Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.

Transkript

1 Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag John Linnell Hell 12:11:2014

2 Arbeidsgruppe Inger Hansen & Svein Eilertsen BIOFORSK Ole-Gunnar Støen & Jon Swenson NMBU John Linnell, John Odden, Vincenzo Gervasi NINA Morten Kjørstad, Henrik Brøseth, Øystein Flagstad NINA / ROVDATA

3 Bjørn Utrede konsekvense ved å etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag Utbredelse av bjørn Spredningsatferd hos bjørn

4 Bjørn Utrede konsekvense ved å etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag Utbredelse av bjørn Spredningsatferd hos bjørn

5 Bjørn Utrede konsekvense ved å etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag Utbredelse av bjørn Spredningsatferd hos bjørn

6 Brown bear 10 populations c individuals

7

8

9

10 Kart 2 To alternative ekspansjonsretninger Alt. 1 Alt. 2 Data: 1. Norge: DNA midpunkt av bjørne individer Sverige: Skutte bjørner Binner rød, Hanner - blå

11

12

13

14

15 Punkt 1. Hvilket område i region 6 (utenfor Nord- Trøndelag) er best egnet som yngleområde for bjørn hvis rovviltnemnda ønsker å etablere et yngleområde for bjørn utenfor Nord- Trøndelag? Med best egnet menes bl.a. hvilket område er det størst sannsynlighet for at binner kan etablere seg. Konklusjon det er svært lite sannsynlig at det noen gang vil kunne etablere seg binner i ST under dagens rådende forhold.

16 Punkt 2. Vil en etablering av et yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag øke muligheten for å oppnå bestandsmålet på 3 årlige ynglinger i region 6? Ja/nei/usikkert hvorfor? Konklusjon Nei

17 Punkt 3. Sannsynlig tapsutvikling for reindriften og sauenæringen i det området som eventuelt blir nytt yngleområde for bjørn. Konklusjon: Mer konflikt for sau og rein

18 Punkt 4. Sannsynlig tapsutvikling for reindriften og sauenæringen i eksisterende yngleområde for bjørn i Indre Namdal hvis det blir etablert yngleområde for bjørn utenfor Nord- Trøndelag. Konklusjon: Små endring eller mer

19 Wolverine 2 populations c individuals

20 Jerv Utrede konsekvense ved å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv i region 6 Måloppnåelse i region 6 for jerv Isolasjon av sør-vest norsk jervbestanden Beitepotensiale / Kulturlandskap

21

22 Kulturlandskapet i Forollhogna Verna areal: 1500 km 2. Antall verneområder: Åtte, hvorav to med status utvalgt kulturlandskap. Landskapsvernområdene i Forollhogna er vernet spesielt med hensyn til seterbruket som har preget landskapet gjennom flere hundre år. For å hindre gjengroing av de frodige engbjørkeskogene (rest etter det gamle slåttelandskapet), må man ha et aktivt beiteregime både med sau og storfe.

23

24 Beiteverdi i Forollhogna Produktiv utmark med høy beitekvalitet. Blant de beste utmarksbeitene i Sør-Norge. Den største beiteressursen ligger i de frodige skogliene (engbjørkeskoger rester etter gammelt slåttelandskap). Også i snaufjellet er det god beitekvalitet med god tilgang på snøleievegetasjon i mye av området. Ei levende beitenæring er en forutsetning for å skjøtte verdiene landskapet i Forollhogna har for beite, biologisk mangfold og opplevelse.

25 Beitekapasitet i Forollhogna 65 % av det verna arealet er nyttbart beiteareal. På beitekvaliteten i Forollhogna går det ca. 70 sau per km² nyttbart areal, dvs. det er plass til om lag sau. Dette dyretallet forutsetter at det også går storfe i området (1 storfe = 5 sau). Avgjørende med beiting både av sau og storfe for å skjøtte de frodige skogliene og utnytte beitet på myrene. Antall dyr som beiter innenfor de verna områdene er trolig ikke mer enn halvparten av potensialet Dvs. store, ledige beiteressurser i Forollhogna

26 Beiteskjøtsel i utmark Beiting påvirker konkurranseforholdet mellom plantene gjennom avbeiting, tråkk og gjødsling. Grasartene er beitetolerante og kommer godt ut. I utmark er beitedyr i dag den eneste redskapen som kan skjøtte større areal. I de frodige skogliene i Forollhogna er det svært viktig at storfe er til stede for å hindre gjengroing, da sauen alene ikke vil greie å stoppe de store,voksekraftige urtene.

27 Optimal skjøtel av beitene oppnås ved sambeiting mellom sau og storfe

28 Engbjørkeskog - Svært høy beiteverdi

29 NB Viktig med tidlig beiteslipp om våren for å sikre god nedbeiting av «gjengroingsartene»

30 Styrt beitedrift I Forollhogna er det i dag for få beitedyr til å kunne holde beitetrykket oppe over hele området. Det bør prioriteres å styre beiteskjøtselen til gjengroingstruede areal i landskapsvernområdene. Styring av beitedrifta til prioriterte områder er mest effektivt ved hjelp av gjerder. Prøve ut mobile, elektriske lettgjerder på setervoller og i engbjørkskoger hvor man ønsker et ekstra beitetrykk (spesielt med tanke på storfe)?

31 Reduserte tap av bufe til rovvilt Redusere andelen sau til fordel for økt antall storfe i disse kommunene? Styrt beitedrift kan redusere tap Forollhogna har plass til (og behov for) mange flere beitedyr. Dersom Forollhogna tas ut av yngleområdet for jerv, kan beiteområdet benyttes som alternativt beiteareal for sauebesetninger med enda større tapstall i Hedmark og Sør-Trøndelag?

32

33

34 DNA fra 438 jerv i Norge, sør fra E bare vest fra genetisk linje 175 bare øst fra genetisk linje 18 på begge sider

35 Øst - Vest

36 Øst - Vest

37 Øst - Vest

38 Øst - Vest

39 Øst - Vest

40 Øst - Vest

41 Øst - Vest

42 Øst - Vest

43 Vest-Øst

44 Vest-Øst

45

46 sau

47 sau

48 Punkt 1 Sannsynlig tapsutvikling for rein og sau ved å ta ut Forollhogna? Noen mindre tap på sau i Forollhogna og vestlig område men ikke null Små økning i østlig område sau og rein

49 Punkt 2 Er gjenværende yngleområde for jerv i Sør- Trøndelag stort nok for 3 årlige ynglinger? Sansynligvis men krever en fortetning Sør-Trøndelag er under sin mål av tre ynglinger

50 Punkt 3 Hvordan vil det påvirke villreinbestanden? Veldig begrenset effekt

51 Punkt 4 Vil det påvirke genflyten mellom jervbestandene i sørvest og øst? Den vil ikke hjelper! Men dagens sonering er langt fra optimalt. Dette spørsmål krever at man ser på koordinering av sonering i region 3, 5, 6 og justere skala. Mer å henter med å sørge for kontakt gjennom nordlige Hedmark?

52 Punkt 5a Hvordan vil dagens rovdyrforvaltning påvirke verneformålet med Forollhogna? «Å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde Å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme Verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag»

53 Punkt 5b Hvordan vil dagens rovdyrforvaltning påvirke verneformålet med Forollhogna? Jerv er en del av et «urørt fjellområde» Høy tap er en problem for pleie av kulturlanskap Men selv med null tap og mer sau vil kulturlandskapet trenger andre tiltak i tilegg til sau

54 Punkt 6 Hva er konsekvensene for rovdyrforvaltning, beitenæringen og villrein med ulike forvaltning i region 5 og 6? Vanskelig for alle (men har lite å ser for villrein).