Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal

Transkript

1 Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal

2 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark

3 Foto: J. Hofsten

4

5 Foto: J. Hofsten

6 Foto: J. Hofsten

7 Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på Foto: fôret J. Hofsten

8 Tilvekst per lam per dag Beitekvalitet Gram per dag Høg Middels Låg Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten

9 Beitekvaliteten til eit utmarksareal er først fremst avhengig av kor mykje beiteplanter som finst på arealet og næringsverdien av desse

10 Gras/urter Lyng/lav

11 Tre markslag Lav- og lyngrik mark mindre godt beite Blåbærmark godt beite Gras- og urterik mark svært godt beite Fuktmark, myr og snøleie

12 Lav- og lyngrik skog 31 % Mindre godt beite Blåbærskog 49 % Godt beite Engskog 20 % Svært godt beite

13 Vegetasjonskart

14 Beiteverditabell VEGETASJONSTYPE 1a Mosesnøleie 1b Grassnøleie 1c Frostmark 2b Tørrgrashei 2c Lavhei 2e Rishei 2g Fukthei 3a Lågurteng 3b Høgstaudeeng 4a Lav- og lyngrik bjørkesk. 4b Blåbærbjørkeskog 4c Engbjørkeskog 6a Lav- og lyngrik furuskog 6b Blåbærfuruskog 7a Lav- og lyngrik granskog 7b Blåbærgranskog 7c Enggranskog 8a Fuktskog 8b Myrskog 8c Fattig sumpskog 8d Rik sumpskog 9a Rismyr 9b Bjønnskjeggmyr 9c Grasmyr 9d Blautmyr 9e Storrsump STORFE Mindre godt Godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Godt Godt Svært godt Svært godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Mindre godt Godt Mindre godt Godt BEITEVERDI SAU Mindre godt Godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Godt Godt Svært godt Svært godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt

15 Beitekart for sau

16 Vegetasjonskartlegging i Midt-Norge

17 Arealrekneskap for utmark (AR18x18)

18 Beitekvalitet i Nord-Trøndelag 60 (av tilgjengeleg utmarksareal) % Nord-Trøndelag Landet 0 Mindre godt Godt Svært godt

19 Beitekvalitet fylke

20 Gneis Fyllitt Foto: J. Hofsten

21 Berggrunnskart

22 Berggrunnskart Nord-Trøndelag

23 Foto: J. Hofsten

24 Lausmassekart

25

26

27 Foto: J. Hofsten

28 Foto: P.K. Bjørklund

29 Nedbør

30 Myr 17 % Foto: J. Hofsten

31 Snøleievegetasjon 9 %

32 Grassnøleie

33 Snødekke

34 Ustabil vinter gjev høgt finnskjegginnhald i snøleie Foto: J. Hofsten

35 Aktuell beiteverdi: Verdien til arealet slik det er på bedømmingstidspunktet Potensiell beiteverdi: Verdien arealet kan få ved skjøtsel

36 Beiting påverkar vegetasjonen gjennom: avbiting trakk gjødsling

37 Utmarksbeite må haldast i hevd Beitetrykk må haldast høgt

38 Biologisk mangfald «Likevel finnes 24,0 % av alle truete arter (565 arter) i kulturmark. Artsutvalget er her dominert av biller, sopper, sommerfugler, karplanter og vepser.» (

39 Nyttbart beite = Godt + svært godt beite Nyttbart beite ( km 2 ) x sauetal per km 2 nyttbart beite (65 s.e.) = s.e. Beitekapasitet tilgjengeleg for husdyr i Nord-Trøndelag 15 % (5+10) s.e. 1 storfe = 5 saueeiningar (s.e.), 1 geit = 1,5 s.e., 1 hest = 6 s.e.

40 Husdyr i utmark Storfe Sau Geit Hest Beitetrykk i saueeiningar = s.e. Total ressurs = s.e. Utnyttingsprosent = 26%

41 Beitelagskart 31 % bruka av organiserte beitelag

42 Sommarbeite rein

43 Beitenæring treng areal

44

45 Tapsprosent Fylkesvis utvikling i tapsprosent for sau/lam på utmarksbeite Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 0 Nordland Troms Kilde: Organisert beitebruk

46 Den innmarksnære utmarka

47

48 Foto: S. Either

49

50

51 Beitelandskapet Traktorlandskapet

52 Organisering Foto: O. Puschmann

53 Gjerding

54 Skogskader

55 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 821 km 2 (4,0 %) Innmarksbeite 97 km 2 (0,5 %) Dyrkbar jord km 2 (7,2 %) Utmarksbeite km 2 (56 %)

56

57 Regjeringas bioøkonomistrategi 2016: Regjeringens bioøkonomistrategi omfatter bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon, uttak og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser til mat, fôr..

58 Marknadsdelen for kjøt frå utmark må aukast!! Gje forbrukarane forteljinga om produksjonsmiljøet.

59 Oppsummering Det kan drivast beitebruk i utmark med godt resultat i det meste av Nord-Trøndelag Det finst område med dårleg beitekvalitet Nokre område har veldig høg beitekvalitet, med særleg gode forutsetningar for å utvikle eit landbruk bygd på bruk av lokale ressursar