Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal"

Transkript

1 Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013)

2 Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye dyra beiter Vekstbetingelser for det viktigste beitefôret Beitetyper (kvalitet.) Dyrka mark Overflatedyrka mark «Innmarksbeite»

3 Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe m.fl. 2000, Nordheim m.fl. 2005; Todnem 2009.) Geit Konklusjon: Gras (og halvgras) er den klart viktigste plantegruppen ved beiting Beiter mye på tre og busker (30 60% av beitetiden). Lite beitetid på urter (10 15%) Storfe og sau Storfe beiter mer på gras (og halvgras), 70 til 80% av beitetiden, enn sau, 40 til 60% av beitetiden. Sau beiter mer på urter (30% av beitetiden) og på tre og busker (20% av beitetiden) enn storfe

4 Fôropptak på beite «Høyt/tilpasset» opptak, grunnlaget for god arealutnytting Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn, fysiologisk tilstand o.l) Eks % høyere opptak hos søyer med enn uten lam Klima (temperatur, nedbør, daglengde o.l) Eks. regn og vind fører til lavere beiteaktivitet Beitet

5 Fôropptak på beite Forhold ved beitet som påvirker fôropptaket Generelt Samme fôr: større opptak v/beiting enn v/innefôring (eks. mjølkeku kan ha 0,5 2,5 kg høyere opptak av organisk stoff v/beiting) Fordøyelighet - Nesten lineær økning i opptaket når fordøyeligheten av organisk stoff øker fra 60 til 80% Utviklingstrinn (cellevegger, bladprosent) Bladprosent, planteart/-sort, botanisk sammensetning, sesong-/årsvariasjoner (ts%) Kjemisk innhold (og bygningsstrukturer) Smakelighet, proteininnhold, mineralinnhold (mangel/ forgiftning), antibeitestoff Hår, torner, celleveggstoff (lignin, silicium) Andre forhold Mengde fôr, (plantehøyde), «vrakfôr»

6 Grasdyrking vekstbetingelser Lys. Bedre lystilgang fører til økt grasproduksjon (framvekst nye blad og busking). (Påvirker positivt smakelighet) Temperatur. Gras behøver lite varme for å vokse (5-6 ), men veksten er liten under Best vekst ved Vann. Vann er viktig for grasveksten (særlig vår og forsommer). Mangel på vann er ofte årsak til avlingssvikt.

7 Mye vann Forsumpet areal, bunn-/feltsjiktet dominert av starr / trådsiv, (sølvbunke) og torvmoser.

8 Grasdyrking vekstbetingelser Lys. Bedre lystilgang fører til økt grasproduksjon (framvekst nye blad og busking). (Påvirker positivt smakelighet) Temperatur. Gras behøver lite varme for å vokse (5-6 ), men veksten er liten under Best vekst ved Vann. Vann er viktig for grasveksten (særlig vår og forsommer). Mangel på vann er ofte årsak til avlingssvikt. Plantenæring (jord). Gras må ha en minstemengde av ulike næringsstoff (N, P, K, Mg o.l) for å vokse. Grasmengde (og graskvalitet) bestemmes særlig av tilgang på N (nitrogen).

9 Avling, kg ts/da, på stølsvoller Virkning av gjødsling og høsteintensitet på artssammensetning, avling og fôrkvalitet på stølsvoller (Lunnan, Rogne og Todnem) Høsteregime : en og to slåtter Gjødsling: Ugjødsla; PK; NPK x 3 Forsøksregistreringer i 4 år Hallvollen Hermanstølen Rostølen Rognsfeten Røros Nord-Aurdal Gol Øystre Slidre Ugjødsla PK N5PK N10PK N15PK Grasdyrking på tørr og mager jord er dårlig «business»

10 Beitetyper Kvalitet, styringsmuligheter Fulldyrka mark Kan gi topp beite hele sesongen Gode styringsmuligheter mht. behov og kvalitet i sesongen Eng, komb. slått og beiting

11 Fôrenhetsavling pr. daa Fôrenhetsavling (FEm daa-1) ved ulike høsteregimer, 2 gj.nivå, 3 engår og 2 felt e. Bakken m.fl HR1: 1. Stengelstrekking; dg e.1; 3. 5/ HR2: 1. Før beg skyting; dg. e.1; 3. 5/ slått 2. slått 1. slått HR4: 1. Før beg skyting; dg. e.1; 3. 5/9 HR7: 1. Beg skyting; dg. e.1; 3. 5/9 0 HR8: 1. Skyting; 2. 5/9 N1 N2 HR 1 HR 2 HR 4 HR 7 HR 8 HR 8

12 Fôrenhetsavling pr. daa Fôrenhetsavling (FEm daa-1) ved ulike høsteregimer, 2 gj.nivå, 2v3 sl. og 2 felt e. Bakken m.fl HR1: 1. Stengelstrekking; dg e.1; 3. 5/9 HR8: 1. Skyting; 2. 5/ HR 1 HR 8 Hvis eng må beites ikke beit den nyeste enga 0 1. engår 2. engår 3. engår

13 Beitetyper Kvalitet, styringsmuligheter Fulldyrka mark Kan gi topp beite hele sesongen Gode styringsmuligheter mht. behov og kvalitet i sesongen Eng, komb. slått og beiting Komb. eng og raigras Gjødsling (NB! fordeling) Beitemetode (kontrollert/fri) Kvalitet kan tilpasses behov Fulldyrka < > ikke fulldyrka

14 Beitetyper Kvalitet, styringsmuligheter Overflatedyrka mark Kan gi godt beite i store deler av sesongen (- høst) Relativt gode muligheter til å påvirke fôrmengde / kvalitet Hvis nødvendig: Kontroll m/ overskuddsvann, tueknusing, flekksåing av beitegras God avbeiting (dyretetthet e. sesong; beitepussing; slått) Gjødsling

15 Avling, FEm/daa Virkning av gjødsling og høsteintensitet på artssammensetning, avling og fôrkvalitet på stølsvoller (Lunnan, Rogne og Todnem) Høsteregime : en og to slåtter Gjødsling: Ugjødsla; PK; NPK x 3 Forsøksregistreringer i 4 år En slått Avling, fôrenheter/daa To høstinger Sum Sum 1. sl 2. sl Ugjødsla PK N5PK N10PK N15PK m. feil 13,5 12,8 9,8 4,2 p-verdi <0,001 <0,001 <0,001 <0,001

16 Fôrkvalitet Råprotein Energiverdi 1 slått 2 slåtter 1 slått 2 slåtter Ugjødsla 10,0 12,4 0,771 0,877 PK 9,2 12,9 0,750 0,866 N5PK 10,5 13,6 0,762 0,877 N10PK 11,9 15,1 0,769 0,891 N15PK 13,6 16,9 0,785 0,905 m. feil 0,32 0,28 0,009 0,007 p-verdi <0,001 <0,001 0,14 0,008 Liten forskjell på 1. og 2. slått i toslått systemet

17 Beitetyper Kvalitet, styringsmuligheter Overflatedyrka mark Kan gi godt beite i store deler av sesongen (- høst) Relativt gode muligheter til å påvirke fôrmengde kvalitet Vannkontroll, tueknusing o.l God avbeiting Gjødsling Påvirker plantebestand

18 Botanisk sammensetning, N-virkning totalt P + K + P + K + P + K + artsantall ugjødsla P + K 5 kg N 10 kg N 15 kg N Røros 18 10,7 9,5 8,8 9,5 8,5 Gol 20 11,5 11,0 10,2 10,8 9,8 N-Aurdal 39 18,3 17,2 16,0 12,3 11,0 Ø.Slidre 38 16,5 16,3 14,5 13,5 12,2 Det var små effekter av høstesystem på den botaniske sammensetningen. (Unntak småengkall (finnskjegg))

19 Generelt (N virkning): Grasarter: pos./nøy. Småvokste arter: neg. (det er mange unntak; finnskjegg, sauesv.) Generelt (beiting): Grasarter: positivt Urter: neg./nøy.

20 Beitetyper «Innmarksbeite» Innmarksbeite Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50% av arealet skal være dekt av grasarter eller beitetålende urter

21 «Innmarksbeite» urter som ikke medregnes Gjenngroingsurter: Tyrihjelm Skogstorkenebb Hundekjeks Geitrams osv. Kulturugras: Brennesle Bringebær Tistel osv.

22 Beitetyper «Innmarksbeite» Innmarksbeite Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50% av arealet skal være dekt av grasarter eller beitetålende urter Innmarksbeite skal ha tydelig kulturpreg Grasarter som fremmes av kultivering (ikke: smyle, skogrørkvein, finnskjegg; ikke halvgras (starr))

23 Smyle

24 Finnskjegg Foto: T. Entzensberger Kilde: H. Børli selskapet

25 Beitetyper «Innmarksbeite» Innmarksbeite Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50% av arealet skal være dekt av grasarter eller beitetålende urter Innmarksbeite skal ha tydelig kulturpreg Grasarter som fremmes av kultivering (ikke: smyle, skogrørkvein, finnskjegg; ikke halvgras (starr)) Kan være enkelttrær, mindre treklynger og eller skog glissen tresetting, oppkvista og «uten» busksjikt Arealet skal være ryddet for kratt og hogstavfall Inngjerding eller naturlig avgrensing (elv, vann o.l) Ikke «innmarksbeiteareal» > 1 daa tas ut av arealet

26 Innmarksbeite etablering Generelt: Arealer med god tilgang på vann og næring, tynne og rydde (busk- og tresjikt), beitedyr tilstrekkelig beitetrykk (fremmer grasvekst, hemmer lyng, høye urter eks. tyrihjelm) Lav og lyngrik skog Lite beiteplanter Lite aktuelt å prøve å etablere innmarksbeite

27 Innmarksbeite etablering Generelt: Arealer med god tilgang på vann og næring, tynning og rydding beitedyr tilstrekkelig beitetrykk Blåbærbjørkeskog Tørr skog m/krekling Beiting og tynning kan føre til mer finnskjegg. Lite aktuell Blåbærlyng og smyle Tynning kan gi mer smyle (lite produktivt gras), men tynning og sterk beiting kan også gi mer finnskjegg. Gjødsling /såing trolig lite lønnsomt Frisk skog m/småbregner o.l. Tynning og beiting kan gi et godt resultat. Her kan det være aktuelt med gjødsling/såing

28 Innmarksbeite etablering Generelt: Arealer med god tilgang på vann og næring, tynning og rydding beitedyr tilstrekkelig beitetrykk Engbjørkeskog «Tørr» og næringsrik grunn (lavtvokste urter, mange gr.arter) God effekt av tynning og beiting. Mye gras vil ofte raskt etableres. Sterk tynning kan føre til uttørking Fuktig og næringsrik grunn (høgstaude) Tynning og beiting kan gi et svært godt resultat. Beitetrykk bør være relativt stort. Unngå forsumpning (tynninsgrad, grøfteavskjæring)

29 Beitetyper Kvalitet, styringsmuligheter «Innmarksbeite» Kan gi godt beite om våren og forsommeren, men om høsten vil kvalitet og avling naturlig gå ned

30 Energiverdi (FEm/kg tørrstoff) og innhold av råprotein i smyle, sølvbunke og starr i beiteområdet til tre ulike tider i beitesesongen. Middel av prøver fra 2010 og 2011 (Todnem og Lunnan 2012) FEm/kg ts Råprotein, % av ts Tidlig 1) Middels 1) Sein 1) Tidlig 1) Middels 1) Sein 1) Smyle, rik 0,89 0,85 0,87 11,5 9,3 8,7 vegetasjon Smyle, fattig 0,92 0,87 0,86 9,7 6,4 6,5 vegetasjon Sølvbunke 0,89 0,81 0,79 16,6 14,9 13,3 Starr 0,83 0,74 0,70 17,5 15,2 13,7 Gjennomsnittlig prøvetidspunkt: tidlig 20. juni; middels 28. juli; sein 28. august. Engbeite (Lunnan 05) 1,02 0,95 21,1 19,4 I. Raigras (J.T & A.J 10) 1,07 23,9

31 Beitetyper Kvalitet, styringsmuligheter «Innmarksbeite» Kan gi godt beite om våren og forsommeren, men om høsten vil kvalitet og avling naturlig gå ned Kan i mindre grad enn på dyrka jord påvirke avling, kvalitet o.l., men det er muligheter Anlegge beitene på fuktig og næringsrik jord, og sørge for god lystilgang Forhindre forsumpning (kontroll med overskuddsvann) Beiteopplegg (tidlig utslipp, «høyt» beitetrykk o.l) Om ettersommeren og høsten er ikke dette beitet tilpasset stort fôrbehov (bør beites ned om høsten)

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe

Detaljer

Vår, søye med lam: Høsten, lam / søye:

Vår, søye med lam: Høsten, lam / søye: Beite til sau vår, sommer og høst Beitebrukskonferanse Raddison Blu Resort, Beitostølen; 19. 20. september 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Løken Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van

Detaljer

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike

Detaljer

Innmarksbeiter som ressurs for økt kjøttproduksjon i Ringsaker. Kartlegging av innmarksbeiter og nye muligheter

Innmarksbeiter som ressurs for økt kjøttproduksjon i Ringsaker. Kartlegging av innmarksbeiter og nye muligheter Innmarksbeiter som ressurs for økt kjøttproduksjon i Ringsaker Kartlegging av innmarksbeiter og nye muligheter Innmarksbeite i Nybygda. Foto: Sigurd Bakken Av Sigrun Sigurjonsdottir, Gerd Solberg og Sigurd

Detaljer

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90

Detaljer

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

Innmarksbeite Versjon 0,1, Skog og landskap, 19.05.2010

Innmarksbeite Versjon 0,1, Skog og landskap, 19.05.2010 Innmarksbeite Versjon 0,1, Skog og landskap, 19.05.2010 Innmarksbeite er eit viktig markslag i bygdelandskapet. Her ligg det ein stor fôrressurs som kan haustast av dyr, utan at det er lagt ned høge dyrkingskostnader.

Detaljer

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Vi kan skille mellom to hovedtyper av beiteareal, foruten utmarksbeite, etter hvordan arealet kan driftes maskinelt.

Vi kan skille mellom to hovedtyper av beiteareal, foruten utmarksbeite, etter hvordan arealet kan driftes maskinelt. 12. Beiting Av Line Elisabeth Bringe Norsk Landbruksrådgiving Salten Innledning Det finnes ulike typer beite, som utmarksbeite, kulturbeite og innmarksbeite. Disse beitene kan være langvarige beiter, ettårige

Detaljer

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE

Detaljer

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Foredraget er tileigna minnet om Torstein H. Garmo som døydde 21.12.2017. Han var ein kunnskapsrik og erfaren

Detaljer

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite 13. Gjødsling og kalking til eng og beite Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Innledning Gjødslingsstrategien skal tilpasses og bygge opp under det driftsopplegget man har valgt for enga

Detaljer

Innmarksbeite Versjon 2.0, Skog og landskap, 01.05.2012

Innmarksbeite Versjon 2.0, Skog og landskap, 01.05.2012 Innmarksbeite Versjon 2.0, Skog og landskap, 01.05.2012 Innmarksbeite er eit viktig markslag i bygdelandskapet. Her ligg det ein stor fôrressurs som kan haustast av dyr, utan at det er lagt ned høge dyrkingskostnader.

Detaljer

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019 Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og

Detaljer

TILVEKST HOS KJE PÅ ULIKE BEITETYPER

TILVEKST HOS KJE PÅ ULIKE BEITETYPER TILVEKST HOS KJE PÅ ULIKE BEITETYPER RAPPORT 2016 Av Ellen Reiersen 1 Innhold 1. Innledning s. 3 2. Formål s. 3 3. Gjennomføring s. 3 4. Resultater s. 4 5. Konklusjon s. 14 Kilder s. 14 2 1. Innledning

Detaljer

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster

Detaljer

GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN

GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN NORSØK RAPPORT VOL. 2 /NR. 10 /2017 GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN Forfattere: Rose Bergslid, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest TITTEL: Grøvdalen sambeite en vurdering av beitekapasiteten

Detaljer

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn og formål...2 2 Oversikt over regelverk...3 2.1 Omdisponering av skogareal

Detaljer

HVORDAN UTNYTTE BEITEPERIODEN OPTIMALT - VÅRBEITEPERIODE (GODT VÅRBEITE)

HVORDAN UTNYTTE BEITEPERIODEN OPTIMALT - VÅRBEITEPERIODE (GODT VÅRBEITE) HVORDAN UTNYTTE BEITEPERIODEN OPTIMALT - VÅRBEITEPERIODE (GODT VÅRBEITE) - FÔRING AV OVERSKUDDSLAM PÅ BEITE AV HØY KVALITET - HØSTBEITEPERIODE RIKTIG NEDSANKINGSTIDSPUNKT Fagkveld Sau; Glåmos, 21. april

Detaljer

Beiteressursar i Nord Østerdalen

Beiteressursar i Nord Østerdalen Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset 16.02.17 Arealrekneskap for utmark Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Arealressurskart AR5

Arealressurskart AR5 Arealressurskart AR5 Arealressurskartet AR5 AR5 er et heldekkende, nasjonalt kart som beskriver arealressursene ut fra produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk. Kartet skal primært dekke behov innen

Detaljer

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010 Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras Ås-UMB, 12. februar 2010 Forskar Ola Flaten, NILF r planter og dyr Kun avlings- og kvalitetsregistreringer for hele vekstsesongen ved Bioforsk (Løken, Kvithamar

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld

Detaljer

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig

Detaljer

AR5 feltkurs. Sandefjord

AR5 feltkurs. Sandefjord AR5 feltkurs Sandefjord 31.05.2016 AR5 feltkurs Sandefjord, 30.05.2016 06.06.2016 2 Tilstand, ikke bruk AR5 Kommunikasjon AR5 og arealtilskudd 06.06.2016 3 Tilstand, ikke bruk AR5 klassifikasjonssystem

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Yngve Rekdal. Skjøtsel av fjellbjørkeskog for husdyrbeite

Yngve Rekdal. Skjøtsel av fjellbjørkeskog for husdyrbeite Yngve Rekdal Skjøtsel av fjellbjørkeskog for husdyrbeite Omslag: Tynna bjørkeskog, Tolga. Foto: Michael Angeloff Tekst: Yngve Rekdal Grafi sk utforming: Svein Grønvold, www.sveingronvold.com 2 Skjøtsel

Detaljer

Grovfôrbasert norsk kjøtt

Grovfôrbasert norsk kjøtt Godt beite gull verdt Storfe 2016 Oddbjørn Kval-Engstad Grovfôrbasert norsk kjøtt Norge et grasland 2/3 av dyrka areal til grovfôr Grovfôrgrunnlaget, inkl utmark, vårt beste argument for produksjon av

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi

Detaljer

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Engdyrking og grovfôrkvalitet Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Dagens tema: Best mulig AR5 forstå hverandre ord og begrep kommunikasjon mellom skog og landskap og kommunen

Dagens tema: Best mulig AR5 forstå hverandre ord og begrep kommunikasjon mellom skog og landskap og kommunen 1 Dagens tema: Best mulig AR5 forstå hverandre ord og begrep kommunikasjon mellom skog og landskap og kommunen 2 I denne bolken, snakke om: AR5 Klassifikasjonssystem definisjoner og krav Tilstand, ikke

Detaljer

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Detaljer

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord De naturgitte forutsetningene for jordbruk synker med breddegraden. I Nordland, Troms og Finnmark er andelen av landets jordbruksareal henholdsvis 7, 3 og 1 prosent.

Detaljer

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite 2008 2010 Beiteburene på en kvadratmeter sees i bakgrunnen Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp stasjon Telefon 51 78 91 80 E-post rogaland@lr.no

Detaljer

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

KARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap

KARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap Rapport 10/2014 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KARTOGRAFI TIL AR5 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Frøblandinger til kombinert slått og beite Arter til kortvarig eng med intensiv beite og slått... 5

Frøblandinger til kombinert slått og beite Arter til kortvarig eng med intensiv beite og slått... 5 Innhold BEITING... 3 1. Innledning... 3 2. Beitetyper og betegnelser... 3 3. Etablering av flerårig beitemark... 3 3.1. Grasarter og kløver til varig beite... 4 Frøblandinger til varig beite... 4 Frøblandinger

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Foto: Heine Schjølberg Arbeidspakke (AP) 1.1 Del av et større prosjekt

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Yngve Rekdal, Røros

Yngve Rekdal, Røros Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal

Detaljer

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart Beiteplantar Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge Timotei (Phleum pratense) Vår mest sådde grasart Opprett vekst, stengel også i gjenvekst Kraftige skot, open botn, lite

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig

Detaljer

Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling?

Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling? Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling? Håvard Steinshamn Foredrag Fokhol mars 2016 Disposisjon Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet

Detaljer

Forslag til endringer i 3 og 9 i forskrift nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Forslag til endringer i 3 og 9 i forskrift nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Unntatt offentlighet Høringsnotat Forslag til endringer i 3 og 9 i forskrift 19.12.2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 1. Bakgrunn...3

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Til drøfting Hva er nytten kontra kostnaden med å slå enga tre sammenlignet med to ganger? Hvordan virker tre slåtter inn på bl.a.

Detaljer

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vauldalen 02.03.16 Studiar frå Hardangervidda viste at rein og sau i løpet av sommaren overlappa: 60 % i val av beiteplanter og 76 % i val av plantesamfunn.

Detaljer

-Setter du pris på graset ditt?

-Setter du pris på graset ditt? NSG - Norsk Sau og Geit -Setter du pris på graset ditt? Forfatter Petter Klette, Grovfôr 2020 Torger Gjefsen, Grovfôr 2020 Sammendrag Om noen uker er det vår. Allerede nå kan det være klokt å begynne å

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Marit Ness Kjeve 6. mars 2013 RMP-tilskudd Årlig tilskudd til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL - REGIONALE MILJØTILSKUDD I BUSKERUD

OFTE STILTE SPØRSMÅL - REGIONALE MILJØTILSKUDD I BUSKERUD OFTE STILTE SPØRSMÅL - REGIONALE MILJØTILSKUDD I BUSKERUD Må jeg ha levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt: Dokument fra Skog og landskap 03/2009 KARTOGRAFI FOR AR5 Knut Bjørkelo, Astrid Bjørnerød, Anne Nilsen Omslagsfoto: Temakart basert på AR5-egenskaper Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431

Detaljer

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Arealregnskap for utmark, Finnmark

Arealregnskap for utmark, Finnmark Arealregnskap for utmark, Finnmark Ref: Bjørklund, Rekdal, Strand 2015. Ressursoversikt 01/15 Finn Arne Haugen seksjonsleder Nasjonal kartlegging Vegetasjonsdekket (vegetasjonstyper) Andre arealtyper (vann,

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Hvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef

Hvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef Hvordan søke om avlingsskade v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef Saksgangen På landbrukskontoret er det Linn Kristin og meg som vil behandle søknadene. Sakene vil bli tatt fortløpende. Vi skal kontrollere

Detaljer

FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE

FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE 17.02.2017 INNHOLD Regelverk Foryngelsesplikten Reelt beite Indikatorer Kommunens vurdering Eksempel Oppsummering 2 RETTSKILDER Skogbruksloven

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal 04.11.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann 2000000 1800000

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Informasjonsmøter for søknadsberettigede produsenter Blæstad, 27.09.18 Innhold Innledning Hvordan komme inn på det elektroniske søknadsskjemaet?

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle Nytt gjødselregelverk Forslag til nytt regelverk levert til LMD og KMD 15. mars 2018. frå Landbruksdirektoratet,

Detaljer

Kasjmirgeit - kulturlandskapspleieren

Kasjmirgeit - kulturlandskapspleieren Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 32 2009 Kasjmirgeit - kulturlandskapspleieren Jørgen Todnem Bioforsk Øst Sæter Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10 post@bioforsk.no Bioforsk

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Beitebruk på Romerike. Jon Herman Wold-Hansen

Beitebruk på Romerike. Jon Herman Wold-Hansen Beitebruk på Romerike Jon Herman Wold-Hansen Hvorfor beite? Kostnadsbesparende Henter fôr der det ville være umulig å høste maskinelt (1,50 kr/fem?) Sparte høstekostnader på fulldyrket jord (0,70 kr/fem?

Detaljer

Gardsmodellen - geitebruk

Gardsmodellen - geitebruk Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 2/2010 (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5. Valstad. Holtan. Dyrstad. Dyrstadtjønna. Skardaunet

AR 5 BROSJYRE 2/2010 (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5. Valstad. Holtan. Dyrstad. Dyrstadtjønna. Skardaunet 2/2010 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5 Valstad Holtan Dyrstadtjønna Dyrstad Skardaunet Arealressurskart AR5 klassifikasjonssystem produktet AR5 AR5 står for arealressurskart i målestokk 1:5000.

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til 1999 Gunnar Austrheim Hvor stort er beitetrykket av de ulike artene i utmarka? Hvordan er sammensetningen av beitedyrsamfunnene? Fra Mysterud &

Detaljer