Anders Mona. 26. oktober 2010

Transkript

1 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010

2 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt grovfôr Okseproduksjonen vinterfôret viktig Ammekyrne beitet viktig

3 Surfôrprøvar 2009 økoløft Trøndelag og Helgeland Slått Antal Ts FEm NDF Prot AAT PBV NIR %ts %ts ph Mj s Eds Sms NH , , , ,5 Max 67 0, min 23 0, Analycen Øko 28 0, ,5 7 4, Analycen Konv 26 0, ,2 31 4, , , , ,8 Max 52 0, min 22 0, Analycen Øko 27 0, ,6 39 4, Analycen Konv 28 0, ,3 34 4,

4 Graskvalitetsprognosar NT, konvensjonelt & økologisk 1,05 FEm 1. slått 2009 FEm /k kg ts 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0, Konv Gjsn Øko gjsn

5 Graskvalitetsprognosar, konvensjonelt & økologisk 11 1,1 FEm 1. slått ts FEm /kg 0,9 0,8 0,7 Konv gjsn Øko gjsn 0,

6 Graskvalitetsprognosar, konvensjonelt & økologisk 0,95 FEm 2. slått 2009 FEm /k kg ts 0,90 0,85 0,80 0,75 Konv gjsn Øko gjsn 0,

7 Graskvalitetsprognosar, konvensjonelt & økologisk FEm kg/ts 0,88 0,87 0,86 0,85 0,84 0, ,82 0,81 FEm 2.slått Konv gjsn Øko gjsn

8 Graskvalitetsprognosar, konvensjonelt & økologisk 25,0 Råprot % av ts Råprot 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Konv gjsn Øko gjsn

9 Graskvalitetsprognosar, konvensjonelt & økologisk 30 Råprot 1. slått 2010 Råprot % av ts Konv gjsn Øko gjsn

10 Graskvalitetsprognosar, konvensjonelt & økologisk Råprot % av ts 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Råprot 2. slått Konv gjsn Øko gjsn

11 Utfordringar med grovfôrkvaliteten Energi, FEm eller MJ konsentrasjon, økologisk og konvensjonelt ganske likt. Haustetid styrer det meste Kan kanskje gjera noko med artar i grasblandingane, bladrike artar kløver Ha ung eng Ha vekstar tilpassa jord og areal Må ha nok fôr!

12 Protein Økologisk grovfôr har ofte lågare proteininnhaldenn tii hld ønskeleg Styrt av tilgang på nitrogen Jord Kløver/gras Gjødsel Temperatur & nedbør

13 Beitebruk på eksempelbruka NT Variert bi beitebrukb Sambeiting alle dyr heile sommaren Oppdelte flokkar Beitetypar Utmarksbeite Innmarksbeite Beiting på slåtteareal Bii Beiting av grønfôr Kraftfôr til kalvane varierer Mykje ugjødsla beite

14 Avlinger på ugjødsla beite Forsøk Svenske forsøk viser ca 100 FEm per da på ugjødsla kulturmark (1 kvige per 5 dekar) Forsøksringane i NT slått FEm per daa ugjødsla beite Beitedyr rekna fôropptak Økoløft kjøt Innmarksbeite Bjørg FEm/daa Jystad 2008 ca 230 FEm /daa

15 Beiteopptak Avling på beite kviger amme okse sau 1 2 år m kalv m2 lam Fôrbehov/dag 45 4, ,8 antal dyr dagar areal Fôropptak Svinn % Beitebehov tilleggsfor % FEm tilleggsfôr beiteopptak Prod per daa totalt 158

16 Areal 218 daa fulldyrka 68 daa overflatedyrka 107 daa innmarksbeite Produksjon Grovfôr eng og beite 150 vinterfôra sauer 30 ammekyr, Salg av oksekalvar Mellomkalv Gris Bjørg, Namdalseid

17 Beitinga Bjørg, Namdalseid Nyrydda store beiteområder Innmarksbeiter og overflatedyrka Ammekyr på innmarksbeite og overflatedyrka Kviger på utmarksbeite Sau på heimebeite vår og haust Beiter ikkjeslåtteareala Beiteopptak Innmarksb og overfl dyrka FEm/daa Utmark (kvigebeite) FEm per daa Treng meir beite Hogger skog, rydder til nytt beite, sår inn beitefrø for raskare tilgroing Stubbriving og avskjeringsgrøfter på rydda areal Vurdering om overflatedyrka areal skal gjødslast, misser miljøtilskudd

18 Slåtteareala Ca ½ arealet på myr Kjøreskader og varighet utfordring på deler av enga Jamn avling , men varierer mellom skifter, ca 290 FEm/daa Hadde tidlegare knapt med eiga gjødsel. Ny griseproduksjon gir nok gjødsel Botanisering av enga viser bra med kløver dei første åra (20%), men går ut, litt av denne utfordringa og med timoteien. Engrapp tar dels over i 3 4 års eng Gjødsling 3+3 t slangespreiing (storfe, sau gris)

19 Areal 325 daa fulldyrka 189 daa innmarksbeite utmarksbeite Produksjon Grovfôr eng og beite Ca 40 ammekyr, Oksar kviger Hovstein, Leksvik

20 Hovstein Store bi beiteareal Beiter utmark og innmarksbeite Delt buskapen på dei ulike beita Mykje nyrydda beiter Beiter engareala i liten grad, litt vår og haust Avlinger Slått: FEm/daa Beiteopptak utmark innmark FEm/daa Gjødsling, dels opp tiltillatenmengde tillaten 3+3 t (storfe, gris, kjøttbeinmjøl)

21

22 Areal 294 daa fulldyrka 34 daa innmarksbeite 10 daa utmarksbeite Produksjon Korn Grovfôr eng og bit beite 10 ammekyr, Oksar, kjøp av økokalv Jystad, Inderøy

23 Jystad, Inderøy Begrensa beiteareal Lite innmarksbeite bruker fulldyrka areal Store avlingar, god jord Innmarksbeite (2008) 230 FEm/daa Slått FEm per daa (hhv 2008 og 2009) Beiter dels andre slått Utfordring: treng meir beiteareal, leige? Moderat gjødsling 2+2 t (storfe+gris+potetsaft)

24

25 Konklusjonar grovfôrkvalitet Det er god grovfôrkvalitet på økobruka med tanke på energi og ensileringskvalitet i lit t Proteininnhaldet i grovfôret ofte litt lågt Protein utfordring i intensiv i kjøtproduksjon k j og der ein bruker lite kraftfôr Ønskeleg med høgare proteininnhald i kraftfôret Meir stabil kløver i enga viktig Må ha fokus på rett kvalitet t til rett

26 Ensileringskvalitet l slått Ens Middl* dato NIR % av ts ts- % FEm NDF AAT PBV ph Mj Ed sm mau prop p % av ts syre syre syre syre syre syrer oppt index NH Geco 52 0, ,9 10 2,7 0,0 5,4 0, , Geco 19 0, , ,3 0,0 0,0 0,0 87 6, G eco 33 0, ,3 24 4,7 0,0 12,1 3, , , , ,3 0,0 2,5 6,6 97 2, , , ,2 0,0 5,4 4,7 89 6, , , ,3 0,0 9,6 0,0 75 9, , , ,0 2,4 4,0 1, ,8 G eco = GrasAAT ECO 0 = ingen ensileringsmiddel