Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 040 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Atle Horn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Kommunestyret Kommunale landbrukstilskudd Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Kommunalt tilskudd til nydyrking vedtas innført med en sats på kr 2 500/daa. Kr avsettes til formålet for Kommunalt tilskudd til rådgiving til nye gårdbrukere vedtas innført med en sats på kr 5 000/ gårdbruker. Kr avsettes til formålet for Kommunalt tilskudd til bygging av skogsbilveier vedtas innført med en sats på kr 100/m ferdig vei. Kr avsettes til formålet for Finansiering søkes innarbeidet i budsjett 2016 og økonomiplan Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide retningslinjer for tilskuddsordningen. Saksopplysninger Landbruksplanen for Stjørdal kommune ble vedtatt av kommunestyret Gjennom denne planen er det vedtatt at det skal utredes kommunale tilskudd til nydyrking, kjøp av radiobjeller, kjøp av melkekvoter, bygging av skogsbilveier og rådgiving til nye gårdbrukere. I Stjørdal kommune er hele 10 % av landarealene jordbruksareal i drift, tilsvarende for landet er 3 % og for Nord-Trøndelag 4 %. Til tross for en betydelig tettstedsutvikling og endringer i næringsstrukturen i etterkrigsperioden, er Stjørdal prega av jordbruket og kulturlandskapet som er skapt gjennom årtusener. Stjørdal har et flott kulturlandskap med mange velholdte firkant-tun og et variert landskap med korn- og grasproduksjon og beitedyr.

2 Stortingsmelding om Landbruks- og matpolitikken nr 9. ( ) «Velkommen til bords» har som mål at matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsutviklingen. I Nord-Trøndelag er målet satt til 1,5 % økning i matproduksjonen hvert år fram til I landbruksplanen for Stjørdal kommune er det vedtatt følgende målsetninger: Hovedmål: Stjørdal skal ha et aktivt, variert og kompetansedrevet landbruk basert på god utnytting av det lokale ressursgrunnlaget. Resultatmål: 1. Stjørdal skal øke sin relative andel av nasjonal matproduksjon med en årlig vekst i samlet matproduksjon på minimum 1,5 % pr år. Minimum 50 % av veksten i landbruksproduksjonen skal være basert på lokale råvarer og ressurser. 2. Legge til rette for økt nydyrking for arealmessig å kompensere for nedbygging av jordbruksareal. 3. Ved kommunal planlegging og ved behandling av enkeltsaker skal det legges vekt på styrket jordvern og forutsigbarhet for jordbrukets behov for produksjonsareal. 4. Optimal utnyttelse av de produktive skogsarealene i næringsmessig sammenheng, innenfor rammen av bærekraftig skogbruk. Etter avvirking skal det årlig plantes i gjennomsnitt 7,5 plante pr m3 som avvirkes, og det skal gjennomføres ungskogpleie på daa/år. 5. Øke verdiskaping innenfor produksjon av varer og tjenester med utgangspunkt i landbrukets ressurser med minimum 1,5 % pr år. Vurdering Tilskudd til nydyrking Nedbygging av jordbruksareal og gjengroing, sammen med målet om økt matproduksjon, gjør det aktuelt å finne dyrkbare areal som kan kompensere for nedgangen. God tilgang på plantenæringsstoff sammen med bedre maskiner for fjerning eller knusing av røtter og stein, tilsier at det teknisk sett er bedre muligheter for nydyrking nå enn tidligere. Samtidig har nydyrkingskostnadene økt i forhold til inntektsmulighetene i jordbruket slik at det er usikker lønnsomhet i nydyrking. Kostnadene ved nydyrkingstiltak varierer etter behov for drenering, overflateforming og fjerning av stein og skog. Nydyrkingskostnadene anslås til størrelsesorden kr/daa. Tidligere ga det offentlige tilskudd til nydyrking (statstilskudd), men ordningen opphørte først på tallet. På og 1970-tallet ble det i gjennomsnitt per år gitt tilskudd til nydyrking av dekar. På 1980-tallet avtok dette til om lag dekar. Etter at tilskuddet opphørte, er det registrert stor nedgang i nydyrkingen. I tiårsperioden ble det i gjennomsnitt per år nydyrket dekar. I 2009 ble det godkjent planer for nydyrking av dekar på landsbasis. Nydyrkingsaktiviteten har også vært lav i Stjørdal kommune senere år. I perioden ble det godkjent planer for oppdyrking av gjennomsnittlig 52 daa/år. I 2014 godkjente kommunen planer for oppdyrking av 105 dekar.

3 Kommunal tilskudd til nydyrking er innført i en del andre kommuner med tilskuddssats i intervallet kr/daa. Eksempler på tilskudd til nydyrking fra andre kommuner: Kommune Sats Merknad Ringebu kr/daa Maksimalt kr/søker Gjøvik kr/daa Maksimalt 25 daa/år Bjerkreim 500 kr/daa Avviklet i 2013 Hattfjelldal kr/daa Maksimalt 10 daa/år Alta kr/daa Økt fra kr/daa i 2013 Tana kr/daa Maks 100/daa over 5 år Rennebu 300 kr/daa Rådmannen har hentet inn erfaringer fra Bjerkreim og Alta kommuner. Tilskudd til nydyrking synes ikke å ha vært avgjørende for økt nydyrkingsaktivitet. Det har allikevel vært positivt mottatt og har gitt en signaleffekt og et viktig klapp på skuldra for at de har medvirka til å øke arealet for matproduksjon. Det er vanskelig å måle virkningen av tilskudd til nydyrking, da nydyrkingsaktiviteten trolig påvirkes av mange faktorer. Administrasjonen har allikevel gjort et forsøk på å sammenlikne 6 kommuner med tilskudd til nydyrking med 6 utvalgte kommuner i Trøndelag uten nydyrkingstilskudd. Resultatet fra sammenlikningen tyder på at det nydyrkes mer i kommuner med tilskudd til nydyrking (0,57 % mot 0,07 % av fulldyrka areal). Nydyrkingstall (daa) fra utvalgte kommuner (2013, Utheving = tilskudd): Kommune Nydyrking * Fulldyrka areal % nydyrking av fylldyrka areal Dyrkbart areal** Ringebu , Gjøvik , Bjerkreim , Hattfjelldal , Alta , Tana , Melhus , Malvik , Selbu , Levanger , Steinkjer , Stjørdal , Sum -tilskudd , Sum uten tilskudd , *Godkjente planer ** Tall fra Skog og landskap Basert på nedgangen i nydyrkingsaktivitet etter at statstilskuddet opphørte, og sammenlikningen mellom kommuner med og uten tilskudd, synes nydyrkingstilskudd å kunne gi ønsket virkning. Rådmannen mener at tilskudd til nydyrking kan gi økt nydyrkingsaktivitet, og anbefaler at tilskuddet innføres med en sats på kr 2 500,-/ daa. Tilskudd til radiobjeller

4 Antall dyr på utmarksbeite i kommunen synker. Dette skyldes hovedsakelig en reduksjon av beitende dyr i kommunen, men også at en del dyr beiter på innmarksbeite. Utmarksbeite kan utgjøre en viktig del av fôrgrunnlaget for norske husdyrbruk. Forholdene for dyrking er nokså begrensede i Norge, sammenliknet med mange andre land, men forholdene for husdyrhold og fôropptak i utmarka er imidlertid gode. Beitingen i utmarka er med og holder landskapet åpent og bidrar til kvaliteten på kjøttproduksjonen. Trøndelag Forskning og Utvikling AS har på oppdrag av Statens landbruksforvaltning (SLF) sett på bruken av elektronisk overvåkningsutstyr på sau på utmarksbeite. I utredningen ble det hentet inn data fra gps- og mobiltelefonbaserte radiobjeller på sauer i ni fylker, samt merkesavlesere på saltingsplasser i to fylker. I notat 2010:17 «Erfaringer med bruk av elektronisk overvåkningsutstyr på sau i 2010» konkluderer de med følgende: «Radiobjeller ser ut til å ha tapsreduserende og dyrevelferdsfremmende effekt, hovedsakelig gjennom muligheten det gir for mer treffsikkert og effektivt tilsyn. Tapsprosenten var 3-4 ganger høyere blant sauer uten radiobjeller i utvalget vi så på. Merkesavlesere har dyrevelferdsfremmende effekter hovedsakelig fordi en kan hente hjem lam som mister mor si tidlig i beitesesongen og i forbindelse med ettersanking. Radiobjeller øker gjenfinningsgraden av tapt sau for de dyrene som har påmontert bjelle. Saueeierne rapporterer også om indirekte gjenfinningseffekt også på lam og på sauer uten bjelle, på grunn av mer treffsikkert tilsyn. Radiobjellene har store tekniske og driftsmessige svakheter knyttet til blant annet feilalarmer slik de framstår i dag. Merkesavleserne er mer robuste teknisk, men gir mindre informasjon om beitebruken. Merkesavleserne er et rimeligere alternativ, som er egnet også i områder med dårlig mobildekning. Saueeierne er overveiende positive til hjelpemidlene og teknologien, og ser stor nytte av systemet når det fungerer. De føler i stor grad at de har lært nye og viktige ting om beitebruken gjennom radiobjellesystemet. Dersom det er ønskelig at mange tar i bruk radiobjellene bør ikke kostnaden pr. år være for høy.» Tap av beitedyr til rovdyr varierer fra år til år. De siste årene har tapsprosenten i Stjørdal kommune ligget på rundt 5 %, men i enkelte år har den vært oppe i %. Kostnadene ved bruk av radiobjeller kan deles i innkjøpskostnader og årlige driftskostnader. I innkjøp koster radiobjellene om lag kr 1 500,- til småfe og kr 1 800,- til storfe. De årlige driftskostnadene (fra kr 195,-) dekker abonnement for datatrafikk, SMS varsling og forbruksutstyr. På grunn av innkjøps- og driftskostnader er det vanlig å ha radiobjeller på 10 % av besetningen. Radiobjeller kan kjøpes individuelt eller fordeles fra Nord-Trøndelag radiobjellelag. Kriterier for fordeling av radiobjeller fra radiobjellelaget er: Tap Manglende dokumentasjon ved tap Flytting av dyr Radiobjellelaget forutsetter videre at medlemsinnskuddet på kr 5 000,- er innbetalt. Driftskostnader faktureres med 270 kr/radiobjelle/år. Radiobjellelaget har 4-5 medlemmer i Stjørdal. Selv om medlemstallet er lavt, synes medlemmene å være fornøyd med ordningen.

5 Nord-Trøndelag radiobjellelag anser kommunale tilskudd til innkjøp som kompliserende for tildeling av radiobjellene. Dersom det skal innføres tilskudd, så bør det gis for å dekke de årlige driftskostnadene. I Stjørdal kommune var det om lag dyr på utmarksbeite i Et eventuelt tilskudd på kr 100 til drift av radiobjeller til 10 % av dyrene på utmarksbeite vil utgjøre kr pr år. Rådmannen mener at tilskuddet ikke bør innføres, og at det heller bør satses på andre tilskudd som kommer næringa til gode. Et tilskudd til innkjøp av radiobjeller vil komplisere tildeling av radiobjeller fra radiobjellelaget, eventuelt undergrave deres virksomhet. Et tilskudd til drift av radiobjellene kan ytes til alle som har driftskostnader til radiobjeller, men det vil ikke skape varige verdier. Anslått tilskuddsbeløp vurderes også til å være lavt i forhold til nødvendig administrasjon av ordningen. Tilskudd til kjøp av melkekvoter Melkeproduksjonen er den næringa som har størst betydning for verdiskapinga i jordbruket, og blir ofte omtalt som selve bærebjelken. Her fins de fleste heltidsgårdbrukerne, og produksjonen har stor betydning for sysselsetting og aktivitet i grendene. Utviklinga innen melkeproduksjon har over tid tatt en annen retning i Stjørdal enn i resten av fylket og i Midt-Norge. Kvoter har over tid blitt solgt ut av kommunen, og produsert melkemengde går ned i motsetning til de andre geografiske områdene, der produksjonen er stabil eller øker. For å bidra til utviklingen av melkeproduksjonen, ble det gjennom landbruksplanen vedtatt at det skulle settes i gang et eget melkeprosjekt. Gjennom prosjektet skulle det vurderes hvilke offentlige virkemidler som vil bidra til styrking av produsentmiljøet, som f.eks. tilskudd til kvotekjøp. Erfaringer fra andre kommuner tyder på at tilskudd til kjøp av melkekvoter kan ha en positiv signaleffekt. Samtidig vil kjøp av kvoter nødvendigvis medføre at andre selger kvoten. Et kommunalt tilskudd til kjøp av kvote kan også være et bidrag til at noen slutter med melkeproduksjon. Rådmannen mener at et slikt tilskudd ikke bør innføres, og at det heller bør satses på andre tilskudd som også kommer melkeprodusentene til gode. Tilskudd til skogsbilveier Målet for skogbruket i Stjørdal er optimal utnyttelse av de produktive skogsarealene i næringsmessig sammenheng, innenfor rammen av bærekraftig skogbruk. For å stimulere til at målet blir nådd er det fastsatt prioriterte lokale tiltak som kommunen skal jobbe med. Alle tiltakene er bearbeidet av samarbeidsrådet for skogbruk og kommunen, etter innspill til skogmøtet for landbruksplanen på Ljosheim 4. sept Et av de viktigste tiltakene er å realisere veiprosjekter gjennom hovedplan for skogsbilveger. Utfordringene for skogbruket i Stjørdal er flere, blant annet at veinært volum stort sett er avvirket og at avstanden til hogstmoden skog øker. Det er terrengtransporten som er kostnadsgeneratoren i skogbruket, og denne må ned. Infrastrukturen må komme stubben så nært som mulig. Gode veianlegg gjennom hovedplan for skogsbilveger bør realiseres for å redusere transportkostnader og for å få tilgang til hogstmodent tømmer. Industrien peker på nybygging og opprusting av skogsbilveger som et av de viktigste grepene for å få økt tilgang på lokalt virke. Vegbygging skaper aktivitet. Investering i nybygging av vei er en kostbar investering, og meterprisen kommer ofte opp i sjiktet kr ,- pr meter ferdig godkjent veg. Det som skal finansiere vegen er tømmerstokken, i kombinasjon med skogfond og statstilskudd. Erfaringen viser at dette i dag i mange tilfeller ikke er tilstrekkelig for at skogeier skal velge å investere i vei. Netto realverdien på tømmerstokken har gått ned i mange år, mens kostnadene med skogsdrift og skogkultur har gått opp. Dette forsterker faktumet

6 av at skogeier ofte i dag ikke har et sterkt nok økonomisk motiv for å avvirke skog. Dagens skogeiere har stort sett andre jobber og er ikke økonomisk avhengig av inntekter fra skogsdrift. Inntekter kommer fra andre kilder. Dette er et tankekors når vi vet at verdiskapningen øker 12 ganger fra tømmerstokk til ferdig sluttprodukt hos kunde. At skogeier avvirker skog er derfor av stor samfunnsinteresse. År Volum avvirket Bruttoverdi Snittpris pr m3 Samfunnsverdi kr ,00 kr 315,32 kr , kr ,00 kr 295,42 kr , kr ,00 kr 296,83 kr , kr ,00 kr 311,26 kr ,00 Tabellen over viser avvirking i Stjørdal i perioden 2012 og fram til i dag, med brutto tømmerverdi og verdiskaping. Det som er mest interessant er å se hva brutto tømmerverdi utgjør gjennom verdiskaping og til endelig produkt til sluttforbruker. Samfunnsverdien av tømmer avvirket i Stjørdal utgjorde i 2013 over 218 mill! En av nøklene for at skogressursen skal utnyttes er som nevnt å gjøre skogen tilgjengelig gjennom vei. Tydal og Selbu er kommunene i Nidarosregionen som utmerker seg i forhold veibygging. En av de utløsende faktorene for at det er høgere aktivitet på veibygging i disse kommunene, er bla at de har innført kommunale tilskudd på inntil 20 % av byggekostnad til bygging av skogsbilveger. Hegra- og Stjørdal skogeierlag, Samarbeidsrådet for skogbruk i Stjørdal og rådmannen er av den oppfatning at kommunen bør ha stor egeninteresse i at lønnsomme skogsbilveger bygges, slik at råstoffet blir tilgjengelig og kommer inn i verdikjeden til trebearbeidende bedrifter. Erfaringen fra kommuner med kommunalt tilskudd til vei viser at dette er en utløsende faktor for at skogeier velger å investere i veibygging. Med denne bakgrunn anbefaler rådmann at det innføres kommunalt tilskudd for bygging skogsbilveger. Tilskudd til rådgiving til nye gårdbrukere Det er ingen spesielle krav til hvilken kompetanse som kreves for å bli gårdbruker i Norge. Ofte har personene bakgrunn fra annen utdanning og arbeidserfaring, men har kanskje selv vokst opp på gård. Noen velger å drive med husdyr eller har en omfattende planteproduksjon og blir heltidsgårdbrukere, men langt de fleste vil drive gården på deltid i kombinasjon med et annet yrke. En gjennomgang av gårdsdrifta med en rådgiver kunne bidra til at man kommer godt i gang og unngår å gjøre feil i starten, en form for «førsteråd» i drifta. Dersom kunnskapen forsterkes for denne gruppa, vil det i neste omgang kunne gi økt produksjon ut fra gårdens ressurser. Landbrukets utredningskontor gjennomførte i 2009 en undersøkelse blant yngre nyrekrutterte bønder. Kartlegging av kompetanse er et av 5 temaområder i rapporten «Nye bønder, Rapport ». Det vises til at 40 % har avsluttet en utdanning på universitetets eller høyskolenivå og at 43 % oppgir å ha en yrkesfaglig studieretning som høyeste fullførte utdanning. Dette sier imidlertid ikke noe om hvilken kompetanse de har som er relevant for dem i gårdsarbeidet. 49 % svarer at de ikke har noen form for formell landbruksutdanning. Rapporten peker videre på at det er størst kompetansebehov knyttet til økonomi og regnskap. Videre følger områder som husdyr og jordbruksfag, driftsplanlegging og driftsledelse og lover, forskrifter og regelverk. Rådgivingsbehovet varierer etter gårdbrukerens bakgrunn og gårdens produksjon. Det finnes en rekke tilbydere av rådgiving til landbruket, og flere av aktørene er etablert i Stjørdal. Et tilskudd til rådgiving til

7 nye gårdbrukere bør være fleksibelt slik at tilskudd kan gis til etterspurt rådgiving, enten det gjelder planteproduksjon, dyrehold, økonomi, veivalg eller tilleggsnæringer. De siste årene har det vært om lag 10 generasjonsskifter eller nyetableringer av landbruksforetak i kommunen per år. Rådmannen foreslår innføring av tilskudd til rådgiving til nye gårdbrukere med en sats på kr 5 000,-. Tilskuddet utbetales etter kjøp av rådgiving av rådgivingsaktører godkjent av kommunen. Tilskuddet avgrenses til maks 50 % av dokumenterte utgifter. Økt kompetanse blant nye gårdbrukere vil forhåpentligvis gi en økt produksjon. Økt kunnskap blant de som planlegger gårdsovertakelse vil gi enklere overgang til gårdbrukeryrket, og økt produksjon allerede ved overtakelsen. Rådmannen foreslår derfor at både de som har overtatt gård siste 2 år og de som planlegger overtakelse innen 2 år blir tilskuddsberettiget. Anslåtte kostnader ved tilskuddsordningene Tilskudd til Aktuell sats Anslag Antall enheter/år Anslag kr som vil bli omsøkt Nydyrking kr/daa 100 daa kr Rådgiving nye kr 20 stk kr gårdbrukere - Til rådgiving i oppstartsfasen Skogsbilveier Til vei 100 kr/m m kr med statlig godkjenning Sum kr Felles vilkår for tilskuddsordningene Tilskudd kan innvilges til tiltak på landbrukseiendommer i Stjørdal kommune Frist for gjennomføring av tiltak settes til 2 år fra innvilgning Tilskudd utbetales ved sluttgodkjenning Minimum tilskudd det kan søkes om, og som kan innvilges, er på kr per søknad Det kan ikke gis tilskudd til driftskostnader Det kan være nødvendig å foreta prioriteringer på grunn av søknadsmengde i forhold til bevilgete midler Tilskuddene har egne budsjett. Ved lav søknadsmengde innen et tilskudd, overføres restbeløp til tilskudd med større søknadsmengde. Tilskudd til nydyrking, skogsbilvei og rådgiving til nye gårdbrukere foreslås innført fra Vilkårene er ikke endelige, og administrasjonen ønsker å arbeide videre med dem i løpet av høsten 2015, avhengig av vedtaket i budsjettforhandlingene.. Finansiering Innføring av kommunale landbrukstilskudd er ikke omtalt i Notat til kommunestyrets strategidebatt økonomiplan samt budsjett 2016 og de økonomiske virkningene av en slik innføring er

8 heller ikke lagt inn. Saken fremmes som en oppfølging av landbruksplanen for Stjørdal kommune som ble vedtatt i kommunestyret i november En eventuell innføring av landbrukstilskudd må derfor prioriteres innenfor de rammene som økonomiplanen legger opp til og søkes innarbeidet i forbindelse med fremlegging av budsjett 2016.