Hva er verdien av beitegraset?

Transkript

1 Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk og fakta Stølsdrift Høsting i utmark Beitebruksplaner og organisert beitebruk Sidsel Røhnebæk

2 Fakta om Oppland og Valdres: 1. Oppland: innbyggere og Valdres: innbyggere (9 % av opplendingene bor i Valdres) 2. Areal: Oppland: km2 og Valdres: km2 (22 % av Oppland = Valdres) 3. Dyrka mark: Oppland: daa dyrka mark og Valdres: daa dyrka mark (14 % av dyrka mark i Oppland) 4. I Oppland brukes 80 % til gras (eng og beite) og 20 % til åker 5. I Valdres brukes 99 % til gras (eng og beite), og 1 % til korn, poteter, grønnsaker og frukt daa brukes til korndyrking i Valdres mest i Sør- Aurdal og Vestre Slidre Derfor: Valdres = Fjell-landbruk, med grasproduksjon og drøvtyggere!

3 Fakta om landbruket i Oppland og Valdres tall fra Landbruksdirektoratet Oppland er fylket med flest driftsenheter: foretak (11 % av alle foretak i Norge) (Rogaland: 4 109, Hedmark: 3 169) 2. Oppland er fylket med nest mest areal dyrka mark: daa (10 % av all dyrka mark i Norge) (Hedmark: daa, Rogaland : daa) 3. Oppland er et stort husdyrfylke med nest mest husdyr 4. Valdres har 772 foretak 17 % av alle foretak i Oppland 5. Valdres har daa dyrka mark 14 % av dyrka mark i Oppland Oppsummert: Valdres har store utmarksarealer og lang tradisjon for stølsdrift og beiting = høster forenheter i utmarka!

4 På utmarksbeite i Valdres: søyer og lam (15 % av sau i Oppland) mjølkekyr og ammekyr (23 % av storfe i Oppland) storfeungdyr (20 % av ungdyr i Oppland) geiter (46 % av geit i Oppland) 160 hester (20 % av hest i Oppland) tamrein (50 % av tamrein i Oppland) Beiteopptaket i utmarka i Valdres har en årlig verdi på millioner kroner og i Oppland en verdi på ca. 140 millioner kroner årlig På utmarksbeite i Oppland: søyer og lam mjølkekyr og ammekyr storfeungdyr geiter 800 hester tamrein

5 Mjølkeproduksjon = motor i norsk landbruk - allsidig forbehov, allsidig produksjon; mjølk og kjøtt Tall fra Landbruksdirektoratet per : 1.Norge: mjølkekyr og besetninger Snitt: 26 kyr per besetning 2. Oppland: mjølkekyr og besetninger Snitt: 24 kyr per besetning, og 12 % av alle mjølkekyr og 13 % av alle besetninger i Norge 3. Valdres: mjølkekyr og 257 besetninger Snitt: 17 kyr per besetning, og 17 % av alle mjølkekyr i Oppland og 23 % av alle besetninger i Oppland Konklusjon: Valdres en stor og viktig region for mjølkeproduksjon i Oppland Nær en 1/5 av alle mjølkekyr og nær en ¼ av alle besetninger i Oppland Besetningene i Valdres er mindre enn snitt i Oppland og Norge

6 Stølsdrift i Valdres 1. Oppland er landets største seterfylke med nær 340 enkeltsetre og 25 fellessetre i aktiv drift hver sommer 2. Øystre Slidre er den største stølskommunen i Norge med mjølkeproduksjon på vel 60 støler. Kommune Antall enkeltstøler Antall fellesstøler Etnedal 8 0 Sør-Aurdal 7 0 Nord-Aurdal 39 3 Øystre Slidre 62 1 Vestre Slidre 42 0 Vang 31 0 Sum Valdres 189 4

7 Store beitedyrfylker - omgjort til saueenheter (1 sau = 1 sau,1 storfe = 5 sau, 1 hest = 6 sau, 1 geit =1,5 sau) 1. Oppland: saueenheter (14 %) 2. Rogaland: saueenheter 3. Nordland: sauenheter 4. Sogn og Fjordane: saueenheter 5. Hordaland: saueenheter 6. Sør-Trøndelag: saueenheter 7. Møre og Romsdal: saueenheter 8. Hedmark: saueenheter På utmarksbeite i Norge: saueenheter = storfe og sau NIBIO sier Oppland har beitekapasitet til 50 % mer.

8 18 beitelag i Valdres God oppslutning blant saueprodusenter, mindre/varierende oppslutning blant storfeprodusenter Antall lag med sau og storfe Antall medlemmer Etnedal 13 Sør-Aurdal 3 24 Nord -Aurdal 5 49 Øystre Slidre 3 32 Vestre Slidre 3 21 Vang 4 40 Sum Valdres Sum Oppland

9 Kommune Verdi av foropptaket til sau på utmarksbeite i Valdres Antall sau sluppet på utmarksbeite 1 f.e per dag/ sau Verdi av foropptak. 1 f.e =kr 3.50 Verdi avrundet ved 100 beitedager Etnedal Kr Kr. 0,8 mill Sør-Aurdal Kr Kr. 1,4mill Nord-Aurdal Kr Kr. 4,0 mill Øystre Slidre Kr Kr. 2,7 mill Vestre Slidre Kr Kr. 1,1 mill Vang Kr Kr. 2,8 mill Sum Valdres Kr Kr. 12,7 mill

10 Kommune Verdi av foropptaket til storfe på utmarksbeite i Valdres Antall mj.ku/ ammeku på utmarksbeite x 4,2 f.e per dag/ mj.ku/ ammeku Antall ungdyr på utmarksbeite x 3,2 f.e per dag/ ungdyr Forbehov storfe i utmarka (avrundet) Verdi av foropptak. 1 f.e =kr 3.50 Verdi avrundet ved 100 beitedager Etnedal Kr. 0,6 mill Sør-Aurdal Kr. 1,4 mill Nord-Aurdal Kr.3,0 mill Øystre Slidre Kr. 2,5 mill Vestre Slidre Kr. 2,6 mill Vang Kr.1,8 mill Sum Valdres Kr.12 mill

11 Verdi av foropptaket til sau og storfe på utmarksbeite i Valdres Kommune Verdi av foropptak sau v/100 beitedager i utmark Verdi av foropptak mj.ku/ammeku og ungdyr v/100 beitedager i utmark Verdi av foropptak sau og storfe avrundet ved 100 beitedager Etnedal Kr.0,8 mill Kr. 0,6 mill Kr. 1,4 mill Sør-Aurdal Kr. 1,4 mill Kr. 1,4 mill Kr. 2,8 mill Nord-Aurdal Kr. 4,0 mill Kr. 3,0 mill Kr.7,0 mill Øystre Slidre Kr. 2,7 mill Kr. 2,5 mill Kr.5,2 mill Vestre Slidre Kr. 1,1mill Kr. 2.6 mill Kr 3,7 mill Vang Kr. 2,8 mill Kr. 1,8 mill Kr. 4,6 mill Sum Valdres Kr. 12,7 mill Kr. 12 mill Kr. 25 mill

12 Beitetrykk i Valdres: 1. Nord-Aurdal: sauenheter 2. Øystre Slidre: saueenheter 3. Vang: saueenheter 4. Vestre Slidre: saueenheter 5. Sør-Aurdal: saueenheter 6. Etnedal: saueenheter Sum Valdres = saueenheter (15 % av saueenheter i Oppland) Verdi av foropptak i Valdres gjennom beitesesongen er beregnet til kr. 25 millioner årlig. I tillegg kommer stølsdrift! Beitegraset i utmarka er en fornybar ressurs husk fotosyntesen!

13 Oppsummert: Beitenæringa i Valdres er viktig! Verdi av foropptaket til beitedyra: Kr millioner Oppfordrer til full gjennomgang og revisjon av beitebruksplaner i alle kommuner Samarbeid gjennom organisert beitebruk gir økt fellesskap kan ha økt oppslutning blant storfe Stølsdrift = utnytting av fjellbeiter for både mjølk og kjøttproduksjon, men antall aktive støler er i nedgang Ellers i tida: Landbruk og klima gode tiltak er god agronomi med blant annet rett gjødsling, riktig grøfting og optimal bruk av beiteressursene god dyrevelferd og landbruksprodukter med høg kvalitet Takk for invitasjon til landbrukskonferanse!