Elektriske gjerdeanlegg til rovviltsikring
|
|
- Ingunn Samuelsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Elektriske gjerdeanlegg til rovviltsikring - erfaringer - tap - tilvekst Inger Hansen Norsk viltskadesenter Bioforsk Nord Tjøtta
2
3
4
5
6 Nationen, «I Nord-Trøndelag har Fylkesmannen de siste 10 årene bekostet rundt 15 rovdyrsikre gjerder. Med unntak av en gaupe i år og en bjørn for 10 år siden har det ikke vært rovdyrskader i noen av gjerdene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag krever at gjerdene fyller DNs standard. Etter oppsetting går vi over gjerdet og sjekker i forhold til DNs standard, også at spenningen er over 4500 volt, sier rådgiver Inge Hafstad hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag»
7
8 Føringer fra DN: Standardene skal følges dersom ikke annet er bestemt i vedtak om tilskudd. Vedlagt standardene finnes en liste med absolutte minimumskrav for tiltaket. Tiltaket skal utføres i henhold til denne kravlisten før utbetaling av tilskudd fra betalende myndighet kan skje.
9 Rovdyrsikre gjerder Elektrisk strekkgjerde med seks tråder (foto: Inger Hansen). Utbedret sauegjerde med elektrisk topptråd og snutetråd (foto: Inger Hansen).
10 Godkjente mål (pr ) Rovviltart Gjerdetype Trådavstand fra bakken Bjørn, ulv (gaupe, jerv) 6-tråds strekk 20, 40, 60, 80, , Gaupe, ulv (bjørn, jerv) Utbedret sauegjerde 20 (snutetråd) (topptråd)
11 Gjerdetrasé og endestolper Rett, brei og flat trasé bør tilstrebes. Eksempel på riktig hjørne (foto: Ronald Bjøru). Endestolpe på et strekkgjerde. Trådstrammere ses på hver tråd (etter DeLaval).
12 Sikring av grøfter
13 Minimumskrav forts. Gjerdeapparat og jordingsanlegg: Gjerdeapparatet skal ha overkapasitet. Spenningen skal være minimum 4500 V på ethvert punkt til enhver tid på gjerdeanlegget. Nettilknyttede gjerdeapparater skal ha display med funksjonsindikator for utgangsspenning (V), returspenning (V), jordingsanlegget (V) og ytelse (J). Spenningen på jordspydene skal ikke overstige 300 V. Overvåkingsfunksjonene skal være tilkoplet et alarmsystem, fortrinnsvis via mobiltelefon-nettet.
14 Overvåking El-gjerdeovervåkning og alarmfunksjon knyttet til mobiltelefonnettet (etter DeLaval).
15 Minimumskrav forts. Tilsyn og vedlikehold: Strekkgjerder skal legges ned i vinterhalvåret i snørike områder. Det inngjerdete området skal klareres for rovvilt om våren før strømmen påkoples. Vedlikehold på gjerdeanlegget skal gjøres rutinemessig hver vår ved oppsett og ellers når det er nødvendig. Feil på gjerdeanlegget skal utbedres umiddelbart etter at dette oppdages. Hele gjerdetraseen skal ses over rutinemessig, minimum én gang i uka. Vegetasjonsrydding skal utføres jevnlig gjennom beitesesongen.
16 Vedlikehold. Eksempel på behov for vegetasjonsrydding under gjerdet (foto: Inger Hansen).
17 Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Sigrun Aune, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta
18 BAKGRUNN: Permanent beiting på inngjerda områder kan være en utfordring mht - dyrevelferd - helse - kjøttproduksjon Høylandet Lierne Harran MÅLSETTING: Finne god balanse mellom arealgrunnlag og dyretall, samt sikre god dyrevelferd og tilfredsstillende kjøttproduksjon på inngjerdete beitearealer Overhalla
19 Materiale 2008: Besetning A: 74 søyer og 149 lam Besetning B:169 søyer og 247 lam 2009: 5 nye besetninger Totalt 380 søyer og 675 lam 2010: 1 ny besetning Totalt 67 søyer og 100 lam + besetning A og B
20 Metoder BEITEVURDERING Vegetasjonskartlegging Inndeling av vegetasjonstypene etter beiteverdi Beregning av beitekapasitet (antall dyr/arealenhet) Kun et estimatmange faktorer å ta hensyn til!
21 Metoder DYREVELFERD OG PRODUKSJON Veiing ved fødsel, vår og høst + to ganger i beiteperioden Generell helsekontroll ved veiing Parasittkontroll ved 7-8 uker og 12 uker etter beiteslipp Sporstoffprøver tatt ut på slaktelinja (Co, Cu, Se) Slakteresultater innhentet fra Norturas slakteweb Nøkkeltall fra Sauekontrollen
22 Foreløpige resultater TAPSTALL OG TILVEKST i Indre Namdal Besetning A B C D E F G H Tilvekst (g/dag) Dødelighet (%) 241* 264*** 260* 246** 257** 292*** 2,7* 2,0* 14,6** 3,8** 20,5** 20,8** 5,2** N- tap*** *2008, **2009, ***2010
23 Foreløpige resultater (Todnem 2009, FMMA 2010) TAPSTALL OG TILVEKST i Trysil og Grue Tilvekst (g/dag) Dødelighet (%) Trysil ( ) Trysil ( ) Trysil 2010 Grue 2007 Grue 2008 Grue 2009 Grue ,5 9,8 3,6 N-tap 22,7 4,2 72,6
24 Foreløpige resultater PARASITT-PROBLEMATIKK Høyt infeksjonsnivå av rundorm, og moderat til høy forekomst av koksidier i besetningene 8 uker etter beiteslipp. Synlig bendelorm i avføringen. Besetningene ble anbefalt å behandle alle lammene mot rundorm hver 3-4 uke. Vekselbeiting viktig for å redusere smittepresset. Foto: Animalia
25 Vokterhunder på inngjerda beite - Et alternativ til rovdyrsikre gjerder?
26 Konklusjon Foreløpige resultater viser at bruk av inngjerda sauebeiter kan gi tilfredsstillende produksjon, god dyrevelferd og redusert dødelighet i forhold til bruk av utmarksbeite i rovdyrutsatte områder. Men: Styrt beitedrift er ressurskrevende både arbeidsmessig og økonomisk. Smittepresset på mindre, inngjerda beiter vil stige med økende kontinuerlig drift. Viktig med nok avlastningsareal og at beitene kan ligge brakk med jevne mellomrom. Oppfølging av dyrene under beitesesongen er viktig. Elektriske gjerder til rovviltsikring må holde standarden som er satt av DN. Det må være en kontrollinstans som kontrollerer dette og som godkjenner anlegget. Har de utmarksbaserte fellesanleggene blitt for store? Vanskelig å ha oversikt over taps- og rovviltsituasjonen. Vanskelig å felle/drive ut rovvilt.
27 Minst åtte aspekter som bør belyses: Tapsreduserende effekt Sauens velferd helse og produksjon Beitingas effekt på biologisk mangfold og gjengroing Effekter på annet dyreliv og friluftsliv/rekreasjon Sosiale aspekter hva bestemmer bøndenes vilje til å tilpasse seg? Økonomiske aspekter for bonden og samfunnet Juridiske aspekter Praktisk utveksling av erfaringer
28 Argumenter mot rovdyrsikkert gjerde Krever mer medisinering mot innvollssnyltere Beitedrift innenfor gjerdet arbeidskrevende Tilsyn og vedlikehold av gjerdet arbeidskrevende og kostbart Man kan være nødt til å redusere besetningene grunnet for liten beitekapasitet Hjortevilt river ned gjerdene Til hinder for reindriftsnæringa Gjerdet blir ikke bedre enn det dårligste punktet Gaupe og kongeørn spesielt vanskelige å gjerde ute Dersom rovvilt kommer innenfor: rene dødsfellen store tap på kort tid Gir brukerne inntrykk av å ha mistet beiteretten Gir brukerne inntrykk av å gi etter for rovdyrpresset Tradisjonelle beiteområder blir ikke benyttet og gror igjen Arealet blir mindre attraktivt hyttebygging, allmennheten, jakt, estetisk skjemmende
29 Argumenter for rovviltsikkert gjerde Reduserte tap til rovvilt forutsatt at gjerdet holder standarden Dyrevelferd/etikk drepte dyr, skadde dyr, redde dyr Mindre psykisk belastning for bruker skaper trygghet og sosialt samhold Felles slippdato- og sankedato Mulighet for plukkslakting Bedre kontroll med dyrene, kan også få ned normaltapene Tilfredsstillende tilvekst, forutsatt snylterbehandlingsregima og avpassing av dyretall i hht beitekapasitet Kan igjen sette fokus på avl Kan fortsatt benytte utmarka (gjelder store fellesanlegg i utmarka) MÅ lære oss drifting på inngjerda beiter MÅ ha motiverte og flinke bønder turnuslister, øremerker og vekter på dyr MÅ åpne for skadeuttak av rovvilt som kommer innenfor gjerdet MÅ få årlig statlig støtte til drifting og vedlikehold av gjerdeanlegget HAR IKKE NOE ALTERNATIV I DE VERST SKADEUTSATTE OMRÅDENE!!!!
Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta
Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon
DetaljerBeitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite
Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Gjerdeseminar Norsk Landbruksrådgiving 12.11.2009 1 Disposisjon Kort
DetaljerNr Desember Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite. - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal
TEMA Nr. 16 - Desember 2012 Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen, Sigrun Aune, Annette Bär og
DetaljerStandard Forebyggende tiltak mot rovviltskade. Oppføring og vedlikehold av elektriske gjerder til rovviltsikring
Versjon 15.10.07 Standard Forebyggende tiltak mot rovviltskade Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning Oppføring og vedlikehold av elektriske gjerder til rovviltsikring Foto: Ronald Bjøru Norsk viltskadesenter
DetaljerForebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen
Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling
DetaljerKartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker
Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.
DetaljerStandard Forebyggende tiltak mot rovviltskade. Oppføring og vedlikehold av rovdyravvisende elektriske gjerder
Versjon 22.06.2012 Standard Forebyggende tiltak mot rovviltskade Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning Oppføring og vedlikehold av rovdyravvisende elektriske gjerder Foto: Norsk viltskadesenter,
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK
FYLKESMANNEN I HEDMARK Vår dato Vår referanse 27.1.2011 2011/816 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Ståle Sørensen, Tordis Fremgården, Hilde Smedstad 434.11 Iflg. adresseliste Høring
DetaljerBeitebruk og rovvilt. Torbjørn Kristiansen
Beitebruk og rovvilt Torbjørn Kristiansen Beitebruk i Østfold Beiteressurser 2,2 2,4 mill utmarksbeite av god eller svært god kvalitet. 19 500 daa innmarksbeite Beitebruk 30 960 husdyr på beite i Østfold
DetaljerKartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr.18 2011 Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovdyrsikker inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen,
DetaljerRovviltsikre gjerder i Nord-Trøndelag
Rovviltsikre gjerder i Nord-Trøndelag Framsida Kristian Wibe, Fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Trøndelag En beskrivelse av situasjonen Ingen ønsker en slik omlegging av saueholdet, men det er nødvendig
DetaljerØivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012
Hva er viktig for effektivisering av konfliktdempende og forebyggende tiltak? Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak Det bevilges årlig midler
DetaljerUtrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.
Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag John Linnell Hell 12:11:2014 Arbeidsgruppe Inger Hansen & Svein Eilertsen
DetaljerTap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
DetaljerErstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side
Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side Årsmøte Oppland Sau og Geit, Gjøvik 6. mars 2016 Fakta og statistikk fra Oppland Regelverk Besetningslister Søknadsskjema Refleksjoner Sidsel Røhnebæk Sauehold
DetaljerTiltak for å forebygge rovviltskader på sau i Norge
Veileder Tiltak for å forebygge rovviltskader på sau i Norge Foto forside: Norsk Sau og Geit Grafisk produksjon: Hennum Tekst og Bilde Tiltak for å forebygge rovviltskader på sau i Norge Foto: Norsk Sau
DetaljerInnspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin
Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit 03.10.16 Torfinn Sivertsen og Kristine Altin «Vi ber særlig om innspill på følgende tema: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder
Detaljerer det nødvendig med effektive forebyggende tiltak i prioriterte yngleområder for rovvilt, og spesielt i yngleområdene for bjørn, ulv og gaupe.
Jeg er glad for å delta på denne erfaringskonferansen om rovviltsikre gjerder. Alle ønsker vi reduserte tap av sau på beite. Tapsbildet er komplekst, men det er ingen tvil om at det i en del beiteområder
DetaljerTEMA Nr. 25 - Desember 2010
TEMA Nr. 25 - Desember 2010 Styrking av vokterhundmiljøet i Troms I Norge er det allerede flere aktive vokterhundmiljøer. Dette prosjektet kalt Styrking av vokterhundmiljøet i Troms skulle bidra til å
DetaljerErstatning for husdyr som blir drept eller skadet av rovvilt Otta Otta 14. oktober Regelverk Vilkår Besetningslister Søknadsskjema
Erstatning for husdyr som blir drept eller skadet av rovvilt Otta Otta 14. oktober 2016 Regelverk Vilkår Besetningslister Søknadsskjema Tosidig målsetting: Stortinget i 2004 bestandsmål for Oppland: -
DetaljerFKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar
Fylkesmannen i Møre og Romsdal FKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar 13.02.2018 Marianne Aas Halse, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Trygg framtid for folk og natur
DetaljerRadiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Radiobjelleprosjekt i Sør-Trøndelag Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Bakgrunn Økende tap i organiserte beitelag Redusert dokumentasjon av tapsårsak
DetaljerNye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen
NSG - Norsk Sau og Geit Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen Forfatter Inger Hansen, Bioforsk Nord Tjøtta Sammendrag I Malangen i Troms fylke har det i flere beiteområder
DetaljerKonsekvenser for friluftsliv og hjortevilt?
Konsekvenser for friluftsliv og hjortevilt? Henrik Lindhjem, John Linnell, Erling Solberg, Ketil Skogen Disposisjon 1. Mål og litt om gjerdestandarden 2. Hovedspørsmål 3. Konsekvenser for friluftsliv og
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår
Detaljer7100 RISSA l i 2 N _ j.
f Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes
DetaljerMattilsynets rolle i rovviltproblematikken
Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre
DetaljerRovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite
Mattilsynet, Hovedkontoret Felles postmottak Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL Deres ref Vår ref Dato 201200237 10.02.2012 Rovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite
DetaljerKornelius Martin RØdSjø i' M T TI TT líåä; _ f ~ «n wa Rødsjøveien 255 g " ' å
Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
7 H Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 O8/383 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår
DetaljerErstatningsvilkår for tap av husdyr til rovvilt. Advokat Karoline A. Hustad
Erstatningsvilkår for tap av husdyr til rovvilt Advokat Karoline A. Hustad Naturmangfoldloven 19: «Når husdyr og tamrein blir drept eller skadet av rovvilt, yter staten full erstatning for tapet og følgekostnadene
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerVEILEDNING/ KOMMENTAR
Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,
DetaljerHvordan brukes FKT-midlene? Beiteseminar med rovviltfokus 1. desember 2017 Susanne Hanssen
Hvordan brukes FKT-midlene? Beiteseminar med rovviltfokus 1. desember 2017 Susanne Hanssen Orientere om Totale kostnader og budsjett rovvilt Forebyggende og konfliktdempende midler - historikk Økonomiske
DetaljerErstatning av sau drept av fredet rovvilt 2015
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Erstatning av sau drept av fredet rovvilt 2015 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kjell Vidar Seljevoll Erstatning av sau 2015 170 søknader om erstatning. 1 trakk søknaden, pga.
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerErfaringer med rovdyrsikre gjerder i Norge Experiences with electric fencing towards predators in Norway
Erfaringer med rovdyrsikre gjerder i Norge Experiences with electric fencing towards predators in Norway Inger Hansen, Ronald Atle Bjøru og Dordi Kjersti Mogstad, Planteforsk Tjøtta fagsenter E-post: tjotta@planteforsk.no
DetaljerErstatning av husdyr som er drept av fredet rovvilt
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Erstatning av husdyr som er drept av fredet rovvilt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kjell Vidar Seljevoll Disposisjon Forvaltningsaktører og Fylkesmannens oppgaver Erstatning
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besoksadresse: E. C. Dahls g. 10
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besoksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgirt
DetaljerOffentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding
Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Ål kommune Ingvild Sundgot og Marit Torsrud Nerol Tre søknadskilder: 1 : Spesielle Miljøtiltak I Landbruket (SMIL) - kommunen 2 : Tilskot til tiltak i
DetaljerErstatning av husdyr som er drept av fredet rovvilt
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Erstatning av husdyr som er drept av fredet rovvilt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kjell Vidar Seljevoll Disposisjon Forvaltningsaktører og Fylkesmannens oppgaver Erstatning
DetaljerHistorikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014
Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998
DetaljerFramtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar
Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag OTTATT Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 - J JAN 6151,.? ify Saksbehandler Kjell Vidar
DetaljerInnhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
DetaljerERSTATNINGER FOR TAP AV SAU OG LAM TIL FREDET ROVVILT I BUSKERUD I 2018
Fylkesmannen i Buskerud, 20. desember 2018 ERSTATNINGER FOR TAP AV SAU OG LAM TIL FREDET ROVVILT I BUSKERUD I 2018 Søknadsomfang Fylkesmannen har mottatt og behandlet 46 søknader om erstatning for tap
DetaljerMELDING OM DELEGERT VEDTAK - INNSPILL TIL REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR STORE ROVDYR I REGION 6 MIDT NORGE
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Saksbehandler: Evy-Ann Ulfsnes Direktetelefon: 72 42 81 43 Direkte e-post: evy.ann.ulfsnes@rennebu.kommune.no Vår ref. Deres ref. Dato 16/1089-2-EUL/K47
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
I Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerDyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad
Dyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni 2017 Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad Husdyras fem friheter(brambell) Frihet fra sult, tørst og feilernæring Frihet
Detaljer7100 RISSA i: Le., of. JAN 2015
Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerEvaluering av tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltregion 6
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 76 2014 Evaluering av tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltregion 6 Liv Jorunn Hind og Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head office
DetaljerTilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv
Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål
DetaljerSak 4/2017: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2018
Sak 4/2017: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2018 Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt nasjonale bestandsmål for bjørn, gaupe, jerv, kongeørn
DetaljerSak 7/2016: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2017
Sak 7/2016: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2017 Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt nasjonale bestandsmål for bjørn, gaupe, jerv, kongeørn
DetaljerBeitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er
DetaljerErstatning for sau drept av fredet rovvilt Jan Morten Forfot - Afjord kommune
)15/ qt./ Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 471 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 9, Telefaks 73 19 91 1 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 1 Saksbehand ler Kjell Vidar Seljevoll Miljøvernavdeling
DetaljerDyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle
Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Marie Skavnes, veterinær Region Øst (Oppland, Hedmark, Vestfold, Buskerud, Telemark) 22.01.2019 Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Dyr skal behandles
DetaljerNordland - og veien videre. Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB
Nordland - og veien videre Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB FKT-prosjektet Rovvilt Sau Formål: Forebygge og dempe konfliktene Samarbeid mellom NSG, NB og NBS Finansiering: FKT sentralt
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Os Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes
DetaljerOPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk
GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal
DetaljerSak 3/15 Fastsetting av satser for tilskudd til tidlig sanking, hjemmebeite og gjerding 2015
Sak 3/15 Fastsetting av satser for tilskudd til tidlig sanking, hjemmebeite og gjerding 2015 Sak 4/15 Tilskudd til forebyggende tiltak innenfor sør-samisk tamreindrift 2015 Sak 5/15 Fordeling av midler
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: 201101494-ffOR Vår dato: 29.06.2012 Vår ref.: 2012/1 Arkivnr: 434.0 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO
DetaljerUtmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
L Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandlr Innvalgsteiefon Vårdato Vårref.(besoppgittvedsvar)
DetaljerSak 10/2015: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2016
Sak 10/2015: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2016 Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt nasjonale bestandsmål for bjørn, gaupe, jerv, kongeørn
DetaljerTidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 16 2007 Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Effekt av tidlig lamming i forhold til rovdyrtap, økonomiske og driftsmessige forhold Ronald Bjøru
DetaljerGod dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen
God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og
DetaljerBeiting er politisk korrekt
Beiting er politisk korrekt St.meld.nr.19 (1999-2000) Norsk landbruk og matproduksjon Gjennom opprettholdelse av landbrukets kulturlandskap bevares og forvaltes viktige miljøgoder som biologisk mangfold,
DetaljerSauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering
Sauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering Marie Skavnes Seniorinspektør/veterinær Fagrådgiver beitedyrproblematikk Avdeling Gudbrandsdal (litt redigert av Sigurd
DetaljerAVTALE MED GRUNNEIERNE I OMRÅDET
Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Åfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot Daapmaa.
DetaljerElektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset
Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Merkesavleseren Radiobjellene Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva
DetaljerRovviltforvaltning i Troms. Fylkesmannens oppgaver og hva kan kommuneansatte på landbruk bidra?
Rovviltforvaltning i Troms. Fylkesmannens oppgaver og hva kan kommuneansatte på landbruk bidra? Heidi Marie Gabler, fagansvarlig Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen Hva jeg skal snakke om Organisering
DetaljerErfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland
Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt 13.-14.januar 2011 Beitebruk i Oppland 25 192 km 2 185 000 innbyggere 26 kommuner fordelt på 6 regioner Stort landbruks/beite- og utmarksfylke 230 000 søyer
DetaljerStyringsgruppa per 31.12.12:
Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk
DetaljerÅFJORD BEITELAG. utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i. planleggingsfasen hatt gode innspill fra grunneierne og
Sb Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Ãfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot
DetaljerDeres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2013/52-9 Anne Marie Haneborg
Meråker kommune Sektor kommunal utvikling Rovviltnemda i Region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Att. FMNT v/inge Hafstad Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2013/52-9 Anne Marie Haneborg
DetaljerMattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite
Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite Jostein Dragset Seniorrådgiver, Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Berkåk, 11. april 2012 Beitebruk Viktig fôrtilskudd Bidrar til produkt med høy
DetaljerErstatningsforskriften
Erstatningsforskriften Otta, onsdag 9. juli 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Norges Bondelag Rovdyrerstatning Naturmangfoldloven, 19 (erstatning for tap og følgekostnader når husdyr og tamrein
DetaljerTilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013, Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 14/1215/06/kakw Deres referanse:
DetaljerBioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 176 2010
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 176 2010 Evaluering av forebyggende og konfliktdempende tiltak i sauenæringa i Nordland Liv Jorunn Hind, Inger Hansen og Håkon Sund Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head
DetaljerSekretariatets saksframlegg til saker i møte 4/2014 i Rovviltnemnda for region 7 - Nordland
Rovviltnemnda for region 7 - Nordland Saksb.: Øyvind Skogstad e-post: fmnooys@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 15 68 Vår ref: 2014/302 Deres ref: Vår dato: 21.11.2014 Deres dato: Arkivkode: 433.52 Sekretariatets
DetaljerOppgjørets (halv)time. Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovdyr-Sau NSG, NB,NBS
Oppgjørets (halv)time Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovdyr-Sau NSG, NB,NBS F K T-prosjektet Rovvilt-sau Erstatningsforskriften Normaltap Hvilke paragrafer har betydning Hva avgjør hvilken paragraf som anvendes
DetaljerTAP AV SAU I TYDAL 2004 og Tor Kvam og Marit Østby Nilsen
TAP AV SAU I TYDAL 2004 og 2005 Tor Kvam og Marit Østby Nilsen Hvorfor? Store tap av sau i Tydal de senere år. Vanskelig å dokumentere skader på lam. Tapet blir ikke erstattet Saueeierne må bære tapet
DetaljerFlåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?
Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid
DetaljerReferat fra møte med beitenæring, kommuner, Mattilsynet og Fylkesmannen 30. juni 2011, Statens hus, Trondheim
Referat fra møte med beitenæring, kommuner, Mattilsynet og Fylkesmannen 30. juni 2011, Statens hus, Trondheim Følgende møtte: Kommuner: Holtålen kommune, Oppdal kommune, Rennebu kommune og Selbu kommune.
DetaljerLandbruksavdelingen. 2012/8136-0 523.3 MSS Beitebruksprosjektet - sammenfatning av erfaringer fra bruken av radiobjeller i Oppland 2012
Internt notat Dato: 29.11.2012 Fylkesmannen i Oppland Landbruksavdelingen Fra: Antall vedlegg: Arkivref. Sak: Marie Skavnes 2012/8136-0 523.3 MSS Beitebruksprosjektet - sammenfatning av erfaringer fra
DetaljerAvslag på søknad om skadefelling av en bjørn i deler av Grong og Høylandet kommuner
Grong kommune Postboks 162 7871 GRONG Vår dato: 27.08.2018 Deres dato: 26.08.2018 Vår ref.: 2018/13672 Deres ref.: Avslag på søknad om skadefelling av en bjørn i deler av Grong og Høylandet kommuner Grong
DetaljerForebyggende tiltak mot tap av lam på beite i Lyngsalpene og Kjosen- Fastdalen beitelag, Troms
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 45 2009 Forebyggende tiltak mot tap av lam på beite i Lyngsalpene og Kjosen- Fastdalen beitelag, Troms Berit Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head office
DetaljerAvslag på søknad om skadefellingstillatelse på en bjørn - Lierne kommune
Lierne kommune Heggvollveien 6 7882 Nordli Vår dato: 18.06.2015 Deres dato: 18.06.2015 Vår ref.: 2015/4343 Arkivkode:434.11 Deres ref.: Avslag på søknad om skadefellingstillatelse på en bjørn - Lierne
DetaljerInformasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019
Informasjon fra Mattilsynet Regionmøter 2019 Ny dyrehelseforskrift kom i juli 2018 Bekjempelsesforskriften var moden for revisjon Ny dyrehelselov i EU Alvorlige dyresykdommer på dørstokken til Norge Åpne
DetaljerUtviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter 2008 - Grunnbevilgning (Fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)
DetaljerFylkesmannen i Seir-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.
Fylkesmannen i Seir-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes
DetaljerForvaltningsplan for store rovdyr muligheter og utfordringer Skjetlein
Forvaltningsplan for store rovdyr muligheter og utfordringer Skjetlein 29.02.2016 Gunnar Alstad Leder rovviltnemnda region 6 Rovviltnemd region 6 2016-2019 Oppnevnt av KLD (og Sametinget) Leder : Gunnar
DetaljerUttalelse til høringsforslag om endringer i erstatningsordninger for husdyr og tamrein
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Lina Nøstvold Deres ref.: Vår dato: 19.06.2012 Tlf. direkte: 74 16 81 48 E-post: Ino@fmnt.no Vår ref.: 2012/2612 Arkivnr: 434.21 Miljøverndepartementet Postboks
DetaljerUtmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn. Oppland Sau og Geit
Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn Oppland Sau og Geit Lover/Forskrifter: Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig
DetaljerHva er rovviltforliket? Hva er Krokann dommen?
Hva er rovviltforliket? Hva er Krokann dommen? Betraktninger i fra Bondelagets ståsted Skjetlein 29. februar 2016 Styremedlem i Sør Trøndelag Bondelag Frank Røym Vi får Norge til å gro! Matproduksjon Bondens
DetaljerForebyggende tiltak mot rovviltskader i reindrift 28. mai Inge Hafstad Fylkesmannen i Trøndelag
Forebyggende tiltak mot rovviltskader i reindrift 28. mai 2019 Inge Hafstad Fylkesmannen i Trøndelag Disposisjon Førende dokumenter forskrift og forvaltningsplan Årlige brev fra Miljødirektoratet om planleggingsrammene
DetaljerForebyggende tiltak mot rovviltskader
Forebyggende tiltak mot rovviltskader Øyvind Skogstad miljøvernavdelinga Fauske, 11.02.2016 Rovviltforvaltninga har en todelt målsetting: Mål om å sikre bærekraftig forvaltning av de store rovdyra Ivareta
DetaljerFramlagt på møte 29.nov Styresak 81/2016 Saknr. 15/938
Styresak- Klage over avslag Inngjerding av beiteområde i Komagdalen 1. Innledning FeFo avslo den 02.08.16 søknad fra Arnt Støme om tillatelse til inngjerding av beiteareal i Komagdalen. Saken ble behandlet
Detaljer