Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen

Transkript

1 Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998 Etablering av ulv i beiteområdet - akuttsanking en uke etter beiteslipp - 1 år ble til 7 år på innmark - rettsak mot staten v/landbruksdep - Rendalsdommen 1

2 Historikk forts 2005 Tilbakeføring av sauen til utmarka - færre brukere - økende bjørneskader - prioritert beiteområde Store skader og tap jerv og bjørn Omfattende skader, ulv og bjørn 2010 Bygging av nytt sauefjøs vfs 2

3 2011 og avgjørende år 2011 Store tap på utmarksbeite - 64 søyer og 100 lam - får konsekvenser Rovviltforliket enstemmig vedtatt i Stortinget - viderefører den todelte målsetninga - bestandsmål for jerv, gaupe og bjørn 2012 Tidligere års skader får konsekvenser Nær 100 lam for lite født Regnskapstalla lyver ikke På vei mot konkurs Noe må gjøres 3

4 Siste tiltak Våren Vi vet det er rovdyr bl.a ulv i beiteområdet Men vi ser ingen mulighet til å ha sau på innmark Ulv blir sett samme dag som slipp skal skje Velger å utsette beiteslipp med 14 dager. Gjentatte store skader forårsaket av bjørn Akuttsanking 31. juli Gir opp! Vi har prøvd alle realistiske tiltak Ber FM i Hedmark om hjelp De foreslår flytting av sauen til nytt beiteområde Forrelhogna i Nord-Østerdal Ingen etablerte beitelag vil/kan ta i mot oss. 900 sau på innmark svært utfordrende. 4

5 Tiltak Flytter deler av saueflokken til Endalen, - en seterdal i Forrelhogna, - Budalen i Midtre Gauldal Kommune - Sør- Trøndelag - 19 mil Søker Mattilsynet om flytting av sau over fylkesgrenser Mattilsynet er betenkt slipp av sau fra ett prioritert beiteområde i Hedmark til nytt beiteområde som er yngleområde for jerv! For oss er valget enkelt, fordi Ikke mulig å fortsette i eget beiteområde Beitemønsteret til sauen er fullstendig smadret På grunn av rovdyrtrykket trekker de ut av beiteområdet Sau på vandring i alle himmelretninger Som gir mye ekstra arbeid og dårlig forhold til naboer, bygdefolk m.m De dyremessige, mennesklige og økonomiske belastningene blir uakseptabelt høyt - 5

6 Innmarksbeite blir for utfordrende Mine erfaringer viser at innmarksbeiting gir større tap enn tradisjonelt utmarksbeite. Dette skyldes at dagens sau ikke er tilpasset innmarksbeiting -Uhell, ryggvelt, gjerder, transport, håndtering -Sjukdom, snyltere, forgiftning -Ensidig kosthold -Rovdyr (gaupe) -Krever nok og godt beite, stripebeiting eller skifte av arealer ofte -Krever store arealer med skygge og friskt vatn -Svært arbeidskrevende -I sum gir dette en langt dårligere dyrevelferd Dagens sau er en utmarksau! Ett lønnsomt og effektivt sauehold er helt avhengig av godt utmarksbeite og utnytting av dette. Dette er bærebjelken i lammekjøttproduksjonen For Norsk sauehold har det derfor vært avgjørende å avle fram en sau som kan utnytte disse fornybare ressursene på en effektive måte Vi har gjennom de siste 40 åra avlet fram en ekstremt god utmarkssau. - Selektering i første rekke på hanndyret ved kåring - 4 gode bein, stram buklinje, rett rygg, og mye god ull - Utvalg av søyer i egen flokk som er gode beitebrukere 6

7 Ettertanker Jeg trodde ikke myndighetene ville tillate ulven i å etablere seg i vårt beiteområde Jeg tok feil Jeg trodde myndighetene mente alvor når de vedtok St.mld, Ot. Prop nr 15 den todelt målsettinga hvor også beitedyra skulle vernes Jeg tok feil Jeg trodde at når ett enstemmig Storting vedtok rovviltforliket med så tydelig tekst, ja nærmest ett diktat, ville forvaltninga rette seg etter det. Jeg tok feil Jeg trodde at ett prioritert beiteområde vil gi beitedyra større vern Jeg tok feil Ettertanker forts. Flytting av sauen til ett beiteområde så langt unna er ett drastisk tiltak Prinsipielt oppgi beitebruken som er tilknyttet eiendommen Sterke følelser Fare for at myndighetene kan «stjele» beiteområdet til oppaling av rovdyr 7

8 Vi vil/kan ikke alene påta oss ansvaret for å ivareta beiterettighetene og kulturlandskapet Vi ønsker heller ikke å ta ansvar for rovviltforvaltninga, det ansvaret ligger hos politikerne. Vi har ikke oppgitt beiterettigheten vår, og vil fortsatt kjempe for å kunne utnytte egen utmark til beitedyr i framtida. Konklusjon Vi har ikke på noe tidspunkt mottatt signaler om at saueholdet i vårt område skal opphøre. Snarere tvert i mot. Vi legger derfor til grunn Stortingets videreføring av den todelte målsetninga gjennom rovviltforliket og rovviltforliket. Sjøl om mye tyder på at dagens rovviltforvaltning er en villet politikk, har vi fortsatt ei tru om at forvaltninga etter hvert må forholde seg til de rammer som faktisk er vedtatt i rovviltpolitikken! 8

9 Vårt mål er å opprettholde og videreutvikle produksjonen av lammekjøtt med høy kvalitet basert på fornybare ressurser i utmark. Takk for oppmerksomheten 9