, plantevernmidler fra veksthus. Generelt: - Drenering: mindre overflateavrenning/erosjon. - Miljøvennlig gjødselspreiing. 13

14 Fleire målretta tiltak etter vurdering av behov Redusert gjødsling av nitrogen og/eller fosfor Jærvassfraget: Høyt forsforinnhold i jord var hovedårsak til fosforavrenning. Tiltak: Lavere gjødsling, nullgjødsling på jord med P-AL høyere enn 15. Stor langsiktig effekt. Foto: Øyvind Vatshelle Ugjødsla randsoner Vurdere ut frå tilstand i vassdrag, vassføring, teigstørrelse, fôrbehov mm. Kan bli ulike krav til avstand frå teig til teig og frå føretak til føretak? Fangdammer? Fanger opp jordpartikler, fosfor, plantevernmidler. Sekundærtiltak i grasdyrkinga. I Jærvassdraget bare brukt der det er åker. Kan delfinansieres med SMIL-midler. Eventuelt kombinert tiltak ved avrenning fra veier og bebygd areal. Miljøavtale i Regionalt miljøprogram Tilskot frå 2014 for utvalgte områder i vassdrag med elvemusling. Avtale om å utføre definerte tiltak, feks. ugjødsla randsoner, redusert gjødsling, andre tider for gjødselspreiing. Ugjødsla randsone Fangdam Foto: Nono Dimby Foto: Arne J. Lyshol 14

15 Mindre aktuelle tiltak i grasdyrkingsområder Tiltak som er mest aktuelle i åkerbruk/kornareal/potet: Unngå pløying Grasdekte vannveier Permanente vegetasjonssoner mellom open åker og vassdrag Fangvekst Fangdammer? Grasdekt vannvei i åker Kornåker med permanent vegetasjonssone mot vann 15

16 Meir informasjon Aksjon Jærvassdrag Bioforsk tiltaksveileder Ny europeisk rapport om vannmiljøtiltak i jordbruket 16

17 17

18 18

19 19