Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Transkript

1 Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

2 Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr Ungdyr Sauer > 1 år Lam, < 1 år Geiter, voksne og kje Hester Tall fra søknader om produksjonstilskudd 31/7-2011

3 Utmarksbeite Ulike husdyr ulik beiting Storfe Sau Hest Geit Rottingen Kyr Øvre Leistad

4 Sau og lam på beite, organisert i beitelag, 2009

5 Organisert beitebruk i Sør-Trøndelag Tall 2011: 59 beitelag 947 medlemmer Dyreslag Sau Lam Alle Geit Storfe/ hest Sluppet Tapt Taps% 3,11 8,88 6,70 0 0,50 Taps% ,4 5,0 3,5

6 Utmarksbeiting i Skaun 2011 Fra søknader om produk- sjonstilskudd: Melkekyr/ammekyr 5 brukere 63 Ungfe (annet storfe) 9,, 113 Sauer > 1 år 7,, 341 Sauer < 1 år (lam) 7,, 453 Geiter (voksne/kje) 2,, 15 Hester 4,, 10 Oppslutning Skaun beitelag: Sluppet Tapt Taps% Sau ,82 Lam ,04 14 medlemmer 6 sluppet sau Ingen storfe

7 Verdi av utmarksbeite Sør-Trøndelag Verdi av en fôrenhet er satt lik verdien av 1 kg bygg, kr. 2,25 Bufe F.e./ dyr Beitedager Antall dyr Fôropptak Verdi kr Kyr/ammekyr Ungfe Sau og lam Geit Hest Sum

8 Sør-Trøndelag har dekar jordbruksareal i Av dette er dekar innmarksbeite. Fulldyrka og overflatedyrka jord er dekar Fulldyrka og overflatedyrka jord tilslått og beite utgjør dekar Utmarksbeite tilsvarer dekar Regner med 360 FEm/dekar

9 Verdi av utmarksbeite Utmarksbeite tilsvarer 9 % av all dyrka og overflatedyrka jord i Sør-Trøndelag. Utmarksbeite tilsvarer 12,5 % fulldyrka og overflatedyrka jord For å erstatte utmarksbeite må det nydyrkes ca dekar

10 Utmarksbeite Fjellbeite Seinere vår Ungt beite lenger Skogsbeite Tidlig vår Faller utover ettersommer og høst Gjenvekst beiteplanter Lyngheier Strandenger

11 Verdi av utmarksbeite Beiteverdi vegetasjonstyper (Rekdal) Svært gode Gode Mindre gode Engbjørkeskog Rismyr Hagemarkskog Grassnøleie Lavhei Høgstaudeeng Rishei Lav- og lyngrik bjørkeskog Lågurteeng Beitevoll Blåbærskog Tørrgrashei

12 Tap på utmarksbeite I Sør-Trøndelag blir 6,7 % av sau og lam og 0,5 % av storfe borte på utmarksbeite. Kan tapene reduseres? Utgangspunkt for lave tap: - Sau og lam i god kondisjon - Friske - Alder/vekt lam? - Snylterbehandling?

13 Tapsprosenter fra organisert beitebruk Sør-Trøndelag Sau Lam Sau og lam

14 Skaun beitelag De fleste år lave tap, Unntak: < 2,0 % tap for sau Under 4 % lammetap og 2,8 % lammetap % tap av lam % tap av lam % tap sau og 4,5 % tap lam ,4 % tap av sau ,1 % tap sau og 21,4 % lammetap Hva er årsaken hva kan gjøres?

15 Klarlegge tapsårsaker Grunnlag Tilsyn, minst en gang i uka Kodemerking av sau for lammetall Elektronisk overvåking Kadaverhunder

16 Årsaker til tap: Sykdom flåttbårne annet snyltere (innvortes) Beiteforgiftning (alveld) Topografi skårfeste Rovvilt Løshunder Annet

17 Dokumentert og antatt rovviltskade i Sør-Trøndelag Sum Jerv Bjørn Gaupe Kongeørn Ulv Fredet rovvilt

18 Tiltak ved store tap 1. Først må en kjenne årsakene 2. Aktuelle tiltak Mulig/ikke mulig Kostnad 3. Strakstiltak - på lang sikt 4. Valg av tiltak

19 Regelverk for tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskade 1.1 Målsettingen med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende og konfliktdempende tiltak for å begrense de skadene rovvilt kan forårsake på husdyr og tamrein samt ulemper i forhold til lokalsamfunn og i forhold til andre grupper.

20 Radiobjelleprosjekt i Sør-Trøndelag Møte med næringer på Bårdshaug juni 2009 Radiobjeller for å dokumentere tap sette inn tiltak? Nasjonalt beiteprosjekt erfaringer med bruk av radiobjeller Søknad om FKT-tilskudd til kjøp av radiobjeller Skjønnsmidler til radiobjelleprosjekt

21 Mål prosjekt i Sør-Trøndelag Å avdekke tapsårsaker hos sau, slik at andelen tap med ukjent årsak blir lavere enn i dag. Gjennom utvidet overvåking av sau, oppdage unormale tilstander tidligere slik at lammeprodusenter og andre kan sette inn tiltak for å redusere tap av sau og lam.

22 Radiobjelleprosjekt Sør-Trøndelag kommuner blitt med i prosjekt for utprøving av radiobjeller 17 beitelag deltatt i prosjektet 86 lammeprodusenter brukt radiobjeller 1655 sauer fått radiobjeller Beitelag i 2 kommuner prøvd lammenoder kommuner prøver ut elektronisk overvåking

23 Andre tiltak for å finne tapsårsaker Ekstra tilsyn like etter slipp Effektivisere tilsyn systematisere opplysninger fra tilsynsskjema Opplæring og bruk av kadaverhunder Opplysninger til og samarbeid med andre som bruker utmarka

24 Organisert beitebruk Målsetting: legge til rette for en mer rasjonell utnyttelse av utmarka redusere tap av dyr på beite til et minimum Tilskudd til beitelag, per heimsanka dyr i Sør-Trøndelag Tilskudd til investeringer

25 Organisert beitebruk - investeringer Tildeles etter søknad Formål for å lette utnyttelse av beite: Sankeanlegg Sperregjerder Ferister Bruer Gjeterhytter Andre tiltak som fremmer utmarksbeiting Radiobjeller i områder med rovviltskader

26 Hva slags landskap vil vi ha? Villmark/menneskepåvirket? Turmuligheter? Idrett lysløyper? Jakt/fiske? Utmarksbeite? Produksjon av biomasse? Skog/tømmer slip Flis

27 Beite påvirkning av landskapet Viggja Påvirkning innmark og utmark

28 Utmarksområde i Selbu Villsaubeite Åfjord

29 Budalen i Midtre Gauldal

30 Melhus

31 Melhus

32 1994/2004. Heimdalen, Hemsedal kommune, Buskerud. Årsak til gjengroing: Færre beitedyr Gjerdematerialer Vedhogst Omfattende hogst var altså det som gjerne først åpnet Seterlandskapet, mens husdyrbeitet bidro til å holde nede nytt lauvoppslag Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

33 Betydning for kulturlandskapet Holder landskapet åpent gjennom: Hindre lauvoppslag Lette fornying på hogstflater Vedlikeholde stier Lette jaktmuligheter

34 Betydning av utmarksbeite Areal gjør bruket «større» Innmark nyttes til vinterfôr Innmarksbeite nyttes til andre dyr Produksjon av kjøtt/ull Kulturlandskapet

35 Betydning av utmarksbeite Skogproduksjon Fornying av skog Produserer kvalitetskjøtt Holder landskapet åpent Positivt for turisme Helsemessig gunstig for dyr og mennesker