Radiobjellene

Transkript

1 Elektronisk overvåkning av dyr på utmarksbeite: Radiobjeller og merkesavlesere Innlegg på Fylkesmannen i Sør-Trøndelags konferanse for lammeprodusenter og kommuner, Trondheim 8. april. Seniorrådgiver Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling Disposisjon: Hva har vi gjort og hvordan? Bruk og funksjon av radiobjeller Brukernes opplevelser og erfaringer Effekt av radiobjeller Tapsprosent Gjenfinning/ fastslåing av dødsårsak Dyrevelferd, tidsbruk, beiteutnyttelse etc. 1

2 Hva har vi i TFoU gjort: Dokumentert og evaluert bruk av radiobjeller i Verran kommune i 2008 og 2009 (Nossum 2008;2009) Oppdrag for Statens landbruksforvaltning på landsbasis i 2010 (Haugset og Nossum 2010:b) Oppdrag for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2010 (Haugset og Nossum 2010:a) Rapportene finnes på Datagrunnlaget 2010: Kvalitative data: Saueeieres uttalelser rundt opplevd effekt, brukervennlighet, opplæring, tidsbruk etc. E-posthenvendelse til beitelagsleder To web-baserte undersøkelser til enkeltbrukere, åpne spørsmål Til stede på 2 møter i Verran radiobjellelag Telefonintervju og fokusgruppeintervju med brukere av RFID-saltsteinavlesere. Rapporter fra Fylkesmannen i hvert fylke God oppslutning/ høy svarprosent 2

3 Kvantitative data: Det som lot seg måle/tallfeste. Logg fra Verran radiobjellelag over alarmer, feilmeldinger etc (svært komplett og god!) Web-basert undersøkelse der saueeierne oppga antall slepte, tapte, gjenfunne sauer, med og uten radiobjeller (god oppslutning) Rapporter fra Fylkesmannen i hvert fylke Radiobjellene 3

4 Hva påvirker bruks-/nytteverdi av radiobjellene? Hvordan oppfattes nytten av radiobjellene? Saueeierne er overveiende positive! Det har vært mange tekniske utfordringer Opplæring har fungert greit de fleste steder Mange mener at dyrevelferden bedres kraftig, en del mener tap reduseres. 4

5 Hvor stor andel bjeller? I utvalget vårt: prosent Rapportert nytte ned til 20 prosent Antydes at spelsau på fjellet trenger lavere andel enn Norsk Kvit Sau i skogsterreng Ikke noen klare konklusjoner. Brukes på mange måter: Vite hvor flokken er ved tilsyn Settes på kjente «streifsauer» Når sau nærmer seg veg, bebyggelse eller andre farlige områder Kombinere med lammevekter hvor er det beste beitet? Eldre sauer, brokksau etc. 5

6 Utfordringer med bjellene Basert på svarene på det åpne spørsmålet «Hvordan fungerer radiobjellene hos deg?». Prosent. Svarene er kategorisert av oss. Hver informant kan skåre på flere kategorier. For eksempler på svar, se Haugset og Nossum 2010:17. Verran radiobjellelag 1023 radiobjeller til 2087 søyer alarmer (juni, juli og august) timersalarmer (72 %) timersalarmer (25 %) metersalarmer (2 %) 91 lav batterispenning (1 %) Alarmene i stor grad generert av 190 problembjeller (rekord: timersalarmer) 4 reelle alarmer -> funn av sau 6

7 Verran 2009: (Tabellen under er hentet fra notat 2009:18) Effekter: Tap og dokumentasjon 7

8 Direkte effekt: Sau A: Radiobjelle på sau A -Gjenfinnes -Berges -Dokumenteres Tall fra spørreundersøkelse: Sau uten radiobjelle: Sauer med radiobjelle: Alle sauer: Lam: Antall: Andelen tapte dyr: 3,9 % 1,1 % 3,3 % 13 % Andelen døde dyr som ble gjenfunnet: Andelen av gjenfunne dyr der dødsårsak ble funnet: Andelen med kjent dødsårsak som skyldes rovdyr: Andelen tapte dyr der tapsårsak kan fastslås: Andelen tapte dyr som er påvist rovdyrdrept1: 19 % 92 % 25 % 10 % 67 % 48 % 62 % 68 % 30 % 38 % 32 % 50 % 13 % 44 % 15 % 6,7 % 3,9 % 17 % 4,8 % 3,4 % 8

9 9

10 I dette utvalget ser det altså ut som radiobjellene har direkte effekt på tap og gjenfinning altså effekt for de sauene som har bjelle på. Indirekte effekt: Radiobjelle på sau A Flokkdyr, finner flere i samme område Sau B, C osv -Gjenfinnes -Berges -Dokumenteres 10

11 Utsagn fra saueeiere: Det rapporteres om funn av syke, skadde og døde lam og sauer uten radiobjelle på grunn av info fra radiobjellesystemet En berger sauer på veg mot farlige områder, oppdager rovdyrangrep Mer kunnskap om beitebruken, lærer hvor sauene virkelig beiter Mer effektivt tilsyn og sanking Vil avhenge av dekningsgrad Videre undersøkelser Vi har dokumentert eksistensen av noen mekanismer for indirekte effekt av radiobjellene Videre undersøkelser bør etterstrebe å dokumentere dette også kvantitativt, sjekke utbredelse og omfang etc. 11

12 Langsiktig indirekte effekt: Radiobjelle på sau A Informasjon fra bjellene brukt til å velge avlsdyr Flere sauer som beiter i områder med: -Lite rovdyrtrykk - Lite skårfeste -Høy lammevekt -Lite alveld -Med mer... Redusert tap, økt dyrevelferd Utsagn fra saueeiere: Mange forventer en slik effekt og vil bruke informasjonen i avl Ideer om kombinasjon med lammevekter, kunnskap om rovdyrområder og gode beiter Kan ikke dokumenteres ennå de i Verran er usikre (har prøvd litt i tre år) 12

13 Merkesavleseren En enklere, mer robust teknologi Gir bare informasjon om dyr som kommer innom saltplass Gir informasjon om mor og lam holder sammen Rimeligere enn radiobjeller Ikke så sårbar for dårlig mobildekning 13

14 Sendere på lam Det er et savn at en ikke har lammenoder til radiobjellene Den viktigste informasjonen fra merkeavleserne er om lam og mor holder sammen Utprøving av lammenoder i Verran 2009 og 2010 Prøves ut videre i 2010 i større skala Oppsummert: Populær, ny teknologi med noen tekniske utfordringer ennå Ser ut til å ha direkte effekter Ser ut til å ha indirekte effekter, som er beskrevet men ikke målt Savner lammenoder Merkesavlesere bedre ved dårlig mobildekning 14

15 Referanser: Haugset, Anne Sigrid og Nossum, Gunnar (2010): Erfaringer med elektronisk overvåkning på sau i Notat 2010:17. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling. Haugset, Anne Sigrid og Nossum, Gunnar (2010): Elektronisk overvåkning av sau på utmarksbeite i Nord-Trøndelag effekter på tap, gjenfinningsgrad og dokumentasjon av dødsårsak. Notat 2010:13. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling. Nossum, Gunnar (2009): Elektronisk overvåkning av dyr på utmarksbeite sommeren Notat 2009:18. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling. Nossum, Gunnar (2008): Radiobjeller framtida for sauenæringa? Notat 2008:5. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling. 15