Forskrift om gjødslingsplanlegging

Transkript

1 Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle

2 Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan 3 andre gjødseltema til diskusjon: - Normer lagerkapasitet - Hestegjødsel - Husdyrgjødsel på beite Foto: Ø. Vatshelle 2

3 Dispensasjon frå å ha gjødslingsplan Kommunen kan gi dispensasjon, 5. Alle krava må vere fylte: 1. Søknad inkludert plan for gjødsling: Mangel på gjødslingsplan ved kontroll = trekk. 2. Svak gjødsling, særs ekstensiv drift: Under 50 % av normgjødsling. 3. Få dyr: 5,0 GDE eller mindre! Innefôring og beitebruk har betydning. «Kommunen kan ikkje gi fritak for gjødslingsplan for foretak med mer enn 5 GDE» «bør bare noen svært få foretak få fritak fra kravet om gjødslingsplan.» Fylkesmannen kan gi dispensasjon utover dette. «Fylkesmannen bør være restriktiv med å dispensere frå forskriften». 3

4 Normgjødsling 1 hausting kg N 2 slåtter, 1 beiting, 400 FEm/daa: kg N Vårbeite, 2 slåtter, haustbeite, 400 FEm/daa: 20 kg N Vurdering ut frå tabell 4

5 GDE Frå gjødselvareforskrifta Same tal for utegangarsau som vinterfôra! 5

6 GDE kalkulator Mattilsynet ,

7 Eks 1 Fjellbeite Foto: Ø. Vatshelle Dyretal: PT jan: 50 over 1 år (og 45 under 1 år). Beiting utanom spreieareal: Fjell 12 veker + Innmarksbeite dersom ikkje spreieareal: 8 veker. Beiting på spreieareal: Dyrka mark 3 veker. Gjødsling: 65 kg , 2 sl, beite eller tilsvarande: gylle Ant sau Brutto GDE Fratrekk GDE Netto GDE 50 7,1 (50 / 7) Ant sau utmarksbeite Ant veker Reduksjon GDE (50x20x0,003) 4,1 (7,1-3) 4,1 GDE. Gjødsling 14,4 kg N/daa = % av norm. = Kommunen kan ikkje gi dispensasjon frå krav om gjødslingsplan. 7

8 Eks 2 God lynghei Dyretal: PT 150 utegangarsau Vurdering: 150 vaksne og lam i PT per januar svarar til 135 vaksne. Lyngbeite 10 mnd, tilleggsfôr ved behov Ant sau Brutto GDE Fratrekk GDE Netto GDE 11 mnd i utmark Ant sau Ant Reduksjon utmarksbeite veker GDE , ,8 18 1,3 1,3 GDE. Foto: Ø. Vatshelle = Mogleg med fritak frå plan: vurdere gjødselbruk. 8

9 Eks 3 Innmark og gamal lynghei Dyretal: PT: 100 utegangarsau, derav 90 vaksne utegangarsau Beitebruk: Heile året på 30 daa slåttemark, 500 daa gamal lynghei og 500 daa skogsbeite. Lite fôr i utmark, og mykje tilleggsfôring på innmark. Vurdering, døme: Foto: Ø. Vatshelle 500 daa lyng: beite til max 25 av 100 sauer (eks 20 daa/dyr, uansett alder). Utmark inkludert skog gir fôr til 30 sauer = 30 % av fôropptak = 15 veker. Ant sau Brutto GDE Fratrekk GDE Netto GDE Ant sau Ant Reduksjon utmarksbeite veker GDE 90 12, ,1 4 8,9 8,9 GDE. Ikkje mogleg med fritak frå plan. 10

10 Tips GDE og fritak gjødslingsplan Dyretal sau: - Per og berre dyr over eitt år. - Ikkje forskjell på utegangarsau og vinterfôra sau. - Vurdering: Tal utegangarsau over eitt år. Beitebruk/areal: - Fråtrekk for beitetid utanfor spreieareal. Innmarksbeite: godkjent/blir brukt til husdyrgjødsel? - Vurdering: Beitetid på spreieareal/betyding innmark Gjødsling: Vurdering av nivå. Foto: Ø. Vatshelle 11

11 Krav om årleg plan Årleg plan! Minimum vurdere og oppdatere årstal. Behov for fokus på fosforgjødsling, burde til dømes ha vore mindre bruk av Fullgjødsel og mindre fosfor når mykje gylle. A) Når fleire enn 5 GDE: Kommunen kan ikkje godkjenne fleirårig plan. Foto: Ø. Vatshelle 12

12 Krav om årleg plan B) Kommunen kan vurdere dispensasjon når 5 eller færre GDE Kommunen kan godkjenne plan for inntil 5 år, jmf 3, punkt 1. Krav: Søknad, inkludert ein gjødslingsplan Vurdere driftsforma: Lite variasjon i gjødslingsbehov mellom teigane: - Einsidig grasproduksjon, mykje varig grasmark. - eller ekstensiv driftsform: under 75 % av normgjødsling. Vurdere forureiningsfaren Vurdere om det er spesielt sårbare vassdrag Kommunen skal vere restriktiv 13

13 Anna gjødselaktuelt (1) Dimensjonering av lagerkapasitet: Jmf gjødselvareforskrifta 20 - Utvide kapasitet, låne lager, gi bort gjødsel - Forslag til nye normer. Gardbrukaren har ansvaret. Kommunen. Husdyrgjødsel og lagerkapasitet 14

14 Anna gjødselaktuelt (2) Hestegjødsel - Fôringsplass og lagring som hindrar avrenning. - Nedpløying + nitrogengjødsel. - Overflatespreiing i små mengder, når ein har areal - Kompostering. Med vending. Med vending. Hurtigkompostering, Biocotech v/didrik Fasmer, Alvøen gard. Mindre strø. Hvetepellets har lavere C/-forhold enn spon og flis, evt med kompostering og pakking for sal v/steinar Wasmuth, Lund gard, Bontveit. - Biobrensel, Travparken. Foto: Prosjekt Hest som næring, Drammensregionen Behov for å samle info? Brosjyrar frå «Hest som næring»: Gjødselhåndtering Regelverk Gjødselhåndtering Løsningsforslag Gjødselhåndtering Strø 15

15 Gjødsling på innmarksbeite Gardbrukar må søkje kommunen om å bruke beite som spreieareal. Berre fulldyrka og overflatedyrka jord er automatisk spreieareal. Rettleiing laga i Rogaland: Handbok for godkjenning av beite som spreieareal Det er ikkje krav om digitalisering av kart i Hordaland. Foto: Ø. Vatshelle 16

16 Gjødsling i utmark «Utmarksareal kan ikke godkjennes som spredeareal» Gjødselvareforskrifta 24: 31: Kommunen kan i særlege tilfelle dispensere: Tolking av særlige tilfelle kan moglegvis(?) vere: - Del av kultivering av beite. Heilskapleg og planlagt: gjerde, rydding, bruk/behov, evt. veg, isåing.. - Som del av oppdyrking, jmf søknad om nydyrking. og etter vurdering av eventuelle miljøverdiar. Kommunen må gjere faglege vurderingar! IKKJE som dumping pga. manglande lagerkapasitet! 17

17 Illustrasjonsbilete 18

18 Lenker Forskrift om gjødslingsplanlegging Retningslinjer til forskrift om gjødslingsplanlegging Rundskriv 17/2003, SLF Gjødslingshandbok Bioforsk Tal dyr per gjødseldyreining (GDE), Gjødselvareforskrifta vedlegg 2 GDE-kalkulator, Mattilsynet Husdyrgjødsel og lagerkapasitet, Temaark 1/2014 Bioforsk Prosjektet «Hest som næring», Lier kommune Handbok for godkjenning av beite som spreieareal 19