Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012

Transkript

1 Hva er viktig for effektivisering av konfliktdempende og forebyggende tiltak? Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012

2 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak Det bevilges årlig midler over Statsbudsjettet til FKT. Direktoratet for naturforvaltning fordeler midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak til den enkelte region med utgangspunkt i tidligere skader og konflikter, måloppnåelse, samt regional forvaltningsplan for rovvilt. Den regionale rovviltnemnden fordeler midler til de respektive fylkesmenn innenfor sin region. Nemnden gir også føringer til den enkelte fylkesmann for bruken av midler til henholdsvis forebyggende tiltak rettet mot husdyr og tamrein, konfliktdempende tiltak rettet mot kommuner og lokalsamfunn og eventuelt andre ordninger.

3 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak I den siste rovviltmeldinga (St.meld. nr. 15 ( )) anbefales tiltak som skiller rovvilt og beitedyr i tid og rom for å forebygge skader. I områder hvor det skal være faste forekomster av rovdyr må derfor driften tilpasses dette. Mange ulike tiltak er prøvd ut, men de tiltakene som har vist seg å ha best forebyggende effekt mot rovdyrskader på sau er i flg. Norsk Viltskadesenter: Rovdyrsikker inngjerding Tidlig nedsanking Bruk av beredskapsarealer Flytting av sau til områder med liten rovvilttetthet Bruk av vokterhund Alle slike tiltak vil kreve større eller mindre endringer i den tradisjonelle driftsformen med utmarksbasert beitedrift. Rovdyrart, rovdyrtetthet, beiteområdets beskaffenhet (topografi, vegetasjon med mer) og driftsmåte varierer mye, og det er derfor behov for kombinasjonsløsninger tilpasset den enkelte bruker.

4 Millioner kroner Total tildeling FKT Sentrale midler Fordelt til nemder Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

5 2013 FKT-potten foreslått økt med 6,5 mill Øremerkes med 5 mill til «styrket godtgjøring av fellingslag» 1,5 mill til NJFFs Jakt og Fiskesenter på Flå og kurs i rovviltjakt

6 FKT-midler Fylkesvis fordeling av FKT-midler

7 FKT-midler 2011-fordeling av FBT FBT sau FBT rein FBT felles

8 Fordeling FBT sau Tidlig nedsanking Forsinket slipp på beite Flytting til annet beite Gjeting/utvidet tilsyn Gjeterhund/vokterhund/vokterdyr Elektriske gjerder til rovviltsikring Beiting på inngjerdet areal Beredskapsareal Bruk av tekniske tiltak Andre tiltak som faller inn under formålet med ordningen

9

10 Dilemma Overordnede mål: forebygge tap og dempe konflikt! Hvordan gjøre dette på en best mulig måte? Hva er viktigst for den enkelte saueeier? Hvor trykker skoen mest? Hvordan få mest mulig ut av midlene? Hva er mulig å få til? Mye er prøvd ut, kan noe gjøres annerledes? Utallige mulige innganger!

11 Reglement for tildeling av FKT-midler Dagens reglement er fra DN har mål om å forskriftsfeste nytt reglement høringsfrist 1. desember Foreslåtte endringer ang. forebyggende tiltak: Tiltak med direkte tapsreduserende effekt prioriteres: «tiltak som omfatter utvidet tilsynsaktivitet alene skal ikke gis støtte økonomisk» Fastsetting av nasjonale satser: Tidligsanking Hjemmebeite Omstillingstiltak Bra med likebehandling på tvers av fylkesgrenser. Men en kommer aldri helt bort fra bruk av skjønn i denne typen saker

12 Endring i gruppering av tiltakstyper a)tiltak som fysisk skiller rovdyr og beitedyr Åpenbart tapsforebyggende, MEN: bidrar også til å hindre eller svekke bruken av utmarksbeitene b)utvidet tilsynsaktivitet i kombinasjon med andre tiltak c) Andre tiltak som faller inn under ordningen

13 Yngve Rekdal, Skog og landskap Beitekonferansen 2012

14

15 Antall sau (sau + lam) Hvorfor er FKT viktig? Sau/lam søkt erstattet Sau/lam erstattet Årstall Kilde: Rovbase, DN

16 Erstatningsprosent 75,0 % Hvorfor er FKT viktig? 70,0 % 65,0 % y = -0,0008x + 2,2926 R² = 0, ,0 % 55,0 % 50,0 % 45,0 % 40,0 % Årstall Kilde: Rovbase, DN

17 Bestand vs. bestandsmål

18 Bestand vs. bestandsmål

19 Inntrykk fra næringa Diskusjon om ulike forebyggende tiltak, hvordan de ulike fungerer, størrelsen på bevilgninger Men også (større?) diskusjoner og frustrasjon over: rovviltbestander som er større enn bestandsmål differanse mellom bestandstall fra forvaltningen og det en opplever lokalt lokal medvirkning «usannsynlig med todelt målsetning» arealdifferensiert forvaltning, målretting av tiltak ut fra forvaltningsplan Kulepunkt 2 førsteprioritet som både forebyggende- og konfliktdempende tiltak

20 Hvordan forebygge tap og skader mest mulig effektivt? Tiltak som omfatter fellesløsninger med flere besetninger, hele beitelag, sankelag mv. bør prioriteres for tilskudd framfor tiltak i enkeltbesetninger. Svært mange av tiltakene vil være skadeforflyttende og det bør være et krav at de som enten beiter i samme område eller i tilstøtende områder, er delaktige i eller rådført om tiltaket. Dette vil ha en konfliktdempende virkning mellom beitebrukere. Unntaket vil være der det bare er en bruker er igjen. Raske tilsagn om midler til ekstraordinært tilsyn ved skade Akutt ekstraordinært tilsyn er nødvendig for å få nok folk raskt i terrenget når det er observert angrep. Dette for å raskest mulig få oversikt, få tidlig kadaverfunn og få sendt inn søknad om felling med tilstrekkelig grunnlag så tidlig som mulig, uten å påføre eier ekstra kostnader. Tilskudd til å utdanne og følge opp kadaverhund-ekvipasjer som kan brukes under ekstraordinært tilsyn!

21 Eksempel: Rovviltavvisende gjerder ingen løsning for store områder og besetninger, men kan likevel være en løsning i enkelte områder og for enkelte besetninger. Særlig i ulv/bjørneområder Gjerder fører imidlertid med seg en rekke ekstra utfordringer som det er viktig at man tenker gjennom i planleggings- og prosjekteringsfasen Fra standard for rovviltavvisende gjerder: «Før rovdyravvisende gjerder settes opp må området som skal gjerdes inn godkjennes av Fylkesmannen» I tillegg: grunneiers tillatelse, i hht. plan- og bygningslov, naturmangfoldlov og grannegjerdelova

22 Eksempel: Rovviltavvisende gjerder I tillegg til tekniske- og lovmessige krav: Økt problematikk med snyltere og innvollsparasitter økt medisinering. Dyrevelferd? Økt kraftfôrforbruk Hindrer ferdsel Størrelse, mulighet for vekselsbeiting vil evt. kreve større arealer, eller redusert antall Beitekvalitet og beitekapasitet!! Ingen garanti for å holde rovdyra ute (særlig i større inngjerdede områder) DETTE STÅR IKKE I STANDARDEN, MEN ER LIKE FULLT VIKTIG Å VURDERE FØR MAN BYGGER GJERDE!

23 Elektronisk overvåkning Radiobjeller (GSM), Find my sheep (satellitt) Saltsteinsavlesere Ikke «direkte» tapsforebyggende, men gjør at man får tidlig/umiddelbar kunnskap om rovdyrangrep Lettere å få dokumentert skader Kan få satt i gang tiltak: ekstraordinært tilsyn, skadefelling, sanking etc. Bruk av el-overvåkning i tilsynsarbeidet gjør dette mye mer effektivt og har absolutt skadeforebyggende effekt! Rask oversikt over skadeomfang og rask sanking er i seg selv skadeforebyggende i forhold til rovvilttap

24 Noen konklusjoner.. Mange forebyggende tiltak og konfliktdempende tiltak glir over i hverandre Er det forebyggende, er det også konfliktdempende Her er nevnt noen tiltak som kan bidra til å gjøre forebyggende tiltak mer effektive. Men det er ikke alle tiltak som er like enkle å effektivisere: slipper du sauen seinere, så slipper du den seinere Pålitelige bestandstall som alle parter i rovviltkonflikten kan enes om og i neste omgang bestander som ligger så nær vedtatte bestandsmål som mulig må ha øverste prioritet som forebyggende og konfliktdempende tiltak!

25 Takk for oppmerksomheten!